Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 3,601 til 3,650 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3601 | John: Drev gården på Nedre Li i Bergsdalen fram til 1813, da flyttet familien til Bolstad. I 1836 er imidlertid John pakter i Jordalen. Kilde Bygdebok for Bergsdalen. | Skjerven, John Ivarssen (I15025)
|
| 3602 | jon bygsla bruket etter Ola Olsen Ytre Tysse i 1765. Jon var ætta fra Bjånes fordi han var soneson åt hans Paulsson Bjånes, som ei tid var gardsstyrer på Molda, og seinare vart busatt på Bjørndal i Hålandsdalen | Mjånes, Jon Paulsson (I14956)
|
| 3603 | Jon fikk bygselbrev den 13. desember 1732 av Karen Frimann, enken etter Johan Garman. | Kvammen, Jon Olssen (I14769)
|
| 3604 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Storehaug, J.I.J. (I3909)
|
| 3605 | Jon kom til Grøttveit i 1733. Den 30.11.1733 bygsla Jon verfarens bruk på Grøtveit, der han er nr 4 på bruk 2. Kilder sier at Jon og Maritte må ha bodd der fra 1729. Ved bygselen tok han på seg plikten til å gi sin svigerfar 1 tønne korn årlig og et kufoster. Ved skifte i 1709 etter første konen, Ingborg, hadde Jon arvet 13,5 mrk sm. i odelsgodset i Søre Aase. Resten av odelsgodset var delt mellom barna hun, Ingeborg, hadde i sitt første ekteskap med Anders Kristenson nr 3 på brnr II. | Aase, Jon Larsson Søre (I1323)
|
| 3606 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Heide, L. (I105)
|
| 3607 | Jon Nilsson fikk dette bruket i skiftet etter Nils Anderssen Nore Åse i 1836. det hadde vært i slektens eie fra 1737 da Ole Rasmussen Fyllingen kjøpte bruket av Joachim Tormøhlen. Jon Nilsson hadde slektsrøtter tilbake til Grimstad. Mor til hans farfar var Barbro jakobsdatter Grimstad fra bruket A.2.a. | Aase, Jon Nilsson (I1430)
|
| 3608 | Jon og Elisabeth fikk 10 barn i perioden 1879 til 1896. det var 6 gutter og 4 jenter. Enok var barn nr 4 og 3. eldste gutten | Kvinge, Jon Monssen (I31510)
|
| 3609 | Jon og Hans familie bor på Killingsrød rundt 1815, hvor han forpakter gården for Helge Andresson sitt umyndige barn https://app.arkivdigital.se/volume/v2500?image=24 | (Kalsäter), Jon Andersson (I20312)
|
| 3610 | Jon og Kari fikk 7 barn i perioden 1807 til 1823. Bothilda var barn nr 5, og jente nr 2 | Hodne, Jon Monssen (I31468)
|
| 3611 | Jon Olssen Sandem, senere Fosser, overtok omkring 1660 gården Fosser som sin svoger Guldbrand Torkeldssen Botner tidligere hadde brukt. I motsetning til sin svoger av Botner-ætten var Jon Olssen Fosser forholdsvis velstående ved sin død, og eide foruten Fosser (15lpd) også en part i Auten samt ødegåden sloren i Høland | Sandem, Jon Olssen (I21472)
|
| 3612 | Jon Ragnvaldsson Smør fra Askrova født trolig rundt 1240 og døde ca 1328, fda det ble arrangert sjelemesse for han i Olden kirke i Nordfjord. | Smør, Jon Ragnvaldsson (I6843)
|
| 3613 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Vestrheim, J.R.F. (I27340)
|
| 3614 | Jon Smørs fikk en gate i Bergen oppkalt etter seg i 1917. Jon Smørsgate går fra Strangaten til Engen. Jon Smørs eide et stort hus på hjørne av Strandgaten, og det som fram til bybrannen i 1916 var Smørsalmenningen, den såkalte Smørsgården eller Audungården. Gudrun og Jon var barnløs. | Smør, Jon Svalesson (I6295)
|
| 3615 | Jonas Jansson. Född 1809 11/1 i Rännelanda (P). Född på gården Medbön. Bor efter föräldrarnas död hos brodern i Lycke under Medbön. Även yngre systern Anna bor där. Flyttar till gården Hultane 1832 för att efter giftemålet 1833 flytta till torpet Västeräng, Rud i Rännelanda (P). Den 3 december 1845 flyttar familjen till Torgersbyn i Lerdal (P). (Rännelanda (P) B:1 2/2). 1845 skriver prästen: " Skatteskrivet hushåll 17/11 1845. Hemvist ej uppgivet, är i Björke Bräcke...? i Sanne socken". (Lerdal (P) AI:16 3/4 sid 100). | Medbön, Jonas Jansson (I20217)
|
| 3616 | Jonas Rein (1760-1821) Nasjonalitet: Norsk Yrke: Sogneprest Politisk holdning: Selvstendighetspartiet Representerte: Bergen (4. representant) Alder i 1814: 54 år Representantene fra Bergen var alle motstandere av uni onen med Sverige, men Rein var den som i ordelag og handling markerte dette klarest. I konstitusjonskomitéen forholdt han seg forholdsvis passiv, men i riksforsamlingen holdt han flere flammende taler. Disse patriotiske talenev ar ofte ladet med spott og sarkasme som rammet unionsvennlige stormenn som Wedel og Løvenskiold. Dette gjorde Rein både elsket og forhatt. Ved to anledninger (13/4 og 13/5) skal hans taler ha hatt avgjørende betydning i favør a v selvstendighetspartiet. Rein var allerede i 1814 en aldrende mann og kom ikke til å fortsette som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. I 1817 ble han innstilt som biskop til Bergen, men denne gangen rammet uviljen ham selv. Statsminister Anker utnevnte i stedet Claus Pavels til etterfølger etter Nordahl Brun. Efter Mechlenborg blev Jonas Rein sogneprest i Eidanger 1800-1808. Han var født 1760 i Surendalen, hvor hans far var prest. Før han kom til Eidanger var han res. kap, i Skjeberg. Der skrev han mange dikte, som han utgav i Eidang er 1802 i to bind. De blev meget rost dengang, men blev siden glemt. Han var ikke egentlig poetisk anlagt: han skulde helst blitt videnskapsmann. Han studerte meget og tok sig ikke av prestegården. Han var en liten mager mann. Av gemytt var han tungsindig og alvorlig, men han kunde imellem være vittig og munter og var kjent for sine skarpe svar. Han var meget ærgjerrig og selvbevisst. Han var rasjonalist. Han blev holt for å være en fremragende pred ikant; hans prekener skal ha været strenge moralprekener. Han blev forflyttet til Nykirken i Bergen og var også der meget yndet som predikant. Han tok sig meget nær av at han ikke blev biskop efter Johan Nordahl Bruns død 1816. Han var innstillet av regjeringen. Hovedgrunnen til hans forbigåelse var hans optreden på riksforsamlingen i Eidsvoll 1814. Det var Claus Pavels, som hadde været res. kap. i Eidanger, som blev biskop 1816. Som oftest satt han stille under debattene i Eidsvoll, men når det gjalt storpolitiske saker, optrådte han med stor iver. Hans mandige tale mot foreningen med Sverige gjorde hans navn populært over hele landet. Alltid hadde han været meget sykelig og døde i Bergen. Han hadde været to ganger gift. | Rein, Jonas (I19712)
|
| 3617 | Jorann Aslaksdatter Aspa* Født: 1380, Aspa Norge, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge Ægteskab (1): Trond Toraldesson Aspa* Død: 1443, Tingvoll Norge, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge i en alder af 63 år Notater: Jorann Aslaksdatter Aspa liv Jorann Aslaksdotter i Aspa, gift med Trond. Tanja Vean: Ble Jorann Aslaksdotter gift med en slektning av den andre grenen av Aspa-slekten? Vi går ut fra at gården Aspa med tilhørende jordegods på Nordmøre ble delt en gang i to like deler. Om det er riktig, at Svein Amesson, som var gift med Kristina Toraldsdotter (i hennes første gifte), på sin tid eide halve Aspa og var sønnesønn av Svein Amesson i Aspa, som levde 1353, da kan vi ikke rekne med at Aspa hadde blitt delt i to søsterlodder som Mardal anfører. Er det utenkelig at gården Aspa ble delt allerede mellom de to brødrene Arne og Sigurd Gudbrandssønner til tross for de av forliksmennene angitte to alternativene ved arvetvisten i 1319? 1 hvert fall har slekten på Aspa delt på seg i to grener. Den ene grenen ble representert av Aslak Jonsson, hans hustru "fru Gro" og deres fire døtre og ætlinger ifølge "Ei ættetavla frå reformasjonstida". I denne omgangen unnlater jeg å granske ulike muligheter åknytte Aslak Jonsson til stamtavla. Til den andre grenen hørte fru Kristina Toraldsdotter, som etter mitt forsøk til forklaring ble gift til Aspa med Svein Amesson. Grunnen til at Aslak Jonsson ga sin datter Jorann og hennes arvinger sin halvdel av Aspa, var kanskje at Joranns mann, Trond, hørte til den andre grenen av Aspa?slekten og som en nære slektning kunne hevde odelsrett på fru Kristina Toraldsdotters halvdel av Aspa. Fru Kristina Toraldsdotter hadde øyensynlig ingen barn som kunde arve henne. Trond Ivarsson var kanskje et søskenbarn eller en brorsønn til Svein Arnesson. Det ble Jorann Aslaksdotters og Trond Ivarssons sønn erkebiskop Olav Trondsson, som kjøpte fru Kristinas del av Aspa i 1460. Ivar Trondsson, som overlevde sin bror erkebiskop Olav, har vel senere kjøpt eller fått denne gårdparten ved arv etter sin bror. Det kanskje også bak giftet mellom Jorann Aslaksdotter og Trond Ivarsson lå en tankegang, som vel var betegnende for det jordeiende samfunnslaget som de to grenene av Aspa?slekten tilhørte, nemlig å ikke spreie ut jordejendommene til uvedkommende folk men å holde disse sammen innen den egne slekten (ætten). Hvilke tilhørte den andre grenen av Aspa?slekten? Erkebiskop Gaute Ivarsson, som Daae (1897:175) og Width (1926:14) har ført inn i Aspa?slekten og Oldervik (1988:74) fremdeles forsøker å plassere i Aspa?slekten som sønn av Ivar Trondsson på Aspa, har i det hele tatt ikke blitt oppført blant Aslak Jonssons ætlinger i ættetavla fra reformasjonstiden. Hørte erkebiskop Gaute kanskje til den andre grenen av Aspa?slekten. Var kanskje hans farfar en bror av Jorann Aslaksdotters mann Trond Ivarsson? I Ættelinjer fra middelalderen har Olav Ødegård (1959:61 f) forsøkt å knytte en slekt, som han har benevnt Nesjeætten, til Aspa?slekten. Han har påvist at han nedstammer fra denne slekten på den rene mannslinjen. Nesjeætten begynner med to brødre, Arne og Trond Jonssønner, som blir omtalt i et hjemmelsdokument som er datert 26. mars 1480 (DN II:212) på Frei: "Ivar Throndssøn i Aspe og 5 andre Mænd erkjende, at de efter Begjæring af Arne og Thrond Jonssønner afgave Vidnesbyrd om, at Brynhild Simonsdatters Eiendomme vare ytre Nes og indre Nes (Nesje) i Veø Prestegjæld i Romsdal samt Hofvin i Sundal paa Nordmøre, hvilke hendes Søn Nils Kenne arvede, og hvortil nu ingen andre odelsbaarne Arvinger findes end Arne og Thrond, der ere hendes Dattersønner." Ødegård har sluttet seg til, at Ivar Trondsson på Aspa hadde stilt opp som målsmann etter loven for de to brødrene Arne og Trond Jonssønner. Ødegård finner ut, at Ivar Trondsson på Aspa var farfar til og at Jon Ivarsson på Aspa var far til Arne og Trond Jonssønner. .Da har Grønli (1952:220) gjennom Ei ættetavla frå reformasjonstida ikke kunnet vise på at Jon Ivarsson, som bodde på fiskeværet Veien og dødde ca. 1525 (Width 1926:19), hadde noen egne barn. Ved skifte i 1554 mellom Jon Ivarssons søstersønn, Torstein Eiriksson på Veien, og søstersønns sønn, Jon Trondsson, fikk den forrige Store?Aspa, som skyldte 5 spann, m.m. og den senere Boksaspa m.m. Brynhilda Simonsdatter og Nils Kenne, som ifølge hjemmelsbrevet var mormor og morbror til de to brødrene Arne og Trond Jonssønner, har Ødegård (1959:56) identifisert som en ellers ukjent hustru i annet gifte og en sønn i dette giftet, som dødde i ung alder, til Gaute Nilsson Kane på Straum (nevnt første gang som hofsinde hos kong Kristoffer i 1442 og siste gang på et skifte i 1482). Det ser ut som om vi i denne Jon og hans sønner i det høgre samfunnslaget på Nordmøre treffer bærere av de samme fornavnene som vi ellers kjenner igjen hos Jorann Aslaksdotters mann, sønner og sønnesønner. Har kanskje disse Nesje?karene også hørt til denne andre grenen av Aspa?slekten som jeg rekner med? Kilde: http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn64.htm#2037 Joran er bindeledd mellom Kane og Aspa-ættene. Mer på Adelsprosjektet, finne kildene. Arvet halve Aspa. Kilde: nemo.org Begivenheder i hendes liv: 1. Beskrivelse. ABT 1440, (Jorann arvet halve Aspa) 3 sønner, 1 dt (brev 1443), usikkert om hun er kone til Trond (1905 KB) (Klik på billedet for at se i fuld størrelse) 2. Bopæl, 1380, Aspa Norge, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge. (609 KB) (Klik på billedet for at se i fuld størrelse) 3. Bopæl, 1443, Tingvoll Norge, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge. Jorann blev gift med Trond Toraldesson Aspa*, søn af Toralde Sigurdsson Aspa Kane* og Adelus Erlingsdotter Tolstad*. (Trond Toraldesson Aspa* blev født i 1380 i Møre og Romsdal, , Møre og Romsdal, Norge og døde i 1443 i Møre og Romsdal, , Møre og Romsdal, Norge.) | Aspa, Jorann Aslaksdatter (I23632)
|
| 3618 | Jordbruksskulen i Nordfjord i 1945 https://www.nb.no/items/ef8c3cff6e36c05784ec51949d26756c?page=55&searchText=%22h%C3%A5kon%20soler%C3%B8d%22 | Solerød, Haakon Hanssen (I33318)
|
| 3619 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kobbeltvedt, J.A. (I2682)
|
| 3620 | Jorunn var aktiv i menighetsarbeidet. | Liland, Jorunn (I19676)
|
| 3621 | Josefina Charlotta NORR. Född 1828 26/6 i Skederid (AB). Död 1895 11/3 i Skederid (AB). Dödsorsak: Kräfta. Lysning 25/11, 2/12 och 9/12 1849. Prästen skrev i vigselbokan att " Contrahenternas frejd oklandrad. Kristendomskunskap försvarlig. Brudens giftoman, hennes fader f.d Dragonen Carl Fredrik Norr från Faringe socken, lämnat skriftligt samtycke." Faringe socken ligger i Uppsala (C) kommun. Fredrik var 23 år och bodde i Lingonbol, Skederid och Josefina 21 kom från Syningen, Skederid. Är troligen född i Länna, kom till Skederid från Frötuna 1844 (Skederid AI:14 3/3 sid 131). (Barn 6, s 7, Far 29, s 24, Mor 30, s 24) Gift 1849 30/12 i Skederid (AB) med föregående ana. | Norr, Josefina Charlotts (I20176)
|
| 3622 | Josefine: Merknad: Ved sin død etterlot hun seg 3 døtre i Bergen, 2 sønner i Bergen.I tillegg hadde hun hatt sønnen Hjalmar som var død før moren. og som hadde etterlatt seg en sønn i Oslo. Er barnepike på Gyldenpris i 1900 hos Skofabrikkeier Adolf Kristensen f.1855 i Tyskland. På samme sted også Josefine sin fremtidige mann Hjalmar I 1932 ved farens død bor hun i Kroken 3 på Gyldenpris. | Gjertsen, Josefine Edvarda (I20372)
|
| 3623 | Jubilantord i BT 07.02.2001 | Farestveit, Mary Andrea (I6838)
|
| 3624 | Julie Karoline ble hjemmedøpt i Boda, Rättvik, og kirkedøpt i Aurskog 31/8 1879 | Hedum, Julie Karoline Berentsdatter (I21602)
|
| 3625 | Julie og Antonie hadde sannsynligvis flere barn, iflg Jacqueline A. Naze. | Prier, Julie Marie (I1259)
|
| 3626 | Julius ble i 1842 stortingsmann for Søndre Bergen hus Amt | Hammer, Julius Christofet (I9480)
|
| 3627 | Julius var kjøpmann og hadde satset på tekstilbransjen. I 1880 ble han kompanjong med Simonsen i Ytre Standgate. Fem år senere trakk Simonssen seg ut av forretningen, mot at navnet ble; "A.F.Simonsens efterfølger Julius Eide". Fanny Christie var syerske, etterhvert oversyerske. Etter brannen i 1916 ble det stor omsetning. Fanny drev forretningen videre etter at Julius døde i 1922 | Eide, Julius (I17078)
|
| 3628 | Juridisk embetsmann og forfatter. Foreldre: Protokollsekretær, senere overhoffrettsjustitiarius Christian Magnus de Falsen (1719?99) og Else Thestrup (1729?99). Gift 22.11.1781 med Anna Henrike Petronelle Mathiesen (16.11.1762?18.3.1825), datter av lagmann, kanselliråd Jørgen Mathiesen (1725?64) og Karen Haagensdatter Nielsen (1735?66). Far til Christian Magnus Falsen (1782?1830) og Carl Valentin Falsen (1787?1852). Envold de Falsen var en fremragende embetsmann og berømt i sin samtid som en begavet teatermann og en betydelig dikter og skuespiller. Sin plass i Norges historie skapte han seg imidlertid som patriot og statsmann, en forbereder av frigjøringsverket i 1814. Falsen må ha vært et fremmelig barn. Han ble dimittert til universitetet med utmerkelse allerede 10 år gammel, studerte deretter jus og ble cand.jur. i en alder av 16 år. Fra 1772 var han kopist i Danske kanselli, en stilling som også gav ham rik anledning til å dyrke sin altoppslukende teaterinteresse. Hans første skuespill, Salvini og Adelson ? om en mann i sine lidenskapers vold, ble forkastet for oppførelse på Det Kgl. Teater, men røpet talent ? og selvinnsikt. Et flagrant kjærlighetsforhold han hadde til en ung enke gjorde at faren, som på denne tid var justitiarius i overhoffretten i Christiania, fikk sønnen bort fra København ved å utvirke en utnevnelse for ham til assessor i samme rett 1777. I Christiania kom Falsen inn i byens gryende teaterliv, og sammen med Bernt Anker og andre stod han som innbyder til dannelsen av et fast dramatisk selskap. Til åpningsforestillingen skrev han prologen og deltok som skuespiller. 1781 giftet han seg med en av de medvirkende damer, og ble derved ytterligere knyttet til byens borgerskap. Han forsynte teaterselskapet med en rekke oversettelser, og skrev selv en original farse, De snorrige Fættere, som selskapet oppførte. Som embetsmann hadde Falsen gjort seg fordelaktig bemerket, og 1786 ble han oppnevnt som medlem av kommisjonen som skulle granske Lofthus-reisningen. Bøndenes klager over embetsmenns misligheter og byborgernes næringsprivilegier møtte forståelse hos Falsen. Han var selv tilhenger av næringsfrihet, og ble også snart klar over at klagene mot enkelte embetsmenn var berettiget. Ved sitt engasjement, og ikke minst evnen til å gi skriftlig uttrykk for det, fikk han stor innflytelse på kommisjonens rapport, som førte til avsettelse av enkelte embetsmenn, og på lengre sikt også til et nytt sportelreglement og frigivelse av kornhandelen på Norge. Da faren 1788 søkte avskjed som overhoffrettsjustitiarius, ble Envold de Falsen, 33 år gammel, utnevnt til hans etterfølger i dette høyeste dommerembetet i Norge. Men på ny viklet han seg inn i et kjærlighetsforhold, denne gang med en dame som var gift med landets generaladvokat og til overmål stedatter av en dommerkollega. Skandalen tvang Falsen til å godta utnevnelse til lagmann i Nordland og Finmarken. Tross sin levende interesse for forholdene i landsdelen ble den sosiale isolasjon for tyngende for hans kunstnersinn. Deprimert drog han 1791 til København, hvor han ble utnevnt til høyesterettsassessor. Også her ble han anerkjent for sin dyktighet i embetet, og på ny fikk han anledning til å utfolde sin kjærlighet til teateret. Flere av hans oversettelser og originale stykker ble oppført, blant dem syngespillet Dragedukken, som ble en stor og varig suksess. I disse årene endret Falsens livssyn seg. I skriftet Om urbanitet hevdet han nå at lidenskapens rett måtte vike for plikt og fornuft. Samtidig skjedde det også en politisk modning. Terroren i den franske revolusjons kjølvann fikk ham til å sette borgerlig frihet foran politisk frihet, og dermed gav han sin støtte til det dansk-norske eneveldet. Mot anklagene for å ha forrådt frihetens sak (som også hans eldste sønn skulle møte mange år senere), forsvarte han seg i skriftet Hvad er Frihed og hvor skulle vi søge den. I hans hjerte stod Norge alltid først, ?det Land som jeg stedse lidenskabligen har elsket?; blant annet leverte han i københavnerårene et glødende forsvar for Norges rett til et eget universitet. 1802 ble han utnevnt til justitiarius i Akershus stiftsoverrett, og året etter fikk han rangtittelen etatsråd. Igjen ble han et midtpunkt i Christianias teaterliv, og hans depressive tendenser, som hadde plaget ham etter årene i Nordland, vek for en tid i bakgrunnen. Da krigen med Storbritannia skapte behov for en mer selvstendig administrasjon i Norge, ble Falsen medlem av den regjeringskommisjon som ble opprettet 1807. Fra første stund ble han dens ledende medlem ? arbeidsom, innsiktsfull, skrivekyndig og helt ut norsksinnet. Hans ord fikk avgjørende vekt i kommisjonen, hans penn formet alle skrivelser til regjeringen i København, og han var ?ved alle administrative Afgjørelser ? dens Sjæl?. For å motvirke ryktedannelser opprettet kommisjonen et meddelelsesblad, Budstikken, med Falsen som redaktør. Til de offisielle meldinger om krigens gang knyttet han kommentarer som åndet av begeistring over den norske hærs tapperhet, og strålte av tro på Norges fremtid. Falsen traff her akkurat den tone som gav gjenklang, og som fanebæreren for mot og offervilje ble han selv en folkehelt. Men bak masken led Falsen under at kongen avviste viktige initiativ fra kommisjonen, og han følte intenst presset fra landets desperate forsyningssituasjon og den bunnskrapte statskasse. Følelsen av farer og uoverstigelige vanskeligheter på alle kanter, sammen med den veldige arbeidsbyrde, ble for mye for ham. En regnfull novembernatt 1808 forsvant han etter et teaterbesøk, og det ble landesorg da hans lik neste dag ble funnet ved strandkanten i Bjørvika. | de Falsen, Enevold (I12398)
|
| 3629 | Jürgen (George) giftet seg 1. gang før 1590 med en navnemessig ukjent dame. Med henne fikk han 5 barn. i 1607 giftet han seg for 2. gang. Denne gangen med Gesche Hoppe fra Bremen. Hun hadde et tidligere ekteskap bak segmed Johann H. Heerde. | Dwerhagen, Jürgen (I29106)
|
| 3630 | Jæger ? En slekt som stammer fra magister Thomas Knudsen Store norske leksikon Historie Historiske hjelpevitenskaper Slektsforskning og genealogi En slekt som stammer fra magister, prost i Ribe Thomas Knudsen (ca. 1503?1581), hvis sønnesønns sønn prost Christian Claussøn Jæger (død 1695) var sogneprest i Helleland. Fra ham stammer en nordlands- og en vestlandsgren. Til vestlandsgrenen hører litteraturhistorikeren Henrik Bernhard Jæger (1854?95) og hans sønn, litteraturhistorikeren Herman Henrikssøn Jæger (1886?1938), samt maleren Tycho Christopher Jæger (1819?89). Henrik Bernhard Jægers sønnesønn Tycho Christopher Jæger (1926?2002) var gift med maleren, professor Irma Salo Jæger (f. 1928). | Jæger, Nicolay Castberg (I18229)
|
| 3631 | Jöns Abjörnsson (Sparre över blad) Kjønn: Mann Født: før 1340 Hjälmaryd, Ljungby, Småland, Sverige Død: 1417 Vä, Reftele socken, Västbo härad , Jönköpings län, Småland, Sverige Nærmeste familie: Sønn av Abjörn Nockesson (sexuddig stjärna) og Ragnhild Lindormsdotter (sparre över blad) | Hjälmaryd, Abjörn Nockesson (I22631)
|
| 3632 | Jørgen Danielsen Bjerkeland, Mons Halstenssen ihd, Johannes Steffenssen ibd, Marta Eriksdatter ibd, Anna Pedersdatter ibd. | Håtveit, Kjøstolv Christensen Lille (I7952)
|
| 3633 | Jørgen Danielsen Bjerkeland, Mons Halstenssen ihd, Johannes Steffenssen ibd, Marta Eriksdatter ibd, Anna Pedersdatter ibd. | Slettingdalen, Christian Gorgus Nilsen (I1949)
|
| 3634 | Jørgen Danielsen Bjerkeland, Mons Halstenssen ihd, Johannes Steffenssen ibd, Marta Eriksdatter ibd, Anna Pedersdatter ibd. | Birkeland, Synneva Steffendatter (I12)
|
| 3635 | Jørgen er født Jørgen Falk Olssen, etter faren Ole Alkesandersen | Etterli, Jørgen Falck Olsen (I25986)
|
| 3636 | Jørgen gav sammen med sine brødre Steffen ,#21381, og Lars, #21382, den 24. august 1784 kvittering til deres formynder Ole Jørgenssen Burhol, #20578, for rett oppgjør for deres arv etter farbror Peder Jørgenssen Gromsrud #3240, og deres søster Gunhild Arnesdatter #10625. | Frogner, Jørgen Arnessen (I21379)
|
| 3637 | Jørgen har ved noen anledninger kalt seg Georg. Hvorfor vet jeg ikke | Etterli, Jørgen Falck Olsen (I25986)
|
| 3638 | Jørgen Olssen brukte gården fram til sin død i begynnelsen av 1790-tallet. (ca 1793). Han hadde ingen livsarvinger. | Hersætter, Jørgen Olssen (I24357)
|
| 3639 | Jørgen overtar gården etter far sin Ole Hallsteinsen | Almås, Jørgen Olssen (I5717)
|
| 3640 | K: Anmeldt for Skifteretten den 28de Marts. | Frøchen, Divert Henrica (I18837)
|
| 3641 | Kaia og Lorentz var tremenninger | Irgens, Kaia (I28769)
|
| 3642 | Kajsa Eriksdotter. Född 1792 12/9 i Steneby (P). Död 1871 4/2 i Tisselskog (P). I Steneby Hfb 1815-1819 står det att Cajsa är född 14/2 1790, (Steneby (P) AI:5 2/4 sid 49, Enet). Detta datum återkommer i hfb:na även i Tisselskog (P). Att det är rätt Cajsa är ingen tvekan. Första barnets fadder är bla. hennes syster Annika i Enet, Steneby (P) och tredje barnets fadder är Cajsas syster Stina som bor i Häljebol, Tisselskog (P). Blev 80 år 11 mån och 20 dag. enl. Db. När Cajsas föräldrar avlider 1827, tar Cajsa hand om sin syster Karin som kom från Enet, Tisselby (P) 1828. | Enet, Kajsa Eriksdatter (I20229)
|
| 3643 | Kajsa Svensdotter. Född 1841 1/12 i Järbo (P). Död 1921 30/7 i Lerdal (P). Föddes i Slättängen, Järbo (P). Bor hos mor och styvfar 1862 på Kronön i Plogstarud, varefter hon samma år som 21-åring flyttar hemifrån, till Råggärd (P). Där är hon piga hos bonden Anders Magnus Andreasson i Starlanda. 1863 flyttar Kajsa tillbaka till Järbo (P), till byn Norra Torp, där hon är piga hos bonden Jonas Christoffersson. Våren därefter föder Kajsa en oäkta son, Jan Jakob, född 19 april 1864. Sonen avlider 17 dagar senare den 6 maj, fadern är okänd. På hösten 1864 flyttar Kajsa till gården Lycke under Midbön i Rännelanda (P). Där är hon piga hos bonden Anders Gabrielsson och hans hustru Ewa. På gården var Kajsas nästkusin Magnus Mikaelsson dräng. (Modern till Kajsa, Anna, var uppväxt på denna gård). Här bor Kajsa till 1867, då hon flyttar till Rännelanda Stom. Är där piga hos änkan Maria Jonasdotter till 1868 varefter Kajsa flyttar till Råggärd (P). Blir där piga hos storbonden Johannes Larsson på gården Åkerud med Ringelanda. På gården finns drängen Johannes Andersson född 1844 i Lerdal (P), som sedermera kommer att att gifta sig med Kajsa. Innan dess, år 1870 flyttar Kajsa till Starlanda, Råggärd (P) där hon åter igen är piga hos bonden Anders Magnus Andreasson. Det var här Kajsa var piga 8 år tidigare, när hon första gången lämnade hemmet år 1862. År 1872 flyttar Kajsa tillbaka till gården Åkerud med Ringelanda. Året därefter kommer drängen Johannes Andersson tillbaka, han hade varit något år på torpet Skuggetorp, hos torparen Carl Andersson från Lerdal (P). Nu var Kajsa och Johannes åter tillsammans, och båda flyttar 1875 till gården Isakerud. Där arbetar de hos torpare Andreas Andersson och hans hustru Christina Ohlsdotter. Denne Christina var änka efter att hon varit gift med en (nästkusin) syssling till Kajsa. Nyårsafton 1875 gifter sig Kajsa och Johannes. 1876 bor de som torpare på torpet Skottemyren under Åkerud, Råggärd (P). 1898 avlider Johannes. De fick tre söner. År 1900 bor Kajsa fortfarande kvar i Råggärd (P). Äldsta sonen har nu emigrerat till Amerika. Mellansonen emigrerar sedan 1901. Kajsa flyttar därefter med yngsta sonen Axel Edvin till Lerdal (P) 1904, där denne gifter sig 1905 med Augusta Danielsdotter från Starlanda, Råggärd (P). Den 30 juli 1921 avlider i Lerdal (P) Kajsa Andersson, född Svensdotter, i ett slaganfall. Begravdes i familjegraven på Råggärds kyrkogård där hennes man tidigare var begravd. Sonen Axel som gift sig får 6 barn med Augusta. Axel avlider 1930. Enligt Lerdals sockenbok sid 260 kan vi läsa att Axel Edvin Johannesson övertagit gården Käxbo 1:2 av sin far Johannes Hugosson (Fel efternamn). Gården bestod senare av 66.2 ha, varav 10 ha åker och 1945 var tax.värdet 10 500 kr. Den gamla mangårdsbyggnaden var från 1700 - talet, medan lillstugan uppfördes 1917 och ekonomibyggnaden på 1890 - talet. Djurbesättningen bestod av 2 hästar, 6 kor, 2 ungdjur, 2 svin samt höns till husbehov. Axel och Augusta Johansson bodde på gården till 1941. Huset revs sedan 1945, för att användas till ved under krigsåren. | Slättängen, Kajsa Svensdotter (I20145)
|
| 3644 | Kaldaker østre bnr 7 var skilt ut fra bnr 3 i 1887 | Graverholt, Mathilde Kristiansdatter (I6176)
|
| 3645 | Kaller seg Johan Westring i USA | Vestreng, Johannes (John) (I11117)
|
| 3646 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Mosserud, J.A. (I644)
|
| 3647 | kaller seg Karl Johan Andersen | Familie F13091
|
| 3648 | Kaller seg kun Henriksen ved død, og giftermål | Sletteland, Karl Rasmus Henrikssen (I29214)
|
| 3649 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hermansen, S.G. (I31946)
|
| 3650 | Kalt "Bonde i Botn" | Haugland, Andreas Johan Monsson (I7355)
|