Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 3,801 til 3,850 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3801 | KLOK A1 for FANA 1816-1836, født 1822-1823 side 76 lnr 23 for fødte Qvindekjøn | Meyer, Anne Henrikke Fredriksdatter (I9683)
|
| 3802 | Klok A4 ektevide 1892 side 167 lnr 16 | Familie F4237
|
| 3803 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hermansen, T.B.F. (I9215)
|
| 3804 | KLOK A5 konfirmert 1915 på Laksevåg side 167 lpnr 24 | Olsen, Anna Marie Olaisdatter (I3585)
|
| 3805 | KLOK B2 (1859-1868) Født 1863 side 66 lnr 34 | Jacobsen, Jacob Andreas Nilsen (I9684)
|
| 3806 | Klokkerbok A3 for fødte på Laksvåg side 57 | Abrahamsen, Daniel Marius Andersson (I3727)
|
| 3807 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Storlid, I.C. (I14669)
|
| 3808 | Knud døde i Salhus av Vættersot Skifte 1850 etter Ole Knudssen hvorved dette bruk for 250 Spd. er utlagt sønnen Knud Olssen. 1867 kårbrev fra Knud Olssen til Steffen Monssen. | Blindheim, Knud Olssen (I9617)
|
| 3809 | Knud var på Garnes fra 1747, men døde i Ytre Arna | Teigland, Knud Iverssen (I6575)
|
| 3810 | Knudt og Anna Margrethe drev gårde Tvedterås for Dønnes mormor, mor til Anna Margrethe etter at far til Anna, Jan, døde i 1792 Knudt tok navnet Tvedterås etter sin kones slekt. Han tente på Tveiterås i perioden 1788 - 1810 Knudt reiset til Jordalen i Åsane etter 1810, go forpaktet en gård der til sin død i 1821. ( konf skifte). | Stend, Knudt Brynildsen (I420)
|
| 3811 | Knut Bildt Danielsson til Morland og Lungegaarden i 1591 Knut skrives til Abildgaard, Morlanda, och Lungegaard. | Bildt, Knut Danielssen (I7485)
|
| 3812 | Knut ble adoptert den 08 mars 1935 Erlend og Ingeborg Lie. Ingeborg var født Halvorsen. Han tok slektsnavnet Lie deretter. Men han må ha skiftet slektsnavnet tilbake til Løvberg før han døde. for i dødsannonsen datert torsdag 24. mai 2007 står Barn Knut Oddvar - Unn Eirin Janne Anniksen barnebarn John Magnus'Lone Kristin Stig Henning | Løvberg, Knut (I8457)
|
| 3813 | Knut bygslet en fjerdedel av bruket i 1730 1730 bygsla Knut Nilsson Havrå 1/4 av garden. Knut Nilsson 1698-1762 var g.1 .g. 1728 m. Gjertrud Andersdtr.Stokke 1698-1740. Gjertrud var dotter åt den førre brukaren. Ho og mannen fekk bygsla halvparten av farsgarden hennar. 1742 fekk Knut bygsla den andre helvta av garden som verfaren hadde hatt. 1733 fekk Knut skøyte på ein part i Havrå i Haus. Gerdt Gelmeyden hadde gjeve skøyte på denne parten 1732 til Henrik Olsson Hekland. Henrik selde parten vidare til Knut. Knut vart likevel verande som leiglending på Stokke. Han bygsla bort parten som han åtte på Havrå.. Sjå Haus s. 263. Born: | Havrå, Knut Nilssen (I1989)
|
| 3814 | Knut er født Knut Olai Siverstsen, men har kaldt seg for Knut Sivert i Voksen alder. | Rolland, Knut Olai Sivertssen (I12844)
|
| 3815 | Knut fekk skøyte av svigerfaren i 1862, mot at svigerforeldra fekk bruka halve jorda så lenge dei var "i stand til at styre det halve Brug". I folketeljinga 1865 er svigerforeldra omtala som kårfolk, og Knut som gardbrukar og sjølveigar. På garden sådde han og Marta to tønner (278 liter) poteter og tre og ei halv tønne havre, og dei fødde ein buskap på elleve kyr og ungbeist, seksten sauer, to grisar og ein hest. | Mellingen, Knut Thorsen (I11844)
|
| 3816 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aase, K.K.A. (I5835)
|
| 3817 | Knut fikk bygselsetelen til bruket samme år som han giftet seg med Gjertrud, og satt på bruket til 1759, da han overdro dette til sin stedatters mann, Lars Jacobsen Elsaas | Aase, Knut Ellefsen (I1378)
|
| 3818 | Knut Jarl fikk i bevilgning fra Justisdepertementet datert den 27.08.1958 innvilget rett til navneending av slektsnavnet fra Hansen til Baggerånås. Attest datert 07.09.1959 | Baggerånås, Knut Jarl (Hansen) (I27903)
|
| 3819 | Knut Larson kjøte br 1 på Indre Gjersvik den 24.11.1775 for 145 rdl, og lånte 100 rdl den 15.05.1776 av sogneprest jens bergendal i Hamre prestegjeld. Panteobligasjonen ble avlyst i 1787. Se kommentar i Alenfit nr 1 side 874 under avsnitt 7. Knut Larsson. Der er det nevnt at han har slekt fra Hamre på Osterøyen. Se også Hamre nr 1 side 416 | Åstveit, Knut Larsson (I794)
|
| 3820 | Knut Nilsson fikk bruket på Myklebust i Jølster etter morfaren Jeremias ( Andersson) Myklebust ( 1595 - 1680 ), og budde på Myklebust til 1696. Bruket i Førde oerlot han til søskenebarnet sitt, Jeremias Nilsson Myklebust ( 1664 - ). I 1696 bytter de to bruk, Jeremisa kom til Myklebust, og Knut reiste tilbake til Førde i Jølster. | Førde, Knut Nilsson (I4057)
|
| 3821 | Knut og Anne kjøpte seg gard i Årdalen i 1760. De fikk to sønner. | Jeremiasson, Knut (I4053)
|
| 3822 | Knut opplevde, ihht Klakegg sin soge side 261, det kansje sjeldne høve å få en bibel som gave fra kyrkjelyden ved sognepresten | Heggheim, Knud Johannessen (I3071)
|
| 3823 | Knut rodde på laksefiske i Nordfjord trulig så mykje som 18 sesonger. | Tellevik, Knut Bergessen (I8807)
|
| 3824 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kryvi, K.S.D. (I17878)
|
| 3825 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kaland, J.L. (I10613)
|
| 3826 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Iversen, E.j. (I11509)
|
| 3827 | Kollega med Per aase Andresen i Bergen kommunale bygg Onkel til Jarle Hannisdal | Hannisdal, Svein Gustav (I15481)
|
| 3828 | kom bort på sjøen mellom Garnes og Haus Ble ikkefunnet | Yndestad, Bertil Persson (I18510)
|
| 3829 | kom fra Bremen i 1696 og tok tjeneste i Holmegården hos "Geselle bei Christian Lahusen, res. H.-Verw. in Holmdahl". | Wrede, Carsten (I19270)
|
| 3830 | kom fra Mangar til Haugland i 1890 | Tepstad, Marta Jonsdatter (I10002)
|
| 3831 | kom fra Rostock i Tyskland og ble dreng i Solegården i 1726, og senere gesell i samme gård. | Susemehl, Hans (I19730)
|
| 3832 | Kom fra Sundsbakken ved giftermål. | Erikstad, Erik Johannessen (I6671)
|
| 3833 | Kom fra Totland til Solberg i 1849 då hun giftet seg med Jon Begge reiste fra Solberg | Totland, Gjertrud Sørensdatter Nedre (I21288)
|
| 3834 | Kom från USA 1887. Övertar Slättängen 1886 från farbror Jonas Jonsson *1833 (köpte Slättängen 1882) som far till USA 1887 med äldste sonen Johan August *1867 Högsäter. R290 | Wassände, Johan August Andersson (I20086)
|
| 3835 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Rolland, L.G. (I6948)
|
| 3836 | Kom til Bergen i 1688 for å tjene hos H.Brünning som dreng. Tok borgerskap 20.08.1706 | Stuwitz, Arent Henrich (I18077)
|
| 3837 | Kom til bergen i 1728 | Stuhlmacher, Augustus Jochum (I19277)
|
| 3838 | Kom til Bergen i ca 1798. Han ble pakter på Damsgård rundt 1822, hvor Oline var tjenestepige. | Bogstad, Andreas Larsen (I4210)
|
| 3839 | Kom til Bergen og Bryggen som 12 åring i 1680, og ble dreng i enhjørningen Utfra det antar vi at han ble født i 1668 i Rostock Borgerskap 12.09.1701 | Lexau, Henrich Joachimsson (I17102)
|
| 3840 | Kom til Brurås sammen med foreldre Etter giftermål først på Eikås, så i 1819 på Åstveit, og siden på Teigland. Plassmann på Teigland i 1823 - 1836. Overtok Teigland, br. nr. 1, i 1837. Ga skjøte til sønnen i 1851 | Mosevoll, Ole Johnsen (I21268)
|
| 3841 | Kom til Li i 1692, makeskifte med Ole Nilsen Li | Li, Gregorius Knudsen (I1797)
|
| 3842 | kom til USA vel 19 år gammel Jobbet på forskjellige gårder i Wis. før han kjøpte sin egen gård. "Dumpidalen" i Firchkreak i nærheten av Sparta | Vestreng, Johannes (John) (I11117)
|
| 3843 | Kom til Åsane 1968 eller noen få år tidligere. Barnebarn: Tine, Stefan, Marius, Ulrikke, Mathias, Cornelis, Niklas, Maiken. | Storvik, Thor Anfinn (I14178)
|
| 3844 | Kom til Åstveit 1887/88. Etter at kona døde må han ha reist til Årberg i Gaular. I 1890 bodde de i Sandviken | Espeland, Rasmus Madsen (I30407)
|
| 3845 | Kommentar Moren Therese skftet etternavn fra Olsen til Breifjell 3. nov 1960, da Per Olaf hadde byttet til Breifjell en tid i forveien. | Breifjell, Per Olaf Olsen (I28074)
|
| 3846 | Komponist og organisasjonsmann. Foreldre: Lærer Rasmus Klausen Egge (1874?1962) og Rakel Abrahamsdatter Iversen (1877?1986). Gift 1945 med Helga Sigrid Raugstad (2.12.1912?), datter av lærer Johannes Raugstad (1875?1962) og lærer Elida Tvedten (1873?1942). Klaus Egge var en sentral skikkelse i norsk musikkliv på midten av 1900-tallet, både som komponist, som musikkritiker og som mangeårig formann i Norsk komponistforening. Etter examen artium 1925 ville Egge studere musikk, men foreldrene krevde at han først skulle ta lærerutdanning. Han avla lærerprøven ved lærerskolen på Stord 1927 og begynte deretter på Musikkonservatoriet i Oslo, med Arild Sandvold som lærer i orgel og Gustav Fr. Lange i harmonilære. 1929 avla han organisteksamen, og i de følgende årene arbeidet han som gymnaslærer i Porsgrunn (1930?34). Samtidig fortsatte han sin musikalske skolering gjennom privattimer hos tidens ledende klaverpedagog Nils Larsen og komposisjonstimer med Fartein Valen. 4. april 1934 debuterte han som komponist i Universitetets aula. Han søkte stillingen som organist i Porsgrunn, men fikk den ikke og flyttet i protest til Oslo. Her underviste han ved Frogner, Berle og Vestheim gymnas frem til 1945. I årene 1935?37 var han også en engasjert og markant redaktør av tidsskriftet Tonekunst, hvor han begynte sin utrettelige kamp for musikklivets kår. 1937?38 studerte han med Walter Gmeindel i Berlin. 1945 begynte Egges kamp på barrikadene: Han ble valgt til formann i Norsk komponistforening, et verv han hadde helt til 1972. I kjølvannet fulgte en rekke tunge tillitsverv som gjorde ham til en av de sentrale skikkelsene i det nordiske kulturlivet. Han var en kampvillig person med stor betydning for utviklingen av det profesjonelle musikklivet vi i dag tar for gitt, og mottok en rekke utmerkelser for dette. Dessuten var han en kyndig og krevende musikkritiker i Arbeiderbladet 1945?74, med en ekte entusiasme. Egge vokste opp i et norskdomsmiljø i Porsgrunn preget av målsak og folkekultur, med kjente slåttespelmenn som jevnlige husgjester. Han fikk tidlig et ekte forhold til folkemusikken, forskjellig fra den nasjonalromantiske tradisjon, som ifølge musikkforskeren Hampus Huldt-Nystrøm hadde betraktet folkemusikken ?slik som fotturisten fra byen betraktet fjellbonden i hverdag og fest?. Egge møtte kunstmusikken relativt sent i sin oppvekst, som den ?andre? musikkulturen, og brukte folkemusikkens rytmer og motivbehandling som utgangspunkt for moderne komposisjon. Dette passet godt inn i den samtidige neoklassisismens interesse for korthuggen rytmikk, krassere dissonanser og tett polyfoni. Musikken ble dermed relativt moderne og radikal i forhold til samtidens sterke tilknytning til Grieg-tradisjonen. Egges musikk viste at norsk egenart ikke behøvde å være arkaiserende eller nostalgisk; den kunne tilpasses og få en viktig rolle i den moderniseringen og internasjonaliseringen som foregikk i Norge. Egge var i stadig utvikling som komponist, og det er blitt vanlig å dele hans produksjon inn i tre perioder. I den første perioden, som varte frem til ca. 1945, er de folkemusikalske forbildene fremtredende, bortsett fra i de korte karaktersatsene i op. 1 (1927) for klaver, der han nærmest tar den klassiske tradisjonen i besittelse. Dette verket ble skrevet samme år som han begynte på musikkstudiene, men det skulle gå noen år før de neste verkene kom. Fiolinsonaten fra 1932, op. 3, er skrevet av en moden og markant komponist. Korte musikalske rytmer og motiver, inspirert av slåttemusikken, er smidd sammen i en polyfon vev og har fått en stram og klar neoklassisistisk form. Men det konservative musikkmiljøet var ikke like våkent for det genuine i Egges musikk. Etter debuten i Universitetets aula 1934 skrev Aftenpostens medarbeider at musikken var ?foreløpig som en blanding av Fartein Valen og Ola Mosafinn ? og det forekommer mig å være en betenkelig allianse?. Etter berlinoppholdet frigjorde Egge seg fra folkemelodiene og kontemplerte mer fritt over de musikalske elementene, som i Fantasiene i Halling og Springar (Fantasien i Gangar ble aldri fullført), op. 12, der også dissonansene var blitt krassere og tonaliteten utvidet. I Egges andre periode, etter freden i 1945, var tiden inne for å søke videre ut fra det nasjonale (som hadde hatt en sterk ideologisk verdi under krigen), og uttrykket ble stadig mindre stedbundet. Samtidig gikk tempoet og volumet i produksjonen merkbart ned; organisasjonsmennesket og kulturpolitikeren Egge ble til tider prioritert foran komponisten. De tidligere så tydelige folkemusikalske foreleggene er nå mer abstrakte og forsvinner fra musikkens overflate, tonespråket blir mer universelt. Den ornamenterte og uregjerlige folkemusikkinspirerte satsen blir etter hvert erstattet av mer målrettede forvandlinger av materialet. Typisk er fiolinkonserten, op. 26, fra 1952, og Louisvillesymfonien, op. 29 fra 1958. Om symfonien uttalte Egge senere: ?Her tøyer jeg metamorfosen over det norske stoff så langt at det er abstrahert til å bli nærmest ?norsk psyke?. [...] Og oppå alt dette vil jeg gå ennå videre att på til: Jeg mener faktisk, det er mulig også gjennom tolvtonemusikk å gjøre det samme. Men da må altså Psyken være forankret i det miljø en er ammet av som menneske.? Dette gjorde han første gang i Sinfonia sopra BACH-EGGE, op. 20, fra 1967. Tolvtoneteknikken er typisk for Egges tredje periode, men uttrykket bygger fremdeles på de opprinnelige visjonene om å ta det norske med inn i sin tid, og han melder ikke overgang til et nytt og annet musikalsk verdensbilde. Tilsynelatende forskjellige holdninger som nordisme og modernisme forenes i et personlig og moderne musikalsk uttrykk. I 1960- og 1970-årene blir også uttrykket mer variert: De typiske kantete rytmene og dissonansene kontrasteres med mykere og raffinerte klangpartier. Egge ønsket først og fremst å komponere musikk, men den mangeårige innsatsen for musikken som organisasjonsmann og kritiker gjorde ham til en svært viktig ?medkomponist? også av norsk musikkliv. Gjennom sin virksomhet holdt han seg velorientert og åpen for det som rørte seg i tiden. Samtidig stjal det tid fra komponeringen og gjorde ham selvkritisk. Klaus Egge mottok Statens kunstnerlønn fra 1949. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1958 og fikk kommandørkorset 1977. Han ble æresmedlem av Norsk Komponistforening 1964 og fikk Norsk Kulturråds ærespris 1972. | Egge, Klaus Rasmussen (I31892)
|
| 3847 | Komponist, dirigent og pianist. Foreldre: Forsikringsagent Kaspar Joachim Jordan (1859?1924) og Anne Marie Margrethe Kjærbye (1866?1935). Gift 1) 1918 med skuespiller Magda Blanc (1879?1959), ekteskapet oppløst 1949; 2) 1949 med skuespiller Nina Sandvik Kristensen (29.3.1920?30.10.1996), datter av major Arne Kristensen (1893?1946) og sanger Ingeborg Sandvik (1886?1946). I rekken av tonediktere fra Bergen ble det Sverre Jordans lodd å føre tradisjonen videre etter Ole Bull og Edvard Grieg. Romantiker som han var, skjedde den musikalske ?stafettveksling? i skjønneste harmoni. I tillegg til å virke som komponist, dirigent, pianist og kritiker hadde Jordan en finger med i spillet i det meste som foregikk i Bergens musikkliv og ble en levende institusjon i hjembyen. Alle kjente den lille skikkelsen (vel 1,50 m), om ikke på grunn av hans musikk, så i hvert fall på hårfasongen med de spesielle snurrelokkene ved ørene og en hatt så bredbremmet at den erstattet paraplyen. Fra stuevinduet i barndomshjemmet forsøkte den blivende kapellmester å kopiere musikkapteinens taktslag når han dirigerte Brigademusikken. Som femåring imponerte han ved å spille Chopins sørgemarsj etter gehør. I 9-årsalderen fant de første selvkomponerte toner veien til notearket; først oppført offentlig ble sangen Nat (1906). Talent for musikk arvet Jordan både fra mors- og farssiden, der anene var henholdsvis danske og tyske. Et maleri viser hans tippoldefar, rådmann Caspar Jordan, ved et spinett. Hans moster var en kjent pianist i Danmark. Også moren spilte klaver, og han fikk sine første pianoleksjoner av sin faster. Ved Bergen katedralskole avla han middelskoleeksamen. Motvillig måtte han gå ?to triste år? ved Bergens nyåpnede handelsgymnasium, etterfulgt av fakturaskriving ved Vestlandske Petroleumskompagni, en jobb han følte seg nær ved å bli knekket av. Omsider innså foreldrene at det var musiker, ikke forretningsmann han skulle bli, og lot ham reise til Berlin for å studere klaver med bl.a. Teresa Carreño og Conrad Ansorge og komposisjon med Wilhelm Klatte. Studieoppholdet varte i 7 år (1907?14), men ble avbrutt av debutkonsert i Bergen 1911. Faren forlangte da å få se resultater. På forhånd ønsket han Griegs vurdering av sønnens talent. Dessverre ville det seg så ille at Grieg døde samme dag som Jordan hadde avtale om å spille for mesteren. Til gjengjeld fikk han innstudere Griegs verker med Nina Grieg og mottok dertil hennes beste attest. Som Grieg-forsker lyktes det Jordan å oppspore flere glemte komposisjoner, bl.a. Klokkeklang, som lenge var Festspillene i Bergens ?kjenningsmelodi?. Etter 8 suksessfylte år som turnerende pianist i inn- og utland, bl.a. som akkompagnatør for Kirsten Flagstad og Marian Anderson, viet Jordan hele sin arbeidskraft til musikklivet i hjembyen. I 25 år (1932?57) var han kapellmester ved Den Nationale Scene, der han forestod årlige operaoppførelser og skrev scenemusikk, bl.a. til Halte-Hulda (Bjørnson), Romeo og Julie (Shakespeare) og flere Holberg-komedier. Samtidig ledet han Harmoniens orkester ved mer enn 100 konserter og var i 10 år (1922?32) instruktør for Harmoniens kor. Han fant også tid for pianoelever, og 1917?31 var han en kyndig musikkritikker og spaltist i Morgenavisen. Sverre Jordan etterlot seg 85 opus, deriblant 2 klaverkonserter, en cellokonsert og en hornkonsert, foruten kammermusikk, klaverstykker, korverker, kantater og mer enn 200 til dels høyt lovpriste romanser. Hans første orkesterverk, Suite i gammel stil, ble uroppført i København 1911. I kantaten Norge (1928) inngår den folkekjære sangen La Norge fylle vårt hjerte med tekst av Nordahl Grieg. Flere av tidens fremste utøvere hadde sangene hans på repertoaret. Hans musikalske stil var nyromantisk, noen mente konservativ. Han var likevel lydhør overfor ny musikk og ble selv tidlig i karrieren ansett som radikal. Også på det organisatoriske plan gjorde Jordan en stor innsats. I 50 år (1916?66) var han medlem av Musikselskabet Harmoniens styre, i flere år formann i programkomiteen. Fra starten var han også med i programkomité og råd for Festspillene i Bergen. Han var æresmedlem i Harmonien og ble 1966 tildelt selskapets gullmedalje med kjede. For fortjeneste av norsk musikkliv ble han 1959 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I Grieghallen er det innredet en æresplass for Sverre Jordan. | Jordan, Sverre Kasparssen (I32471)
|
| 3848 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andresen, O.E. (I10350)
|
| 3849 | kona ikke navngitt, men skal være død i 1693 | Tunestveit, Karl Monssen (I19990)
|
| 3850 | Kona skal iflg Vår felles slektshistorie født i 1570 | Kvalnes, Lars Larsson (I13453)
|