Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 1,301 til 1,350 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1301 | Død i 1855 på Lindhoelplass i Eidsberg prestegjeld, 9 år gammel. | Grønbakke, Anne Helene Andreasdtr (I1097)
|
| 1302 | Død i barselseng | Røtne, Dorthea Ludvigsdatter (I33185)
|
| 1303 | Død i Belgien meldt fra utenriksavd, i Innenriksdepartementet. E: Ektefelle født 0904 | Sars, George Ferdinand (I18794)
|
| 1304 | Død paa Barselseng efter Forløsning med et dødfødt Barn. | Fjelltveit, Marta Brigtsdatter (I10319)
|
| 1305 | Død som almisselem | Darjes, Gedsche Maria (I18384)
|
| 1306 | Død; I følge Absalon Pedersen Beyer døde Niels Henrichsøns sønn Henrich den 12. februar 1568 (S. T. Dahl har at han døde 12 Feb 1567). Absalon har notert følgende under denne datoen: "Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" (Norske Magasin I, s. 337) | Gyldenløve, Henrik Nielssøn (I28733)
|
| 1307 | døde 18 uker gammel | Tveit, Gjertrud Hansdtr Øvre (I1348)
|
| 1308 | Døde 20 år gammel av tuberkolose, | Aase, Gudrun Helene (I394)
|
| 1309 | døde 25 1/2 år gammel | Tveiterås, Magdela Jansdtr (I1123)
|
| 1310 | døde 29 år og 10 mnd gammel | Beyer, Engel Marie (I18313)
|
| 1311 | Døde 6 uker gammel av krampe | Sundt, Christian (I8370)
|
| 1312 | Døde 8 dager gammel | Jeremiasdatter, Anne (I4039)
|
| 1313 | Døde 8 maaneder gammel av Hjernebetennelse | Sundt, Jacoba Johanne Christiansdatter (I8365)
|
| 1314 | Døde av alderdom | Haukås, Johanna Olsdatter (I5945)
|
| 1315 | Døde av skadene han fikk under tysk fangenskap under 2. verdenskrig | Steinfeld, Jacob Benjamin (I32948)
|
| 1316 | døde da han falt i sjøen | Nilsson, Johannes (I805)
|
| 1317 | Døde før hjemmedåp blev fullført av Peder Monsen Totland o overvær af Foreldre. Anmeldt skifteretten ( Lensmannen) 14.01.1888 | Søraas, Karl Andreas Knutsen (I8992)
|
| 1318 | Døde før Olava andrina ble døpt. Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Stokke, Ministerialbok nr. 7 (1844-1857), Døde og begravede 1847, side 343. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-355 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...51018010355.jpg Nr. 32, Matros Ole Knudsen død i December 1846. Dødsårsak: Drugnede ved at forvilde sig paa Isen. | Fehn, Ole Knudsen (I7383)
|
| 1319 | Døde på Røde kors sykehjem etter 4 års pleie. Ble begravd på Mjeldheim gravplass i Indre Arna | Blindheim, Svanhild Monsdatter (I7)
|
| 1320 | Døde samme dag som sin mor Brita Hansdatter Aase 16.05.1880 | Aase, Ola Anderssen (I410)
|
| 1321 | døde som ung jente | Henne, Sigrid Pedersdtr (I2088)
|
| 1322 | Døde ved en ulykke, Steinsprang | Nåmdal, Kari Eilevsdatter (I1884)
|
| 1323 | Døde ved et ulykkestilfelle under en seiltur ved Bergen i 1848. | Gyldenkrantz, Christian Severin Joachimssen (I7478)
|
| 1324 | Dødsannonsen Søsken | Olsen, Mondine Jørgine (I12775)
|
| 1325 | Dødsannonsen var undertegnet For familien Gerd og Olav Steimler | Johnsen, Borghild Berntsdatter (I938)
|
| 1326 | Dødsfaldet Anmelt Skifteretten Efter Hagerups Attest Af 23de Octbr 1811, 11-154, Angitt alder 64 år. Dvs født i 1747 | Holm, Marie Dorothea Jensdatter (I15173)
|
| 1327 | Dødsfallet ble meldt 22.03.1954 | Borge, Ingeborg Andersdatter (I9418)
|
| 1328 | Dødsfallet er anmeldt av datteren Olufine gift Frantzen. I meldingen er anført Innbo til et værelse- ellers intet. 900,65 US doller er anmerket og registert den 12.04.1932 / 13.04.1932 | Familie F6614
|
| 1329 | Dødsfallet til Theodora: Theodora Kristine Gaustad, f 2. oktober 1874, dør 23. oktober 1913, ektefelle: gartner Olai Gaustad, bosted: Sudmannsgate, dødsårsak: abort med blødning, alder: 39 år. (Gravferdsprotokoll) | Tallaug, Theodora Kristine Pedersdatter (I8688)
|
| 1330 | Dødsnotater: Han seilte til sjøs på "Trygve" av Stavanger og døde i Rio de Janeiro Hendelser ? Han kom fra Sørstokke, Stangaland, bnr 13-2,a. ? Han bodde som arbeidsmann i hush nr 336 i 1867 i Skudeneshavn. Sønnen Bendik Mandius ble født her. ? Han bodde i Blikshavn (Ao-25) i 1869 på Dale, Skudenes. ? Han bodde som sjømann (Ao-26) fra før 1872 til 1873 på Sørstokke, Stangaland. Halvor giftet seg med Anna Marta Sjursdatter, datter av Sjur Jakobsen Blikshavn og Anna Helene Andersdatter, i 1866. (Anna Marta Sjursdatter ble født i aug 1837 i Blikshavn, Dale, Skudenes.) | Sørstokke, Halvor Bjørnsen (I20926)
|
| 1331 | Dødsårsak Hjernehinnebetennelse | Nilsen, Anders Knudsson (I7765)
|
| 1332 | Dødsårsak Blodstyrtning | Johannessen, Salamon Andreas (I9168)
|
| 1333 | Dødsårsak er angitt til pest | De Fine, Catharina Arnoldsdatter (I6318)
|
| 1334 | dødsårsak er pest | Munthe, Hans Ludvigsson (I6320)
|
| 1335 | Dødsårsak ihht kirkebok Mavebetennesle | Hjelten, Johan Martin Larsen (I7168)
|
| 1336 | Dønnet døde i barsel i forbindelse med fødsel av sin datter Brynnild. | Stend, Dønnet Brynildsdatter (I1115)
|
| 1337 | Døpt 24. mars 1861 i Sund, også døpt hjemme 2. februar 1861 av Amund Olsen Trengereide. I 1865 var Ingeborg fosterdatter hos Halvor og Kristi på Bakke, også ført på Bakke i 1875. "Dei ho kom te va ikkje snilde me henne"! Kom til Tofta som gjeterjente da ho var fem år. Gjekk barbeint frå vår til høst, ifølge barnebarnet. | Hamre, Ingeborg Christie Abrahamsdatter (I28571)
|
| 1338 | døpte 1885 i Fana | Nordaas, Magnus O. Gjertin Olsen (I8956)
|
| 1339 | Dør han 16 juli 1970 ? | Anthun, Johannes Karlsson (I8902)
|
| 1340 | Dør ugift i 1779 | Rasmusson, Jon (I1498)
|
| 1341 | Då Cecilie gifta seg på nytt i 1850, byrja ein ny runde med fødslar for hennar vedkommende. ved overdragningen av bruket i 1861 satt Cecilie og Rognald med fem mindreårige barn. Ungstejenten Johanna var faktisk ikke mer enn et år gammel da foreldrene ble kårfolk. I tillegg bodde 2 yngre søsken av den nye brukeren i huset. Med to så store familier skale det bli heller mange magre år når levebrødet stort sett lå på bruket. Det kan være grunnen til at elste sønnen til forrige brukerpar fikk hjelp fra fattigvesentet i 1860 årene. Ved overdragning av bruket til sønnen Anders var de forrige brukerne fremdeles unge. Moren var da 44 år gammel, mens den andre ektemannen hennes, Rognald Hansson, bare var 34 år. I sin beste alder gikk altså det foorige brukerparet over på kår. Cecilie var kårkone i knappe 16 år, mens Rognald levde til 1914. Det vil si at han satt som kårmann i 53 år., altså i to tredjedeler av sitt liv. Nå var kårfolket neppe arbeidsledige. I kårkontrakten stå det at de i tillegg til kost og losji, også ha bruksrett til deler av bruket. I tillegg var de også god arbeidshjelp for de nye brkerne. | Familie F8455
|
| 1342 | Dåp: Østre Aker klokkerbok 5 (1936-41), side 64 nr. 205. 05.11.1939. Øivind Nikolai Lunde. Foreldre Lars Garmann Lunde, gartner, f. 2/4 1914, h. Mary f. Nesbakkn 7/7 18. Låvevn. 8. Faddere: Diakon Karsten Lunde, foreldrene. Øivind Nikolai Lunde ? Biografiske glimt FØDESTED/FORELDRE/SØSKEN Jeg er født 31 08 1939 på Rikshospitalet Oslo. Far: Lars Garman Lunde, f. i Stavanger 02 04 1914 d 06 09 1990. Mor: Mary Nesbakken, f i Trysil 04 07 1918. Hun var eldst i en søskenflokk på 4 Far, som var førstefødt i en søskenflokk på 5, utdannet seg som gartner. I Oslo møtte han Mary, som på den tiden arbeidet som barnepike hos gartner Lindbæck på Marienfryd i Østre Aker. De giftet seg i 1939. I 1945 fikk jeg en søster, Else Marit Lunde f. i Aker 08 06 1945 d. 30 09 1945. OPPVEKST/BOSTEDER Da jeg ble født bodde mine foreldre til leie i Tåsen terrasse 11, Vestre Aker. Da jeg var 17 dager gammel flyttet vi til Bryn, Låvevn. 8, som den gang lå i Aker kommune (sammenslått med Oslo fra 1948). Den første tiden bodde min onkel Odd (mors bror) hos oss. Han jobbet da sammen med min far hos gartner Lindbæck. Krigsårene medførte store utfordringer. Erindrer blant annet stadige flyalarmer og tilflukt i kjelleren. Vi bodde og levde enkelt. Til matauk hadde vi delvis naturalhusholdning... Grønnsak-, bær- og potetdyrking, samt kaninhold var en selvfølgelig del av hverdagslivet. Erindrer at jeg i konkurranse med andre jaktet på løvetann langs veikantene for å skaffe kaninmat. Av andre senere opplevelser vil jeg nevne at vi rundt 1950 la ut på sykkeltur med telt og primus over Haukelifjell til Stavanger. Turen var slitsom, men bød på fine naturopplevelser. Året etter dro vi på sykkelcamp sammen med Edel (mors søster) og hennes mann (Harald Håkonsen) til Trysil via Lillehammer. Bading (iskaldt) i Mjøsa, reise med ?Skibladner?, samt besøk på Maihaugen hørte med til turen. Vi tilbrakte flere sommere på Nesbakken hos mine besteforeldre (Eline og Martinus). Jeg husker dem som usedvanlige varme, gjestfrie og oppofrende mennesker. Livet på landet med småbruk og dyrehold var spennende. Blant høydepunktene var blant annet besøk hos Olea, Audine og Ole (se slektstavle) med multekrem på bordet. Glemmer heller ikke en episode (på tampen av krigen?) da jeg skulle få være med onkel Odd på transport av melkespann til Grønli. Vi brukte okse og kjerre. Midt i bakken nedenfor Nesbakken endte vi utfor Kværnmoseterveien og ble kastet ned i en bratt skråning. Takket være at Odd tok et raskt beskyttende grep om meg, fikk jeg ingen skader. Ulempen for meg under Nesbakken-oppholdene var at jeg regelmessig fikk kraftig utslag av elveblest. Som arv etter min morfar Martinus i 1953 ble det fra Nesbakken utskilt og overdratt til Edel og Mary en tomt i sameie til oppføring av hytte. Det gamle stabburet på Nesbakken ble nennsomt demontert, slept over jordet og gjenreist ved dugnad, der alle som kunne ?krype og gå? deltok iherdig. Først i 1965 ble hyttetomta (bnr. 260) formelt fradelt Nesbakken. ?Nesbu? er brukt flittig opp gjennom årene. Innlagt strøm på slutten av 1960-tallet med kassering av parafinlamper opplevdes som luksus. På 70-tallet oppførte familien Håkonsen egen hytte på tomta, som i 1979 ble utvidet med et mindre areal (bnr. 473) kjøpt av kommunen. . . Vi bodde på Bryn fram til 1954, da vi flyttet til Lørenskog (Hovelsrudvn. 51). Der flyttet vi inn i en 2-mannbolig, som vi bygget med betydelig egeninnsats. Eiendommen på 1 mål, som fikk navnet Fredensborg, kjøpte min far høsten 1953 av Hildus Hovelsrud. Han var gift med mors tante Mathilde f. Hekne (søster til Eline Nesbakken). Vi flyttet inn rett før jul 1954 og bodde fra starten sammen med Edel og hennes mann og deres 2 barn (Anne Lise og Solveig Håkonsen). Familien Håkonsen flyttet ut i 1961, da jeg om min nystiftede familie overtok deres leieforhold. I 1983 flyttet jeg til Nesodden, hvor jeg senere har bodd. Barne- og ungdomsårene var opplevelsesrike (på godt og vondt) og lærte meg mye om verdien av arbeidsinnsats, nøysomhet og utholdenhet. SKOLEGANG Folkeskole ble gjennomført på Østensjø skole med deltakelse i skolens guttemusikkorps. Gjennomførte 3-årig realskole på Teisen høgre skole 1952-55. (Se nedenfor om senere skolegang.) JOBB Min første arbeidsinntekt fikk jeg som potetplukker under ?potetferier? på folkeskolen. Fikk jobb som bud ved Telegrafverket i Oslo 1955-56. Oppgaven var overlevering av telegrammer i byens sentrum ? ofte per sykkel. Jobbingen førte til at jeg i 1956 kunne kjøpe egen motorsykkel. Det var stort. Via min onkel Johan (fars bror og utdannet diakon) fikk jeg samme år jobb som hospitalgutt om bord i hvalkokeriet ?Abraham Larsen? for Antarktis-sesongen 1956-57. Oppgaven var, sammen med onkel Johan og en lege, å betjene skipets sykestue med ansvar for noen hundre barske mannfolk. Sjømannslivet var utfordrende og lærerikt for en ubefestet unggutt på 17 år. Vel tilbake på Lørenskog våren 1957 gjorde jeg en del fremstøt for å skaffe meg jobb. Oppsøkte bl.a. et skipsrederi i Oslo (?sjømann? som jeg var), men ble høflig avvist og fikk penger til bussen hjem. Etter oppfordring fra far gikk så veien til Arbeidskontoret i Oslo, som tilfeldigvis og heldigvis for meg var under sterkt tidspress for å skaffe en 2-ukers ferievikar for arkivaren ved et stort arkiv i Oslo kommune, sosialavdelingen. Utrolig nok fikk jeg jobben, uten kunnskap om arkivarbeid. Da vikariatet var forbi, fikk jeg tilbud om andre vikariater og etter hvert fast stilling som begynnerkontorist i samme avdeling. Det opprinnelige ferievikariatet utviklet seg til å bli et sammenhengende tjenesteforhold i Oslo kommune på vel 44 år innen forskjellige tjenesteområder. Drivkraften var interessen for offentlig forvaltning og at jeg var så heldig å bli tilbudt stillinger som jeg fant meget lærerike. Kort tid etter tiltredelsen i Oslo kommune innså jeg behovet for å skaffe meg mer utdanning. Jeg gjennomførte ved siden av jobben handelsskole, artium, Oslo kommunes fagskole for funksjonærer og Forberedende prøver. Tanken var å bli jurist, og jeg påbegynte i 1965 juridiske studier (UiO) på fritiden. Etter hvert ble døgnet for kort til å kombinere jussutdanning med familieliv og stadig mer krevende arbeid. Studiene ble derfor ikke fullført. Jeg jobbet i Sosialavdelingen 1957 ? 66, Boligavdelingen 5 mndr i 1966, Finansavdelingen 1967 ? 70, Sykehusavdelingen 1971 ? 79, direktør Sunnaas sykehus 1979 ? 99 og spesialrådgiver i Byrådsavdeling for helse og sykehus 1999-2001. Fra 01 01 2002 ble jeg førtidspensjonert etter eget ønske som følge av at fylkeskommunenes ansvar for spesialisthelsetjenesten ble overført til staten. (Tilbud om stilling ved det regionale helseforetaket Helse Øst på Hamar fristet ikke). VERV/INTERESSER/FRITIDSAKTIVITETER Mine offisielle verv per desember 2009: ? Styreleder Birgit og Rolf Sunnaas Minnefond (stiftelse) ? Styreleder Frambu kompetansesenter for personer med sjeldne og lite kjente funksjonshemninger (stiftelse) ? Medlem av Utvalget for lagrettemedlemmer og meddommere til Borgarting lagmannsrett Mine interesser er i korthet samfunnsspørsmål, arbeid med å forbedre tjenestetilbudene til barn/unge med store bistandsbehov, samt reiser/turer. Jeg har ennå ikke hatt problemer med å fylle tiden som pensjonist med meningsfylte oppgaver. Nesodden, desember 2009. Øivind Nikolai Lunde, Tømmerbakkevei 5, 1453 Bjørnemyr | Lunde, Øyvind Nikolai (I21224)
|
| 1343 | Dåpsdato: 15de Sept. Uægte Barn. Maren Olea. Forældre: Pigen Boel Maria Anders Datter Hverdals Pladsen og af Hende udlagt Barnefader ungt Mandskab Rasmus Olsen paa Egeberg NB uden Attest indkommen fra Egeberg og hvor Han icke paa nogle Aar har gaaet til Guds Bord. - Faddere: Ellen Nordre Aabye, Kirsti Jens Datter Hværdal, Christen Solie, Bent Rævaae, Torger Olsen Borgen. | Hverdalsplassen, Maren Rasmudsdatter (I7608)
|
| 1344 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Augland, P. (I21775)
|
| 1345 | Edith har en sønn, Jan Smith f 24.02.1933 fra et tidligere forhold. Jan er gift med Linda f 24.08.1936 | Smith, Edith (I3677)
|
| 1346 | Edmond var gift og hadde 1 barn | Naze, Edmond Henri (I1261)
|
| 1347 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Valer, M.d.l.M.M. (I36)
|
| 1348 | Edvard var enkemann når han innledet et forhold til Iverina De ble ikke gift | Håland, Edvard Håvardson (I8594)
|
| 1349 | Edvard var riksdagsmann for Liberalene i Värmland i perioden 1915 - 1917. Han var Folkskollärex i Karlstad 1877. folkskollärer där fra 1881, senere tilsynslærer. Videre var han leder av Karlstads stdsfullm 1904 - 16, leder av skolerådet. - ltm for Värmland I 1910 - 13. Riksdagsoppdrag: Suppl i TfU 1915 - 1917. Suppl o opinionsnämnden 1915. --- Motivasjon: En egen, om tillfälligt höjd lön for lærerne. Edvard Valentin Gelin (i riksdagen kallad Gelin i Karlstad), född 25 januari 1853 i Gesäters socken, död 27 augusti 1927 i Karlstad, var en svensk folkskollärare och politiker (liberal). Edvard Gelin tog folkskollärarexamen i Karlstad 1877 och arbetade där som folkskollärare eller tillsynslärare från och med 1881. Han var också ledamot av Karlstads stadsfullmäktige 1904-1916 och av Värmlands läns landsting 1910-1913. Han var riksdagsledamot i första kammaren för Värmlands läns valkrets 1915-1917 och tillhörde Frisinnade landsföreningens riksdagsgrupp Liberala samlingspartiet. I riksdagen var han bland annat suppleant i första tillfälliga utskottet 1915-1917. | Delefors, Edvard Valentin Antonsson (I1140)
|
| 1350 | Edward Bruce (født ca. 1276, ca. 14. oktober 1318) var konge av Irland og jarl av Carrick. Han var også den yngre broren av Robert Bruce, den senere kong Robert I av Skottland, og støttet brorens kamp for den skotske tronen og var hans nærmeste støttespiller. Edward Bruce døde i slaget ved Faughart, Irland. Edward Bruce hadde flere titler; lord av Galloway fra 1308, hertug av Carrick, konge av Irland (1316?1318). Innhold 1 Bakgrunn 2 Sønn utenfor ekteskap 3 Overkonge av Irland 3.1 Historisk bakgrunn 3.2 Tilbud om tronen 3.3 Sult 3.4 Ekteskap 3.5 Drept ved slaget ved Faughart 4 Historiske følger 5 Kilder 6 Eksterne lenker Bakgrunn Edward var sønn av Robert Bruce, jarl av Carrick, 6. lord av Annandale, og Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick. Hans fødselsdato er ukjent, men som den andre av fem brødre var det sannsynligvis ikke lenge etter at hans eldste bror som ble født 1274. Etter at Robert Bruce overga seg til England i 1302 ble Edvard Bruce plassert hos prinsen av Wales, den framtidige kong Edvard II av England (1307?1326). Edward kjempet ved broren Robert Bruces side i hans kamp for den skotske tronen, inkludert hans desperate tid på flukt og da han drev geriljakrig mot engelskmennene. De tre yngre brødrene Nigel, Thomas og Alexandre ble all fanget og henrettet av engelskmennene i denne perioden, men Edward overlevde. Han hadde en aktiv og viktig rolle i å erobre og ødelegge de engelskbesatte festningene i sørvestlige Skottland, og han var en av de som hadde egen kommando i slaget ved Bannockburn den 23. og 24. juni 1314. En gang mellom 1309 og 1313 ble Edward jarl av Carrick, en tittel som hans morfar Neil av Carrick, 2. jarl av Carrick, hadde før ham, tilsvarende med hans mor og hans eldre bror. Sønn utenfor ekteskap Et forhold til Isabella, datter av John av Stathbogie, 9. jarl av Atholl, endte i en sønn utenfor ekteskap, Alexander Bruce som senere skulle komme til arve farens jarldømme. Edward sviktet deretter Isabella for å kunne gifte seg med Isabella av Ross. Det var begynnelsen på ondt blod mellom ham og David av Stathbogie, 10. jarl av Atholl, broren av den forlatte Isabella. I 1314, umiddelbart før slaget ved Bannockburn, tok David hevn ved å angrepe det skotske forsyningsdepotet ved Cambuskenneth Abbey. Overkonge av Irland Historisk bakgrunn På begynnelsen av 1300-tallet hadde ikke Irland hatt en overkonge («High King», konge over andre konger) siden Ruaidri mac Tairrdelbach Ua Conchobair som ble avsatt ved den normanniske invasjonen i 1169. Landet var delt mellom ulike irske klaner, normanniske baroner og engelske lorder som alle styrte over sine ulike deler av Irland. I 1258 forsøkt mange av klanene å ble enige om igjen å enes under én overkonge. De valgte Brian O?Neill til å inneha tittelen, men mange av klanene ville likevel ikke støtte ham og han ble slått i slaget ved Downpatrick i 1260. Tilbud om tronen I visshet om at kun kollektiv enighet kunne vinne tilbake Irlands frihet besluttet Donal O?Neill og de fleste av de andre irske lordene om skyve sine personlige uoverensstemmelser til side og invitere den yngre broren til kong Robert I av Skottland til å bli den nye kongen av Irland. Edvard II av England som allerede kalte seg for «lord av Irland» opponerte. Robert Bruce elsket denne idéen og mente at et uavhengig Irland ville bli til stor hjelp og støtte for Skottland. Han fikk visjonen om en stor-gælisk allianse; en allianse mellom Irland og Skottland ved at begge land hadde en etnisk og kulturell arv til felles, men også en felles arvefiende i England. 25. mai 1315 gikk Edward Bruce og tusener av tidligere arbeidsledige skotske krigere i land på Irland hvor de hurtig fikk støtte fra tallrike grupper av irsk fotsoldater fra alle de store irske klanene. Året etter, 1. mai 1316, ble Edward kronet som konge av Irland ved Dundalk. I september kom hans bror Robert over med skotske forsterkninger. Sult Den irsk-skotske alliansen ble en suksess og vant slag eller slag. På mindre enn et år hadde de det meste av Irland under sin kontroll, men i begynnelsen av 1317 brøt massesult ut over det meste av landet. Det var en del av Den store europeiske sulten som oppsto i årene 1315?1318, og for Irlands vedkommende i årene 1315-1317. Det skapte store vanskeligheter for kong Edward til å skaffe proviant for hærstyrken. Sulten var et resultat av feilslåtte avlinger og hans eget feilgrep i å la hærstyrken vilkårlig herje og plyndre landområdene. Det skapte også en økt irsk motvilje mot ham. Kort tid etter måtte Robert Bruce reise tilbake til Skottland for å håndtere regjeringen av sitt eget kongedømme, men lovte broren mer hjelp og flere frivillige. I løpet av det neste året gjorde de anglo-normanniske baronene lite for å gjenerobre tapt land ettersom sulten gjorde de vanskelig for begge parter. Ekteskap Edward fikk dispensasjon til å gifte seg med Isabella av Ross, datter av William MacTaggart, 3. jarl av Ross, den 1. juni 1317. Det kortvarige ekteskapet ga ingen barn. Drept ved slaget ved Faughart Edward klarte nesten å erobre Dublin, senteret for engelsk dominans, i februar 1317.Sent på sommeren 1318 marsjert derimot John de Bimmingham og hans hærstyrker mot Edvard Bruce. Den 24. oktober 1318 ble den irske hærstyrken sønderslått i slaget ved Faughart. Edvard selv ble drept og Irland ble igjen etterlatt uten en samlende leder. Historiske følger Dette var det nest siste forsøket til de samlede klanene til å ene landet under en overkonge. I 1595 hadde lederen for den nordlige delen av O?Neill-klanen (hele O?Neill eller «Ui Niall» hadde tidligere for bortimot 700 år vært Irlands kongelige familie). Hugh O?Neill, 2. jarl av Tyone, begynte et opprør mot Elizabeth I av England som i utgangspunktet var vellykket, men etter flere tidlige seirer ble irlenderne beseiret kort tid før dronningen døde i 1603. Opprørets fiasko, kombinert med andre faktorer, ført til jarlenes flukt til Spania i 1607. Alle nasjonalistiske ledere som kom senere foretrakk en irsk uavhengighet basert på tanken om en republikk istedenfor gjenoppvekkelsen av den gamle føydale overkonge-tanken. Kilder Barrow, GWS. Robert Bruce and the Community of the Realm of Scotland, 1976. Eksterne lenker Medieval Irish (1300 ? 1487 AD) | de Bruce, Edward (I28197)
|