| Notater |
- Arkitekt. Foreldre: Kjøpmann Eilert Lund (1855?1922) og Helga Konow (1863?90). Gift 12.11.1926 med Edith Myhre (21.1.1899?23.7.1993), datter av direktør Jakob Fabricius Myhre (1862?1936) og Lilli Plesner (1868?1964). Sønnesønns dattersønn av Wollert Konow (1779?1839); søstersønn av Fredrik Ludvig Konow (1864?1953).
Frederik Konow Lund var blant Norges fremste arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Husene hans viser inspirasjon fra eldre byggeskikk på Vestlandet, med vekt på uttrykksfull bruk av tradisjonelle materialer og følelse for bygningens samspill med terrenget, kombinert med dyp kunnskap om klassisk bygningskunst og høy kvalitet i materialer og håndverk.
Konow Lund vokste opp i Bergen. Etter examen artium 1908 studerte han kunsthistorie ved universitetet i Kristiania og deretter arkitektur ved den tekniske høyskolen i Dresden 1910?14. Han fikk også undervisning i orgelspill både i Bergen og i Dresden, men valgte heldigvis arkitekturen som levevei. 1915?16 praktiserte han som arkitekt i Bergen i samarbeid med Leif Rustad, var deretter et år i USA og 1917?19 arkitektassistent hos Ole Landmark i Bergen. Fra 1919 drev han eget arkitektkontor i Bergen.
Frederik Konow Lund arvet en stor eiendom på Kråkenes i Fana utenfor Bergen, og utparsellering av tomter på denne eiendommen gav ham økonomisk uavhengighet. Tomtene ble solgt med klausul om at han skulle tegne husene, og resultatet ble et område med villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Men Konow Lund bygde også villaer, sommerhus og andre typer bygg andre steder i bergensområdet og på Vestlandet for øvrig.
Konow Lunds arkitektur kan plasseres innenfor den såkalte Bergensskolen, en arkitekturretning tidlig og midt på 1900-tallet som foretrakk forbilder i lokal arkitektur i Bergen og på Vestlandet foran internasjonal modernisme. Han knyttet seg særlig til tradisjonsrik vestnorsk byggeskikk utenfor Bergen: Han benyttet gjerne murer brutt av stein på byggetomten og liggende panel behandlet på tradisjonelt vis med tjære eller malt i tradisjonelle farger. Konow Lund mottok også betydelige impulser fra den amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright og briten Sir Edwin Lutyens. Rommene ble disponert på en fri og utradisjonell måte, og bl.a. hans stadige bruk av dominerende skorsteiner plassert på yttervegg er åpenbart inspirert av Lutyens.
Et av Konow Lunds første arbeider var sommerhus for W. Giertsen ved Godøysund i Sunnhordland (1919). Som et rekketun på Vestlandet er huset delt opp i volumer på forskjellige nivåer med individuelle tak. Huset har et utall forskjellige vindus- og dørtyper som gir assosiasjoner til forskjellige deler av byggeskikkens historie, og det liggende panelet, behandlet med jernvitrol og blymønje, gir karakter av alder og tradisjon.
Blant hans mange villaer er Villa Bruun på Storetveit i Bergen også komponert sammen av forskjellige bygningsvolumer som tilpasser seg og fremhever terrenget. Et dominerende karnapp på frontfasaden er inspirert av engelsk arkitektur, mens fasadene ellers spiller på lokale tradisjoner med vestlandspanel malt i rødt og oker satt opp mot natursteinsmurer og skifer på takene. Villa Konow på Kråkenes er hovedsakelig oppført av bruddstein fra tomten og ser ut til å vokse opp av fjellet. På partier er muren brutt av små vinduer, og i overetasjen er det panel- og vindusfelt som kontrasterer med kraftige farger i blått og rødt. I interiørene er det lagt stor vekt på harmoniske romvirkninger og scenografisk plassering av utsiktsvinduer.
Konow Lund var også en aktiv kulturminneverner, blant annet som styreformann i Fortidsminneforeningens bergensavdeling 1935?48, som medlem av byggekomiteen for Håkonshallen og av tilsynskomiteen for Nidaros domkirkes restaurering. Han utførte også en rekke restaureringsarbeider, bl.a. Fana kirke, der han dels forsøkte å føre kirken tilbake til utseendet på 1200-tallet, dels diktet videre og føyde til en ny sidefløy med menighetshus på en forbilledlig måte. Hans konkurranseprosjekt for nytt rådhus i Bergen (1952) viste en hel rådhusby med trekk karakteristisk for byens bebyggelse gjennom tidene. Dessverre kom ikke prosjektet til utførelse.
Frederik Konow Lund var en ekte bergenser med patriotisk sinnelag og slagferdig veltalenhet. Han var et kulturkonservativt menneske som ønsket å skape gode boliger for sine medmennesker og så med dyp skepsis på mange trekk ved utviklingen av det moderne samfunnet. Han var et bereist menneske med omfattende kunnskaper om mange lands kultur og arkitektur, men oppholdt seg også mye i Hardanger og Hallingdal. Ved flere anledninger uttalte han at han ønsket å stifte ?Foreningen til fremme av langsomhet og ro?.
Verker
Bygninger (et utvalg)
Sommerhus for W. Giertsen, Godøysund, Tysnes, 1919
restaurering av Fana kirke, Bergen, 1926?28 og 1953
Villa Bruun for G. W. Bruun, Storetveitvegen 133, Bergen, 1933
Villa Konow for Francis Konow, Kråkenesvegen 43, Bergen, 1935?36 (fredet 1992)
restaurering av Nykirken, Bergen (sm.m. H. W. Rohde), fullført 1956
Se også fortegnelse i NKL, bd. 2, 1983, s. 806
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
1889 - 1970 (80 år)