| Notater |
- Dåp: Østre Aker klokkerbok 5 (1936-41), side 64 nr. 205. 05.11.1939. Øivind Nikolai Lunde. Foreldre Lars Garmann Lunde, gartner, f. 2/4 1914, h. Mary f. Nesbakkn 7/7 18. Låvevn. 8. Faddere: Diakon Karsten Lunde, foreldrene.
Øivind Nikolai Lunde ? Biografiske glimt
FØDESTED/FORELDRE/SØSKEN Jeg er født 31 08 1939 på Rikshospitalet Oslo. Far: Lars Garman Lunde, f. i Stavanger 02 04 1914 d 06 09 1990. Mor: Mary Nesbakken, f i Trysil 04 07 1918. Hun var eldst i en søskenflokk på 4 Far, som var førstefødt i en søskenflokk på 5, utdannet seg som gartner. I Oslo møtte han Mary, som på den tiden arbeidet som barnepike hos gartner Lindbæck på Marienfryd i Østre Aker. De giftet seg i 1939.
I 1945 fikk jeg en søster, Else Marit Lunde f. i Aker 08 06 1945 d. 30 09 1945.
OPPVEKST/BOSTEDER Da jeg ble født bodde mine foreldre til leie i Tåsen terrasse 11, Vestre Aker. Da jeg var 17 dager gammel flyttet vi til Bryn, Låvevn. 8, som den gang lå i Aker kommune (sammenslått med Oslo fra 1948). Den første tiden bodde min onkel Odd (mors bror) hos oss. Han jobbet da sammen med min far hos gartner Lindbæck.
Krigsårene medførte store utfordringer. Erindrer blant annet stadige flyalarmer og tilflukt i kjelleren. Vi bodde og levde enkelt. Til matauk hadde vi delvis naturalhusholdning... Grønnsak-, bær- og potetdyrking, samt kaninhold var en selvfølgelig del av hverdagslivet. Erindrer at jeg i konkurranse med andre jaktet på løvetann langs veikantene for å skaffe kaninmat.
Av andre senere opplevelser vil jeg nevne at vi rundt 1950 la ut på sykkeltur med telt og primus over Haukelifjell til Stavanger. Turen var slitsom, men bød på fine naturopplevelser. Året etter dro vi på sykkelcamp sammen med Edel (mors søster) og hennes mann (Harald Håkonsen) til Trysil via Lillehammer. Bading (iskaldt) i Mjøsa, reise med ?Skibladner?, samt besøk på Maihaugen hørte med til turen.
Vi tilbrakte flere sommere på Nesbakken hos mine besteforeldre (Eline og Martinus). Jeg husker dem som usedvanlige varme, gjestfrie og oppofrende mennesker. Livet på landet med småbruk og dyrehold var spennende. Blant høydepunktene var blant annet besøk hos Olea, Audine og Ole (se slektstavle) med multekrem på bordet. Glemmer heller ikke en episode (på tampen av krigen?) da jeg skulle få være med onkel Odd på transport av melkespann til Grønli. Vi brukte okse og kjerre. Midt i bakken nedenfor Nesbakken endte vi utfor Kværnmoseterveien og ble kastet ned i en bratt skråning. Takket være at Odd tok et raskt beskyttende grep om meg, fikk jeg ingen skader. Ulempen for meg under Nesbakken-oppholdene var at jeg regelmessig fikk kraftig utslag av elveblest.
Som arv etter min morfar Martinus i 1953 ble det fra Nesbakken utskilt og overdratt til Edel og Mary en tomt i sameie til oppføring av hytte. Det gamle stabburet på Nesbakken ble nennsomt demontert, slept over jordet og gjenreist ved dugnad, der alle som kunne ?krype og gå? deltok iherdig. Først i 1965 ble hyttetomta (bnr. 260) formelt fradelt Nesbakken. ?Nesbu? er brukt flittig opp gjennom årene. Innlagt strøm på slutten av 1960-tallet med kassering av parafinlamper opplevdes som luksus. På 70-tallet oppførte familien Håkonsen egen hytte på tomta, som i 1979 ble utvidet med et mindre areal (bnr. 473) kjøpt av kommunen. . .
Vi bodde på Bryn fram til 1954, da vi flyttet til Lørenskog (Hovelsrudvn. 51). Der flyttet vi inn i en 2-mannbolig, som vi bygget med betydelig egeninnsats. Eiendommen på 1 mål, som fikk navnet Fredensborg, kjøpte min far høsten 1953 av Hildus Hovelsrud. Han var gift med mors tante Mathilde f. Hekne (søster til Eline Nesbakken). Vi flyttet inn rett før jul 1954 og bodde fra starten sammen med Edel og hennes mann og deres 2 barn (Anne Lise og Solveig Håkonsen). Familien Håkonsen flyttet ut i 1961, da jeg om min nystiftede familie overtok deres leieforhold. I 1983 flyttet jeg til Nesodden, hvor jeg senere har bodd.
Barne- og ungdomsårene var opplevelsesrike (på godt og vondt) og lærte meg mye om verdien av arbeidsinnsats, nøysomhet og utholdenhet.
SKOLEGANG Folkeskole ble gjennomført på Østensjø skole med deltakelse i skolens guttemusikkorps. Gjennomførte 3-årig realskole på Teisen høgre skole 1952-55. (Se nedenfor om senere skolegang.)
JOBB Min første arbeidsinntekt fikk jeg som potetplukker under ?potetferier? på folkeskolen. Fikk jobb som bud ved Telegrafverket i Oslo 1955-56. Oppgaven var overlevering av telegrammer i byens sentrum ? ofte per sykkel. Jobbingen førte til at jeg i 1956 kunne kjøpe egen motorsykkel. Det var stort. Via min onkel Johan (fars bror og utdannet diakon) fikk jeg samme år jobb som hospitalgutt om bord i hvalkokeriet ?Abraham Larsen? for Antarktis-sesongen 1956-57. Oppgaven var, sammen med onkel Johan og en lege, å betjene skipets sykestue med ansvar for noen hundre barske mannfolk. Sjømannslivet var utfordrende og lærerikt for en ubefestet unggutt på 17 år.
Vel tilbake på Lørenskog våren 1957 gjorde jeg en del fremstøt for å skaffe meg jobb. Oppsøkte bl.a. et skipsrederi i Oslo (?sjømann? som jeg var), men ble høflig avvist og fikk penger til bussen hjem. Etter oppfordring fra far gikk så veien til Arbeidskontoret i Oslo, som tilfeldigvis og heldigvis for meg var under sterkt tidspress for å skaffe en 2-ukers ferievikar for arkivaren ved et stort arkiv i Oslo kommune, sosialavdelingen. Utrolig nok fikk jeg jobben, uten kunnskap om arkivarbeid. Da vikariatet var forbi, fikk jeg tilbud om andre vikariater og etter hvert fast stilling som begynnerkontorist i samme avdeling. Det opprinnelige ferievikariatet utviklet seg til å bli et sammenhengende tjenesteforhold i Oslo kommune på vel 44 år innen forskjellige tjenesteområder. Drivkraften var interessen for offentlig forvaltning og at jeg var så heldig å bli tilbudt stillinger som jeg fant meget lærerike.
Kort tid etter tiltredelsen i Oslo kommune innså jeg behovet for å skaffe meg mer utdanning. Jeg gjennomførte ved siden av jobben handelsskole, artium, Oslo kommunes fagskole for funksjonærer og Forberedende prøver. Tanken var å bli jurist, og jeg påbegynte i 1965 juridiske studier (UiO) på fritiden. Etter hvert ble døgnet for kort til å kombinere jussutdanning med familieliv og stadig mer krevende arbeid. Studiene ble derfor ikke fullført.
Jeg jobbet i Sosialavdelingen 1957 ? 66, Boligavdelingen 5 mndr i 1966, Finansavdelingen 1967 ? 70, Sykehusavdelingen 1971 ? 79, direktør Sunnaas sykehus 1979 ? 99 og spesialrådgiver i Byrådsavdeling for helse og sykehus 1999-2001. Fra 01 01 2002 ble jeg førtidspensjonert etter eget ønske som følge av at fylkeskommunenes ansvar for spesialisthelsetjenesten ble overført til staten. (Tilbud om stilling ved det regionale helseforetaket Helse Øst på Hamar fristet ikke).
VERV/INTERESSER/FRITIDSAKTIVITETER Mine offisielle verv per desember 2009: ? Styreleder Birgit og Rolf Sunnaas Minnefond (stiftelse) ? Styreleder Frambu kompetansesenter for personer med sjeldne og lite kjente funksjonshemninger (stiftelse) ? Medlem av Utvalget for lagrettemedlemmer og meddommere til Borgarting lagmannsrett Mine interesser er i korthet samfunnsspørsmål, arbeid med å forbedre tjenestetilbudene til barn/unge med store bistandsbehov, samt reiser/turer. Jeg har ennå ikke hatt problemer med å fylle tiden som pensjonist med meningsfylte oppgaver.
Nesodden, desember 2009.
Øivind Nikolai Lunde, Tømmerbakkevei 5, 1453 Bjørnemyr
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
1939 - 2012 (72 år)