Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 3,501 til 3,550 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3501 | Jeg har forsøkt å kartlegge den aktuelle Kristian Hansens liv. Kristian Hansen ble født 4. mai 1804 på husmannsplassen Brekka under Sandar prestegård, og han ble døpt i Sandar 13. mai 1804. Foreldrene var Hans Sørensen (1757-1828) og Gunhild Andersdatter (1771-1841). Kristian hadde tre eldre brødre; Søren Hansen (f. 1793), som jeg ikke har funnet spor av etter at han ble konfirmert 17. september 1809 i Sandar, Anders Hansen (f. 1796), som kom til Lilleng under Haukerød i Sandar, og Andreas Hansen (f. 1799), som forsvinner av syne etter at han ble konfirmert 1. oktober 1815 i Sandar, men som kan være den Andreas Hansen som dukker opp som enkemann i Brunlanes i 1853, hvor han gifter seg med Karen Olsdatter, hvorpå han siden dør 17. juni 1876 på Natvall i Sandar. Kristian Hansens foreldre synes omkring 1820 å ha flyttet fra Brekka under Sandar prestegård til husmannsplassen Man(nen) under Søndre Sverstad i Sandar. I alle fall konfirmes Kristian Hansen 30. september 1821 som Kristian Hansen "Man". Presten karakteriserer hans kunnskap som "maadelig", og ellers er karakteristikken "yderlig fattig". Kristian ble gift 1. mars 1833 i Sandar med Petronelle Pedersdatter, som angivelig var 32 år og født i Sandefjord. Hennes opphav har jeg ikke klart å slå fast, men det er neppe riktig at hun var født i Sandefjord, for da finnes ingen som passer. Derimot er det - etter alderen å dømme - mulig at hun er identisk med Pernille Pedersdatter, født 1802 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, men døpt i Stokke 31. mars 1802. Denne jentas mor var Helvig Jensdatter, som ved dåpen oppholdt seg på Brunstad i Sandar, men som var blitt besvangret av Peder Abrahamsen på Fjære i Hedrum, hvor hun i folketellinga 1801 finnes som tjenestepike. Helvig Jensdatter var selv født på en husmannsplass under Nedre Gokstad i Sandar, men foreldrene hadde flyttet til Brunstad. Denne Pernille Pedersdatter hadde derfor en forbindelse til Sandar. Kristian og Petronelle (eller Pernille) fikk tre barn, alle født på Elgesem i Sandar, hvor Kristian kalles husmann i 1833 og 1839, mens familien i 1838 kalles fattige folk til huse hos Henrik Elgesem. Barna var: Helvig, født 1. april 1833. Hennes navn er ytterligere et indisium på at Petronelle Pedersdatter virkelig var identisk med Helvig Jensdatters datter Pernille Pedersdatter, ettersom vi i tilfelle har å gjøre med ei oppkalling. Gunhild Marie, født 27. juni 1835. Hun ble som bekjent hjemmedøpt av ei Helvig Skogshagen, som jeg ikke har lykkes med å identifisere. Trolig er det snakk om Skogshagen under Steinsvoll i Hedrum, og det er jo fristende å gjette på at denne Helvig kan være identisk med Helvig Jensdatter. Jeg har imidlertid ikke klart å dokumentere denne Helvig i andre kilder. Hans, død 3. mai 1838, bare to dager gammel. I kirkeboka er han kun nevnt som gravlagt. Både Petronelle og den eldste dattera Helvig døde på Elgesem i november 1839, hhv. 20. november og 15. november. De ble begge gravlagt 24. november, og enkemannen Kristian Hansen fikk støtte av fattigkassa til begravelsen. Kristian treffer vi igjen noen år senere. 29. januar 1843 døpte pike Kristine Kristoffersdatter Kleggelia, som da oppholdt seg hos Mattis Fredriksen på Førstad i Sandar, sønnen Anders, som - dersom kirkeboka er riktig - allerede var passert års alder, da han skulle være født 1. januar 1842. Som far til barnet oppga hun Kristian Hansen "Mann", som for tida oppholdt seg i herr Mikkelsens hus på Elgesem og var enkemann. Og bare noen måneder senere, nærmere bestemt 18. juni 1843, var det dåp for Hans, født 23. januar 1843 som sønn av enkemann Kristian Hansen Brekka og pike Anne Maria Sørensdatter. Presten noterer at det var lyst for foreldrene, men at vielsen "er end ey skeet". Både Kristian Hansens brordatter Anne Helvig Andersdatter Haukerød og Kristians bror Anders Hansen Haukerød var blant fadderne, så det er helt sikkert snakk om "den riktige" Kristian Hansen. I vielseslista finner vi ganske riktig enkemann Kristian Hansen Brekka og pike Anne Mari(a) Sørensdatter Gokstad innført i 1842, så det er riktig at det var lyst for dem, men vielsen ser faktisk ikke ut til å ha skjedd før 25. februar 1845. I FT1865 finner vi Kristian Hansen, 65 år, født i Sandar, og hans kone Marie Sørensdatter, 58 år, født i Sandar, som innerster hos husmannsenka Mette Hansdatter på Hunstok i Sandar. De må ha bodd på en plass som het Dåpan, for der døde (Anne) Marie Sørensdatter 12. januar 1867. Hun ble gravlagt 18. januar 1867 i Sandar. På grunnlag av eliminasjon av andre kandidater har jeg kommet til at Kristian Hansen er den Kristian Hansen som i FT1875 er registrert som enkemann, født 1805 i Sandar, som dels er understøttet av fattigkassa og dels har næret seg med murerarbeid, losjerende på Rosenlund under Øvre Hasle i Sandar. Husene på Rosenlund var eid av fattigkassa. Arbeidsmann og fattiglem Kristian Hansen fra Natvall, nå bosatt på Rosenlund, døde 28. juni 1876 og ble gravlagt 1. juli 1876 i Sandar. Ifølge dødsfallsprotokollen etterlot han seg to barn, men han eide intet og hadde fattighjelp. Jeg skal komme tilbake senere med noen vurderinger med hensyn til hvordan dette påvirker arbeidshypotesen om Gunhild Marie Kristiansdatter. Endret August 30 av Kristian Hunskaar (privat) Liker 1 Egil Johannessen reagerte på dette Liker Siter Kristian Hunskaar (privat) Aktiv bruker Kristian Hunskaar (privat) Brukere 432 innlegg Sted: Hedrum Rapporter innlegg #14 Skrevet September 4 På 30.8.2019 den 19.44, Kristian Hunskaar (privat) skrev: Jeg skal komme tilbake senere med noen vurderinger med hensyn til hvordan dette påvirker arbeidshypotesen om Gunhild Marie Kristiansdatter. Kartleggingen av Kristian Hansens liv kan verken bekrefte eller falsifisere arbeidshypotesen om Gunhild Marie Kristiansdatter. Hvorvidt kartleggingen styrker eller svekker arbeidshypotesen, avhenger av hvordan man vurderte arbeidshypotesen i utgangspunktet, men for egen del vil jeg si arbeidshypotesen fortsatt er interessant, og at den er verdt å jobbe videre med. Ifølge dødsfallsprotokollen etterlot Kristian Hansen seg to barn. Av de kjente barna kan vi dokumentere at alle unntatt Gunhild Marie, Anders og Hans døde små. Jeg har funnet både Anders og Hans i live i folketellinga 1865. Men nå skal vi huske at Anders var født utenfor ekteskap, og at han derfor - i utgangspunktet - ikke var arveberettiget. Det er derfor grunn til å tro at de to barna som dødsfallsprotokollen henviser til, var Gunhild Marie og Hans. I 1874 var en Kristian Hansen fadder for Kristian Gorgus Nilsen. Dessverre tok ikke verken presten eller klokkeren seg bryet med å notere faddernes bosted, og derfor kan vi ikke vite sikkert hvem fadderen var. For eksempel fantes det i 1875 en Kristian Hansen på Holand i Kodal, ikke langt unna Slettingdalen, som i og for seg kan tenkes å være identisk med fadderen. Noe av det som forvirrer med Gunhild Marie Kristiansdatter i Slettingdalen, er at hun ved vielsen oppgis å være født og vaksinert i Hedrum, og at hun alltid ellers oppgis å være født i Sandar. Dersom arbeidshypotesen skulle være riktig, kunne dette kanskje forklares ved at Gunhild Marie Kristiansdatter fra Elgesem sies å være hjemmedøpt av Helvig Skogshagen. Med Skogshagen menes trolig Skogshagen under Steinsvoll i Hedrum, og dersom nå Helvig Skogshagen skulle være identisk med den Helvig Jensdatter som jeg omtaler i mitt forrige innlegg, kunne det tenkes at Gunhild Marie Kristiansdatter ble født mens hennes mor var i sin mors hus, og at Gunhild Marie ble hjemmedøpt av sin mormor, før hun ble tatt hjem til Elgesem. Det ville gi en plausibel forklaring på kildenes vakling med hensyn til fødested: Hun var født i Hedrum, men på et tidspunkt da foreldrenes faste bopel var i Sandar. Så lenge en del opplysninger mangler, kan man forklare det meste med litt kreativitet. Jeg føler meg derfor ikke overbevist om at arbeidshypotesen er riktig. Jeg skulle gjerne sett Gunhild Marie Kristiansdatters konfirmasjon, som i øyeblikket er en brikke som mangler i puslespillet. Og jeg skulle gjerne fulgt Hans Kristiansen videre; hvor ble han av? Dersom han døde barnløs, burde han - dersom arbeidshypotesen er riktig - ha blitt arvet av Gunhild Marie Kristiansdatter eller - om hun var død - hennes barn. En kartlegging av Hans Kristiansens videre liv og død burde derfor være en prioritert oppgave. En annen viktig jobb vil være å avklare hvem Helvig Skogshagen virkelig var. | Elgesem, Gunhild Marie Kristiansdatter (I15660)
|
| 3502 | Jeg har funnet dåpen til Anne Jensine i Domkirken. Hun er uekte født. Finner hverken far eller mor i FT 1815. I 1865 er Anne Helene Aslagsdatter enke. Har ikke funnet Jens Tollevsen død i Bergen. Anne Jensine er eneste barn i 1865. Moren er enke. Da hun er uekte født ville jeg tro at foreldrene giftet seg etter 1852. http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=f61301&gardpostnr=1195&personpostnr=12493&merk=12493#ovre | Jensen, Anne Jensine (I24557)
|
| 3503 | Jeg har vurdert om hun en født av en Abraham, og derfor heter Kari Abrahamsdatter | (Hamre), Kari Olsdatter (I34581)
|
| 3504 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Holdhus, L.K. (I6845)
|
| 3505 | Jeg må se på hans slektsforhold til Damsgård hovedgård | Janson, Kristofer Nagel Helmichsen (I7006)
|
| 3506 | Jeg må sjekke år og foreldre. | Hanson, Syneva (Signe) Olausdatter (I2277)
|
| 3507 | Jeg sendte følgende spørsmål til Digitalarkvet; Kan jeg få opplyst hva som står i skifet, og derved arvinger etter Hans Nilsen Søfteland født 14. 08 1864 og død 28.12.1923 på Søfteland o Os?. Og fikk følgende scar Det ble holdt registrering i boet 5. januar 1924. Han etterlot seg enke Lina, tre særkullsbarn, og seks barn med enken: Nils Ole Marta Og med enken: Anna, 1910 Johan Olai, 1913 Kristian, 1915 Hans, 1918 Karl Olai, 1921 Matea Andrea, 1923 Lik dette svar Multisitat | Søfteland, Hans Nilsen (I9417)
|
| 3508 | Jeg ser på side 11 under 2. avsnitt om Husmenn at det står i 3. linje; "I 1820-åra er Nils Andersen husmann i Tronka, d.1828, 60 år gl. G.m. Gundbjørg marie Hansdatter, d.1846, 65 år gl. De hadde før vært på Liverød, fikk der i 1806 sønnen Anders. Sønnen Søren f. i Tronka i 1821, g.m Anne Martinsdatter fra Hedrum; de flyttet i 1852 til Sandar, hvor vi i 1865 finner Søren som snekker og eier av et jordstykke på Semsbakken." | Familie F3043
|
| 3509 | Jeg tror at samnangerboken 1 tar feil vedr hvem moren til #9730 Nils er. Hvis det skulle være #9729 Brita ville hun ha fått 6 barn over en periode på 30 år, 1638 - 1668. Det vil si at hu måtte ha startet med første i 15 års aldere og fått siste som 45 åring i 1668. Ser en videre på aldersforskjellen mellom Nils født i 1638 og nr 2 Mons i 1652 er jeg av den tro at Nils kommer fra et tidligere forhold Jon hadde før ekteskapet med Brita. sannsynligvis gift i 1651. derfor har jeg satt mor til Nils son ukjent | Ulland, Jon Johannessen (I9728)
|
| 3510 | Jeg tror Karl Johan og Annie ble skilt fordi jeg finner Albert (Johan) med moren i FT 1920 og 1930. Da er vel dette hennes vielse nr. 2. The Cook County, Illinois, Marriages Index, 1871-1920 Name: Anna Andresen Age: 26 Gender: Female Birth Year: abt 1885 Marriage Type: Marriage Marriage Date: 6 May 1911 Marriage Place: Chicago, Cook, Illinois Spouse Name: Casimer F. Nawrocki Spouse Age: 26 Spouse Gender: Male FHL Film Number: 1030499 The 1920 United States Federal Census Name: Annie M Nawrocki Age: 35 Birth Year: abt 1885 Birthplace: Illinois Home in 1920: Portland, Multnomah, Oregon Street: E Stark Residence Date: 1920 Race: White Gender: Female Relation to Head of House: Wife Marital Status: Married Spouse's Name: Casimer F Nawrocki Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Able to Speak English: Yes Occupation: None Able to Read: Yes Able to Write: Yes Household Members: Casimer F Nawrocki 35 Annie M Nawrocki 35 Albert John Nawrocki 12 Wanda M Nawrocki 6 Casimer Nawrocki 1 The 1930 United States Federal Census Name: Anna M Nawrocki Birth Year: abt 1885 Gender: Female Race: White Birthplace: Illinois Marital Status: Married Relation to Head of House: Wife Homemaker?: Yes Home in 1930: Ardenwald, Clackamas, Oregon, USA Map of Home: View Map Street address: East 41st Street House Number: x (2) Dwelling Number: 163 Family Number: 163 Age at First Marriage: 21 Attended School: No Able to Read and Write: Yes Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Household Members: Casimir F Nawrocki 45 Anna M Nawrocki 45 Wanda Nawrocki 17 Casimir Nawrocki 12 Albert J Andresen 23 | Olsen, Annie Marie (I12824)
|
| 3511 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Angelfoss, K.H. (I3376)
|
| 3512 | Jehan var stesønn til sorenskriver Peder Børgessen | Gullikssen, Jehan (I24343)
|
| 3513 | Jenny fikk skjøte på bruk 1 av moren, Andrine, den 28.03.1961 for kr 5.000,-- og kår. | Aase, Jenny Marie Magnusdatter (I6952)
|
| 3514 | jenny og kalle hadde bruksrett til hytten i Morvik ( morvik bnr 73) | Nystad, Karl (Kalle) Emaus (I10406)
|
| 3515 | Jens (1881-1949)ble gift i 1903 med Karen Marie Karlsdatter Njøten (1879-1926) De fikk 8 barn i følge bygdebok for Lindås, Lygra og Hundvin sokn. En Sønn het Hjalmar f. 1912 og død 1973 han skal ha bodd på Laksevåg og var gift med Astrid Andersdatter i 1934. | Njøten, Karen Marie Karlsdatter (I19513)
|
| 3516 | Jens er nevnt i Loddtrekningslisten for bergen 1860 - 1890 Fødestad Korskirken Aldere 1849 0210 ??? side 368 rull 3 | Engelsen, Jens Andreas Engelsson (I8281)
|
| 3517 | Jens kjøpte gården By i Enebak i 1823, ogi 1828 kjøpte han også gården Botner.. Han hadde en lang prossess med sin kones halvbror Carsten Botner som mente seg odelsberettiget tilgården gjennom sin mor. Ved høyesterettsdom av 1838 ble imidlertid Jens tilkjent gården påsin kones vegne, men først i 1850 flyttet han til Botner. Jens fikk imidlertid store økonomiske problemmer , og alt i 1852 ble gården Botner solgt på tvangsauksjon. Gården kom derved forgodt ut av familiens eie. | Botner, Jens Jørgenssen (I20582)
|
| 3518 | Jens Olsen Birkeflet (Nybø), f 1818 på Gamlehagen, Hauge, Gaular, Sogn og Fjordane, yrke Lærer, gårdbruker, eiendom 20.07.1865 Birkeflet delt, kjøpte BNR2, tinglyst 20.07.1865, d 1905 på Birkeflet, Sande, Gaular, Sogn og Fjordane. Han giftet seg med Helena Johannessdatter Birkeflet (Myrmel), 1856 på Solås. | Hauge, Jens Olssen (I21028)
|
| 3519 | Jens som ble døpt i Høland i 24. april 1763 var Gulbrand Jørgenssen Botner sin uegte og posthume sønn, vokste opp hos sin morbror Anders Jensen Drøverud. Han er nevnt flere ganger fra 1780 som fadder ved dåpen til barna av hans halvbrødre på morsiden. Hans mor Kari Jensdatter fikk nemmelig 2 "uegte" tvillingsønner i 1751 med Zacharias Brynjulfssen. 1. Ole Zachariassen Sætra (under Ringstad) 2. Christopher Zachariassen Fallet (under Eid) Sitt første "leiermål" begikk Kari med enkemannen Jon Ilebek, me barnet Christopher som ble født i 1748 døde kort tid etter | Drøverud, Jens Gulbrandssen (I20655)
|
| 3520 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Stoltenberg, J. (I24190)
|
| 3521 | Jens Var "uegte" ved dåp | Hummelsund, Jens Jenssen (I11600)
|
| 3522 | jens var enkemann ved giftermål Første ekteskap ble oppløst ved døden. attest fra Bergen skifterett 01.02.1878 enkemann i 1877 iflg attest datert 10.08.1877 | Fosnæs, Jens Nilsen (I14667)
|
| 3523 | Jens var lagrettsmann i 02.03.1653. Han hadde presteaner på begge sider, ved at oldefaren på farsiden var presten Crispinius, og betefaren på morsiden var sognepresten Jakob Hannson Schaaningen. vider var Jens fadder til Per Mikkalson Ystad, som var sønnesønn av presten Simon Mikkelsson Ystad, som viet Jens og Brithe da de giftet seg den 23.09.1649.. Jens skrev en dagbok på ca 250 sider, Lensmannsboken. | Nedrebø, Jens Nilsson (I2760)
|
| 3524 | Jens var soldat , og fikk bygsel på Skiveneset på vilkår av at han ekta enkjen, Pernille Olsdatter Aven. | Sånes, Jens Jørgenssen (I34522)
|
| 3525 | Jens Worm Jens Worm d. 1743. Styrar og inspektør for Årdal Koparverk 1720-1731. Kom til Årdal som materialforvaltar då den dansk-norske kongen kjøpte gruvene i 1708. Vart rekna som den stødige og moderate i leiinga då oberstløytnant Johannes von Schört var direktør frå 1711 til 1720. Verket gjekk dårleg, og engelske eigarar overtok. Worm måtte slutte og flytta over i ny stilling som assessor i Trondheim Bergamt. Dottera Kristine Worm vart gift med den mektige Svanøy-futen Hans Thiis Nagel, og slektsnamnet på Svanøy var etter dette «Worm Nagel». Sjå også: Årdal Koparverk | Worm, Jens (I11289)
|
| 3526 | Jens Worm Nagel (1739-1788) Fut i Sunnfjord, busett på Svanøy-godset og i 1758 «påsett» som framtidig fut (det vart kalla adjungered Foged) av den mektige faren sin, fut Hans Thiis Nagel. Mellomnamnet ?Worm? hadde han etter mora som var dotter til verksdirektøren for det kongelege koparverket i Årdal (sjå Årdal Koparverk). Faren Hans Thiis Nagel bygde eit flott herskapshus til sonen Jens Worm Nagel på Svanøy. Dette vart seinare flytta til Bruland i Førde som futegard der, og er no restaurert i sin opphavelege stand av eigarane Cecilie Castberg Eggen og Per Eggen. Jens Worm Nagel tok over embetet som fut då faren døydde i 1769. Ekteskapet var barnlaust, og då Jens Worm Nagel døydde, gifta enkja Christiane Margrete seg med kjøpmann Herman Dietrich Janson og flytta til storgarden Damsgaard ved Bergen. Janson selde Svanøy Hovudgard til haugianaren Ole Torjusson Helling, seinare kalla Ole Torjusson Svanøe, i 1804. Predikanten Hans Nielsen Hauge var mellommann ved handelen. Han var assessor til Svanøen Sundfjord ens Worm Nagel (1739-1788) Fut i Sunnfjord, busett på Svanøy-godset og i 1758 "påsett" som framtidig fut (adjungered Foged) av den mektige faren sin, fut Hans Thiis Nagel. Faren bygde også ein flott herskapsbustad til sonen på Svanøy. Dette vart seinare flytta til Bruland i Førde som futegard der. Jens tok over embetet som fut då faren døydde i 1769. Ekteskapet var barnlaust, og då Jens Worm Nagel døydde, gifta enkja Christiane Margrete seg med kjøpmann Herman Dietrich Janson og flytta til Bergen. Janson selde Svanøy Hovudgard til Hans Nielsen Hauge i 1804. Publisert 12.02.2002 14:15. Oppdatert 18.02.2002 12:23. Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1644442.html | Nagell, Jens Worm (I7065)
|
| 3527 | Jens: Merknad: Jens Jenssen fikk odelslysning på Haukedal, br. nr. 1 i 1795. | Haukedal, Jens Jenssen (I19847)
|
| 3528 | Jeppe (født ca.1555 - død ca. 1623. Jeppe (Tormodsen er nevnt i skinnbrev fra 1585, da under navnet Jeppe Foss, og det blir opplyst at Tukun på Rømskog er hans rette Odel. 6 år før finner vi også en Jeppe Foss i Aurskog, og dette er nok samme mann. Jeppe var nok på Foss før han kom til Toreid. I senere manntall er han ført opp som eier av halvdelen av Søndre Foss, og garden gikk over til eldste sønnen Syver Jeppesen, (Også skrevet både Sigvard og Siver). Hvordan Jeppe er kommet til Foss og er blitt eier der , vet vi ikke, men det er ikke utenkelig at han er gift dit, hvist da ikke mor hans var derfra? En av Jeppes forfedre på morssiden kan ha vært Jeppe Gudmundsson som nevnes i Ullensaker 1444. Fra 1591 treffer vi Jeppe på Toreid, og vi må gå ut fra at han giftet seg til denne garden, siden har den vært i ætta. I 1591 ble det gitt fullmakt for 3 mann til å møte opp i Oslo samme sommer for å hylle den unge kongen Kristian lV. Jeppe Toreid var da en av de 12 lagrettsmennene som satte sine segl under fullmakten. Han var også med på å velge målsmenn 1610 til prins Kristian V ,s hylling i Oslo. 5 år senere nevnes Jeppe som den første av 24 lagrettemenn. i 1620 finner vi ham som lagrettemann siste gang. Såvidt vi kan se, står bokstavene J.T i seglet fra 1591. Det var vanlig at seglene inneholdt første bokstav i fornavn og farsnavn. Dette stemmer godt overens med Jeppe Tormodsson. Seglet fra 1610 er litt mer utydelig, men har visstnok også bokstavene J.T. I 1599 tok Jeppe Toreid att 5 lispund i Tukun mot å gi fra seg sølvbelte som far hans hadde fått i vederlag. Jeppe Toreid var største jordeier i Blaker og Aurskog - og Blakers rikeste mann. Jeppe var eier av Toreid, Foss, Ljøner, og Nebbenes i Blaker, Huser i Nes, Fjerdingby (i Fet (Rælingen?), og Tukun på Rømskog. Sources www.geni.com Sverre M. Halbo: Toreid - ætten fra Romerike. Jacob Dybwads forlag. =slo MCMXLV. Eyvind Lillevold: Aurskog og Blaker (Gardshistorie) Bind.ll. Foss Søndre. G.nr. 75. B.nr.1. ( Se side 626) Eyvind Lillevold: Aurskog og Blaker (Gardshistorie) Bind.ll. Toreid. G.nr. 68. B.nr.1. (Se side 408) Adm:Kari Lillian. Undbekken | Foss, Jeppe Tormodssen (I33927)
|
| 3529 | Jeremias kom til Førde i rundt 1685. Det må i flg Yngve Nedrebø ha blitt inngått en avtale mellom Knut Nilsson og søskendbarnet jeremias Nilsson om morfarens bruk i Myklebust og bruket på Førde. Jeremias har giftet seg seinest i 1685, men nanvet på kona er ukjnt. Hun var trolig fra Breim - det kan se ut som om det er slektskap til Sætre i Breim. Kan hendefikk sønnen hans navnet fra sin Morfar. Jeremias Nilsson ble boende på GFørde til 1698. Da byttet han bruk med Knut Nilsson, og kom tilbake til Myklebust i Jølster. Bruket på Myklebust hadde han til rundt 1715. Året etter tok svigersønnen Jon Jokopson over bruket. På dette tidunktet var Jeremias trolig død. | Myklebust, Jeremias Nilsson (I4091)
|
| 3530 | Joachim Frich spilte en betydelig rolle i 1840- og 1850-årenes norske kunstliv, ikke minst fordi han hørte til det fåtall kunstnere som var bosatt i hjemlandet. De seks dekorative arbeidene som han malte for spisesalen i lystslottet Oscarshall på Bygdøy, regnes som hans hovedverk. Frich fikk sin første undervisning i Bergen av Lyder Sagen og maleren Carl Lehmann. Han leste en tid teologi, studerte deretter ved Kunstakademiet i København 1834?36, og var 1836?37 elev av J. C. Dahl i Dresden. 1837?39 oppholdt han seg i München, hvor han i særlig grad lot seg påvirke av Carl Rottmanns maleri. Deretter bosatte han seg i Christiania, men foretok 1846 en ny utenlandsreise, hvor han bl.a. mottok sterke inntrykk av düsseldorferskolens landskapsmaleri. 1855 besøkte han igjen Düsseldorf, og reiste denne gangen også til Paris for å se den store verdensutstillingen der. Som en av de få norske kunstnere som levde og virket i Christiania i 1840- og 1850-årene, kom Frich til å spille en betydelig rolle i det hjemlige miljø. Han deltok i de fleste større begivenheter innen billedkunsten og var utvilsomt en begavet maler. Fra 1841 underviste han ved Den kongelige Tegneskole. Det omfattende studiematerialet han skaffet seg på sine årvisse reiser i Sør-Norge, gav ham et rikt og variert grunnlag for å bli en av de flittigste bidragsyterne til Chr. Tønsbergs populære litografiske verk Norge fremstillet i Tegninger (1846?48). En del av disse skissene har riktignok vist seg å være basert på franskmannen August Meyers bilder. De seks dekorative landskapene i stort format, malt på oppdrag for utsmykningen av spisesalen på Oscarshall, må regnes som Frichs hovedverk (1850). Et kjølig dagslys, holdt innen en litt blekaktig koloritt, er karakteristisk for Frichs tidlige maleri, der påvirkningen fra det danske miljøet og Dahls maleriske stil er tydelig. Hans orientering mot düsseldorferskolens uttrykksmåte skjedde gradvis, i tråd med en generell norsk utvikling, men den ble særlig merkbar etter hans reise 1846. Frich kunne imidlertid veksle mellom en dramatisk iscenesettende lysbruk og en mer nøktern, topografisk saklig holdning, alt etter oppgavens art. Nasjonalgalleriets Landskap i opptrekkende uvær fra 1855 hører til Frichs beste arbeider, hvor fruktene av en grundig naturstudie samt inntrykkene fra Hans Gudes og C. F. Lessings kunst er merkbare. Frich var en sentral aktør i den nasjonalromantiske bevegelsen. Han var en av stifterne av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring 1844 og satt som medlem av direksjonen frem til sin død. 1847 forelå Norske Nationaldragter samlede og udgivne af I. Frich tilligemed en Afhandling om Nordmændenes ældre Dragter af Prof. R. Keyser. Publikasjonen er i hovedsak basert på Frichs egne draktstudier, men han benyttet også andre kunstneres arbeider som forelegg. De samiske draktene er trolig basert på Johannes Flintoes bearbeidelse av mineralogen B. M. Keilhaus studier. Joachim Frichs kunst har en noe skiftende kvalitet. Dette lar seg til dels forklare ut fra de magre rammevilkårene kunstnerisk virksomhet hadde i Norge på hans tid, men ettertidens sterke interesse for Dahls konsekvente naturalistiske formspråk har nok også ført til en viss nedvurdering av Frichs kunstneriske uttrykksmåte som effektsøkende og teatral. | Frich, Joachim Christain Geelmuyden Gyldenkrantz (I8487)
|
| 3531 | Joachim Friele Forretningsmann, konsularagent og filantrop. Foreldre: Skipperborger og kjøpmann Herman Friele (1763?1843) og Birgithe Oline Morup (1766?1826). Ugift. Farbror til Christian Frederik Gotfried Friele (1821?99) og Herman B. S. Friele (1838?1921). Faktaboks FØDT17. desember 1793 FØDESTEDBergen DØD17. juni 1881 DØDSSTEDQuimper, Frankrike, begr. i Bergen Joachim Friele var en typisk representant for 1800-tallets bergenske storkjøpmenn, som kombinerte vellykket forretningsdrift med en levende interesse for byens ve og vel med betydelige donasjoner til vitenskap og utdannelse så vel som til sosiale formål. Friele fikk sin forretningsutdannelse i farens importforretning før han 1813 løste borgerskap som kjøpmann og startet sitt eget firma. Han ble raskt en fremgangsrik eksportør av rogn fra Nord-Norge til sardinfiskeriene i Frankrike og importør av viner derfra. Fra 1840 til 1850 var han fransk konsularagent i Bergen. Deler av hans betydelige inntekter gikk til kjøp av Kronstad hovedgård 1840 og Lungegården 1844. Samme år lot han bygge om hovedhuset på Kronstad etter modell av det franske vinslottet Château Margaux i Médoc, som var avbildet på etikettene til vinflaskene han innførte derfra. Kronstad ble nå en av byens største privatboliger, og er blitt betegnet som ett av hovedverkene innen senempirens arkitektur i Bergen. 1849 sa Friele opp sitt kjøpmannsborgerskap. Da hadde han allerede året i forveien slått seg ned for godt i Quimper i Bretagne, som var sentrum for de franske sardinfiskeriene. Herfra dirigerte han sine forretningsaktiviteter, som fortsatte å blomstre. Utflytteren glemte likevel ikke fødebyen. 1867 og 1868 tilgodeså han Bergens Museum med to legater på henholdsvis 7000 og 10 000 spesidaler. Rentene av disse skulle gå til utdeling av en gullmedalje hvert tredje år som prisbelønning for et vitenskapelig arbeid om Norges hav- og landfauna, til reisestipend til naturhistoriske undersøkelser innen det samme forskningsområdet og til utgivelse av originale naturvitenskapelige arbeider. Det var vel mer enn en tilfeldighet at legatene gikk nettopp til denne sektoren av Museets forskningsvirksomhet. Brorsønnen, kjøpmann Herman Friele, var på denne tid blitt en ivrig ornitolog, og skaffet seg etter hvert internasjonalt ry som naturforsker. Andre donasjoner og legater omfattet støtte til Bergen Katedralskole og Bergens Barneasyl, midler til drift av Bergens Søndagsskole for ?at bibringe unge Haandverkere Kundskaber?, til Tegneskolen for Haandverkerstanden til anskaffelse av modeller og annet undervisningsmateriale, til Bergens Haandverkerforenings bibliotek og til Understøttelseskassen for trengende håndverkere. Det største legatet ? på 10 000 spesidaler ? skulle imidlertid deles ut med årlige porsjoner til trengende ugifte menn og til trengende familier og enker ?efter Trang og Stilling?. Friele ble 1828 medlem av Det nyttige Selskab, der han virket i industrikomiteen, og han var blant de første medlemmene i bergensavdelingen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Fra 1839 var han medlem av Bergens representantskap (bystyre) i noen år. 1868 ble Friele utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for ?nidkjær Opofrelse for alment Vel?. Da han døde 1881, ble hans legeme ført tilbake til hjembyen og begravd der. 1897 fikk Friele en gate oppkalt etter seg i hjembyen, en gatestump på Sydneshaugen, der man i dag finner flere av Universitetet i Bergens institutter. Kilder og litteratur N. Nicolaysen: Norske stiftelser, bd. 5, 1894 V. Lie: ?Bergens kommunale styrelses historie og utvikling siden 1837?, i Bergen 1814?1914, bd. 1, Bergen 1914 H. Shetelig: ?Videnskap og kunst?, ibid. P. R. Sollied: ?Haandverk og industri?, i Bergen 1814?1914, bd. 3, Bergen 1919 Fortegnelse over Legater og Stiftelser i Bergen. Samlet og utgitt ved tredje borgermesters kontor, Bergen 1924 J. A. Grieg: biografi i NBL1, bd. 4, 1929 A. M. Wiesener: Stamtavle over slekten Friele, Bergen 1934 K. L. Espelid: Til Medborgernes sande Vel. Det Nyttige Selskab 1774?1974, Bergen 1975 B. Trumpy: Bergens Lyststeder, Bergen 1977 A. Forland og A. Haaland: Universitetet i Bergens historie, bd. 1, 1996 T. Grønlie (red.): Friele 200 år. 1799?1999, Bergen 1999 Artikkelinfo SKREVET AV: Anders Bjarne Fossen | Friele, Joacim Hermanssen (I28590)
|
| 3532 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lohne, J. (I8695)
|
| 3533 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Alvær, I. (I14016)
|
| 3534 | jobbet i mange år på kontoret på Vinmonopolet | Madsen, Anna Marie Simonsdatter (I31241)
|
| 3535 | Jobbet på veien rundt Eidsvågsneset i 1920 årene | Gaupås, Mons Olai Oleson (I1173)
|
| 3536 | Joen var enkemann ved vielse sammen hadde de 13 barn | Romarheim, Joen Erichsson (I21115)
|
| 3537 | Johan Allfrid Sweden Baptisms, 1611-1920 Name: Johan Allfrid Event Type: Christening Event Date: 13 Oct 1850 Event Place: Gesäter, Älvsborg, Sweden Event Place (Original): Gesäter, Älvsborg, Sweden Sex: Male Birth Date: 10 Oct 1850 Father's Name: Anton Andersson Mother's Name: Stina Svensdotter Mother's Age: 27 Mother's Birth Year (Estimated): 1823 | Delefors, Johan Alfred Antonsson (I2236)
|
| 3538 | Johan August f. 12/12 1877 vid Uddeholms säteri i Norra Råda socken i Värmland. Föräldrarna var statdrängen Johannes Jansson och dennes hustru Matilda Håkansdotter. Flera syskon. Norra Råda C:7 (1861-1888) Bild 287 (AID: v7994.b287) Norra Råda AI:18a (1876-1880) Bild 278 / sid 271 (AID: v12933.b278.s271) Johan August Johannesson kallade sig senare Holme. Noterad obefintlig i Norra Råda 1897. Norra Råda AIIa:3 (1896-1903) Bild 4530 / sid 1345 (AID: v176620.b4530.s1345) | Familie F8182
|
| 3539 | Johan August Johannesson kallade sig senare Holme. Noterad obefintlig i Norra Råda 1897. Norra Råda AIIa:3 (1896-1903) Bild 4530 / sid 1345 (AID: v176620.b4530.s1345) | Holmè, Johan August (I19872)
|
| 3540 | Johan Casper var bergverksingeiør i Sovelkisgruvene på Varaldsøy Flere svovelkisgruver kom i drift; i 1865 på Vigsnes og senere på Varaldsøy og på Stord. | Jordan, Johan Casper Preus (I16805)
|
| 3541 | Johan Falk, död levde 1480. av Frälsesläkt. i Bolstorp, Skönbergs s:n, (intill Söderköping), Östergötland. omnämd 1480. | Falk, Johan (I22622)
|
| 3542 | Johan fikk festeseddel på husmannsplassen Storbotn i 1866 av Ole Monsen Rolland (bnr 4). I 1875 hadde de 4 kyr, 9 får og 1 gris. De sådde 1 tønne havre og satte 1,5 tønner poteter. I 1880 fikk Johan Mikal skjøte på plassen av Ole Monsen Rolland | Carlsen, Michael Johan (I11715)
|
| 3543 | Johan kom til Bergen i 1683 som 16 åring. Han fikk tjeneste hos sin bror Ludolph, #10068, som "junge" i Dramshuusen. I 1696 fikk han borgerskap som kjøpmann, og ble i 1702 handelsforvalter i stue 4 i Dramshuusen, og egenhandler i stie nr 1 i Leppen. I manntallet etter brannen i 1702 stå det skrevet om Johan; " 1 tysk mand waarenpaa Chonthotit, bruger handel,slett". | Hammecken, Johan Ludolphssen (I10080)
|
| 3544 | Johan LARSSON. Född 1764 4/4 i Rännelanda (P). Död 1819 29/5 i Rännelanda (P). Dödsorsak: Feber.. Föddes på gården Saxtorp. Står Johan i födelseboken och födelsedatum kan vara 7/4. Som dopvittnen står noterat vid Johans två första barn Andreas Larsson och när yngsta barnet Anna döptes, var Ingeborg Larsdotter vittne. Ingeborg född 1768 och Andreas var syskon till Johan. De bodde också i Medbön. Märta och Johan bodde hos Johans föräldrar i Medbön när de hade gift sig. (När vigsel skedde har jag inte funnit några noteringar om). Avled 55 år gammal på gården Medbön. (Barn 8, s 9, Far 35, s 28, Mor 36, s 29) Gift med efterföljande ana. | Saxtorp, Johan Larsson (I20206)
|
| 3545 | Johan Ludvig Kvamme hat ført han opp som sønn, men med annet etternavn Må skjekke dette | Sagstad, Lars Eriksen (I6544)
|
| 3546 | Johan og Andrea tok til seg 2 barn Anna Marie og Ørnulf. | Familie F1563
|
| 3547 | JOhan og Kristine hadde 6 barn i perioden 1845 - 1857 | Dahl, Johan Koren (I15629)
|
| 3548 | johan og Maria fikk 12 barn sammen | Familie F9868
|
| 3549 | Johan Rudolf Bergström. Född 1899 4/4 i Bäckefors, Bäcke (P). Död 1967 5/5 i Valdemarsvik (E). Kallades Rulle. Flyttade till Valdemarsvik. | Bergström, Johan Rudolf (I20141)
|
| 3550 | Johan var enkemann ved ekteskapsinngelse | Tajet, Johan Trulssen (I21713)
|