Notater |
- NB! Anerekken videre bakover er meeeeeeeget usikker!
Historikeren P.A.Munch sire at Lendermannen Jon Ragnvaldson var Smør-slektens første kjente mann.
I 1295 møtte jon på Hindsgavl kongsgård i Danmark og medundertegnet våpentilstanden mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nideros og hans domkapitel. I 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgigt. Han eide jord bl.a. i ytre Sunnfjord. Dette godset ble i år 1300 pantsatt i 5 år til Munkekloster, men goset ble aldri innløst.
Smør-ætta tilhører høyadelen, med riddere og baroner. de hadde et kjent familievåpen med et løvehode son viste til slektsskapsbåndet med det gamle kongehuset.
På 1200 tallet slo en pavesønn seg ned i Olden i Nordfjord. Han het Jon Ragnvldsson og var sønn av pave Alexander IV. Han har senere fått stor etterslekt i Norge, slekten Smør.? Det står også at han hadde reist fra Napoli. Bak i boka er P. A. Munch oppgitt som kilde.
Geir I. Leistad engasjert seg sterkt for å oppklare gamle misforståelser og sammen blandinger med to andre Hallvarder, nemlig Hallvard Jonson på Haga og Hallvard Jensson Næpa. Leistad påviste at dette er forskjellige personer, og at ingen av dem er identisk med Hallvard Smør. Leistad konkluderte med .
Smør - gammelt etternavn i Bergen.
Slektsnavnet Smør er ikke lenger i bruk, men det er flere spor etter opphavsmannen Jon Smør (1420-82) i Bergen; Smørsbroen, Smørsalmenning og Smørsgården. Navnet er muligens et adelsnavn, men derom strides de lærde. Flere oppslagsverk sier imidlertid at Smør var en gammel adelsslekt. Navnet var opprinnelig et tilnavn med positivt innhold. Smør var verdifullt, det var lenge en verdimåler, og det var i gammel tid ikke noe i veien for å ta et slikt ord som slektsnavn. [3]
- Jon Ragnvaldsson Smør fra Askrova født trolig rundt 1240 og døde ca 1328, fda det ble arrangert sjelemesse for han i Olden kirke i Nordfjord.
|