Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 1,351 til 1,400 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1351 | Edward Bruce (født ca. 1279); kronet 2. mai 1316 som overkonge av Irland, drept i kamp den 5. oktober 1318.[9] Mulig ekteskap med Isabel, datter av John de Strathbogie, 9. jarl av Atholl ? foreldre av Alexander Bruce, jarl av Carrick; Edward fikk en dispensasjon for å ekte Isabella av Ross, datter av Uilleam II (William), jarl av Ross, den 1. juni 1317. | de Bruce, Edward (I28197)
|
| 1352 | Eg trur eg vil skriva litt om Høgestøl-folket, folket aat Kristian Torbjørnsen som var gift med Ragnhild Pettersdatter og budde paa Spansteigen: I siste halvti av 1700 talet kom der tre brør fraa Risa i Strandebarm og ut i Mauranger, og fekk seg gifte og heim derute. Ein budde paa Klubben paa Aarvikstrando og ein paa Klubben paa Lyngstrando og ein på Sundalsfloto. Eg har foresten snakka med fleire fraa Mauranger om det, men ingen kjennest ved navnet Sundalsflota, so det kan hende eg myssminnst. JaJa, Anders Hansen Risa heitte denne, og sonen Torbjørn Andersen. Dei kalla han "Flota-Torbjørn". Mor hans var fraa Bonhus, og dei seier folke hennar set som garsfolk paa Bonhus den dag i dag. Desse "Risane" skal ha stor etterslekt i Mauranger, og dei merkjer seg alle ut med aa vera originale i snakk og tenkjemaate. "Klubbadrædln" kallar moringane denne originaliteten - etter desse Klubban-karane. "Flota-Torbjørn" reiste til Ola i Helvikjo for aa tena seg fri kongen. Ola i Helvikjo var postbonde, og det var soleis den tid, at den som rodde posten i so og so mange aar tente seg fri for utskriving med so gjort. Daa Torbjørn hadde tent si tid, baud Ola i Helvikjo han til, at vilde han slaa seg til der ute, so skulde han faa plass under garden, og han skulde byggja so fin stova aat han, at ingen i Helvikjo skulle ha henne likare. Torbjørn Andersen slo til, for han hadde sikta seg inn paa ei jente bort i Rattavikjo paa Husa (Ølve) so det høvde godt for han med eit lite heimvisst. So fekk han altso Høgestølen, og hytta vart bygd og jenta flytte heim. Ho heitte Axellina Johnsdatter. Torbjørn Kristiansen paa Øyjordo fortalde alles det han; at var detta noko stasstova i Helvikjo i gamle dagar, so kunne det ikkje staa rart til med arkitekturen i Helvikjo den tid. | Spannsteigen, Kristian Torbjørnsen (I33155)
|
| 1353 | Egil var i mange år lokalpolitikker med sete i Laksevåg Herradstyre. Han representerte Norges Kommunistparti. | Abrahamsen, Egil Kjeld (I7317)
|
| 1354 | Ei enkja er navnt på bruket i 1666, og kan være Marta. ihht Lars Ådna | Herland, Mons Olavsson (I3666)
|
| 1355 | Ei tid rådsfolk på Kysnes, budde seinare på Torsnes, og brukte fra 1780 garden sammen med far hans. | Familie F8238
|
| 1356 | Eide bl.a. "Frønningen" med tilliggende betydelige skove og sagbruk i Indre Sogn. | Lem, Ludvig Pedersson (I6159)
|
| 1357 | Eide en tomt på Haukås, Haukås, br. nr. 55. | Sundsbak, Ole Andreas Pederssen (I2652)
|
| 1358 | Eide gods i Vestfold | Kane, Toralde Sigurdson på Aspa (I34091)
|
| 1359 | Eide gårder i Odda, Ullensvang, Kinsarvik, Røldal og Suldal. | Tokheim, Samson Ormssen (I20885)
|
| 1360 | Eide hus på Ytre Hordvik bruk 56 fra 1955 til 1973. | Nilsen, Olaf Gunnerius (I16461)
|
| 1361 | Eide stue i Bellsgården 1836-1864, og nr 13 i 24 rode i Dreggen, hvor han bodde | Harmens, Georg Johanssen (I18989)
|
| 1362 | Eidsvold Blad torsdag 27.02.1975 kundene kan hente det. Bostyret som ble valgt onsdag består av skattefogden i Akershus, Birger Høihjelle, og kreditt- sjefen ved Tandberg Radiofa- brikker. Per Christensen. Ullensaker ? Forts, | Høihjelle, Birger (I551)
|
| 1363 | eiendom 05.09.1918 GNR 75 BNR 2. Overtok gården etter moren. | Birkeflet, Brynjulf Olssen (I21031)
|
| 1364 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Almås, L.E. (I5586)
|
| 1365 | Eier av Fløenbakken 8a. | Ferstad, Einar (I8009)
|
| 1366 | Eier av gårdene Nøstvedt, Furuset i Aker, og Breivoll i Nordby Halvor var den siste i slekten Altenburg som eide Nøstvedt | Altenburg, Halvor Olssen (I24393)
|
| 1367 | Eier av Kronstad hovedgård i periodeb 1685 til 1693 | Thormøllen, Jørgen (I28600)
|
| 1368 | eier av Kronstad hovedgård i perioden 1725 - 1738 | Holm, Owe (I15188)
|
| 1369 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aase, H.A.H. (I4288)
|
| 1370 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Blindheim, T. (I19284)
|
| 1371 | Eier Eidsvåg, br. nr. 60, 1936 - 1955 | Prestvold, Marius (I14173)
|
| 1372 | Eier Haukås bruk 124 fra 1959-1968. | Tvedt, Johannes (I13067)
|
| 1373 | Eier Haukås, br. nr. 79, fra 1954. | Sundsbakk, Sigmund (I18556)
|
| 1374 | Eier Indre Hordvik, br. nr. 4, 1915-1951. | Stokke, Olina Josefsdatter (I15520)
|
| 1375 | Eier på Rauan bnr 1, 5 og 7 i Tjølling i perioden 1887 - 1935. Han bygget nytt våningshus i 1888. | Rauan, Jacob Sørenssen (I5234)
|
| 1376 | Eier Tertnes bruk 373 og 378 fra 1957-1958, Var sogneprest i Haram fra 1931 til 1848, Nordre Sunnmøre fra 1948 til 1950. Sogneprest i Laksevåg fra 1950. | Hove, Peter Birger Olssen (I16255)
|
| 1377 | Eiere av eiendommen Holen fra 1796 - 1821. Peter kjøpte eiendommen av Elisabeth Hansdatter Both, enken etter Gyldenkrantz i 1796, og solgte den videre til gullsmed Jan Janssen Greve i 1821. | Lexau, Peter Petersen (I12826)
|
| 1378 | eiet Blindheim bnr 52 Blindheimsveien 172 i perioden 1985 - 1998 | Angeltveit, Astrid Bjørgfrid (I283)
|
| 1379 | Eigner (1605 - ca.1665) Det var skifte på Ø. Mork i 1665, og arvingene og et par av pantehaverne fikk sine parter . Disse løste så Eigner Morks sønner Anders og Søren inn. Og i 1682 ble det lest et odelsskiftebrev mellom de to slik at hver fikk sin halvdel i gården. Den tredje sønnen Peder fikk Kamperud. Eigner Mork var kirkeverge i Blaker i 1651 - 52. Eigner eide Kamperud og en del av Ånnerud og siden en Burås gård som man i dag ikke vet hvor lå. I 1652 fikk Eigner Mork løst tilbake de 2/3 som Kristen Melnes eide i Mork, og ble da eier av hele Østre Mork. Eigner som før hadde 1/3 i Mork, kunne da være en svigersønn av Torbjørn Mork, og Kristen Melnes som eide 2/3 av gården kunne være en sønn av Torbjørn, dette fordi døtrene etter loven arvet halvdelen av sønnens part. Anders Eignersen Mork bygslet bort gården i 1712 til sønnen Søren Andersen mot føderåd, og skiftet i 1720 en del av sin formue , da var ikke gården tatt med, den skulle være uskiftet så lenge gamlefolke levde. Sources Eyvind Lillevold: Aurskog og Blaker (Gardshistorie) Bind 2. Side 184. Matrikkelgården Mork Østre i Blaker Gnr.56 https://portal.styreweb.com/api/files/2451142/hLwJH24k10-Z8gF4oqsNJA/1999-01_Sorum-Speilet.pdf?DocLinkld=12023&ref= %21 https://Sorumhistorie.no/innovaeditor/assets/sorum_speilet/pdf_utgaver/1999-1-ACF2C6.pdf Adm: Kari Lillian. Undbekken | Mork, Eigner (Einar) (I472)
|
| 1380 | Eigner Mork var kirkeverge i Blaker 1651 - 1652 Han er bruker av Ø. Mork fra 1629 | Mork, Eigner (Einar) (I472)
|
| 1381 | Eigner Mork var kirkeverge i Blaker i 1651 - 1652. ihht bygdeboken " Aurskog og Blaker bd 2 fra 1963 er hentet: Torbjørn Mork | Mork, Eigner (Einar) (I472)
|
| 1382 | Einar og Aase hadde 12 barn i perioden 1814 - 1831. "Aase døde i barselseng i 1831 uten forløsning." sitat fra Ådna boke bind 1 fra Gjerstad | Familie F1411
|
| 1383 | Einar Olav skiftet slektsnavn fra Nilsen til Hatlo rundt 1940. Navnet Hatlo stammer fra gården Hasle på Sem. Marta og Einar hadde 5 sønner, hvor Nils Einar er far til Marte Pernille flg MINI-bok nr 5 for Sandefjord døbte 1915 side 95 lpnr 8 fikk familien innvilget den 04.april 1940 å ta navnet Hatlo som slektsnavn i steden for Nilsen. | Hatlo, Einar Olav (I1940)
|
| 1384 | Einar växte upp i Knipa i Dals-Ed där han på den tiden även gick i skola. Gick i Målerilära i Halden i Norge i unga år där han tog mästerbrev och startade målerifirma i Dals-Ed 1926. Under sin tid som målare lär han ha utbildat omkring ett tjugotal målare däriblad, Torolf Zakariasson morbror Gösta samt Brorsonen Tage Johansson son till "Ivan i Fjuk". samt då många flera. Tyckte om att vandra med metspö och mask runt i Knipeskogarna och Klevemarskogarna och meta abbore mm Hade under många år en båt med motor i Stora Lee och tyckte om att en solig sommardag , med medpackat kaffe och sörgåsar och metetyg glida tidigt om morgonen, när vinden låg stilla, upp längst Stora Lee där han växt upp. | Johansson, Einar Mauritz (I22658)
|
| 1385 | Eirik II Magnusson Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hopp til navigeringHopp til søk Eirik II Konge av Norge Eirik Magnusson.JPG Født 1268 Norge Død 15. juli 1299 Bergen Gravlagt Bergen domkirke Ektefelle 1: Margaret av Skottland 2: Isobel Bruce Foreldre Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter Far Magnus Lagabøte Mor Ingeborg Eriksdatter Søsken Håkon V Magnusson Barn Margrete (1283-1290) Ingeborg Eiriksdatter ? Beskjeftigelse Overhode Nasjonalitet Norge Annet navn Eirik Magnusson Regjeringstid 1280?1299 Eirik II Magnusson på Commons Eirik II Magnusson (født 1268, død 15. juli 1299 i Bergen), også kalt Erik Prestehater, var konge av Norge i perioden 1280?1299. Innhold 1 Liv og virke 1.1 Barndom 1.2 Regentstyret 1.3 Kong Eiriks eget styre 1.4 Riksvåpenet 1.5 Familie 2 Stamtavle 3 Litteratur 4 Noter Liv og virke Barndom Eirik var eldste sønn av Magnus Lagabøte. Et fall fra hesteryggen påførte ham muligens en hjerneskade. Regentstyret Siden han bare var et barn da han ble utropt til konge, ble riket ledet av et formynderstyre, som besto av rikets baroner og hans mor Ingeborg. Formynderstyret kom i en hard strid med den mektige erkebiskop Jon Raude for å få minsket kirkens stadig voksende makt over nasjonens verdslige områder (kirkens særrettigheter). Den langvarige og bitre striden sluttet med at kirken måtte avstå en del av den makt som den var blitt sikret ved overenskomsten i Tønsberg i 1277. Eirik hadde selv ingen part i konflikten, men fikk likevel knyttet til seg det nedsettende tilnavnet «prestehater». Da han senere selv overtok regjeringen, viste han stor mildhet mot kirken. Framsiden og baksiden av Eirik Magnussons segl fra 1298. Tegning i Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710?1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 48. Foto: Arne Kvitrud, 2009 Kong Eiriks eget styre Som myndig ble Eirik selv en del av den norske utenrikspolitikken hvor det norske monarkiet forsøkte å knytte dynastiske bånd, først og fremst til Skottland hvor Norge lenge hadde hatt interesser. Han ble først gift med Margaret av Skottland, datter av kong Alexander III av Skottland. De fikk datteren Margrete, som ble dronning av Skottland i 1286, bare tre år gammel. Etter datterens død fire år senere var Eirik en av de tretten som hevdet arverett til den skotske tronen. Hans kone døde i barselseng i 1283, og han giftet seg senere med Isobel Bruce, søster av Robert Bruce, den senere store skotske kongen. Eirik førte en uheldig krig mot Danmark og hansaforbundet i det nordlige Tyskland som endte med at han måtte gi store innrømmelser til de tyske hansaene. Riksvåpenet Kongeætten hadde brukt en oppreist løve som slektsvåpen. I 1280 eller noe seinere utstyrte Eirik Magnusson løven med øksa. Mens øksa var et nasjonalt symbol gikk løven tilbake til Eiriks stridbare forgjenger, Magnus Berrføtt. Fellessymbolet av øks og løve kalles i dag for Riksvåpenet og brukes som det overordnede visuelle symbol for den norske stat. Familie Ettersom Eirik døde sønneløs, ble han etterfulgt av sin bror, hertug Håkon. Etter Eiriks død påsto ei Margareta å være datter av kong Eirik Magnusson. Det passet Håkon Magnusson dårlig, og hun ble dømt til døden. Etter sin død ble hun dyrket som en helgen.[1] Stamtavle Eirik II Magnusson ? stamtavle i tre generasjoner Eirik II Magnusson Far: Magnus VI Lagabøte Farfar: Håkon IV Håkonsson Farfars far: Håkon III Sverresson Farfars mor: Inga med slekt fra Varteig Farmor: Margrete Skulesdatter Farmors far: Skule Bårdsson Farmors mor: Ragnhild? Mor: Ingeborg Eriksdatter Morfar: Erik IV Plogpenning av Danmark Morfars far: Valdemar II Seier Morfars mor: Berengária av Portugal Mormor: Jutta av Sachsen Mormors far: Albrecht I av Sachsen Mormors mor: Agnes von Babenberg Litteratur Narve Bjørgo: ?Eirik 2 Magnusson? i: Norsk biografisk leksikon, lest 1. mars 2011. Knut Helle: Under kirke og kongemagt 1130?1350. Aschehougs Norges historie Bd. 3. Oslo 1995. Gustav Storm (Hrg.): Islandske Annaler indtil 1578. Christiania 1888, opptrykk 1977. ISBN 82-7061-192-1 | Magnusson, Eirik II (I28181)
|
| 1386 | Eirik II Magnusson (født 1268, død 15. juli 1299 i Bergen), også kalt Erik Prestehater, var konge av Norge i perioden 1280?1299. | Magnusson, Eirik II (I28181)
|
| 1387 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Angetvedt, A.A. (I24822)
|
| 1388 | ektefelle i 1968 er oppført Inger Johanne. | Sachariassen, Bjørn Sverresson (I8532)
|
| 1389 | Ektemann: Ellef Larsen F?dt: ca 1625 i Ukjent sted D?p: ca 1625 i Ukjent sted D?d: ca 1675 p? Nordkvelde søndre, Kvelde, Hedrum, Vestfold, Norge Gravlagt: ca 1675 i Kvelde kirke, Hedrum, Vestfold, Norge Far: Mor: Hustru: Margrete Klausdatter Gift: ca 1653 i Kvelde kirke, Hedrum, Vestfold, Norge F?dt: ca 1629 p? Lysebo, Kvelde, Hedrum, Vestfold, Norge D?p: ca 1629 i Kvelde kirke, Hedrum, Vestfold, Norge D?d: ca 1690 p? Nordkvelde søndre, Kvelde, Hedrum, Vestfold, Norge Gravlagt: ca 1690 i Kvelde kirke, Hedrum, Vestfold, Norge Far: Klaus Jensen (1595 - 1637) Mor: Rønnaug Lysebo (1595 - 1648) | Lysebo, Margrete Klausdatter (I9564)
|
| 1390 | Ekteparet med Anna var barnløs | Familie F2723
|
| 1391 | ekteparet fikk 9 barn i perioden 1795 - 1819. Marta var barn nr 2, og eldste datter. | Grimsland, Hans Størkssen (I31204)
|
| 1392 | Ekteparet fikk overta bruket ved bygselsbrev i 1782, etter å ha bodd i nmange år på farsgården på Belt | Familie F12831
|
| 1393 | ekteparet hadde 9 barn | Nedrebø, Brita Maria Nilsdatter (I4177)
|
| 1394 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nilsen, H.J. (I5051)
|
| 1395 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aase, E.L. (I5169)
|
| 1396 | Ekteparet har 5 barn fra før, i tidsrommet 1911 - 1920 | Familie F6006
|
| 1397 | ekteparet har 5 barn iflg Alenfit IIb | Mjelstad, Johannes Olssen (I24122)
|
| 1398 | Ekteparet odde ikke på Holdhus. | Eide, Anders Andersson (I7812)
|
| 1399 | Ekteparet Rebekka og Magnus var i utgangspunktet barnløs, men fikk adoptere Astrid, som var Magnus sin brordatter. | Familie F625
|
| 1400 | ekteparet var barnløs, og overlot bruket til sin fostersønn Jens Kristian | Lygra, Ananias Mikjelsson (I19514)
|