Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 551 til 600 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 551 | AOg i 1900: Kristiania 4 293 Glyckstads Gade 4, Lovise Alver k b el e Forsørget af Børn 21 Bergen Ankenes 9b 41 2, 3 Oskarsborg: Marthin Alver m mt Øxnæs Vesteraalen el ug Boghandler 1852 Hammerø?? Nor Dobbeltoppført, her også med familien: Øksnes 1 14 1 Jerpbakken Martinus Alver m f Ofoten hf g Boghandler og gaardbr. S 1852 Hammer pgj. Marie Johnsen k b hm g Boghandlerkone 1859 Øksnes? Harry Alver m b s ug Gaarbr. og fisker 1882 Øksnes? Arne Alver m b s ug Søn 1889 Øksnes? Alfr. Alver m b s ug Søn 1894 Øksnes? Mathilde Alver k b d ug Datter 1891 Øksnes? Alvhild Alver k b d ug Datter 1896 Øksnes? Moren Lovise Alver flyttet etterhvert til sine sønner i Oslo. Bernhard som hun bodde hos i 1875, Johan Ludvig 20 og Wilhelm 18 var studenter i 1865 og bodde på Hegdehaugen i Vestre Aker. Alle Amalies søsken tror jeg var døde i 1900, og jeg mener ingen av søsknene hennes hadde etterkommere. Jeg tror også det er Mons Alver vi finner i Christiania 1875, og de flyttet aldri sammen mer etter at faren hadde kommet fra Amerika. | Hammersnes, Ingeborg Lovise Sjursdatter (I1406)
|
| 552 | Arbeidet ved Bergensbanen vest i periodenb 1898 - 1901 | Hovland, Petter Monssen (I27174)
|
| 553 | Arbeidssted: for Livsforsikringsselsakpet Frigg, Stavanger. Bosted 1920: samme sted. | Johnsen, Walter Scott (I5790)
|
| 554 | Arbeidssted: Thorvald Halvorsen, Skiber. Bosted 1920: Lyster Sanatorium. Flyttet siden 1.des 1920: 3/18/21. | Sivertsen, Olav Kristoffer (I29678)
|
| 555 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gaupås, K.G. (I3959)
|
| 556 | Arendator i Eke, Rovan och Tingsbräckan, Steneby. (fb,vb,db,bou.). Dog i lungtuberkulos. | Tingsbräckan, Erik Jonasson (I29109)
|
| 557 | Arkitekt. Foreldre: Kjøpmann Eilert Lund (1855?1922) og Helga Konow (1863?90). Gift 12.11.1926 med Edith Myhre (21.1.1899?23.7.1993), datter av direktør Jakob Fabricius Myhre (1862?1936) og Lilli Plesner (1868?1964). Sønnesønns dattersønn av Wollert Konow (1779?1839); søstersønn av Fredrik Ludvig Konow (1864?1953). Frederik Konow Lund var blant Norges fremste arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Husene hans viser inspirasjon fra eldre byggeskikk på Vestlandet, med vekt på uttrykksfull bruk av tradisjonelle materialer og følelse for bygningens samspill med terrenget, kombinert med dyp kunnskap om klassisk bygningskunst og høy kvalitet i materialer og håndverk. Konow Lund vokste opp i Bergen. Etter examen artium 1908 studerte han kunsthistorie ved universitetet i Kristiania og deretter arkitektur ved den tekniske høyskolen i Dresden 1910?14. Han fikk også undervisning i orgelspill både i Bergen og i Dresden, men valgte heldigvis arkitekturen som levevei. 1915?16 praktiserte han som arkitekt i Bergen i samarbeid med Leif Rustad, var deretter et år i USA og 1917?19 arkitektassistent hos Ole Landmark i Bergen. Fra 1919 drev han eget arkitektkontor i Bergen. Frederik Konow Lund arvet en stor eiendom på Kråkenes i Fana utenfor Bergen, og utparsellering av tomter på denne eiendommen gav ham økonomisk uavhengighet. Tomtene ble solgt med klausul om at han skulle tegne husene, og resultatet ble et område med villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Men Konow Lund bygde også villaer, sommerhus og andre typer bygg andre steder i bergensområdet og på Vestlandet for øvrig. Konow Lunds arkitektur kan plasseres innenfor den såkalte Bergensskolen, en arkitekturretning tidlig og midt på 1900-tallet som foretrakk forbilder i lokal arkitektur i Bergen og på Vestlandet foran internasjonal modernisme. Han knyttet seg særlig til tradisjonsrik vestnorsk byggeskikk utenfor Bergen: Han benyttet gjerne murer brutt av stein på byggetomten og liggende panel behandlet på tradisjonelt vis med tjære eller malt i tradisjonelle farger. Konow Lund mottok også betydelige impulser fra den amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright og briten Sir Edwin Lutyens. Rommene ble disponert på en fri og utradisjonell måte, og bl.a. hans stadige bruk av dominerende skorsteiner plassert på yttervegg er åpenbart inspirert av Lutyens. Et av Konow Lunds første arbeider var sommerhus for W. Giertsen ved Godøysund i Sunnhordland (1919). Som et rekketun på Vestlandet er huset delt opp i volumer på forskjellige nivåer med individuelle tak. Huset har et utall forskjellige vindus- og dørtyper som gir assosiasjoner til forskjellige deler av byggeskikkens historie, og det liggende panelet, behandlet med jernvitrol og blymønje, gir karakter av alder og tradisjon. Blant hans mange villaer er Villa Bruun på Storetveit i Bergen også komponert sammen av forskjellige bygningsvolumer som tilpasser seg og fremhever terrenget. Et dominerende karnapp på frontfasaden er inspirert av engelsk arkitektur, mens fasadene ellers spiller på lokale tradisjoner med vestlandspanel malt i rødt og oker satt opp mot natursteinsmurer og skifer på takene. Villa Konow på Kråkenes er hovedsakelig oppført av bruddstein fra tomten og ser ut til å vokse opp av fjellet. På partier er muren brutt av små vinduer, og i overetasjen er det panel- og vindusfelt som kontrasterer med kraftige farger i blått og rødt. I interiørene er det lagt stor vekt på harmoniske romvirkninger og scenografisk plassering av utsiktsvinduer. Konow Lund var også en aktiv kulturminneverner, blant annet som styreformann i Fortidsminneforeningens bergensavdeling 1935?48, som medlem av byggekomiteen for Håkonshallen og av tilsynskomiteen for Nidaros domkirkes restaurering. Han utførte også en rekke restaureringsarbeider, bl.a. Fana kirke, der han dels forsøkte å føre kirken tilbake til utseendet på 1200-tallet, dels diktet videre og føyde til en ny sidefløy med menighetshus på en forbilledlig måte. Hans konkurranseprosjekt for nytt rådhus i Bergen (1952) viste en hel rådhusby med trekk karakteristisk for byens bebyggelse gjennom tidene. Dessverre kom ikke prosjektet til utførelse. Frederik Konow Lund var en ekte bergenser med patriotisk sinnelag og slagferdig veltalenhet. Han var et kulturkonservativt menneske som ønsket å skape gode boliger for sine medmennesker og så med dyp skepsis på mange trekk ved utviklingen av det moderne samfunnet. Han var et bereist menneske med omfattende kunnskaper om mange lands kultur og arkitektur, men oppholdt seg også mye i Hardanger og Hallingdal. Ved flere anledninger uttalte han at han ønsket å stifte ?Foreningen til fremme av langsomhet og ro?. Verker Bygninger (et utvalg) Sommerhus for W. Giertsen, Godøysund, Tysnes, 1919 restaurering av Fana kirke, Bergen, 1926?28 og 1953 Villa Bruun for G. W. Bruun, Storetveitvegen 133, Bergen, 1933 Villa Konow for Francis Konow, Kråkenesvegen 43, Bergen, 1935?36 (fredet 1992) restaurering av Nykirken, Bergen (sm.m. H. W. Rohde), fullført 1956 Se også fortegnelse i NKL, bd. 2, 1983, s. 806 | Lund, Frederik Ludvig Konow (I32534)
|
| 558 | Arkivforum | Müller, Anne-Carine Stenersdatter (I7561)
|
| 559 | Arne hadde en tvilling som døde under fødselen, og ble begravd fra Høland kirke den 13. feb 1726. | Botner, Arne Jørgenssen (I2838)
|
| 560 | Arne hadde et forhold med Bjørg Karina Berntsen, datter av fisker/gbr. Ole Johan Berntsen Snørteland og Hilda Matilde Eriksen. | Habbestad, Arne Bertin (I20932)
|
| 561 | Arne Johan bodde noen år (1859 - 1864) i Stavanger, hvor hans 3 første barn ble født. | Olsen, Arne Johan (I2269)
|
| 562 | Arne kjøpe bruket Flaktveit 1855. Ved giftermål hadde han adressen Sundsbakken og Kari Jordal | Åstveit, Arne Askildssen (I525)
|
| 563 | Arne kjøpte bruket Steinsland i 1870, og var selveigar her i 1890 | Tveitarås, Arne Olsson (I9686)
|
| 564 | Arne var skredder og husmann på plassen Frogner under Halebek i Høland | Botner, Arne Jørgenssen (I2838)
|
| 565 | Arnold de Fine Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Arnold de Fine (født 1614 i Helsingborg, død 6. november 1672 i Trondheim) var en dansk biskop i Trondheim og historiker. Han skrev en nå forsvunnet norsk historie på latin. Han var sønn Hans Arnoldisen de Fine (død 1637), sogneprest i Helsingborg. I 1634 ble han student fra Herlufsholms Skole. Da en av hans tanter var mor til biskop Ludvig Munthe i Bergen, ble han etter å ha studert noen år kalt opp til ham som korektor, i 1637. Etter å ha tatt magistergraden i København i 1639, ble han i 1647 rektor og i 1663 lektor i teologi i Bergen. Allerede som lektor lot han seg prestevie for selv å kunne bestyre Hammer sogn, som tilhørte rektoratet. Bestyrelsen i stiftet forlanget imidlertid at han skulle avstå fra dette og utnevne en visepastor. Som lektor var han også prest i Fana ved Bergen. Norges kansler, Ove Bjelke til Østråt, oppfordret de Fine til å skrive en norsk historie på latin, som antagelig skulle være noe tilsvarende til den danske historien som på samme tid ble forfattet av Vitus Bering. Da stattholder Gyldenløve også ga planen sitt bifall, søkte de Fine regjeringen i København om understøttelse eller om løfte på den første ledige bispestolen i Norge. Han fikk kongelig tilsagn om det siste i 1667, men med den betingelse at han skulle fortsette å skrive på sin norske krønike, og på egen bekostning gjøre reiser i Norge og holde assistenter. Fra da av kalte han seg «historiographus regius». De Fine skal ha levert Griffenfeld en prøve av det stort anlagte arbeidet, og denne skaffet ham 11. juli 1671 posten som visesuperintendent i Trondheim, med løfte om å overta bispestolen etter den svakelige biskop Erik Bredal. Betingelsen var at han fullførte sin norske krønike innen to år. I februar 1672 ble de Fine innviet av biskop Johannes Vandal i København. Da Bredal døde i mai samme år, overtok han straks bispesetet, men døde plutselig 6. november 1672 i Domkirkens sakristi, da han nettopp hadde gjennomført en presteordinasjon. Etter hans død ville man sende hans ufullendte historiske arbeider til København, men de er nå forsvunnet. Forgjenger: Erik Bredal Biskop i Trondhjem (1672?1672) Etterfølger: Erik Eriksen Pontoppidan d.e. | de Fine, Arnold Hansson (I6163)
|
| 566 | Arnoll kom til Bergen fra Sverige som militærpoliti etter krigen i 1945, og ble stasjonert på Espeland fangeleir. Etter endt tjeneste gjennopp tok han sitt yrke som typograf, og var i mange år i Morgenavisen, hos Kraus og Lien boktrykkeri, F. Beyer boktrykkeri, og sine siste 25 år som yrkesakiv på setteriet hos Bergens Arbeiderblad (senere Bergensavisen). | Andresen, Arnoll Walther (I370)
|
| 567 | Arnoll sine siste 25 årene i arbeidslivert var han ansatt i Bergens Arbeiderblad | Andresen, Arnoll Walther (I370)
|
| 568 | Arnoll var i noen år mellom 1960 og 1963 formann i Hordaland biblioteklag | Andresen, Arnoll Walther (I370)
|
| 569 | Artium, handelsgymnas, fagutdannet i fiskeribransjen. Sekretær ved fiskeriavdelingen på verdensutstillingen i New York 1939, attasjé ved legasjonen i Buenos Aires 1940?42. Fikk permisjon for å utdanne seg som jagerflyger i Lille Norge, og fikk flyvingen juli 1943. Døde 1. mai 1944 på Craiglockhart Hospital, Edinburgh. Omtalt i Bernt Lorentzen: «Handelshuset Herman von Tangens Sønner A/S». (Fra «Våre falne») | von Tangen, Johan Lyder (I32478)
|
| 570 | Arveoppgjør etter Marta i 1728 Hun ovewrtok gården etter sin far i i1749 | Gjesdal, Marte Nilsdatter (I1687)
|
| 571 | Arvid: 1910 er han adoptivsønn sammen med broren hos Fredrik martin Andersen og Thora Andersen. | Bergh, Arvid Hiis (I16793)
|
| 572 | Arvids tremenninger er Per og Alf Andersen, tok navnet Angelfoss, og deres fetre Svein Erik og Ole Gunnar Olsen, tok navnet Nagelsett. Per, Alf, Svein Erik og Ole Gunnars felles aner er deres morfar og mormor, Nils Olai Gaustad og Theodora Thallaug. Nils Olais foreldre er Elisabeth Gaustad og Anders Nilsen Aase (Isdal). Anders tok seg ikke av familien sin. De to eldste barna, Nils Olai og Bernt Andreas, vokste derfor opp på Gaustad hos besteforeldrene, siden hos tanten og onkelen, min manns oldeforeldre, Nils Gaustad og Monsian Sudmann. Bernt Andreas døde forøvrig som barn. | Aase, Anders Nilssen (I8680)
|
| 573 | AS sier at navnet Brakvatn er noe usikker. | Brakvatn, Johannes Eiriksson (I3519)
|
| 574 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Storehaug, A.H. (I3899)
|
| 575 | Asbjørn var enkemann med 3 barn før har ble sammen med Aslaug | Olsen, Asbjørn Semming (I8268)
|
| 576 | Askild overtok Hopdalsbruket etter far sin i 1706. I 1733/34 flytte familien til Reigstad. I mellomtiden bygsla han bort bruket på Hopsdal, til det gikk i arv til sonen Anders | Fyllingen, Askjel Rasmusson (I1512)
|
| 577 | Askild var forpakter og fikk kontrakt på husmannsplassen Sletten under Åstveit i 1821av jan Arentsen Greve, men flyttet ikke her til før i 1822. Askild var pakter i fana og husmann/pakter på Åstveit | Bolstad, Askild Anderssen (I1874)
|
| 578 | Askild var født på gården Grøtvedt i Hammers prestgjeld, nåværende Lindås kommune. Han kjøpe den nedre gården på Aase av sin bror Niels. Askild eide, ihht Matrikkelen for 1886, gnr 52, bnr 5 (Laxevaagneset), og gnr 53, bnr 79 (Lille Damsgaard). I tinglysningsprotokollen for Askøen sogn, II.A.b.95, for 311 Frydenbø står skrevet. " Autionsskjøte til | Grøttvedt, Askild Andersen (I379)
|
| 579 | Askjel eller Axel som han senere kalte seg, fikk 3 barn sammen em Engek Corneliusdatter Schultz, Gunella i 1726, Cornelia i 1729, og Karen i 1740. Men alle må ha død før 1748, fordi de ikke er nevnt i skiftet etter moren Engel som døde tidlig på 1748, og skiftet etter henne ble skrevet i mars 1748. | Familie F10597
|
| 580 | Askjel skiftet navn til Axel etter han rundt 1720 flyttet til Bergen. Det står følgende i en artikkel i "Fjon til Fusa" 1966. : I ei mititærrull av 1722 er det opplyst at Askjel, som etter han vart bymann brigda namnet sitt til AXEL, då siglde i utenriksfart....." les også i Alenfit 1 side 855 -860 om Askjel / Axel Nepstad; https://www.nb.no/items/4c3b598ec3d0ac5f3864d8d2d5315943?page=861&searchText=alenfit%201 | Nepstad, Askjel (Axel) Børgessen (I26130)
|
| 581 | Askjell var en periode i USA, hvor han jobbet som farmer | Halland, Askjell Andreas Askjellsson (I9420)
|
| 582 | Askøy MINI A12 ((1855-1877) løse vedlegg 1859 side 20 (konfirasjon) lpnr 11 Meget god kundskap, flid og oppførsel | Nygårdsvik, Ole Martinus Olssen (I8287)
|
| 583 | Askøy MINI A4 ( 1825-1845) Døbt 1827 side 10 lpnr 30 | Nygårdsviken, Zacharias Olsson (I8286)
|
| 584 | Askøy MINI A4 født kvinne 1833 side 80 | Nygårdsvik, Karine Olsdatter (I8291)
|
| 585 | Askøy MINI A8 73 73 1862 1210 Fadrane er på: http://www.arkivverket.no/URN:kb read?idx kildeid=8261&uid=ny&idx side=-76. Døbt i Hospitalkirken Rolle Stilling Førenamn Etternamn Kjønn Bustad Fødd dato Ekte/uekte 10909 Barn Magnus m 1409 e 10910 Far Rebslagersvend Amund Knudsen Laxevaag 10911 Mor Hustru Margrethe Olsdatter 10912 Fadder Fru Alida Reimers 10913 Fadder Frøken Mette Helmers 10914 Fadder Kjøbmand Christian Kahrs 9 Rode nr 11 Bergen 10915 Fadder Bogbinder Gjertsen 10916 Fadder Christian Helmers | Nygårdsvik, Magnus Amundsson (I13540)
|
| 586 | Askøy MINI A8 ektrevide 1860 side 185 lnr 1 | Familie F3939
|
| 587 | Asle og anne bodde ved vielsen på Kjønnen på grensen til Laksevåg | Hegg, Asle Nilsen (I13830)
|
| 588 | Astrid kjøpet bruket Tømmerås, Gnr 47, i 1931 (tgl 04.08.1931) for kr 56.000,-- av Alf Leonard Eng. Gården ble solgt til Askim Kommune i 1965 (tgl 05.06.1965) for kr 542.715,--. Asrid og Eugen hadde en klausus om at de skulle bo på gården og disponere den i 15 år inntil kjøpesummen var betalt i årlige terminer. | Familie F414
|
| 589 | Astrid og Hans hadde 4 barn, hvor 2 døde som spebarn | Landmark, Astrid Johansdatter (I16579)
|
| 590 | Astrid og Øivind var barnløs | Aase, Astrid Marcella (I924)
|
| 591 | Astrid sine foreldre kommer fra kabelvåg i nordhordland | Olsen, Astrid Astrupsdatter (I14089)
|
| 592 | Astrid var enkje etter Mikkal Persson Bu ved ekteskapsinngåelse med Lauritz | Bu, Astrid Sjursdatter (I8030)
|
| 593 | At Lauritz og Anna skal ha vært forldere til Birgitt er ihht min kilde meget usikkert | Galtung, Birgitte Lauritsdatter (I6093)
|
| 594 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sundsbak, M. (I87)
|
| 595 | Atle Johan er bror til #12370 Wenche Valding | Valding, Atle Johan (I1573)
|
| 596 | Attest 30.07.1885; med karakter Godt+ | Gaupås, Mons Olai Oleson (I1173)
|
| 597 | Attest 31.07.1873, karakter; meget godt ved konfirmasjonen | Kvamme, Karolina Johannesdatter (I1162)
|
| 598 | attest fra lauget i Stockholm av 02. feb 1803, borgerskap i bergen den 12. mars 1805 Borgerskap som hattemaker den 16. sept 1803 | Schnell, Johan Henrich (I34450)
|
| 599 | attest ved konfirmasjonen den 17.08.1892; med karakter "meget godt" | Kvamme, Alfred Martin Olsen (I1170)
|
| 600 | Attest vedr navneendring Attest gitt den 03.09.1971 sendt Stavanger bosk 291. Rettet i følge dåpsattest forneor kr Rosbach etternavn fra 24.01.1972 F.m. Rogal. | Rosbach, Margrethe (I23202)
|