Notater |
- Komponist, dirigent og pianist. Foreldre: Forsikringsagent Kaspar Joachim Jordan (1859?1924) og Anne Marie Margrethe Kjærbye (1866?1935). Gift 1) 1918 med skuespiller Magda Blanc (1879?1959), ekteskapet oppløst 1949; 2) 1949 med skuespiller Nina Sandvik Kristensen (29.3.1920?30.10.1996), datter av major Arne Kristensen (1893?1946) og sanger Ingeborg Sandvik (1886?1946).
I rekken av tonediktere fra Bergen ble det Sverre Jordans lodd å føre tradisjonen videre etter Ole Bull og Edvard Grieg. Romantiker som han var, skjedde den musikalske ?stafettveksling? i skjønneste harmoni. I tillegg til å virke som komponist, dirigent, pianist og kritiker hadde Jordan en finger med i spillet i det meste som foregikk i Bergens musikkliv og ble en levende institusjon i hjembyen. Alle kjente den lille skikkelsen (vel 1,50 m), om ikke på grunn av hans musikk, så i hvert fall på hårfasongen med de spesielle snurrelokkene ved ørene og en hatt så bredbremmet at den erstattet paraplyen.
Fra stuevinduet i barndomshjemmet forsøkte den blivende kapellmester å kopiere musikkapteinens taktslag når han dirigerte Brigademusikken. Som femåring imponerte han ved å spille Chopins sørgemarsj etter gehør. I 9-årsalderen fant de første selvkomponerte toner veien til notearket; først oppført offentlig ble sangen Nat (1906). Talent for musikk arvet Jordan både fra mors- og farssiden, der anene var henholdsvis danske og tyske. Et maleri viser hans tippoldefar, rådmann Caspar Jordan, ved et spinett. Hans moster var en kjent pianist i Danmark. Også moren spilte klaver, og han fikk sine første pianoleksjoner av sin faster.
Ved Bergen katedralskole avla han middelskoleeksamen. Motvillig måtte han gå ?to triste år? ved Bergens nyåpnede handelsgymnasium, etterfulgt av fakturaskriving ved Vestlandske Petroleumskompagni, en jobb han følte seg nær ved å bli knekket av. Omsider innså foreldrene at det var musiker, ikke forretningsmann han skulle bli, og lot ham reise til Berlin for å studere klaver med bl.a. Teresa Carreño og Conrad Ansorge og komposisjon med Wilhelm Klatte. Studieoppholdet varte i 7 år (1907?14), men ble avbrutt av debutkonsert i Bergen 1911. Faren forlangte da å få se resultater. På forhånd ønsket han Griegs vurdering av sønnens talent. Dessverre ville det seg så ille at Grieg døde samme dag som Jordan hadde avtale om å spille for mesteren. Til gjengjeld fikk han innstudere Griegs verker med Nina Grieg og mottok dertil hennes beste attest. Som Grieg-forsker lyktes det Jordan å oppspore flere glemte komposisjoner, bl.a. Klokkeklang, som lenge var Festspillene i Bergens ?kjenningsmelodi?.
Etter 8 suksessfylte år som turnerende pianist i inn- og utland, bl.a. som akkompagnatør for Kirsten Flagstad og Marian Anderson, viet Jordan hele sin arbeidskraft til musikklivet i hjembyen. I 25 år (1932?57) var han kapellmester ved Den Nationale Scene, der han forestod årlige operaoppførelser og skrev scenemusikk, bl.a. til Halte-Hulda (Bjørnson), Romeo og Julie (Shakespeare) og flere Holberg-komedier. Samtidig ledet han Harmoniens orkester ved mer enn 100 konserter og var i 10 år (1922?32) instruktør for Harmoniens kor. Han fant også tid for pianoelever, og 1917?31 var han en kyndig musikkritikker og spaltist i Morgenavisen.
Sverre Jordan etterlot seg 85 opus, deriblant 2 klaverkonserter, en cellokonsert og en hornkonsert, foruten kammermusikk, klaverstykker, korverker, kantater og mer enn 200 til dels høyt lovpriste romanser. Hans første orkesterverk, Suite i gammel stil, ble uroppført i København 1911. I kantaten Norge (1928) inngår den folkekjære sangen La Norge fylle vårt hjerte med tekst av Nordahl Grieg. Flere av tidens fremste utøvere hadde sangene hans på repertoaret. Hans musikalske stil var nyromantisk, noen mente konservativ. Han var likevel lydhør overfor ny musikk og ble selv tidlig i karrieren ansett som radikal.
Også på det organisatoriske plan gjorde Jordan en stor innsats. I 50 år (1916?66) var han medlem av Musikselskabet Harmoniens styre, i flere år formann i programkomiteen. Fra starten var han også med i programkomité og råd for Festspillene i Bergen. Han var æresmedlem i Harmonien og ble 1966 tildelt selskapets gullmedalje med kjede. For fortjeneste av norsk musikkliv ble han 1959 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I Grieghallen er det innredet en æresplass for Sverre Jordan.
|