Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 6,301 til 6,350 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 6301 | Von der Lippe er en norsk slekt som innvandret fra Bremen, Tyskland, med Jacob von der Lippe (død 1702) som fikk borgerskap i Bergen i 1655. Slekten har ingen kjent forbindelse med de adelige og fyrstelige slektene von der Lippe i Tyskland, bl.a. Huset Lippe. Navnet til den norske slekten skal trolig bare betegne at en stamfar kom fra landområdet Lippe i Tyskland. I skandinaviske land har det vært flere personer med slektsnavn von der Lippe uten at slektslinjene er kjent mellom dem. I Bergen var slektsmedlemmer kjøpmenn og forretningsfolk. Senere har slekten hatt geistlige og andre embetsmenn, samt teaterfolk, styrkeløfter og diverse andre yrker. | Lippe, Henrik Johan von der (I15939)
|
| 6302 | vår kjære pappa, svigerfar, morfar, farfar og oldefar. Steinar Sissel Nina - Jan mette - Terje Gro - Arnstein Ann Elisabeth remi andre Morten Andre Britt-Helen, Charlene, Marielle, Caroline, henrik, Katinca, Susanne. charlotte, henriette, Jessica. Søsken og øvre familie. | Haavardstun, Jan Henrik (I14639)
|
| 6303 | Vår kjære snille omsorgsfulle pappa, svigerfar og bestefar Thor Bodin født 20. november 1932 sovnet stille inn. Bærum, 26. juli 2019 Elisabeth Svein Arne Torill Jan Erik Thea, Kristine, Beate, Anne Bisettes i Haslum krematorium, lille kapell onsdag 7. august kl. 13.00. Like kjært som blomster er en gave til Kreftforeningen. Bærum 31-07-2019 | Bodin, Thor (I31717)
|
| 6304 | Wally Olufine var moren Olufine sin 8 fødsel. | Sivertsen, Olufine Celida Tønnesdatter (I2396)
|
| 6305 | Weidemann giftet seg med enken Elen og overtok bedriften han fikk bevilgning som bokhandler i 25.05.1739 | Weidemann, Hendrich Augustus (I16640)
|
| 6306 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Valding, W. (I12370)
|
| 6307 | Wergeland var av bondeslekt og fikk døpenavnet Niels; etternavnet Vergeland var hentet fra oldefarens gård i ytre Sogn. Faren var lærer og klokker i Hosanger, han kom i konflikt med bygdas danskfødte prest og drog 1784 med familien til Bergen for å starte krambuhandel. Da forretningen gikk konkurs, tok faren hyre på et skip i utenlandsfart, og ingen hørte noe mer fra ham; han antas å ha omkommet på sjøen. Moren satt tilbake med tre små barn, men den evnerike Niels fikk gå på skole takket være litt støtte fra grandonkelen Niels Wergeland, en pensjonert offiser, og lokale patroner i Bergen. På katedralskolen hadde han friplass, og 1799 ble han dimittert til universitetet i København. | Wergeland, Niels (Nicolai) Lassessen (I24302)
|
| 6308 | Wiliam var en ivrig mynt og seddelsamler. Datteren Kari skjenket samlingen til Laksevåg Kulturhistoriske forening 01.01.2008. | Engelsen, William Engelsson (I7050)
|
| 6309 | win.com/getperson.php?personID=I012879&tree=Norway Ivar's title was "Sira" which means "Sir" - an old title used for the clergy in Norway. [soren-ans.FTW] Gjert Miltzow skriv i si prestehistorie: Ivar var sokneprest på Voss og domherre i Bergen i 1484 og 1496. Det ser ut til at han var av adeleg ætt. ---------------------------------------------------------------------- Kilde: Lars Kindem: Vossaboki 2, 1981 s. 243 | Lydvo, Ivar Ormssen (I25474)
|
| 6310 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Heggland, W.J. (I2657)
|
| 6311 | Wittusen & Jensen har i dag over 200 ansatte og en omsetning på over 600 millioner kroner. Hovedkontoret ligger på Skullerud i Oslo, og bedriften er etablert med salgskontorer i store deler av landet. Det hele startet mandag den 2. august 1897 da Claus S. Wittusen og Paul H. Jensen etablerte sin spesialforretning for kontorer med trykksaker og protokoller i Skippergaten 19 i Kristiania. Wittusen & Jensen har gjennom hele 1900-tallet vært et speilbilde av opp- og nedturene i det norske samfunnet. I etterkrigstiden ble bedriften omlokalisert flere ganger, og det ble satset på nye virksomhetsområder. Markedene endret seg raskt, og riktige investeringer sørget for å gjøre bedriften til en toneangivende faktor i bransjen. Med godt over 100 års historie i bagasjen er Wittusen & Jensen en bedrift som ikke bare har overlevd, men utviklet seg i takt med endringene i samfunnet og markede | Wittusen, Claus Schnelle (I22114)
|
| 6312 | Wollert Konow var en av de betydeligste kjøpmenn i Bergen i første del av 1800-tallet, og han kombinerte kjøpmannskapet med stor interesse for politikk og allmennyttig virksomhet. Faren innvandret fra Schwerin i Mecklenburg 1769 og regnes som stamfar til Konow-slekten i Norge, som stod sentralt i norsk næringsliv og politikk til langt ut på 1900-tallet. Sammen med broren August fikk Wollert sin merkantile utdannelse fra 1792 ved Johan Köhns institutt i Hamburg, en læreanstalt som var svært populær hos den bergenske handelsstand. Etter endt skolegang arbeidet Wollert i farens eksportforretning. Da faren døde 1798, var forretningen konkurs, men med økonomisk støtte fra kjøpmann og agent Wollert D. Krohn oppnådde brødrene en akkord og opparbeidet i løpet av få år virksomheten under navnet Konow & Co. til å bli Vestlandets største innen fiskeeksport og kornimport, med store skipsfartsinteresser og omfattende bankiervirksomhet. August var den utadvendte, dyktige forhandler som reiste Europa på kryss og tvers, mens Wollert var den daglige leder hjemme i Bergen som satt flittig på kontorkrakken, etter sigende fra kl. 5 om morgenen til kl. 7 om kvelden. Det var en kombinasjon som førte til suksess. Delvis var fremgangen basert på byens tradisjonelle utenrikshandel, men under napoleonskrigene fant firmaet nye markeder for tørrfisken på De britiske øyer og importerte samtidig store kvanta kolonialvarer som Bergen og Norge trengte. Firmaet viste også evne til nytenking, til å satse på uortodokse vareslag. Typisk var det at da de unge brødrene fikk høre at pave Pius 6 var døende, gikk de inn for å spekulere i voks, vel vitende om de millioner av vokslys som ville bli tent i den katolske verden ved pavens død. Et tegn på at firmaet blomstret var det at Konow & Co. måtte ut med hele 8000 våger tørrfisk og 1500 tønner sild under tvangsleveringen til staten 1813. Samtidig gjorde firmaet, til tross for tap av flere skip, en meget betydelig innsats når det gjaldt kornimporten til landet i nødsårene. Rollen som stor kornimportør førte imidlertid til at Wollert ble skyteskive for bøndene i Søndre Bergenhus amt i det såkalte ?tumultuariske Optrin? 1814 i Bergen, som skyldtes kornmangel og høye priser. 1809 var firmaet med på å stifte Bergens første assuranseselskap, og det gav 2000 riksdaler til opprettelsen av et norsk universitet. Takket være brødrenes dyktighet og internasjonale forbindelser gikk firmaet ut av krigsårene med mesteparten av formuen i behold og ekspanderte kraftig i de følgende årene. Da den tvungne sølvskatten for Norges Bank ble utskrevet 1816, ble firmaet ilignet hele 10 000 spesidaler. Wollert Konow var Bergens tredje representant på Stortinget 1815?16 og 1827?28. I disse årene var han medlem i hele 11 komiteer som gjaldt pengevesen og økonomi. Wollert Konow var en av stifterne av Bergens Børs 1813, børsforstander 1813?37, medlem av Børskomiteen 1837?39 og medlem av styret for Norges Banks bergensavdeling fra 1821. 1803?39 var han sekretær i Det Nyttige Selskab og var hele tiden selskapets ?ubetinget ledende sjel?. I sitt testament betenkte han selskapet med et legat på 1000 spesidaler. Konow var også medlem i Det Dramatiske Selskab og utøvende medlem i Musikselskabet Harmonien. Han var ridder av den svenske Nordstjärneorden og fra 1815 dansk visekonsul. | Konow, Wollert Fredrichsson (I8648)
|
| 6313 | www.gencircles.com/user/khand/1/data/14185 | Hof, Audun Gunnarsson (I6262)
|
| 6314 | X:529 mf ff fm ff ff Olluff Torersen Bergsjø. Levde fra 1535 til 1571 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Ifølge et vidneutsagn på tinget i Høland den 08.10.1591 var en Olluff bruker av Bergsjø ca. 1530, og Torer brukte gården i 1541. I 1571 uttalte Olluff at hans ætt hadde sittet på Bergsjø siden hr. Asgaut Olavsen var prest i Høland, da hans fedre kjøpte fossen ovenfor Bergsjøfossen av denne. Asgaut Olavsen omtales som prest i Høland fra 1454 (DN I 608) til 1460. Man kan da med temmelig stor sikkerhet gå ut fra at de fra 1514 nevnte brukere og eiere av Bergsjø er av samme ætt, og sønn etter far. Ollufs uttalelse om denne fossen kom i forbindelse med et arveoppgjør med hans svoger Halvor Børgersen Wennemo, gift med hans søster Ragnild Torersdatter Bergsjø. Svogeren ville gjerne ha halve Bergsjøfossen og Sloren på den andre siden av vannet. Men Oluff vil ikke gå med på dette da fossen og Sloren hadde hørt til Bergsjø helt siden «våre foreldre kjøpte av hr. Asgaut fordum sogneprest til Løken prestegjeld». Han tilbyr i stedet Halvor Wennemo å overta den foss som ligger ovenfor Bergsjøfossen. Resultatet blir at Halvor Wennemo og hans hustru overtar denne fossen. i 1560-61 betales «Opbørsell aff Nedre Rommerigis fo(ge)dij» i «Penninge for foring» fra Hølandt «½ dale Aff Oluff Berresøø». «Daler och faar, for slotz arbeidt» betales med «ij faar Aff Ewindtt Euindby (och) Oluff Bergsøø»904 (Barn IX:265, Far XI:1057) Gift med neste ane. | Bergsjø, Oluf Torersen (I14455)
|
| 6315 | XI:1057 mf ff fm ff ff f Torer Olluffsen Bergsjø. Levde 1520. Levde 1541 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Torer var bruker av Bergsjø i 1541 i henhold til et vidneutsagn på tinget i Høland 08.10.1591. Han hadde følgende barn (minst): Olluff, overtok Bergsjø, gift med Ragnhild. Ragnhild, gift med Halvor Børgersen Vennemo i Hemnes, Høland. Birgitte, levde i 1591.957 (Barn X:529, Far XII:2113) Gift | Bergsjø, Torer Olufsen (I14457)
|
| 6316 | XI:1432 mf mm ff mf mm m Kerstin Amundsdotter. Född omkring 1640 i Sandåker, Högsäter (P). Död 1704. (Barn X:716, s , Far XII:2863, s , Mor XII:2864, s ) Gift 1:o omkring 1660 med föregående ana. Gift 2:o med Gustaf Gabrielsson. länsman från Bohuslän. Barn: Per Gustafsson. Född omkring 1679. Död 1743 i Bodane, Råggärd (P). Märta Gustafsdotter. Född omkring 1680. Död 1754 i Lebo, Dals-Ed (P). Gabriel Gustafsson. | Jernberg, Kerstin Amundsdotter (I22704)
|
| 6317 | yr Den gir husmoren bedre mat mor og tante sjukesyster Min kjære far pleiefar svigerfar bestefar og oldefar Min kjære mann vår kjære far svigerfar bestefar bror og svoger skomaker Cesilius Sverre Jensen døde stille i dag 69 år gml Bergen 12 april 1963 Bertha Jensen f Heggland Torvald og Bertha Jensen Fredrik Lorentse og Trygve Petersen Solveig og Ingjald Valland Kirsten og Sverre Solberg Bar... | Jensen, Ceselius Sverre (I32747)
|
| 6318 | yrke 1900 Gaardmand selveier og stenarbeider | Kalland, Ludvig Andreas Andersen (I19237)
|
| 6319 | Yrke medlem av herredstyre, prestens medhjelper, forsanger i kirken | Wergeland, Hans Halvorssen (I33696)
|
| 6320 | Yrke Bergen Kjøpmann Handelsforvalter 1615 Revelgården,Bergen, Norway I 1615 var han i tjeneste ved Revelsgården på Bryggen som handelsforvalter for sin bror… Bergenfahrer 1615 Nevnt som oldermann for Bergenfarerne | Dwerhagen, Herman (I18297)
|
| 6321 | Yrke / Occupation: Confersi captein, 1801, Kristiansund, Møre og Romsdal. 7 ? Bosted / Place of living: Gard No 62, Kirkelandet, 1801, Kristiansund, Møre og Romsdal. 7 ? Prison: Prisonfange, 30 Sep 1807. 9 Tatt fra skipet "Peder g Anna" | Neuenkirchen, Jens Kaasbøll (I12144)
|
| 6322 | Yrke 1948-1951 Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Realskole Yrke 1951-1953 Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Statens Husindustriskole Hendelse 1958 Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Ble medlem i Norges Ingeniør og Teknikerorganisasjon (NITO). Medlemsnummer 10079. Yrke 1953-1958 Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Befalsskolen for Ingeniørvåpnet Yrke 1958-1960 Haus, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Teknisk tegner, Haus Kommuneingeniørkontor Yrke 1960-1961 Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Konstr. FFI Yrke 1961-1962 Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Arkitektassistent, Arkitekt Øystein Nestaas Yrke 1962-1962 Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Teknisk tegner, Larvik Byingeniørkontor Yrke 1962-1966 Laksevåg, Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Konstr. Laksevåg Oppmålingsvesen Yrke 1966-1968 Laksevåg, Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Konstr. Laksevåg Kommuneingeniørkontor Yrke 1968-1969 Laksevåg, Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Avdelingsingeniør Ny adresse Des 1969 Nykirke, Horten, Vestfold, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Hendelse 1970 Horten, Vestfold, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Sekretær i kommunegruppen NITO, avd. Horten Ny adresse Jun 1977 Åsgårdstrand, Vestfold, Horten Finn alle personer med hendelser på dette stedet Andel av Damgata 60 (Gnr 2, bnr 535) er overdradd til Egil Arne Brudvik (18.10.1976). De begynte å bygge da i 1976 og huset sto ferdig i 1977. Yrke 1969-1995 Horten, Vestfold, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Avdelingsleder Oppmåling, Borre Kommune Død 20 Sep 1995 Tønsberg, Vestfold, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet | Bruvik, Egil Arne (I18361)
|
| 6323 | yrke Steinarbeider, bonde. Steinarbeider 1913, flyttet til Eidsvåg, og så til Hjortland hvor han overtok | Hjortland, Andreas Johan Erikssen (I6670)
|
| 6324 | Yrke: Ombudsmann på Nordmøre, Godseier, Fehirde for erke(bispe)stolen i Nidaros, bonde.erkebispestolens fehirde paa nordmoere., Fehirde f. erkest Nidaros, Fehirde for erkestolen i Nidaros, eide også en mengde gårder omkring på Nordmøre, Fehirde Administrert av: Rune Monseth Sist oppdatert: 23. januar 2018 | Aspa, Ivar Trondsson Kana til (I23624)
|
| 6325 | Ägare till Stora Skällsäter 1546 och in på 1560-talet. | Bagge, Lars Petersson "Järboadeln" (I22593)
|
| 6326 | [Her har vi igjen per so ner som knyt ter nå le ven de et terkom me re til vir ke lig gam mel, og til dels godt dokumentert Hardanger historie: Lars var et ter kom mer et ter en av de be røm te Bårdsdøt rene (fra det sto re skif tet på Tors nes i 1497) og et ter den kjente biskop-slek ta på Is land. Også Viking på Torsnes (født ca.1160) kom mer inn her somden eld ste av de sik re for fed re ne. Bir git knyt ter M-Ms slekt til den eld re Gal tung- ætta, i alle fall der som tidligere riksarkivar Asgaut Steinnes? teorier om nøkkelperson Torstein Hallgrimson (mita) holder. Teo ri en er imidlertid omstridt, jeg vi ser til «Vår fel les slekts histo rie», kap.6 og 7]. | Torsnes, Laurtis Nilsson (I7866)
|
| 6327 | [Holmedal C:1 (1717-1766) Bild 125 / sid 251] - Carlenia | Carlinus, Christina Andresdotter Carlinia (I33618)
|
| 6328 | [Källa:Braskboken] Död: 1757-02-07 Brännåsen, Blomskog sn, Värmlands län, (S). 1757 d. 6 Martü blef begrafwen Tullnären Åboen och Wälaktade Herr Samuel Brask från Bränåsen, som dödde d. 7 Februari af Swullen=siuka. Hans ålder 67 åhr, 9 månader och 6 dagar. - kan Bränåsen vara samma som Breviken? | Brask, Samuel Samuelssen (I33604)
|
| 6329 | Änkling 1970-07-18. | Görtz, Gottfrid Ferdinand Tade (I22749)
|
| 6330 | Ärvde Kambol o Tävlingsbol i Holm och Källhult och Öfse i Dalskog | Fogel, nn (I22597)
|
| 6331 | [S1624] United States Federal Census 1900, ( Ancestry.com Operations Inc, 2004). Source Citation: Year: 1900; Census Place: Marshfield, Wood, Wisconsin; Roll: 1825; Page: 3B; Enumeration District: 0149; FHL microfilm: 1241825. [S6703] FamilySearch.org. "Wisconsin, Marriages, 1836-1930" FamilySearch (https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/XRVS-G1C : accessed 21 Jul 2013), Peter Prescott and Emma C. Hatteberg, 10 Sep 1890 | Prescott, Peter Amundsen (I15318)
|
| 6332 | Ættebokforfatteren er noe usikker men antar at Anne er født omkring 1743 | Gjerland, Anna Gunnarsdotter (I873)
|
| 6333 | Ættebokforfatteren har antydet fødselåret til ca 1734 | Skilbrei, Anders Jonsson (I872)
|
| 6334 | Även omnämd Ambjörnsson (sexuddig stjärna). Belagd från 1373 till åtminstone 1390 i Vä, Reftele (F) (Öberg 1962-66; se SD hk nr 10418 respektive SD hk nr 13751). "Att Jöns från början förde en sexuddig stjärna i vapnet, torde vara ostridigt. Uppgiften, att han omkr. 1390 - efter att ha upphöjts till väpnare - bytte baggevapnet mot moderns 'sparre över blad' är däremot tveksam. Han var då i femtioårsåldern, en ovanligt hög ålder för att nå frälsestatus. Han var också minst två gånger ingift i kända frälseätter, vilket knappast skulle ha varit möjligt för en ofrälse. Det kan ha varit en namne Jöns eller Johan Abjörnsson av ätten 'sparre över blad', som dubbades 1390, men om det var denne som 1400 gifte sig med Ingrid Siggesdotter och efter hennes dåd 1413 levde till 1427 är osäkert. " (Elgenstierna har enligt Öberg sammansält två Jöns Abjörnsöner med varandra, vilket får honom att framstå som en man som nådde mycket hög ålder.) enl.Tjörns Släktforskare Vapnet en sexuddig stjärna (Wikipedia) Väpnare, frälseman i Vä, Reftele. Sigillvittne 1368 (SAÄ) Född 1342 i Gryteryd/F. [1] Väpnare 1390 7/11 och upptog möerenevapnet (sparre över blad)(SAÄ) Deltog 20 sep 1396 i Nyköpings möte. Säges med sina hustrur ha haft 24 barn. Jfr artikel "Medeltiden från svenska Riksarkivet 1962-66" Stockholm 1968 | Bagge, Jöns Abjörnsson (I22628)
|
| 6335 | Ørnlf vokste opp sammen med Anna, som fosterbarn hos Johan Nikolai Bruland Gran, og hans kone Andrea | Soltveit, Arnulv (Ørnulf) Alfredsson (I10137)
|
| 6336 | Østen og Dorthe fikk kårrett i 1854 | Buttedal, Østen Jensen (I30087)
|
| 6337 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hovland, H. (I15278)
|
| 6338 | Øvre Richter Frich var en av mellomkrigstidens mest leste spenningsforfattere i Norge, og hans romanserie om heltefiguren dr. Jonas Fjeld skaffet ham stor popularitet også langt utenfor landets grenser. I perioder har han vært regnet som kontroversiell, bl.a. i politisk forstand. Bøkenes virkelige betydning ligger imidlertid i deres tidstypiske uttrykk. Frich vokste opp på Byneset ved Trondheim og i Bergen, i en solid prestefamilie. Han fikk en fri oppdragelse og ble av sin mor oppfordret til å lese historiske verker og eventyrlige romaner. Slik fikk han sans for spenning og dramatikk, mens skolegang og hardt arbeid interesserte ham mindre. Etter examen artium på Hamar 1891 og anneneksamen 1892 studerte han først jus en tid og deretter medisin, men fullførte ingen av delene. I studietiden utmerket han seg som en kraftfull idrettsmann innen grenene boksing, bryting og roing. Gjennom idretten ble muskelkraft og maskuline verdier viktige for ham, sammen med tanken om individuell frihet og ideen om det gode liv. Selv sammenfattet han sin personlighet på denne måten: ?Jeg har ingen livsanskuelse og intet program, men forsøker at være mig selv til det ytterste. Lider av mangel på ærgjerrighet og vil forsøke at leve og dø som et mannfolk.? En slik livsanskuelse gjorde det naturlig for ham å søke seg til et fritt yrke, og som 21-åring ble han redaksjonssekretær i Trondhjems Adresseavis. 1895 reiste han til Kristiania, etter å ha fått ansettelse som journalist i dagsavisen Ørebladet. To år senere giftet han seg med Olga Hansen, og sammen fikk de tre barn. Frich forlot deretter alt som smakte av familieliv og forpliktelser, skilte seg og giftet seg på ny 1907 med norsk-finske Aja Basilier-Magelssen. Hun var skuespiller og bohem, og tilhørte i likhet med sin mann den såkalte ?pjolterintelligentsiaen? på Grand Café. Sammen med personligheter som Sven Elvestad, Herman Wildenvey og Olaf Bull ble Frich en del av et fargerikt og alkoholisert miljø, der livet ble levd hardt og over evne. Han var nå ansatt i Aftenposten, der han fra 1900 til 1910 var en profilert reporter under den legendariske sjefredaktør Amandus Schibsted. Han dekket store begivenheter som brannen i Ålesund 1904 og unionsoppløsningen 1905, og på grunn av sin friske og umiddelbare språkføring er han i ettertid blitt regnet som en fornyer av norsk reportasjejournalistikk. Men hans skarpe penn skaffet ham også uvenner, og disse gav ham økenavn som ?Forøvrig Riktig Frekk? og ?Øverst ikke Riktig Frisk?. Siden var Frich i kortere tid ansatt som redaktør i Verdens Gang og Bergens Aftenblad, men etter 1913 ønsket han ikke lenger fast arbeid. To år før hadde han debutert skjønnlitterært med spenningsromanen De knyttede næver, og etter bokens voldsomme suksess fant Frich ut at han ville leve et fritt og ubundet liv. I likhet med romanhelten Jonas Fjeld reiste han de neste 20 årene Jorden rundt, mens han levde et utsvevende liv. Samtidig skrev han røverromaner på løpende bånd for å holde regningene fra livet, og han brukte mye av sin egen personlighet i bøkene. Ofte la han handlingen til steder der han selv hadde vært, bl.a. Svalbard og Sør-Amerika, og overalt lot han sitt litterære alter ego Jonas Fjeld bekjempe kommunister og andre revolusjonære krefter. Skikkelsen Jonas Fjeld kan beskrives som en blanding av Indiana Jones, James Bond og Arnold Schwarzenegger ? nordisk av utseende, med isblå øyne og stål i ben og armer. Av yrke er han kirurg, mens hans egentlige kall består i å holde samfunnet rent for mindreverdige og nedbrytende elementer. De 21 bøkene i Fjeld-serien er til dels svært velskrevne, med fantastiske oppfinnelser og halsbrekkende episoder, og de passet godt til mellomkrigstidens opphetede mentale klima ? med store politiske, sosiale og rasemessige motsetninger. Frich var rett mann til rett tid, og få eller ingen reagerte på at skurkene i bøkene var svartsmuskede med jødiske trekk ? mens Jonas Fjeld var blond og høyreist. Tidens rasetenkning kommer tydelig til syne i mange av Frichs bøker, som ble utgitt i tiden frem til 1942, og dette har i ettertid heftet ved ham. Særlig i 1960- og 1970-årene ble bøkene om Jonas Fjeld trukket frem, og Frich ble stemplet som en ytterliggående fascist av bl.a. litteraturforskeren Willy Dahl. Litterært sett kan dette diskuteres, siden mellomkrigstidens populærlitteratur generelt var preget av en sterkt konservativ tendens. Dessuten var privatpersonen Frich et uttalt apolitisk menneske, uten parti- eller foreningstilhørighet av noe slag ? verken før eller under den annen verdenskrig, og hans meninger bør sees som uttrykk for en utbredt kulturkritisk ånd. Dette gjelder også Frichs øvrige forfatterskap, som består av 40 bøker av vekslende kvalitet, hvorav de fleste spenningsromaner. Sammen med Kitty Wentzel skrev han også en kokebok, Bordets glæder (1925), og dessuten Boken om tobakk (1934). Alt i alt solgte Frich minst to millioner bøker, og han ble oversatt til ni språk. Forfatterskapet førte med seg berømmelse og betydelige inntekter, men Frich levde sterkt og brente sitt lys i begge ender. De siste 15 år av sitt liv tilbrakte han i Sverige, i konstant pengenød og med sviktende inspirasjon og helse. | Frich, Gert Øvre Richter (I8511)
|
| 6339 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Johannessen, Ø.C. (I9161)
|
| 6340 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Eide, Ø.H. (I9124)
|
| 6341 | Ådna skriver; Til Bergen i 1856. Verksformann, Laksevåg (timbermann i 1880), ein velstandsmann. Gift I nn fra Strusshamn, gift II med Seim 159h, Gift III med Tångeland 67h. | Seim, Johannes Johannessen (I6918)
|
| 6342 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Johansson, Å.L. (I30707)
|
| 6343 | År: 1817 Sogn/kirke: Konfirmasjonsdato: 14.03 Merknader: hos skipper Otte Tuxen.kop i Hospital krk af sognepr Hrr Welhaven Prest: Hr Welhaven | Dreyer, Christian (I18422)
|
| 6344 | År: 1838 Amt: Nordre Bergenhuus Amt Fogderi: Sønd- og Nordfj. Fogderi Tinglag: Yttre-Dale (Dals) Thinglag Prestegjeld: Yttre-Holmedals Pgj. Sokn: Dale (Dals) Annex Nytt matr. nr.: 70 Gam. matr. nr.: 47 Løpenummer: 162 Gard: Haugen Bruk: Haugen Oppsitjar: Ole Nielsen Gamal skyld: 0 Løb, 1 B. pund, 1 Merker Ny skyld: 1 Dalar, 3 Ort, 2 Skilling | Sletteland, Ole Nilsen (I14589)
|
| 6345 | Årstallet 1780 som er angitt i notat fra Jacquline er feil.,skal sannsynligvis være 1820 | Fjogstad, Kirsten Abrahamsdtr (I1250)
|
| 6346 | Årstallet er et cirkaår | Humrost, Amund Skrep (I6073)
|
| 6347 | Åsane bygdebok, og Fanaboken side 646 | Hordnes, Gyri Olsdatter (I6502)
|
| 6348 | Åsmund var en slags høvding og var trolig gårdsfut for Erik Ottesen Rosenkratz da han eide Seimsgodset | Espeland, Åmund Larson (I3268)
|
| 6349 | {geni:about_me} Adalis var kanskje av Finne-ætta. Hun var gift med Toralde Sigurdsson, og de hadde bla datteren Kristina, kalt Smørhetta. Smørhatt eller Smørhetta var altså ikke slektsnavn, men kallenavn på Kristina, hennes bror Ivar og deres far Torald. Noen bruker navnet Adelus Hildugard, og Vigerust har påvist en sammenheng med dette navnet (se under) . ------------------------------------ Ifølge Aslaks Bolts Jordebok står det på side 123: Av Tjelle(Nesset i Romsdal), 1 øresbol som fru Adalis gav. (-øde i almerke-), bygslet for 8 merker smør. Adelis Erlingsdatter Vigerust (1997, s 14) mente at Adelus Erlingsdatter tilhørte ætten etter Erling Åsmundsen til Hildugard i Bergen, men uten å si noen om hvorledes. Som vi har vist til over synes det å ha vært en nær knytning mellom ?Hildugard?-slekten og ?Smørhette?-slekten, men om den går via Adelis eller ektefellen Toralde er usikkert. En hypotese kan være at hun var søster til Ingeborg Erlingsdatter. Det særegne navnet Adelus ser vi senere brukt i Luster i adelsslektene Kruckow og Benkestok, som kan tyde på at de er arvinger eller etterkommere til Adelus Erlingsdatter. 24.6.1473 (DN II nr 888 og Thomle, 1893, s 207-208) gir erkebiskop Olav (Trondsen) med samtykke av sin bror Ivar Trondsen flere navngitte garder på Nordmøre til Domkjerka i Trondheim for en periode på 30 år. Det er gods de har etter sine foreldre og som de hadde kjøpt av deres farsøster fru Kristine Taraldsdatter. De sier videre at det er deres odelsgods. Når tretti år er gått skal igjen eiendommene tilfalle deres arvinger. Det var om gardene : Stein,Tiuig (Tevik), Uglestad i Kvenes prestegjeld, Bergem, Rannem og Sandvik i Tingvall prestegjeld, Honnestad og Krakenes i Surnadal prestegjeld, Huseby og Halla i Todal i Strandvik prestegjeld. Når det er gods som har vært delt på de to halvsøsknene må vi tro at det er jordegods som kommer fra slekten til deres felles mor Adelus Erlingsdatter. Bygd på dette skrivet og ei ættetavle fra 1500-tallet (Grønli, 1952, s 241) kan vi sette opp denne tavla: Omkring 1440 (AB, s 74) er det oppført at fru Adelis ga til erkebispestolen i Thiolam i Eriksfjorden i Romsdal åtte merkebol. Videre solgte fru ?Adhalez Ellingsdotter? den aller sørligste gården (AB, s 106) i Lidzstadha i Fron i Gudbrandsdalen. 7.2.1411 (DN II nr 615) satte flere vitner opp et skriv om hva Kirstin Eilifsdatter eide av gods og penger på Tolstad. Når Adelus noen år senere var eier av Tolstad, kan det være at hun var arvingen etter Kirstin. Thomle (1933, s 165) mente at Adelis Erlingsdatter kunne være datter til Erling Reidarsen som bodde på Austad på Eker (i Drammen). 19.12.1335 kjøpte han en del av Foss på Eiker (DN III s 236). Under Foss (Fosseholm) finnes enfoss, som kalles Smørhettestrøm?. Thomle mente denne kunne ha vært oppkalt etter Kristine Taraldsdatter. Bjønnes (1989, s 58) mente Adelis kunne være datterdatteren til Svein Arnesen på Aspa, som er omtalt i 1353. Kilder: http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm På side 178: Fron (i Gudbrandsdal) Av Dalsegg, 16 lauper og 16 ørtogsbol, bygslet for 3 huder. En gard på Listad som vi erkebiskop Aslak fikk av Benkt Harniktsson mot Trosset som nå skylder 3 huder, men fra gam- melt av (....) Likeledes hele søre garden på Listad som fru Adalis Erlingsdotter gav og solgte til erkebispesete, (og som) gir (....i landskyld). Av Elvestad som Guttorm på Tofte kjøpte, bygslet for 1 øre. Ellers er Adalis nevnt i noen diplomer: b.I s.424 Sammendrag: Biskop Eystein af Oslo overdrager hæderlig og velbaaren Frue Adalis, Hr. Thorald Sigurdssöns Enke, Hjalmsenge under Viksgaarden i Thjödling, som Hr. Thorald i nogle Aar havde brugt, mod at hun til Hösten eller næste Vinter for Provsten beviser sin Ret til disse Enge eller atter af-staar dem til Thjödlings Kirke. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 588. Dato: 15 Juni 1403. Sted: Teigar . Brevtekst (fra den trykte utgaven):Wer Øystein meder gudz naad biskuper j Oslo kennoms meder þesso vaaro opno brefue at wer hafuum heiderlighe fru ok vælborne kuinno fru Adaliz sæm herre Þoralder Sigurdzson atte fordom. gudhans saall hafui. laatet nu arlængis ængiar þæær sæm Hialms ængiar kallatz swa marghar sæm herra Þoralder fylgdi j nokor aar ok liggia till Vi-kagardha j Þiodalyngs sokn a Væstfold ok Þiodhalyngs kirkia aa nu swa at hon æder hænner landbolar sæm hon þeim skipat hefuer fylghi ok nyti sik þæær ængiar frialslægha nw arlængis sæm fyr sæghir. en j haust æder j væter nu nest kømer þa te fyrnæmd fru Adaliz firir profaste vaarom huat reet hon hefuer till þæira ængia æder huesso þæær fra Þiodalyngs kirkiu komo. Ok ef þet finz þa at þæær ængiar hafua logligha fra kirkiunne komet þa fylgi herra Þoraldz arfuar þeim æingiom æuæligha her vt af. en ef enkti prof finz at þæær æingiar hafua logligha komet fra kirkiunne þa hafue kirkian sinar ængiar frialsligha after vttan nokot hinder æder mote mæle fru Adalidz æder herra Þoraldz arfua. þetta bref var gort j Teighum jn crastino corporis Christi anno domini mo. cccco. tercio nostro sub secreto presentibus apposito in pendenti. - b.I s.551 Sammendrag: To Lagrettemænd i Gudbrandsdalen vidne, at Holte Jonssön tilböd Amund Niklissön at bygsle Gaarden Tolftestad i Vaage Sogn, som Holte havde i Bestyrelse for sin Værmoder Fru Adalis Erlingsdatter. Kilde: Efter Orig.p. Papir i norske Rigsarkiv, med Levning af 1 Segl. Noget af Brevet er afrevet. Nummer: 760. Dato: 31 Marts 1437. Sted: Tolftestad. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom theim som thetta bref see æller høyra sender Erik Biornson oc Griim Siugurdson sworne logrettesmen q. g. oc sina kunnikt gørandhe ath vi varom hia oc høyrdom aa oc fleirom adrom godom monnom nerwarandom a Tolftastadom som ligger i Gud-branzdalom j Vagha sokn a Ladalom vm pacha daghen then tidh som Holta Jonson reista først sin boolskap j fyrnempdo Tolftastadhom aromefter gudz byrd anno domini mcdxxxvij. Tha spurdhe fyrnempder Holta Jonson Amundh Niclisson vilthu verda bondhe vppa thenna gar-den tha swarade adernempder Amund Niclisson huru kan ek sitia her f[yre] er ek er ein fatik suein ok husen æru aal vtthrothen a fyrnempdo Tolftastadom, oc vare thet sva athi af ghenghin som gud forbiude oc fru Adaliiz Ellinx dotter æiger gardhen huru sathe ek tha a henne vægna. Swaradhe tha adernempder Holta Joonson f[rw] Adaliizmin vermoder hauer vnth mik swa mykith godz som [ligger] i Vplandhen thet som henne høyrde til af sina vægna. [Tala]de oc tithnempder Holta Jonson til Amund Niclisson sith som j dan[dem]an jek vil læna tek han ok tinne hustru Anbiorghe Tor . . . . dotter æghin kona tinne swa lenghe som beggias idart [lif] warar oc wøl vm hwat tu geth. Til sanindhe sættiom [mit]h okar jnsiggle fyre thetta bref er giorth (var) dæghi oc are som fyr sægher. http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn65.htm#2045 -------------------------------- Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger. Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bårdsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke. «Ifølge et diplom datert Frei 26. mars 1480, eide i sin tid Brynhild Simonsdtr. noe i Hoven. Denne Brynhild var gift med rådmann Trond Toraldeson Kane, en halvbror av Holte Jonsons hustru Arnbjørg Toraldesdtr. Brynhild var Trondsførste hustru. Hun døde antakelig omkring 1400 og etterlot seg en sønn Nils Kane og en datter (Magnhild?) Denne datter ble mor til 2 sønner: Arne Jonson og Trond Jonson. Deres far het altså Jon, men er ellers ikke videre kjent. Ifølge et annet diplom, datert Grip 9. okt. 1513, arvet Arne Jonsons sønn, Jon Arneson, etter sin far 5 spann i Hoven, og dessuten kjøpte han sammesteds 2½ spann av en Engelbrekt Anfinnsen. ---------------------------- Som Kane-ættas stamfar regnes Gunnar Toraldeson, visstnok den samme som var fehirde i Bergen ca. 1340. Det var ellers i Vestfold ætta hadde sine store jordegods og synes å ha hørt hjemme. Han hadde to sønner, Sigurd og Toralde. Sigurd hadde igjen en sønn, Toralde Sigurdson som var gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Med disses sønn Trond Toraldeson kom ætta til Aspa på Nordmøre, da han ble gift med datter til den rike jordeieren Aslak Jonsson i Aspa, og fra disse utgår den såkalte Kane-Aspe-ætt, også kalt Trygge-ætt. Deres sønner var erkebiskop Olav (1405-1474) og den noe yngre Ivar Trondsson i Aspa.Det har vært hevdet at erkebiskop Gaute Ivarson skulle være sønn av Ivar Trondsson i Aspa, men for noen år siden ble det i Det Kgl. Bibliotek i København funnet en ættebok fra ca. 1540 der etterkommerne etter Aslak Jonson i Aspa er oppskrevet i 5-6 generasjoner, og Gaute Ivarson er ikke nevnt der.( Norsk Slektshistorisk tidsskrift XIII - 1952) http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm ------------------------------ -------------------- Adelus ERLINGSDATTER ABT 1365 - AFT ER 1437 BIRTH: ABT 1365, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?) BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1448] CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?) DEATH: AFT ER 1437 EVENT: ('Adalis' ?) (neppe datter av Erling Vidkunsson) Father: Erling Einarsson HILDUGARD Mother: NN JONSDATTER Family 1 : Ivar MARRIAGE: (usikkert ekteskap ?) Family 2 : Toralde Sigurdson SMØRHATT MARRIAGE: (Toralde skal ha v. g.m. Ragnh. Torst.d. før Adalus) +Trond TORALDESON Ivar TORALDESON Kristin TORALDESDOTTER -------------------------------------------------------------------------------- _Erling Åmundsen HILDUGARD _______+ _Einar HILDUGARD __| | |_Margrethe Erlingsdatter BJARKØY _+ _Erling Einarsson HILDUGARD _| | | __________________________________ | |___________________| | |__________________________________ | |--Adelus ERLINGSDATTER | | _Brynjulf OGMUNDSSON _____________ | _Jon BRYNJULFSSON _| | | |__________________________________ |_NN JONSDATTER ______________| | _Erling Vidkunsønn BJARKØY _______+ |_NN ERLINGSDATTER _| |_Elin TORESDATTER ________________ Kilde: nermo.org -------------------- Adelus Erlingsdatter synes i endnu højere grad end Toralde indlejret i den gamle norske adel og er i slægt med stort set alle man kender navnet på i ældre tid i Norge. Det gælder personer som Håkon IV Håkonson, Håkon III Sverreson, Svend II Estridsen i Danmark, Tore Hund (vikingehøvding). Hakon Jarl og Olav Trygvasson. Også hun er efterkommer i lige linie fra Harald Hårfager, så hun og Toralde Sigurdsson har fælles aner. Kilde: http://kroenike.dk/smoerhatt.html -------------------- ?Jeg har arbeidet mere med Toralde Sigurdssons slekt og har planer om å publisere dette, med heraldiske bilder, i et tilleggshefte om Aspa-ættene. Dessverre har avslutningen av dette arbeidet latt vente på seg (men det kommer). Jeg mener å kunne begrunne av slekten er etterkommer til baronætten Drottning i Båhuslen.? sier Tore H Vigerust, Enerhaugen ( http://www.vigerust.net/ ) Adalis var kanskje av Finne-ætta. Hun var gift med Toralde Sigurdsson, og de hadde bla datteren Kristina, kalt Smørhetta. Smørhatt eller Smørhetta var altså ikke slektsnavn, men kallenavn på Kristina, hennes bror Ivar og deres far Torald. Noen bruker navnet Adelus Hildugard, og Vigerust har påvist en sammenheng med dette navnet (se under) . ------------------------------------ Ifølge Aslaks Bolts Jordebok står det på side 123: Av Tjelle(Nesset i Romsdal), 1 øresbol som fru Adalis gav. (-øde i almerke-), bygslet for 8 merker smør. Adelis Erlingsdatter Vigerust (1997, s 14) mente at Adelus Erlingsdatter tilhørte ætten etter Erling Åsmundsen til Hildugard i Bergen, men uten å si noen om hvorledes. Som vi har vist til over synes det å ha vært en nær knytning mellom ?Hildugard?-slekten og ?Smørhette?-slekten, men om den går via Adelis eller ektefellen Toralde er usikkert. En hypotese kan være at hun var søster til Ingeborg Erlingsdatter. Det særegne navnet Adelus ser vi senere brukt i Luster i adelsslektene Kruckow og Benkestok, som kan tyde på at de er arvinger eller etterkommere til Adelus Erlingsdatter. 24.6.1473 (DN II nr 888 og Thomle, 1893, s 207-208) gir erkebiskop Olav (Trondsen) med samtykke av sin bror Ivar Trondsen flere navngitte garder på Nordmøre til Domkjerka i Trondheim for en periode på 30 år. Det er gods de har etter sine foreldre og som de hadde kjøpt av deres farsøster fru Kristine Taraldsdatter. De sier videre at det er deres odelsgods. Når tretti år er gått skal igjen eiendommene tilfalle deres arvinger. Det var om gardene : Stein, Tiuig (Tevik), Uglestad i Kvenes prestegjeld, Bergem, Rannem og Sandvik i Tingvall prestegjeld, Honnestad og Krakenes i Surnadal prestegjeld, Huseby og Halla i Todal i Strandvik prestegjeld. Når det er gods som har vært delt på de to halvsøsknene må vi tro at det er jordegods som kommer fra slekten til deres felles mor Adelus Erlingsdatter. Bygd på dette skrivet og ei ættetavle fra 1500-tallet (Grønli, 1952, s 241) kan vi sette opp denne tavla: Omkring 1440 (AB, s 74) er det oppført at fru Adelis ga til erkebispestolen i Thiolam i Eriksfjorden i Romsdal åtte merkebol. Videre solgte fru ?Adhalez Ellingsdotter? den aller sørligste gården (AB, s 106) i Lidzstadha i Fron iGudbrandsdalen. 7.2.1411 (DN II nr 615) satte flere vitner opp et skriv om hva Kirstin Eilifsdatter eide av gods og penger på Tolstad. Når Adelus noen år senere var eier av Tolstad, kan det være at hun var arvingen etter Kirstin. Thomle (1933, s 165) mente at Adelis Erlingsdatter kunne være datter til Erling Reidarsen som bodde på Austad på Eker (i Drammen). 19.12.1335 kjøpte han en del av Foss på Eiker (DN III s 236). Under Foss (Fosseholm) finnes en foss, som kalles Smørhettestrøm?. Thomle mente denne kunne ha vært oppkalt etter Kristine Taraldsdatter. Bjønnes (1989, s 58) mente Adelis kunne være datterdatteren til Svein Arnesen på Aspa, som er omtalt i 1353. Kilder: http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm På side 178: Fron (i Gudbrandsdal) Av Dalsegg, 16 lauper og 16 ørtogsbol, bygslet for 3 huder. En gard på Listad som vi erkebiskop Aslak fikk av Benkt Harniktsson mot Trosset som nå skylder 3 huder, men fra gam- melt av (....) Likeledes hele søre garden på Listad som fru Adalis Erlingsdotter gav og solgte til erkebispesete, (og som) gir (....i landskyld). Av Elvestad som Guttorm på Tofte kjøpte, bygslet for 1 øre. Ellers er Adalis nevnt i noen diplomer: b.I s.424 Sammendrag: Biskop Eystein af Oslo overdrager hæderlig og velbaaren Frue Adalis, Hr. Thorald Sigurdssöns Enke, Hjalmsenge under Viksgaarden i Thjödling, som Hr. Thorald i nogle Aar havde brugt, mod at hun til Hösten eller næste Vinter for Provsten beviser sin Ret til disse Enge eller atter af-staar dem til Thjödlings Kirke. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 588. Dato: 15 Juni 1403. Sted: Teigar . Brevtekst (fra den trykte utgaven):Wer Øystein meder gudz naad biskuper j Oslo kennoms meder þesso vaaro opno brefue at wer hafuum heiderlighe fru ok vælborne kuinno fru Adaliz sæm herre Þoralder Sigurdzson atte fordom. gud hans saall hafui. laatet nu arlængis ængiar þæær sæm Hialms ængiar kallatz swa marghar sæm herra Þoralder fylgdi j nokor aar ok liggia till Vi-kagardha j Þiodalyngs sokn a Væstfold ok Þiodhalyngs kirkia aa nu swa at hon æder hænner landbolar sæm hon þeim skipat hefuer fylghi ok nyti sik þæær ængiar frialslægha nw arlængis sæm fyr sæghir. en j haust æder j væter nu nest kømer þa te fyrnæmd fru Adaliz firir profaste vaarom huat reet hon hefuer till þæira ængiaæder huesso þæær fra Þiodalyngs kirkiu komo. Ok ef þet finz þa at þæær ængiar hafua logligha fra kirkiunne komet þa fylgi herra Þoraldz arfuar þeim æingiom æuæligha her vt af. en ef enkti prof finz at þæær æingiar hafua logligha komet fra kirkiunne þa hafue kirkian sinar ængiar frialsligha after vttan nokot hinder æder mote mæle fru Adalidz æder herra Þoraldz arfua. þetta bref var gort j Teighum jn crastino corporis Christi anno domini mo. cccco. tercio nostro sub secreto presentibus apposito in pendenti. - b.I s.551 Sammendrag: To Lagrettemænd i Gudbrandsdalen vidne, at Holte Jonssön tilböd Amund Niklissön at bygsle Gaarden Tolftestad i Vaage Sogn, som Holte havde i Bestyrelse for sin Værmoder Fru Adalis Erlingsdatter. Kilde: Efter Orig. p.Papir i norske Rigsarkiv, med Levning af 1 Segl. Noget af Brevet er afrevet. Nummer: 760. Dato: 31 Marts 1437. Sted: Tolftestad. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom theim som thetta bref see æller høyra sender Erik Biornson oc Griim Siugurdson sworne logrettesmen q. g. oc sina kunnikt gørandhe ath vi varom hia oc høyrdom aa oc fleirom adrom godom monnom nerwarandom a Tolftastadom som ligger i Gud-branzdalom j Vagha sokn a Ladalom vm pacha daghen then tidh som Holta Jonson reista først sin boolskap j fyrnempdo Tolftastadhom arom efter gudz byrd anno domini mcdxxxvij. Tha spurdhe fyrnempder Holta Jonson Amundh Niclisson vilthu verda bondhe vppa thenna gar-den tha swarade adernempder Amund Niclisson huru kan ek sitia her f[yre] er ek er ein fatik suein ok husen æru aal vtthrothen a fyrnempdo Tolftastadom, oc vare thet sva athi af ghenghin som gud forbiude oc fru Adaliiz Ellinx dotter æiger gardhen huru sathe ek tha a henne vægna. Swaradhe tha adernempder Holta Joonson f[rw] Adaliiz min vermoder hauer vnth mik swa mykith godz som [ligger] i Vplandhen thet som henne høyrde til af sina vægna. [Tala]de oc tithnempder Holta Jonson til Amund Niclisson sith som j dan[dem]an jek vil læna tek han ok tinne hustru Anbiorghe Tor . . . . dotter æghin kona tinne swa lenghe som beggias idart [lif] warar oc wøl vm hwat tu geth. Til sanindhe sættiom [mit]h okar jnsiggle fyre thetta bref er giorth (var) dæghi oc are som fyr sægher. http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn65.htm#2045 -------------------------------- Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger. Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bårdsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke. «Ifølge et diplom datert Frei 26. mars 1480, eide i sin tid Brynhild Simonsdtr. noe i Hoven. Denne Brynhild var gift med rådmann Trond Toraldeson Kane, en halvbror av Holte Jonsons hustru Arnbjørg Toraldesdtr. Brynhild var Trondsførste hustru. Hun døde antakelig omkring 1400 og etterlot seg en sønn Nils Kane og en datter (Magnhild?) Denne datter ble mor til 2 sønner: Arne Jonson og Trond Jonson. Deres far het altså Jon, men er ellers ikke videre kjent. Ifølge et annet diplom, datert Grip 9. okt. 1513, arvet Arne Jonsons sønn, Jon Arneson, etter sin far 5 spann i Hoven, og dessuten kjøpte han sammesteds 2½ spann av en Engelbrekt Anfinnsen. ---------------------------- Som Kane-ættas stamfar regnes Gunnar Toraldeson, visstnok den samme som var fehirde i Bergen ca. 1340. Det var ellers i Vestfold ætta hadde sine store jordegods og synes å ha hørt hjemme. Han hadde to sønner, Sigurd og Toralde. Sigurd hadde igjen en sønn, Toralde Sigurdson som var gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Med disses sønn Trond Toraldeson kom ætta til Aspa på Nordmøre, da han ble gift med datter til den rike jordeieren Aslak Jonsson i Aspa, og fra disse utgår den såkalte Kane-Aspe-ætt, også kalt Trygge-ætt. Deres sønner var erkebiskop Olav (1405-1474) og den noe yngre Ivar Trondsson i Aspa.Det har vært hevdet at erkebiskop Gaute Ivarson skulle være sønn av Ivar Trondsson i Aspa, men for noen år siden ble det i Det Kgl. Bibliotek i København funnet en ættebok fra ca. 1540 der etterkommerne etter Aslak Jonson i Aspa er oppskrevet i 5-6 generasjoner, og Gaute Ivarson er ikke nevnt der.( Norsk Slektshistorisk tidsskrift XIII - 1952) http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm ------------------------------ -------------------- Adelus ERLINGSDATTER ABT 1365 - AFT ER 1437 BIRTH: ABT 1365, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?) BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1448] CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?) DEATH: AFT ER 1437 EVENT: ('Adalis' ?) (neppe datter av Erling Vidkunsson) Father: Erling Einarsson HILDUGARD Mother: NN JONSDATTER Family 1 : Ivar MARRIAGE: (usikkert ekteskap ?) Family 2 : Toralde Sigurdson SMØRHATT MARRIAGE: (Toralde skal ha v. g.m. Ragnh. Torst.d. før Adalus) +Trond TORALDESON Ivar TORALDESON Kristin TORALDESDOTTER -------------------------------------------------------------------------------- _Erling Åmundsen HILDUGARD _______+ _Einar HILDUGARD __| | |_Margrethe Erlingsdatter BJARKØY _+ _Erling Einarsson HILDUGARD _| | | __________________________________ | |___________________| | |__________________________________ | |--Adelus ERLINGSDATTER | | _Brynjulf OGMUNDSSON _____________ | _Jon BRYNJULFSSON _| | | |__________________________________ |_NN JONSDATTER ______________| | _Erling Vidkunsønn BJARKØY _______+ |_NN ERLINGSDATTER _| |_Elin TORESDATTER ________________ * BIRTH: ABT 1360, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?) * BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1337] * CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?) * DEATH: AFT ER 1437 RESEARCH NOTES: nermo.org questions if may be d. of Erling Kruckow, Tolstad, V?g? omarov gives as mother of Trond Toraldeson nermo gives as mother of Erling and Eling (formerly Kristin & Ivar) Fra Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis tinnlegg&debatt=brukar&temanr=35568&sok=&startnr=&antall=&s praak=&nr=5&antinnlegg=65#anker 'Her er vel beviset paÌŠ at det ikke var Kristina men henne s mor som var gift med Svein Arnesson i Aspa. (Barna fra Bo r-Husby) b.V s.683 Sammendrag: Lagmanden Amund SigurdssoÌ?n og fem Lag rettesmænd afsige Dom angaaende noget Gods i Hallingdalen , som Jens PerssoÌ?n havde solgt, og for hvilket KjoÌ?berne hav de fordret KjoÌ?besummen igjen af hans BoÌ?rn Ragnhild Jensdatt er og Arne JenssoÌ?n.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn . Magn. fasc. 95. No. 24. FoÌ?rste Segl mangler.Nummer: 948.D ato: 26 Marts 1490. Sted: Skien. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom monnom them som t hetta breff see eller høræ sendher Amundh Sigurdhsson lagma n j Skydæsyslæ Mattis Nielson Gislæ Stenson Torer Germundso n Ketil Asbiornson och Claues Helmikson logrettis men q. gu dz och sinæ kwnnukt gørande at myt vorom i Herrans gard æ j Skydo fredagen nest fore dominicam passionis och fleiro m godom monnom ner warandom anno domini mcdlxxxx kom fore r oss hederlig quinnæ Ragnild Jensdotter vm thet godz som l iggeri Hallingædall, och Arne Jenson hennes broder ataladh æ vordher aff them som godset køpt haffde aff beggis their æ fadher Jens Person gudh hans siel nadæ, med sadant skel a th thet skuldæ voreth Swen Arnesons godz som frw b.V s.684 Cristin æ Toralsdotter attæ til fyrstæ giptæ sek til husbonde, lagdæ tha fordæ Ragnild h witnisbreff fram i rettæ forer oss sa ludandæ at frw Cristinæ erffdæ thet forscriffnæ godz epther sin modhe r frw Adaliis vppæ then tiid hon attæ Herlaug Person. och yttermeiræ vitnæ leiddæ fordæ Ragnild ther vm ath thet var aldræ Swen Arnesons godz som ligger i forscriffn æ Hallingædall och haffde the framdelis i sinom vitnis burd at Arne Ewinson var fordæ frw Adaliis vmbosman och bar landskyld aff forscriffnæ godz a hennes vegnæ fyr en frw Cristin thet godz erffdhæ epther sin modher och haffde the en i sinom vitnisburd at frw Cristinæ var firæ reiser gipth och frw Adaliis fyldæ si elff for- scriffnæ godz vppa then tiid Herlaug Person att æ frw Cristinæ och thæ fell forscriffnæ godz frw Cristinæ s amæ godz til erffdar som fyr er nempt i breffueno. en epthe r tessom vitnom och breffue thæ var thet vaar domer och my n lagerord at fordæ Ragnild skal ther quitt forer væræ nokr æ peningæ i gen ath geffuæ som fordæ Jens Person haffdæ v p boret forer forscriffnæ godz, thy ath hon thet lagligæ fr elset haffuer them til handæ som hennæ fader solt haffdæ forer fordæ Swen Arnesons ærwin gæ , med yttermeiræ beuisning en aff Hallingæ dall var komen t her vm thet godz. en er thet sa ath ey komer yttermeiræ beu isning eller skel vm forscriffnæ godz aff Hallinga dall e n nw var vppa rettæ arfftupt til Merdenæ som ligger hoos Sk yde innan aars dag tha skal forscriffnæ godz och peningæ bl iffuæ hwert som komet ær. och til sanyd her vm hengiæ myt h vor inciglæ forer thetta breff som giort var dag och aa r som fyr sigir. Toralde Smørhatt Sigurdsson var først gift med Ragnhild Tor steinsdatter av Skodin-Østre. Svarvestad-Sogn.Vestfold.(Hje lparegaÌŠrd)(Trolig 5 eller 6 barn.) 2: Adelutz (Adeleitze) Erlingsdatter (Født : Foss-Eiker o g datter av Erling Reidarsson ?) 2 Barn : Ivar Toraldsson Smørhatt (PaÌŠ BaÌŠhus 1409-(b.I s.447) (PaÌŠ Sal ten 1424-(b.VIII s.303) (Mulige Ivar etterkommere paÌŠ Midthu s-Slidre.Valdres ? ) & Kristina Toraldesdatter (Smørhette.) (Ellers levde det en tidligere Ivar Toraldesson i 1379. (b. III s.321) Kile-BjoÌ?rkedal.) Trond i Aspa passer da kanskje bedre som sønn av Ivar Smørh att ??? NaÌŠr det gjelder Rike Torstein Askildsson saÌŠ tror jeg han bu rde ha vært gift med ei datter av en HaÌŠvard.(HaÌŠvard Bottolf sson paÌŠ Finne ?). Det finnes en sammenheng med Varaldsøy som Karin paÌŠpeker he r over.(Nes eller Haukanes ?) GaÌŠrdene : Oma,Vaagen,Grimstad Askild HaÌŠvardsson Nes var kanskje bror av Mikkel,Marit og D agfinn paÌŠ Øvsthus ? Het deres far HaÌŠvard Torsteinsson nevn t i Stavanger under her. b.II s.680 Sammendrag: Thorer ThorkelssoÌ?n, Lagmand i Stavan ger, og 5 andre Mænd forlige Mikkel SveinssoÌ?n med Thorkel O rmssoÌ?n og Haavard ThorsteinssoÌ?n , hvis VersoÌ?ster han havd e beligget, paa Vilkaar at han skal give hver af dem 3 Mar k og en Dandemands BoÌ?n samt fæste Pigen. Kilde: Efter Orig . p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.b.II s.681 Nu mmer: 920. Dato: 20 Juni 1482. Sted: Stavanger. ' SOURCE NOTES: http://nermo.org/slekt/d0002/g0000012.html#I8948 http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000027.html#I8948 http://login.eunet.no/~omarov/Slekt/d0001/g0000015.html#I1700 http://home.online.no/~nermo/slekt/d0008/g0000086.html#I8096 http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps54/ps54_113.htm http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps54/ps54_114.htm Her daughter Kristina inherited property in Hallingdal, Gudbrandsdal and Romsdal from her, in addition to the property in Nordmøre, which her half brother Trond apparently managed. BIRTH: ABT 1360, (ist. d. av E. Esmundsen, av Hildugard-ætta i Bergen ?) BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meget us. foreldre) [1337] DEATH: AFT ER 1437 NAME: _MAR Aspa Kane Kilder [S84] Kilde, (Date of Birth) (Troverdighet: 0), 29 Sep 2010. [S146] Kilde, (Place of Death) (Troverdighet: 0), 10 Apr 2010. [S155] Kilde, (First NameAdelus først gift med Ivar fra Aspa) (Troverdighet: 0), 20 Feb 2012. [S156] Kilde, (Last NameAdelus først gift med Ivar fra Aspa) (Troverdighet: 0), 20 Feb 2012. | Tolstad, Adelus \ Adelis Erlingsdatter (I34092)
|
| 6350 | {geni:about_me} Ivar var sønn av Toralde Sigurdsson. Det er en viss tvil om han var sønn av Toraldes første kone (eller frille) Ragnhild, eller Adelus Erlingsdotter, som Toralde giftet seg med og som er mor til Kristina "Smørhetta". Kristina arvet nemlig mye mer enn sine brødre Ivar og Trond, og dette kan være fordi de var halvbrødre født utenfor ekteskap, men usikkert. se artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift av Magnus Marsdal. (kopi av deler av den iRagnhilds profil) 1409, På Båhus. Salten 1424 -------------------- Alias/ AKA: Ivar Aspa. Barn: Margrethe Iversdatter Aspa. -------------- I og med at det er tvil om Ivar var sønn av Toraldes første kone Ragnhild eller Adelus, så mener jeg at begge bør stå som potensielle mødre. Utover dette, så er det etter min mening mest sansynlig at han var sønn av Toraldes ekteskap med Adelus Erlingsdotter. Ser man på aldersforskjellen søskene imellom, så ser man at Trond er omlag ti år eldre enn sine søsken, mens Ivar og Kristina bare skiller på noen år. Dette taler muligens for at Ivar er førstefødt av andre ekteskap og Kristina er hans lillesøster. På årene som har gått mellom Trond og søskenene hans, så har nokk Toralde blitt enkemann og giftet seg på ny med Adelus, hvormed han fikk to barn. Når det gjelder testamentet som bevis for at Trond og Ivar er Adelus sine halvsøsken, så er en mulig annen forklaring at Kristinas ekstra store andel er en del av hennes medgift. Dette var heller ikke uvanlig på denne tiden. En annen ting som er vel verdt å merke seg er at Toralde, Ivar og Kristina ble kallt for smørhatt eller smørhetta (etter deres karakteristiske hårfarve), mens Trond ikke hadde slikt kallenavn. Dette skyldtes nok at han hadde en mørk hårfarve, noe som igjen kan skyldes at han muligens slektet på en mørkhåret mor hva gjaldt hårfarve, mens Ivar og Kristina begge hadde farens karakteristisk smørgule hårfarve. Det er i så fall meget mulig at Ragnhild Hvam hadde en mørk hårfarve, mens Adelus Tolstad hadde en lys/ blond hårfarve (det er minst to genpar som styrer hårfargen: ett genpar som gir brunt/ svart og er dominant og et par som er vikende og gir blondt hår). Bård S SOURCE NOTES: http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps54/ps54_111.htm http://nermo.org/slekt/d0008/g0000078.html#I8890 | Aspa, Ivar Toraldsson "Smørhatt" (I34097)
|