Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 701 til 750 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 701 | Berent tjenestegjorde i 1791 i Kongens garde da arveskiftet etter moren Brita ble holdt. Det en vet, iflg Klagegg, om Berent er at han sener kom til Naustdal i Sogn. Og at flere av hans etterkommere har vært lensmenn, såleides B.H.Erdal og sønnen leiv erdal med flere. | Nilsson, Berent Øvrebø. (I4123)
|
| 702 | Bergen fylke, Nykirken, Ministerialbok nr. B 4 (1870-1884), Fødte og døpte kvinner 1875, side 87 lnr 48 | Soltveit, Andrea Katharina (I3730)
|
| 703 | Bergens Adressecontoirs Efterretninger, lørdag 11. mars 1837 Dødsfall; At det bahaget Gud at bortfalle fra dette til e5t bedre Liv min kjære og uforglemmilige Mand Skipper Harald Olsen i en alder av 40 1/2 aar den 3.die d. M. i Buevaagen ved Karsund, bekjentgjøres herved sørgeligst for nær; og fraværende Beslægtede og Venner.Bergen den 9. Marts 1837 Henriette sal Olsen. (født Glose) https://www.nb.no/items/ed798e520fe8316b8214fff43f3ecabc?page=5&searchText=%22Skipper%20Harald%20olsen%22 | Olsen, Harald (I32105)
|
| 704 | Bergens Krigskommisariat, 14. utskrivningsdistrikt, 4. rulleførerkrets (Bergen kjøpstad), Register over mannskapene i Bergen bys loddtrekningsdistrikt, nr. 2: Register til Mannskapsrulle/militær loddtrekningsliste for Bergen 1870-1895 | Absalonssen, August Nicolay (I34489)
|
| 705 | Bergensfarer i ca 1670 Oldermann for Bergensfarerne | Dwerhagen, Herman (I18293)
|
| 706 | Bergit etterlot seg barnebarn og oldebarn. | Hollevik, Bergit (I12816)
|
| 707 | Bergit og Magnus bygde hus på haukås, mellom dei i "Kråna" og Johan Haukås. | Haukås, Bergit Magda Bergesdatter (I4736)
|
| 708 | Bergit var leder i Laksevåg Pensjonistforening i perioden 1969 - 1971. | Hollevik, Bergit (I12816)
|
| 709 | Bergljot: Jente Maibel og en Birger. | Nevdal, Bergljot (I18349)
|
| 710 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Fløtre, B. (I3331)
|
| 711 | Bernt Johan reiste som ung til Spania og bosatte seg i Bilbao, hvor han blev gift med en spansk jente. Sammen fikk de flere barn. | Anthonisen, Bernt Johan (I17843)
|
| 712 | Berta hadde 4 barnebarn; Frode - Åshild, Kim - Beate, Jarle - Hilde, og Tine Jeanette, samt 4 oldebarn; Bård, Eirik, Angelica Konstanse, og Tobias. | Helleraker, Berta Konstanse Nilsen (I24)
|
| 713 | berta vokste opp i Loddefjord | Træland, Berta (I31393)
|
| 714 | Berte Berendsdatter Lundekvam Engelsk (standard): Berthe Berentdatter Lundekvam | Lundekvam, Berta Berntsdatter (I25611)
|
| 715 | Bertel og Brite overtok bruk 3 på Espeland | Noss, Bertel Berentsson (I898)
|
| 716 | Bertha fekk den 25.02.1901skøyte av Ole Olsen Håtuft, se nr 13 side 73 i Alenfit bind IIb, på gnr 187, bnr 2 (Søre Aase), og gnr 186 bnr 3 (Nore Aase). Hun betalte kr 3.600,-- for begge brukene. | Aase, Bertha Olsdatter (I414)
|
| 717 | Berthe hadde en tvillingbror som døde i 1761 (dødfødt) | Botner, Berthe Halvorsdatter (I20700)
|
| 718 | Berthe og Lars tok til seg barna til Berthes søster Margrethe etter at både Margrethes død i 1856 ( barselseng) og hennes mann Jabob døde i før fødsel. Barna er: Jacobine Jacobsdatter ca 1852 og Mons Bertin, 11.02.1856. | Oldernes, Berthe Maria Larsdatter (I3185)
|
| 719 | berthe var enke ved giftermål | Tollevsen, Berthe Marie (I13221)
|
| 720 | berthe var farmor til Vagtmester Christian Haneborg 1807 - 1904 på Fosser | Halvorsrud, Berthe Olsdatter (I20594)
|
| 721 | Beskrivelse Av presten og humanisten Absalon Pedersen Beyer får magister Henricus en smigrende personbeskrivelse etter sin død. Han beskrives som en "merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" På denne tiden betydde merkelig "bemerkelsesverdig" Notat 25 Okt 1518 Universitetet i Rostock Finn alle personer med hendelser på dette stedet Henrik Nilssønn (Gyldenløve). Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518 og omtales som miles Nidrosiensis. Han kan derfor ha ankommet Rostock direkte fra Nidaros og skolen der. Det er ennå ingenting som tyder på at han har studert ved andre universitet før Rostock, hvilket han må ha gjort dersom han er født en del år før 1498. http://matrikel.uni-rostock.de/id/100014181 Yrke 1523 Nidaros Finn alle personer med hendelser på dette stedet Nevnes som kannik til Nidaros i 1523. Yrke 1532 Erkebispegården, Nidaros Finn alle personer med hendelser på dette stedet Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop Olav Engelbregtssønn svært nære, og var i 1532 erkebiskopens kansler. Yrke 1540 Inderøy Finn alle personer med hendelser på dette stedet Nevnes som sogneprest til Inderøy i 1540 (Inderøy var nok del av hans Kannikegjeld). Eiendom ca 1542 Stavne gård, Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8, 9] Første gang gården Stavne finnes nevnt er i 1573, idet kong Fredrich II ved kgl. brev gir tillatelse til at arvingene (representert ved svigersønnen magister Hans Sigvardssønn), efter magister Henrich Nilssøn fikk beholde den jord som Henrich Nilssøn hadde latt oprydde og innhegne og som var ?beliggende hos Stamen på Strinden udi Lade prestegjeld?. Stavne ble en betydelig gård som gikk fra Nidelvens buktende bredd og oppover byåsensiden til Sverresborg og Lian gård i bymarka, som også var en del av Stavne. Henrik Gyldenløwe hadde fått tillatelse til å rydde og bortbyksle denne jord av lensherren Christopher Ottesen Huitfeldt til Berritsgård (død 18 Des 1559 på Visborg Slot, Gotland). Eiendom 5 Jul 1547 Österaat, Gavebrev på gården Store-Borr i Skogn Finn alle personer med hendelser på dette stedet [10] I Jul 1547 får han gården Store-Borr på 8 spann i gave av sin stemor fru Ingerd Ottesdatter Rømer, sine halvsøstre og deres menn. Dette er hans del av arven etter hans far norges rikshofmester. Notat Formynder for nevøen Ove (Åge) Bielche - halvsøsteren Lucie Gyldenløwes sønn. Notat 1563 Nidaros, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet En av de mange menn fra Trondhjems len som støttet opp om svenskene i starten av syvårskrigen (1563?1570), der Trondhjems len for en periode våren 1564 var Svensk, ledet av hærføreren Claude Collart. Han var en erklært motstander av den danske kongemakten, og tok altså velvillig i mot svenskene. Han er omtalt i "kategorien" Civbus capitalis hostis regis Danorum (Norske Magasin I, s. 177). Yrke Kannik, Kansler, Sogneprest og Godseier. Utdannet magister ved blant annet ved universitetet i Rostock. Kannik ved erkebispesetet i Nidaros. Kansler hos Erkebiskop Olav Engelbregtssøn Sogneprest til Inderøy som var del av hans Kannikegjeld. [11, 12] Død 12 Feb 1568 Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet [12] I følge Absalon Pedersen Beyer døde Niels Henrichsøns sønn Henrich den 12. februar 1568 (S. T. Dahl har at han døde 12 Feb 1567). Absalon har notert følgende under denne datoen: "Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" (Norske Magasin I, s. 337) | Gyldenløve, Henrik Nielssøn (I28733)
|
| 722 | Beskrivelse: Navnet i dåpen er KIrstine Hun er døpt Kirstine, og så tok navnet Anna (Dyngeland) | Solvorn, Kristine Pettersdatter (I10716)
|
| 723 | Bestaaet Middelskolens Afgangsexamen på Engelsklinien i 1879 med Hovedkarakter Godt og udmeldt | Sars, Georg Bernhard Bernhardssen (I3587)
|
| 724 | Bestyrer på Haukås Gård Eide Haukås, br. nr. 119 i 1962, men solgte igjen samme året til Kjell Olsen | Milde, Kristian Eliassen (I23543)
|
| 725 | Bevilgning av 08.02.1965 til å anta Mørner som slektsnavn, og sløyfe Mørner som Fornavn | Mørner, Halfdan Sigvard (I33378)
|
| 726 | Biermannsgården i Maridalsveien 78 Dette er eksempel på riktig gammel bebyggelse, karakteristisk som trebygningen er med en lav loftsetasje som springer fram en stokkbredde, båret av utstikkende loftsbjelker. Dette trekket er et motefenomen hentet fra danske og tyske byhus, formidlet til Norge gjennom bindingsverkshusene i nede i Christiania. | Lindhoelplass, Ole Andreassen (I448)
|
| 727 | bilde er tatt i Norge av Thea Nielsen i Kristiania - Grænsen 1b | Andresen, Albert John Karlsson (I12825)
|
| 728 | Bilde sto på trykk i BA (Bergensavisen) den 21. april i 2009 på siden ?Den gang da? Dette stilfulle paret ? som også er en del av min slekt ? giftet seg i Nykirken lørdag den 18. desember i 1915. Ja, tenk i selveste Nykirken. Brudgommen het Leonard Kornelius Iversen og han var 23 år, mens bruden het Maria Gudmundsen og hun var 19 år. Leonard Kornelius var min Grandonkel og bror til min farfar. Deres far ? som jo da var min Oldefar- het Knud Bergsvik Iversen. Leonard beholdt farens etternavn, mens min farfar brukte den gamle tradisjonen med å bruke fornavnet til sin far Knud, som da ble til Knudsen. Litt av grunnen var også at hans utkårede, min farmor, het Iversen og da ville ikke farfar hete Iversen. Ja sånn var det den gang. Så derfor heter vår slektsgren Knudsen istedenfor Iversen som resten av slekten. Paret bosatte seg på Laksevåg nærmere bestemt i Nordre Vågsgaten, senere flyttet de til familie huset på Nygårdsmyren nr. 1 som den gang var et hus i Sveitserstil. De fikk 3 barn sammen. Et staselig brudepar syntes jeg, som viser noen av datidens moter når en skulle giftet seg den gang. Foto egen samling | Familie F10437
|
| 729 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Norge, H.M.a. (I7926)
|
| 730 | Biografi Selvbiografi Jeg Ole Molde er søn af Erik Molde og Maren Nilsdatter og født paa Molde i Trondhjems Stift den 28de marts 1721. Da mine forældre forlod Molde og flyttede til Trondhjem, blev jeg sat ind paa Trondhjems kathedralskole, hvor jeg var elev i mange aar, Med vidnesbyrd fra rektoren, den høit anseede Benjamin Dass, blev jeg immatrikuleret ved Kjøbenhavns universitet 1740. Aaret efter blev jeg nødt til at reise hjem og søgte saa mit livsophold ved at undervise børn af bedre familier, indtil jeg endelig igjen reiste ned til Kjøbenhavn og den 2den december 1745 tog theologisk examen, examineret af de høiærv. herrer Søren Bloch og Peder Holm, og prædikede til dimis for hans høiærv. Søren Bloch. I 1746 reiste jeg igjen tilbage til hjemmet og blev huslærer for høiædle hr. oberstløitnant og kommandant i Trondhjem P. à Wlügels tre sønner. Efterat jeg havde fratraadt denne stilling i 1748, underviste jeg i mere end et aar hr. kommerceraad W. Hammonds 2 sønner, indtil jeg med vor allerhøieste og naadigste konge Fredrik V.s samtykke blev kaldet til personelkapellan hos den ærværdige og lærde Mag. Peder Høyer, sogneprest til Nærø. Til dette hellige kald er jeg tidligere bleven prøvet og idag indviet af hans høiærværdighed biskopen i Trondhjems stift Fredrik Nannestad. Den treenige Gud give, at dette maa blive til held baade for kirken og mig selv! Trondhjem d. 25de april 1749. Ole Molde. _________________________ Erlandsen skriver i "Geistligheden i Throndhjems Stift": Ole Molde, født 28 Marts 1721 paa Molde af fattige Forældre, Erik Molde og Maren Nilsdr., blev 1740 dimitteret fra Throndhjems Skole, tog theol. Attestats 2 December 1745 med Char. Non. Cont. Var derefter Huuslærer for Commandant paa Munkholmen, Oberstlieut. P. Wleugels 3de Sønner indtil 1748, da han blev Lærer for Commerceraad W. Hammonds 2 Sønner. Blev 21 Marts 1749 pers. Capellan til Nærøen, dertil ordineret 25 April s.A., 27 Novb. 1750 Sogneprest til Maasøen i Finmarken, og 17 Juli 1761 Vicepastor til Stod. Da dette Kald ved Stiftsprovst Mag. J. Thodes Død 17 Aug. 1771 blev et frit Kald, blev han virkelig Sognepræst. Døde 1787 og er begraven i Føling Kirke. Var først gift med Jfr. Preus fra Throndhjem, og havde med hende een Datter. Dernæst med Margretha Wahl, med hvem han havde 5 Sønner og 8 Døttre. Af hans Børn nævnes: 1) Maren Margrethe M., Organistinde til Forr Hovedkirke i Stod, døde ugift i Throndhjem 28 Octbr. 1825, 74 Aar gl. 2) Henrikke Christiane M., gift med Fr. Chr. Wolff, Sognepræst til Graven. (See Overhalden) 3) Olava Margrethe. 4) Bergithe Marie M., gift med forhenværende kjøbmand Nicolai Hansen, som døde i Throndhjem 1834, efterladende sig en Søn og tvende Døttre. Hun døde 17 Febr. 1842, 72 Aar gl. 5) en Datter, gift med Gartner og Kræmmer Carl Johan Behnde i Ihlen ved Throndhjem. Han døde, som Enkemand, 27 Decbr. 1835, 78 Aar gl., uden Børn. 6) Margretha Preus Molde, ? 21 Mai 1843 paa Inderøens Præstegaard. (Var Moder til Sognepræst i Inderøen P. B. Tønders 2den Hustru.) | Molde, Ole Erikssen (I12514)
|
| 731 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Martinussen, K. (I6727)
|
| 732 | Biografi - Biography Født omkring 1582 i Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Levde 1653 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Død anslått 1660 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Halle var bruker på Strand Østre i tiden 1600-04. Han er bruker av Bergsjø i 1609 og har antagelig overtatt bruken av gården så snart han ble myndig. I 1610 eier han det meste av Bergsjø (1¼ skippund, mens Amund By i Enebakk eier de resterende ¾ skippund). Dessuten eier han Enger ødegård (½ skippund) og endel av Yddersbotn (½ spann smør). Noen helt pålitelig oppgave over hans eiendommer er dette neppe. Botnerslekten satt med store jordeiendommer og later til å ha vært sene til å foreta arveoppgjør. Det er i alle fall først senere at Halle sees oppført som eier av Hubred i Wang. I 1610 er denne eiendom oppført med hans morbror Gulbrand Hallesen Botner som eier, og i 1623 da Gulbrand er død, eies den av dennes bror Eivind Hallesen Jellebøl. Halle må ha vært en meget driftig mann. Allerede i 1610 drev han selv sagen i Bergsjøfossen. Dette er få år etter at den første sag ble anlagt i distriktet, og han drev den selv mens de tre andre sagene i bygden som var i drift på denne tiden, alle ble drevet av trelasthandlere i Oslo. Ved siden av sagen drev han også mølle i Bergsjøfossen, den var da allerede drevet gjennom et lengre tidsrom. Tross vanskelige tider med uår, i 1608 frøs alt kornet på Romerike, og stadig ufred med voldsomme ekstraskatter, merker man at Halle arbeider seg jevnt og sikkert fremover. Etter noen års forløp er han eier av hele fedrenegården Bergsjø sammen med Enger. Sin part av Yddersbotn makeskiftet han med Amund By i Enebakk og fikk i stedet en tilsvarende part av Bunes. Han ble ofte benyttet som lagrettesmann og var kirkeverge ved Hemnes kirke fra 1625 til 1630. Halle må ha vært en velstående mann, noe som også kom til uttrykk i et stort tjenerskap. Noen av drengene kjenner vi navnet til; Gunder i 1610, Halvor 1610-14, Børger i 1618 og Ole Sørensen i 1632. Halvor måtte i 1614 betale vel 6½ rdl. for å ha «besovet» Live Bergsjø. Odelsjordeboka i 1615 for Høland prestegjeld viser Halles odelsgods: «Hølanndtzs prestegieldtt, Effterschreffune Bønder haffuer giffuen Odels schatt, Cronens: Halle Bergisøe ½ dlr foring - 16 alb: Wisør - 4 alb: leding, Bøndernis: Bondens Odell och Jordgotzs Wdj samme gaard - 1 pd 1 fring Wdj Enger - ½ pund Wdj Buhrnes - ½ pund, Er 2 schipp 1 fring» | Bergsjø, Halle Gundersen (I14458)
|
| 733 | Biografi - Biography Født omkring 1631 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Død omkring 1676 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Olluff nevnes som eier av Bergsjø fra 1654, og hans etterslekt bor fremdeles på gården. Hans bror Gulbrand døde før 1664, og Gulbrands kone, Kari Alfsdatter, ble gift 2. gang med Amund Taraldsen Store Vennemo. Da hun flyttet til Vennemo, overtok Olluff hele gården som han tidligere hadde drevet sammen med sin bror. Han kjøpte etter 1660 Søndre Evenby, og hadde antagelig tenkt å flytte dit. Ved manntallet i 1664-66 hadde «No: 96 Bersøe« en skyld på 2 skipd. tunge og 1 ort i penge. «Opsider» var «Olluff Hallesøn - 35 Aar». Hans sønner var Arne Olsøn 6 år, Halle Olsøn 5 år og Gulbrand Olsøn 2 år. De hadde tienstedrengen Christopher Jacobsøn, 16 år. Husmenn under gården var Smed Haraldsøn 40 år, Niels Tostensøn 60 år og Knud Hansøn 22 år. Landkommisjonens «Jordebog» fra 1665 viser: «Fulde gaarder - Bersøe Olle Schylder 2 schippd. 1 fær. och 1 mark penge Halle Saxegaard - 1 schippd. ½ fær. Amund Huennemoe - 1 schippd. ½ fær. Marj Prousti - 1 mark penge Uden bøxell. Herunder ligger 2de Engepladser Nafnelig Lille Killesrud och Nygaard. Under samme Landschyld, Den mark penge Reducerit till 1 Lpd. Tunge = 2 Schippd. 6 Lpd. Fyrmedelst Eigendommens Ringhed, och er brandlendt. Hafuer noget Ringe Saugtømmer schoug, och ellers till gaards Nøtte. Afftaget ½ schipd. Th: - Blifr Saa 7 fær. 1 lpd. Thunge. Saaer Bl.Korn - 1 tn. [tønne] Hafre - 11 tn. Hommelkorn 1 set. [setting] Føder Kiør - 11. Ungfehe - 6. Søffr - 8. Gieder - 6. Hæster - 3. Satt for Aarlig T: [Tiende] Bl.Korn - 1 tn. Hafre - 4 tn. 5 sett. Hommelkorn - 1 sett. Liin Toug - 2 mark(?). Oest - 22 mark(?). Kongl: Ma: Aarlig wisse Rettighed Foring - ½ dr. Wisøer - 8 alb. Leding - 1 1/3 alb. Høns - 1. Enge Arbeide - ½ dr. Aff tiende Engeland Wisøer - 8 alb.» Vi har ikke mange skifter fra Romerike før 1700. Og de man har forteller at bøndene stort sett satt i spartansk utstyrte hjem. Bare i et fåtall skifter finnes det sølv hos den almindelige bonde og dette innskrenker seg da oftest til 3-4 sølvskjeer og et beger. Det siste er gjerne mannens festegave til hans hustru. En meget fornuftig ordning, da det selvfølgelig var mannen som brukte det, mens hustruen hadde fornøyelsen av å pusse og oppbevare det. Finnes det kobber er det gjerne en brennevinsskjel, tinnfat og noen tinntallerkener finnes dog oftere enn kobber og sølv; men det finnes mange skifter hvor det ikke er noen av delene. Et skifte alene behøver imidlertid ikke være noen absolutt pålitelig målestokk for familiens økonomiske stilling. Var det mange gifte barn, hendte det på denne tid meget ofte at disse hadde fått så rikelige hjemmegaver at det utgjorde langt mer enn det foreldrene hadde igjen. Andre forhold kunne også spille inn. Som en stor kontrast til de vanlige skifter hos bøndene på denne tid har vi et skifte på Bergsjø i Høland 26.02.1677. Skiftet er ikke tilgjengelig i digital form via Riksarkivet, men er gjengitt i Johan Garders artikkel «Et velstandsbo i Høland i 1677» i Romerike Ættehistorielags bind I. Det er gårdens eier, Olluff Hallesen, som er død, 46 år gammel. Enken, Siri Olsdadtter, sitter igjen med 8 barn: Arne 17 år, Hallef (eller Halle) 15 år, Gulbrand 13 år, Lars, Siri, Marte, Guri og Sidsel. De eldste barna er i gifteferdig alder og den eldste datteren, Siri, er forlovet med Svend Skattum. I skiftet er oppgitt at boet eier dette sølv: En forgylt sølvsabel «med drefuen arbeide på i en stor proporsion» verdsatt (ved registreringen) til 30 daler. Et sølv forgylt belte med 11 «broser» på, verdsatt til 10 daler. Et sølv «kiol belte», veiet til 14 daler. En «brudekrage» med en hel hob runde sølvplater på, vurdert til 5 daler. En sølv kogske (sleiv) med 2 sølv skjeer, 6 daler. Det er en masse kobber i boet, verdsatt til 9 daler 3 mark og 12 skilling, tinn for 5¼ daler, messing for 3¼ daler. Sengetøy og benkeklæder (hynder) m.m. for 52 daler 16 skilling. Lintøy, det vil vel si dekketøy for 12 daler, 2 mark og 14 skilling. Blandt dekketøyet er flere duker. Den dyreste er en gåsøyens duk 6 alen lang, taksert til 1 daler og 1 mark. Diverse husinventar som avdøde hadde arvet etter sin far oppføres med 41 daler og 1 mark. Endel forskjellige redskaper 9 daler. Gårdens 4 hester takseres til 18 daler, 4½ daler pr. stykk. Den dyreste hesten, rød med hvit man, ble verdsatt til 6 daler. 13 voksne kuer, verd 37 daler. 8 kviger, 4 kalver og en okse, 16 daler og 12 skilling. 3 ungsvin, 1 purke, 2 galter, 6 ungbukker, 10 gjeter, 3 unggjeter, 15 voksne og 8 unge sauer, verdsettes til 23 daler og 1 mark. 9 tønner bygg, 3 td. havre, 2 td. rug og 1 td. erter har en verdi av 57 daler 3 mark. I alt verdsettes kornavling, besetning og løsøre til 338 daler. En svimlende sum i forhold til verdien av løsøret på de aller fleste gårder på den tid. De to eldste døtre, som enter er forlovet eller gift, har som hjemmegave fått løsøre for 25 daler hver. Det tas derfor «forlods» av boet til lignende hjemmegaver for de 6 andre barn. Etter denne avsetning - 150 daler - blir det netto til deling 187 daler 3 mark 18 skilling. Herav beholder enken halvparten. Man får et begrep om innboets verdi når man sammenligner summen for dette med verdien av f.eks. besetningen: 4 hester verd 18 daler, en sabel 30 daler, sølv forøvrig 35 daler, hvorav et «kiolbelte» 14 daler, kobber ca. 10 daler, tinn og messing 8½ daler osv. Foruten løsøret eide boet Bergsjø, Sloren, Søndre Evenby og Solberg «i øvre sogn» (Løken). Eiendommene hadde en samlet skyld av 4 skippund 7 lispund tunge. Herav var Bergsjø skyldsatt for 2 skippund 5 lispd. tunge. Denne skylden representerte i realiteten 4 gårdsbruk på noe over middels størrelse. Ved fritt salg hadde disse eiendommer dengang en verdi av 435 daler (87 lispund à 5 daler). I alle fall var verdien ikke større enn 522 daler. Man får herav et begrep om pengenes verdi på den tid og kan danne seg et noenlunde riktig bilde av verdien av det registrerte løsøre. Man må imidlertid ta hensyn til at de oppgitte priser er registreringspriser ved søskenskifte, og at salgspriser ved en eventuell auksjon antagelig ville ligget betydelig høyere. Det må velstandsfolk til for å sitte med sølv, kobber, tinn og messing for 83 daler, når en almindelig god gård er verd ca. 100 daler. I skiftet etter Olluff er det lagt særlig vekt på at den sabel han eide var av forgylt sølv og utstyrt med en hel del forsiringer i drevet arbeide. En slik verge fantes ikke i enhver velstående bondes besittelse. Det var kort tid tidligere adelen som hadde rett til å bære disse verger og de ble da betraktet som kjennetegnet for en adelsmann. Hans farfar ble gift med en Botnerdatter mens denne ætt enda satt med store eiendommer i Høland, på Hedmark og rundt om på Romerike. Sølvsabelen i sønnesønnens eie i 1677 taler meget sterkt for at han stammet fra gammel norsk adel, og at sølvsabelen er et gammelt arvestykke, likesom sølvbeltene og brudekronen. Da Olluff døde tidlig, slapp han å oppleve at sønnen Arne ble beskyldt for å ha myrdet et «kvinnfolk» ved navnet Karen Jonsdatter. Ifølge anklagen skulle han ha «besovet» henne, og hun hadde bare 7 uker igjen av svangerskapet da mordet ble begått. Dette var i juni 1681, men da saken kom opp på tinget, hadde Arne rømt til Sverige. I en tilsendt attest fra sognepresten i Köllens prestegjeld i Sverige, innrømmet Arne forholdet. Han døde imidlertid litt etter, det er vel ikke usannsynlig at han tok livet sitt. Regimentskriver Søren Bastrum krevde i 1684 på statens vegne å konfiskere Arnes økonomiske midler, som fortsatt var i morens varetekt. Arnes eiendeler beløp seg til rundt 40 rdl. foruten omkring en fjerdepart jordeiendom i Søndre Evenby. Siden Arne verken var stevnet eller dømt for drapet, ville retten likevel ikke inndra hans skjerv. 2 Kirkebok Trøgstad nr. 3: «Sepulti», folio 147. Manntallet i 1664-66, Fogdenes manntall: 2.3 Nedre Romerike, folio 222, Prestenes manntall: 3.2 Høland prestegjeld, folio 54 og 88. Landkommisjonens Jordebog fra 1665, Høland, folio 326a. Johan Garder: Et velstandsbo i Høland i 1677, Romerike Ættehistorielag, Bind I, side 68-71. Johan Garder: Bergsjø i Høland, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 113-120. Odd Ottensen: Slekten Botner i Høland, side 67-68. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 506-507, 528, 595. Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 4, side 139. | Bergsjø, Ole (Olluff) Hallessen (I21428)
|
| 734 | Biografi - Biography Levde 1550. Død omkring 1589 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Gunder nedstammer fra en gammel Hølands-ætt, og en av hans forfedre kan være den Trygg i Bergsjø som i 1356 blant annet sammen med Eivind Astesson kunngjorde en gårdhandel. I 1576 pantsatte Otter Olsen gården Rud, muligens i Askim, for 34 rdl. til Gunder Olsen. Dette synes å være den samme Gunder som var bosastt på Bergsjø. Han omtales i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» i 1578: «Thredie Søngne for winthernattenn: (13. oktober). Thordt Boenes skall steffne Gunner Bergessø for enn skoug somm hanndt skall hemele [hanum att møde hieme for vj. mendt eller hiedt Stj. Paulj forst komendis (25. januar 1579)». Strøker fra [. På 1600-tallet var Halle Bergsjø eier av Bunes på Setskog, så trolig har leilendingen i 1578 vært i strid med sin landherre om bruken av skogen. Skifte etter Gunder ble avholdt 03.11.1589. 1 H. J. Huitfeldt-Kaas: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, trykt 1895, side 184 (p. 18). Odd Ottensen: Slekten Botner i Høland, side 14, 67. Johan Garder: Bergsjø i Høland, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 111 og 209-220. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 533, 545, 597. Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 4, side 137-138. | Bergsjø, Gunder Olluffsen (I14454)
|
| 735 | Biografier Peder Nielsen Hemb Født: 23.02.1782 Død: 01.09.1850 Stortingsaktivitet Periode Rep. nr. Valgkrets Stilling Parti 1836-38 1. representant Jarlsberg og Laurviks Amt Gaardbruker 1842-44 1. representant Jarlsberg og Laurvigs Amt Gaardbruker 1845-47 3. representant Jarlsberg og Laurviks Amt Gaardbruker | Hemb, Per Nielsen (I16511)
|
| 736 | Biography hentet fra WIKITREE Olav (Oluf?) Gunnarson Bagge norsk riksråd 1489 (NgL 2R lll nr.) Forlenet med kongsgarden i Jemtland, som han fratrådte i 1493. Fogd i Jemtland 27. Mai. 1500. Lagmann på Steig 1514- 1525., forlenet med Jemtland 1523? . Riksråd i 1524, var i 1524 utsett til å være høvedsmann i Jemtland, nevnes som nylig død i brev 28. febr. 1525. Han er blitt kalt både Olav Sigvardsson Bagge, Olav Knutson Bagge og Olav Nilson Bagge , Men farsnavnet går ut av omskriften i hans segl i 1489. (NgL) Han var gift med Hustru Anna Pedersdatter til Hatteberg (Nå Rosendal) Anna var datter av hrr. Peder Karlson, Ridder, og Norsk riksråd og fru Bodil Svalesdatter Smør, og fikk med henne gården Hatteberg ( Nå baroniet Rosendals hovedgård) i Kvinnherad og Hananager på Lister. (Olav Gunnarson var sønn til en Gunnar (Bagge) og Margrete Fartegnsdatter, datter til Fartegn philippusson (Losna Ætta) Olav (Gunnarson Bagge) etterlot 2 døtre, Anna Olavsdatter som var abedisse i Munkeliv kloster, og Magdalena Olavsdatter, hun var den eneste nevnte ved arveoppgjøret etter faren, og arvet hele hans store jordegods. Ana ble også tilkjent en tredjedel av arven etter en Tord Fredriksen. Da hun døde ugift i 1557, er vel en stor del av hennes gods tilfalt etterkommerne av hennes farmors 2 søstre, Anna og Gudrid Fartegnsdøtre. | Bagge, Olav Gunnarssen \ (Nilssen) (I6847)
|
| 737 | Biography hentet fra WIKITREE Magdalena Olavsdatter ( Kansje født rundt 1480 tallet? - død ugift 1557) var datter av Olav Gunnarson Bagge og Anna Pedersdatter til Hatteberg ( Rosendal) og Hananger.Det sies at Olav (Gunnarson) Bagge etterlot 2 døtre, AnaOlavsdatter som var abedisse i Munkeliv Kloster, og Magdalene Olavsdatter til Hatteberg og Hananger . Arvesken etter Jomfru Magdalena viser at Olav Bagges enste livsarving av hans store jordegods var Magdalena, så da var i såfall hennes søster Anna allerede død. Magdalene ble også tilkjent en tredjedel av arven etter Tord Fredriksen. Magdalena gav i 1540 Hananger på Lister til Adelus Throndsdatter Benkestokk, og Hatteberg, /Nå baroniet Rosendal) til Anna Vincensdatter Lunge. Da Anna Olavsdatter døde ugift er vel en stor del av hennes gods tilfalt etterkommere av hennes farmors 2 søstre Anna og Gudrid Fartegnsdøtre. | Bagge, Magdalena Olavsdatter (I23623)
|
| 738 | Biography: Juridisk embetseksamen 1910 ved univeristetet i Kristiania. Fra 1919 til 1929 drev han sakførerforretning i Harstad med Alf Haaland. Utnevnt til politimester i Bodø 1929. Ble innkalt til Jonas Lie i 1941 men nektet å melde seg inn i NS. Fratrådte derfor stillingen. Flyttet til Horten. I 1945 var han tilbake i sin stilling i Bodø. Gikk av med pensjon i 1955. Innhadde flere kommunale verv. Var høy frimurer | Fredriksen, Johan Gerhard Landmark (I17261)
|
| 739 | Birger Storheim som er gift med Astrid sin mor; tar adopterer Astrid. | Storheim, Astrid Magdalene Didriksdatter (I12946)
|
| 740 | Birger var styrmann ved Oves dåp | Bjørkhaug, Birger Anderssen (I7766)
|
| 741 | Birger vokste opp som pleiebarn hos smeden Thomas, f 1847, og Karen Ingebrigtsen Olsen f 1854 . Konf FT 1900 for 1247. | Olsen, Birger (I7092)
|
| 742 | Birgit hadde en sønn Ralph sammen med Ralph Faukner. Ralph jr. ble gift med en frøken Merle, og sammen hadde de 2 barn: Sandra Lee i 1946 og Marcia i 1948 | Heiberg, Birgit Elisabeth Kathrine Antonsdatter (I22231)
|
| 743 | Birgit Sofie Johnsen (Mikkelsen) Fødselsdato: 30. August 1890 Død: 07. April 1920 (29) Nærmeste familie: Datter av Iver Michaelsen Valestrandsfossen og Sigrid Nilsdatter Kvamme | Michaelsen, Birgit Sofie Iversdatter (I28511)
|
| 744 | Birgitta giftet seg med Søren Mikkelsen Rose, Jelsa, sønn av Mikkel Jonsen Rose, Bru og Mette Andersdatter Riber, den 10 mar 1732 i Jelsa kirke. (Søren Mikkelsen Rose, Jelsa ble født i 1705 på Bru, Rennesøy, døpt den 10 jul 1705 og døde ca 1742 på Jelsa strandsted, Jelsa, Suldal.) Birgitta giftet seg deretter med Jakob Olsen Tøtland, Jelsa, sønn av Ola Gunnarsen Tøtland og Helga Tollaksdatter, ca 1745. (Jakob Olsen Tøtland, Jelsa ble født ca 1724 og døde før 1784.) | Bjerby, Birgitta Margrete Eriksdatter (I20901)
|
| 745 | Bis. Solheim v/Johns. V. 1905. gj. ektef. f. 1886. | Aarebrot, Henrik Adolf Anderssen (I20957)
|
| 746 | Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/381) Hopp til navigeringHopp til søk SOLBORG, gnr. 21 bnr. 381. Postadresse Hillevågsveien 71. Hillevåg. Areal 0,5 da. Våningshus oppført 1934 av reisv. i 2 etasjer ca.90m², 6 rom, 2 kjøkken, veranda, kjeller. Eier sjåfør Sander Hansen, f. 29/1-87 i Bergen, foreldre Ingeborg og Ola Hans H. gift med Nille Marie Halvorsen,f. 20/2-87 smst. forelde Gurine og Hans H. Barn Solveig, f.1/7-10, Ingeborg, f. 19/4-12, Marton, f. 14/4-13, Ovidia, f. 10/4-15, Sandor, f. 12/6-16, Dagny, f. 2/7-17, Aggi, f. 1/9-18, Lillian, f. 7/7-20. Kilde Fiskaa, H.M. (red) - Myckland, H. (red)- Falck (red). Norges bebyggelse. Sørlige seksjon. Herredsbindet for Rogaland midtre del. | Familie F14246
|
| 747 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aase, B.J. (I16351)
|
| 748 | Bjørg var ugift og barnløs | Bengtson, Bjørg Marie (I28855)
|
| 749 | Bjørn fikk skjøte til bruket i 1809 av sine foreldre. Han delte bruker i 1846 i Bruk 18 (til Knut Bjørnssen Midtun), og bruk 10 og 20 Libakken ( til sønnen Hans Andersen Midttun) | Midttun, Bjørn Andersen Store (I9766)
|
| 750 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Davidsen, B. (I7726)
|