Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen

Startside Søk Logg inn  
Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Tre:  

Treff 12,651 til 12,685 av 12,685

      «Forrige «1 ... 250 251 252 253 254

 #   Notater   Linket til 
12651 Även omnämd Ambjörnsson
(sexuddig stjärna). Belagd från 1373 till åtminstone 1390 i Vä, Reftele (F) (Öberg 1962-66; se SD hk nr 10418 respektive SD hk nr 13751).

"Att Jöns från början förde en sexuddig stjärna i vapnet, torde vara ostridigt.
Uppgiften, att han omkr. 1390 - efter att ha upphöjts till väpnare - bytte baggevapnet mot moderns 'sparre över blad' är däremot tveksam.

Han var då i femtioårsåldern, en ovanligt hög ålder för att nå frälsestatus. Han var också minst två gånger ingift i kända frälseätter, vilket knappast skulle ha varit möjligt för en ofrälse.

Det kan ha varit en namne Jöns eller Johan Abjörnsson av ätten 'sparre över blad', som dubbades 1390, men om det var denne som 1400 gifte sig med Ingrid Siggesdotter och efter hennes dåd 1413 levde till 1427 är osäkert. "

(Elgenstierna har enligt Öberg sammansält två Jöns Abjörnsöner med varandra, vilket får honom att framstå som en man som nådde mycket hög ålder.) enl.Tjörns Släktforskare

Vapnet en sexuddig stjärna (Wikipedia)
Väpnare, frälseman i Vä, Reftele.
Sigillvittne 1368 (SAÄ)
Född 1342 i Gryteryd/F. [1]
Väpnare 1390 7/11 och upptog möerenevapnet (sparre över blad)(SAÄ)
Deltog 20 sep 1396 i Nyköpings möte.
Säges med sina hustrur ha haft 24 barn.
Jfr artikel "Medeltiden från svenska Riksarkivet 1962-66" Stockholm 1968 		Bagge, Jöns Abjörnsson (I22628)
 
12652 Ørnlf vokste opp sammen med Anna, som fosterbarn hos Johan Nikolai Bruland Gran, og hans kone Andrea Soltveit, Arnulv (Ørnulf) Alfredsson (I10137)
 
12653 Ørnlf vokste opp sammen med Anna, som fosterbarn hos Johan Nikolai Bruland Gran, og hans kone Andrea Soltveit, Arnulv (Ørnulf) Alfredsson (I10137)
 
12654 Østen og Dorthe fikk kårrett i 1854 Buttedal, Østen Jensen (I30087)
 
12655 Østen og Dorthe fikk kårrett i 1854 Buttedal, Østen Jensen (I30087)
 
12656 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Hovland, H. (I15278)
 
12657 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Hovland, H. (I15278)
 
12658 Øvre Richter Frich var en av mellomkrigstidens mest leste spenningsforfattere i Norge, og hans romanserie om heltefiguren dr. Jonas Fjeld skaffet ham stor popularitet også langt utenfor landets grenser. I perioder har han vært regnet som kontroversiell, bl.a. i politisk forstand. Bøkenes virkelige betydning ligger imidlertid i deres tidstypiske uttrykk.

Frich vokste opp på Byneset ved Trondheim og i Bergen, i en solid prestefamilie. Han fikk en fri oppdragelse og ble av sin mor oppfordret til å lese historiske verker og eventyrlige romaner. Slik fikk han sans for spenning og dramatikk, mens skolegang og hardt arbeid interesserte ham mindre.

Etter examen artium på Hamar 1891 og anneneksamen 1892 studerte han først jus en tid og deretter medisin, men fullførte ingen av delene. I studietiden utmerket han seg som en kraftfull idrettsmann innen grenene boksing, bryting og roing. Gjennom idretten ble muskelkraft og maskuline verdier viktige for ham, sammen med tanken om individuell frihet og ideen om det gode liv. Selv sammenfattet han sin personlighet på denne måten: ?Jeg har ingen livsanskuelse og intet program, men forsøker at være mig selv til det ytterste. Lider av mangel på ærgjerrighet og vil forsøke at leve og dø som et mannfolk.? En slik livsanskuelse gjorde det naturlig for ham å søke seg til et fritt yrke, og som 21-åring ble han redaksjonssekretær i Trondhjems Adresseavis.

1895 reiste han til Kristiania, etter å ha fått ansettelse som journalist i dagsavisen Ørebladet. To år senere giftet han seg med Olga Hansen, og sammen fikk de tre barn. Frich forlot deretter alt som smakte av familieliv og forpliktelser, skilte seg og giftet seg på ny 1907 med norsk-finske Aja Basilier-Magelssen. Hun var skuespiller og bohem, og tilhørte i likhet med sin mann den såkalte ?pjolterintelligentsiaen? på Grand Café. Sammen med personligheter som Sven Elvestad, Herman Wildenvey og Olaf Bull ble Frich en del av et fargerikt og alkoholisert miljø, der livet ble levd hardt og over evne. Han var nå ansatt i Aftenposten, der han fra 1900 til 1910 var en profilert reporter under den legendariske sjefredaktør Amandus Schibsted. Han dekket store begivenheter som brannen i Ålesund 1904 og unionsoppløsningen 1905, og på grunn av sin friske og umiddelbare språkføring er han i ettertid blitt regnet som en fornyer av norsk reportasjejournalistikk.

Men hans skarpe penn skaffet ham også uvenner, og disse gav ham økenavn som ?Forøvrig Riktig Frekk? og ?Øverst ikke Riktig Frisk?. Siden var Frich i kortere tid ansatt som redaktør i Verdens Gang og Bergens Aftenblad, men etter 1913 ønsket han ikke lenger fast arbeid. To år før hadde han debutert skjønnlitterært med spenningsromanen De knyttede næver, og etter bokens voldsomme suksess fant Frich ut at han ville leve et fritt og ubundet liv. I likhet med romanhelten Jonas Fjeld reiste han de neste 20 årene Jorden rundt, mens han levde et utsvevende liv. Samtidig skrev han røverromaner på løpende bånd for å holde regningene fra livet, og han brukte mye av sin egen personlighet i bøkene. Ofte la han handlingen til steder der han selv hadde vært, bl.a. Svalbard og Sør-Amerika, og overalt lot han sitt litterære alter ego Jonas Fjeld bekjempe kommunister og andre revolusjonære krefter.

Skikkelsen Jonas Fjeld kan beskrives som en blanding av Indiana Jones, James Bond og Arnold Schwarzenegger ? nordisk av utseende, med isblå øyne og stål i ben og armer. Av yrke er han kirurg, mens hans egentlige kall består i å holde samfunnet rent for mindreverdige og nedbrytende elementer. De 21 bøkene i Fjeld-serien er til dels svært velskrevne, med fantastiske oppfinnelser og halsbrekkende episoder, og de passet godt til mellomkrigstidens opphetede mentale klima ? med store politiske, sosiale og rasemessige motsetninger. Frich var rett mann til rett tid, og få eller ingen reagerte på at skurkene i bøkene var svartsmuskede med jødiske trekk ? mens Jonas Fjeld var blond og høyreist.

Tidens rasetenkning kommer tydelig til syne i mange av Frichs bøker, som ble utgitt i tiden frem til 1942, og dette har i ettertid heftet ved ham. Særlig i 1960- og 1970-årene ble bøkene om Jonas Fjeld trukket frem, og Frich ble stemplet som en ytterliggående fascist av bl.a. litteraturforskeren Willy Dahl. Litterært sett kan dette diskuteres, siden mellomkrigstidens populærlitteratur generelt var preget av en sterkt konservativ tendens. Dessuten var privatpersonen Frich et uttalt apolitisk menneske, uten parti- eller foreningstilhørighet av noe slag ? verken før eller under den annen verdenskrig, og hans meninger bør sees som uttrykk for en utbredt kulturkritisk ånd. Dette gjelder også Frichs øvrige forfatterskap, som består av 40 bøker av vekslende kvalitet, hvorav de fleste spenningsromaner. Sammen med Kitty Wentzel skrev han også en kokebok, Bordets glæder (1925), og dessuten Boken om tobakk (1934).

Alt i alt solgte Frich minst to millioner bøker, og han ble oversatt til ni språk. Forfatterskapet førte med seg berømmelse og betydelige inntekter, men Frich levde sterkt og brente sitt lys i begge ender. De siste 15 år av sitt liv tilbrakte han i Sverige, i konstant pengenød og med sviktende inspirasjon og helse. 		Frich, Gert Øvre Richter (I8511)
 
12659 Øvre Richter Frich var en av mellomkrigstidens mest leste spenningsforfattere i Norge, og hans romanserie om heltefiguren dr. Jonas Fjeld skaffet ham stor popularitet også langt utenfor landets grenser. I perioder har han vært regnet som kontroversiell, bl.a. i politisk forstand. Bøkenes virkelige betydning ligger imidlertid i deres tidstypiske uttrykk.

Frich vokste opp på Byneset ved Trondheim og i Bergen, i en solid prestefamilie. Han fikk en fri oppdragelse og ble av sin mor oppfordret til å lese historiske verker og eventyrlige romaner. Slik fikk han sans for spenning og dramatikk, mens skolegang og hardt arbeid interesserte ham mindre.

Etter examen artium på Hamar 1891 og anneneksamen 1892 studerte han først jus en tid og deretter medisin, men fullførte ingen av delene. I studietiden utmerket han seg som en kraftfull idrettsmann innen grenene boksing, bryting og roing. Gjennom idretten ble muskelkraft og maskuline verdier viktige for ham, sammen med tanken om individuell frihet og ideen om det gode liv. Selv sammenfattet han sin personlighet på denne måten: ?Jeg har ingen livsanskuelse og intet program, men forsøker at være mig selv til det ytterste. Lider av mangel på ærgjerrighet og vil forsøke at leve og dø som et mannfolk.? En slik livsanskuelse gjorde det naturlig for ham å søke seg til et fritt yrke, og som 21-åring ble han redaksjonssekretær i Trondhjems Adresseavis.

1895 reiste han til Kristiania, etter å ha fått ansettelse som journalist i dagsavisen Ørebladet. To år senere giftet han seg med Olga Hansen, og sammen fikk de tre barn. Frich forlot deretter alt som smakte av familieliv og forpliktelser, skilte seg og giftet seg på ny 1907 med norsk-finske Aja Basilier-Magelssen. Hun var skuespiller og bohem, og tilhørte i likhet med sin mann den såkalte ?pjolterintelligentsiaen? på Grand Café. Sammen med personligheter som Sven Elvestad, Herman Wildenvey og Olaf Bull ble Frich en del av et fargerikt og alkoholisert miljø, der livet ble levd hardt og over evne. Han var nå ansatt i Aftenposten, der han fra 1900 til 1910 var en profilert reporter under den legendariske sjefredaktør Amandus Schibsted. Han dekket store begivenheter som brannen i Ålesund 1904 og unionsoppløsningen 1905, og på grunn av sin friske og umiddelbare språkføring er han i ettertid blitt regnet som en fornyer av norsk reportasjejournalistikk.

Men hans skarpe penn skaffet ham også uvenner, og disse gav ham økenavn som ?Forøvrig Riktig Frekk? og ?Øverst ikke Riktig Frisk?. Siden var Frich i kortere tid ansatt som redaktør i Verdens Gang og Bergens Aftenblad, men etter 1913 ønsket han ikke lenger fast arbeid. To år før hadde han debutert skjønnlitterært med spenningsromanen De knyttede næver, og etter bokens voldsomme suksess fant Frich ut at han ville leve et fritt og ubundet liv. I likhet med romanhelten Jonas Fjeld reiste han de neste 20 årene Jorden rundt, mens han levde et utsvevende liv. Samtidig skrev han røverromaner på løpende bånd for å holde regningene fra livet, og han brukte mye av sin egen personlighet i bøkene. Ofte la han handlingen til steder der han selv hadde vært, bl.a. Svalbard og Sør-Amerika, og overalt lot han sitt litterære alter ego Jonas Fjeld bekjempe kommunister og andre revolusjonære krefter.

Skikkelsen Jonas Fjeld kan beskrives som en blanding av Indiana Jones, James Bond og Arnold Schwarzenegger ? nordisk av utseende, med isblå øyne og stål i ben og armer. Av yrke er han kirurg, mens hans egentlige kall består i å holde samfunnet rent for mindreverdige og nedbrytende elementer. De 21 bøkene i Fjeld-serien er til dels svært velskrevne, med fantastiske oppfinnelser og halsbrekkende episoder, og de passet godt til mellomkrigstidens opphetede mentale klima ? med store politiske, sosiale og rasemessige motsetninger. Frich var rett mann til rett tid, og få eller ingen reagerte på at skurkene i bøkene var svartsmuskede med jødiske trekk ? mens Jonas Fjeld var blond og høyreist.

Tidens rasetenkning kommer tydelig til syne i mange av Frichs bøker, som ble utgitt i tiden frem til 1942, og dette har i ettertid heftet ved ham. Særlig i 1960- og 1970-årene ble bøkene om Jonas Fjeld trukket frem, og Frich ble stemplet som en ytterliggående fascist av bl.a. litteraturforskeren Willy Dahl. Litterært sett kan dette diskuteres, siden mellomkrigstidens populærlitteratur generelt var preget av en sterkt konservativ tendens. Dessuten var privatpersonen Frich et uttalt apolitisk menneske, uten parti- eller foreningstilhørighet av noe slag ? verken før eller under den annen verdenskrig, og hans meninger bør sees som uttrykk for en utbredt kulturkritisk ånd. Dette gjelder også Frichs øvrige forfatterskap, som består av 40 bøker av vekslende kvalitet, hvorav de fleste spenningsromaner. Sammen med Kitty Wentzel skrev han også en kokebok, Bordets glæder (1925), og dessuten Boken om tobakk (1934).

Alt i alt solgte Frich minst to millioner bøker, og han ble oversatt til ni språk. Forfatterskapet førte med seg berømmelse og betydelige inntekter, men Frich levde sterkt og brente sitt lys i begge ender. De siste 15 år av sitt liv tilbrakte han i Sverige, i konstant pengenød og med sviktende inspirasjon og helse. 		Frich, Gert Øvre Richter (I8511)
 
12660 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Johannessen, Ø.C. (I9161)
 
12661 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Johannessen, Ø.C. (I9161)
 
12662 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Eide, Ø.H. (I9124)
 
12663 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Eide, Ø.H. (I9124)
 
12664 Ådna skriver; Til Bergen i 1856. Verksformann, Laksevåg (timbermann i 1880), ein velstandsmann. Gift I nn fra Strusshamn, gift II med Seim 159h, Gift III med Tångeland 67h. Seim, Johannes Johannessen (I6918)
 
12665 Ådna skriver; Til Bergen i 1856. Verksformann, Laksevåg (timbermann i 1880), ein velstandsmann. Gift I nn fra Strusshamn, gift II med Seim 159h, Gift III med Tångeland 67h. Seim, Johannes Johannessen (I6918)
 
12666 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Johansson, Å.L. (I30707)
 
12667 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Johansson, Å.L. (I30707)
 
12668 År: 1817 Sogn/kirke:
Konfirmasjonsdato: 14.03 Merknader: hos skipper Otte Tuxen.kop i Hospital krk af sognepr Hrr Welhaven Prest: Hr Welhaven 		Dreyer, Christian (I18422)
 
12669 År: 1817 Sogn/kirke:
Konfirmasjonsdato: 14.03 Merknader: hos skipper Otte Tuxen.kop i Hospital krk af sognepr Hrr Welhaven Prest: Hr Welhaven 		Dreyer, Christian (I18422)
 
12670 År: 1838
Amt: Nordre Bergenhuus Amt
Fogderi: Sønd- og Nordfj. Fogderi
Tinglag: Yttre-Dale (Dals) Thinglag
Prestegjeld: Yttre-Holmedals Pgj.
Sokn: Dale (Dals) Annex
Nytt matr. nr.: 70
Gam. matr. nr.: 47
Løpenummer: 162
Gard: Haugen
Bruk: Haugen
Oppsitjar: Ole Nielsen
Gamal skyld: 0 Løb, 1 B. pund, 1 Merker
Ny skyld: 1 Dalar, 3 Ort, 2 Skilling 		Sletteland, Ole Nilsen (I14589)
 
12671 År: 1838
Amt: Nordre Bergenhuus Amt
Fogderi: Sønd- og Nordfj. Fogderi
Tinglag: Yttre-Dale (Dals) Thinglag
Prestegjeld: Yttre-Holmedals Pgj.
Sokn: Dale (Dals) Annex
Nytt matr. nr.: 70
Gam. matr. nr.: 47
Løpenummer: 162
Gard: Haugen
Bruk: Haugen
Oppsitjar: Ole Nielsen
Gamal skyld: 0 Løb, 1 B. pund, 1 Merker
Ny skyld: 1 Dalar, 3 Ort, 2 Skilling 		Sletteland, Ole Nilsen (I14589)
 
12672 Årstallet 1780 som er angitt i notat fra Jacquline er feil.,skal sannsynligvis være 1820 Fjogstad, Kirsten Abrahamsdtr (I1250)
 
12673 Årstallet 1780 som er angitt i notat fra Jacquline er feil.,skal sannsynligvis være 1820 Fjogstad, Kirsten Abrahamsdtr (I1250)
 
12674 Årstallet er et cirkaår Humrost, Amund Skrep (I6073)
 
12675 Årstallet er et cirkaår Humrost, Amund Skrep (I6073)
 
12676 Åsane bygdebok, og Fanaboken side 646 Hordnes, Gyri Olsdatter (I6502)
 
12677 Åsane bygdebok, og Fanaboken side 646 Hordnes, Gyri Olsdatter (I6502)
 
12678 Åsmund var en slags høvding og var trolig gårdsfut for Erik Ottesen Rosenkratz da han eide Seimsgodset Espeland, Åmund Larson (I3268)
 
12679 Åsmund var en slags høvding og var trolig gårdsfut for Erik Ottesen Rosenkratz da han eide Seimsgodset Espeland, Åmund Larson (I3268)
 
12680 {geni:about_me} Adalis var kanskje av Finne-ætta. Hun var gift med Toralde Sigurdsson, og de hadde bla datteren Kristina, kalt Smørhetta. Smørhatt eller Smørhetta var altså ikke slektsnavn, men kallenavn på Kristina, hennes bror Ivar og deres far Torald.

Noen bruker navnet Adelus Hildugard, og Vigerust har påvist en sammenheng med dette navnet (se under) .

------------------------------------

Ifølge Aslaks Bolts Jordebok står det på side 123:

Av Tjelle(Nesset i Romsdal), 1 øresbol som fru Adalis gav. (-øde i almerke-), bygslet

for 8 merker smør.

Adelis Erlingsdatter

Vigerust (1997, s 14) mente at Adelus Erlingsdatter tilhørte ætten etter Erling Åsmundsen til Hildugard i Bergen, men uten å si noen om hvorledes. Som vi har vist til over synes det å ha vært en nær knytning mellom ?Hildugard?-slekten og ?Smørhette?-slekten, men om den går via Adelis eller ektefellen Toralde er usikkert. En hypotese kan være at hun var søster til Ingeborg Erlingsdatter. Det særegne navnet Adelus ser vi senere brukt i Luster i adelsslektene Kruckow og Benkestok, som kan tyde på at de er arvinger eller etterkommere til Adelus Erlingsdatter.

24.6.1473 (DN II nr 888 og Thomle, 1893, s 207-208) gir erkebiskop Olav (Trondsen) med samtykke av sin bror Ivar Trondsen flere navngitte garder på Nordmøre til Domkjerka i Trondheim for en periode på 30 år. Det er gods de har etter sine foreldre og som de hadde kjøpt av deres farsøster fru Kristine Taraldsdatter. De sier videre at det er deres odelsgods. Når tretti år er gått skal igjen eiendommene tilfalle deres arvinger. Det var om gardene : Stein,Tiuig (Tevik), Uglestad i Kvenes prestegjeld, Bergem, Rannem og Sandvik i Tingvall prestegjeld, Honnestad og Krakenes i Surnadal prestegjeld, Huseby og Halla i Todal i Strandvik prestegjeld. Når det er gods som har vært delt på de to halvsøsknene må vi tro at det er jordegods som kommer fra slekten til deres felles mor Adelus Erlingsdatter.

Bygd på dette skrivet og ei ættetavle fra 1500-tallet (Grønli, 1952, s 241) kan vi sette opp denne tavla:

Omkring 1440 (AB, s 74) er det oppført at fru Adelis ga til erkebispestolen i Thiolam i Eriksfjorden i Romsdal åtte merkebol. Videre solgte fru ?Adhalez Ellingsdotter? den aller sørligste gården (AB, s 106) i Lidzstadha i Fron i Gudbrandsdalen.

7.2.1411 (DN II nr 615) satte flere vitner opp et skriv om hva Kirstin Eilifsdatter eide av gods og penger på Tolstad. Når Adelus noen år senere var eier av Tolstad, kan det være at hun var arvingen etter Kirstin.

Thomle (1933, s 165) mente at Adelis Erlingsdatter kunne være datter til Erling Reidarsen som bodde på Austad på Eker (i Drammen). 19.12.1335 kjøpte han en del av Foss på Eiker (DN III s 236). Under Foss (Fosseholm) finnes enfoss, som kalles Smørhettestrøm?. Thomle mente denne kunne ha vært oppkalt etter Kristine Taraldsdatter. Bjønnes (1989, s 58) mente Adelis kunne være datterdatteren til Svein Arnesen på Aspa, som er omtalt i 1353.

Kilder:

http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm



På side 178:

Fron (i Gudbrandsdal)

Av Dalsegg, 16 lauper og 16 ørtogsbol, bygslet for 3 huder.

En gard på Listad som vi erkebiskop Aslak fikk av Benkt

Harniktsson mot Trosset som nå skylder 3 huder, men fra gam-

melt av (....)

Likeledes hele søre garden på Listad som fru Adalis Erlingsdotter

gav og solgte til erkebispesete, (og som) gir (....i landskyld).

Av Elvestad som Guttorm på Tofte kjøpte, bygslet for 1 øre.

Ellers er Adalis nevnt i noen diplomer:

b.I s.424

Sammendrag: Biskop Eystein af Oslo overdrager hæderlig og velbaaren Frue Adalis, Hr. Thorald Sigurdssöns Enke, Hjalmsenge under Viksgaarden i Thjödling, som Hr. Thorald i nogle Aar havde brugt, mod at hun til Hösten eller næste Vinter for Provsten beviser sin Ret til disse Enge eller atter af-staar dem til Thjödlings Kirke. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 588. Dato: 15 Juni 1403. Sted: Teigar

. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Wer Øystein meder gudz naad biskuper j Oslo kennoms meder þesso vaaro opno brefue at wer hafuum heiderlighe fru ok vælborne kuinno fru Adaliz sæm herre Þoralder Sigurdzson atte fordom. gudhans saall hafui. laatet nu arlængis ængiar þæær sæm Hialms ængiar kallatz swa marghar sæm herra Þoralder fylgdi j nokor aar ok liggia till Vi-kagardha j Þiodalyngs sokn a Væstfold ok Þiodhalyngs kirkia aa nu swa at hon æder hænner landbolar sæm hon þeim skipat hefuer fylghi ok nyti sik þæær ængiar frialslægha nw arlængis sæm fyr sæghir. en j haust æder j væter nu nest kømer þa te fyrnæmd fru Adaliz firir profaste vaarom huat reet hon hefuer till þæira ængia æder huesso þæær fra Þiodalyngs kirkiu komo. Ok ef þet finz þa at þæær ængiar hafua logligha fra kirkiunne komet þa fylgi herra Þoraldz arfuar þeim æingiom æuæligha her vt af. en ef enkti prof finz at þæær æingiar hafua logligha komet fra kirkiunne þa hafue kirkian sinar ængiar frialsligha after vttan nokot hinder æder mote mæle fru Adalidz æder herra Þoraldz arfua. þetta bref var gort j Teighum jn crastino corporis Christi anno domini mo. cccco. tercio nostro sub secreto presentibus apposito in pendenti. -



b.I s.551

Sammendrag: To Lagrettemænd i Gudbrandsdalen vidne, at Holte Jonssön tilböd Amund Niklissön at bygsle Gaarden Tolftestad i Vaage Sogn, som Holte havde i Bestyrelse for sin Værmoder Fru Adalis Erlingsdatter. Kilde: Efter Orig.p. Papir i norske Rigsarkiv, med Levning af 1 Segl. Noget af Brevet er afrevet. Nummer: 760.

Dato: 31 Marts 1437. Sted: Tolftestad. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom theim som thetta bref see æller høyra sender Erik Biornson oc Griim Siugurdson sworne logrettesmen q. g. oc sina kunnikt gørandhe ath vi varom hia oc høyrdom aa oc fleirom adrom godom monnom nerwarandom a Tolftastadom som ligger i Gud-branzdalom j Vagha sokn a Ladalom vm pacha daghen then tidh som Holta Jonson reista først sin boolskap j fyrnempdo Tolftastadhom aromefter gudz byrd anno domini mcdxxxvij. Tha spurdhe fyrnempder Holta Jonson Amundh Niclisson vilthu verda bondhe vppa thenna gar-den tha swarade adernempder Amund Niclisson huru kan ek sitia her f[yre] er ek er ein fatik suein ok husen æru aal vtthrothen a fyrnempdo Tolftastadom, oc vare thet sva athi af ghenghin som gud forbiude oc fru Adaliiz Ellinx dotter æiger gardhen huru sathe ek tha a henne vægna. Swaradhe tha adernempder Holta Joonson f[rw] Adaliizmin vermoder hauer vnth mik swa mykith godz som [ligger] i Vplandhen thet som henne høyrde til af sina vægna. [Tala]de oc tithnempder Holta Jonson til Amund Niclisson sith som j dan[dem]an jek vil læna tek han ok tinne hustru Anbiorghe Tor . . . . dotter æghin kona tinne swa lenghe som beggias idart [lif] warar oc wøl vm hwat tu geth. Til sanindhe sættiom [mit]h okar jnsiggle fyre thetta bref er giorth (var) dæghi oc are som fyr sægher.

http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn65.htm#2045

--------------------------------

Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.

Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bårdsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke.

«Ifølge et diplom datert Frei 26. mars 1480, eide i sin tid Brynhild Simonsdtr. noe i Hoven. Denne Brynhild var gift med rådmann Trond Toraldeson Kane, en halvbror av Holte Jonsons hustru Arnbjørg Toraldesdtr. Brynhild var Trondsførste hustru. Hun døde antakelig omkring 1400 og etterlot seg en sønn Nils Kane og en datter (Magnhild?) Denne datter ble mor til 2 sønner: Arne Jonson og Trond Jonson. Deres far het altså Jon, men er ellers ikke videre kjent. Ifølge et annet diplom, datert Grip 9. okt. 1513, arvet Arne Jonsons sønn, Jon Arneson, etter sin far 5 spann i Hoven, og dessuten kjøpte han sammesteds 2½ spann av en Engelbrekt Anfinnsen.

----------------------------

Som Kane-ættas stamfar regnes Gunnar Toraldeson, visstnok den samme som var fehirde i Bergen ca. 1340. Det var ellers i Vestfold ætta hadde sine store jordegods og synes å ha hørt hjemme. Han hadde to sønner, Sigurd og Toralde.

Sigurd hadde igjen en sønn, Toralde Sigurdson som var gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Med disses sønn Trond Toraldeson kom ætta til Aspa på Nordmøre, da han ble gift med datter til den rike jordeieren Aslak Jonsson i Aspa, og fra disse utgår den såkalte Kane-Aspe-ætt, også kalt Trygge-ætt.

Deres sønner var erkebiskop Olav (1405-1474) og den noe yngre Ivar Trondsson i Aspa.Det har vært hevdet at erkebiskop Gaute Ivarson skulle være sønn av Ivar Trondsson i Aspa, men for noen år siden ble det i Det Kgl. Bibliotek i København funnet en ættebok fra ca. 1540 der etterkommerne etter Aslak Jonson i Aspa er oppskrevet i 5-6 generasjoner, og Gaute Ivarson er ikke nevnt der.( Norsk Slektshistorisk tidsskrift XIII - 1952)

http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm

------------------------------

--------------------

Adelus ERLINGSDATTER

ABT 1365 - AFT ER 1437

BIRTH: ABT 1365, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?)

BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1448]

CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?)

DEATH: AFT ER 1437

EVENT: ('Adalis' ?) (neppe datter av Erling Vidkunsson)

Father: Erling Einarsson HILDUGARD

Mother: NN JONSDATTER

Family 1 : Ivar

MARRIAGE: (usikkert ekteskap ?)

Family 2 : Toralde Sigurdson SMØRHATT

MARRIAGE: (Toralde skal ha v. g.m. Ragnh. Torst.d. før Adalus)

+Trond TORALDESON

Ivar TORALDESON

Kristin TORALDESDOTTER

--------------------------------------------------------------------------------

_Erling Åmundsen HILDUGARD _______+

_Einar HILDUGARD __|

| |_Margrethe Erlingsdatter BJARKØY _+

_Erling Einarsson HILDUGARD _|

| | __________________________________

| |___________________|

| |__________________________________

|

|--Adelus ERLINGSDATTER

|

| _Brynjulf OGMUNDSSON _____________

| _Jon BRYNJULFSSON _|

| | |__________________________________

|_NN JONSDATTER ______________|

| _Erling Vidkunsønn BJARKØY _______+

|_NN ERLINGSDATTER _|

|_Elin TORESDATTER ________________

Kilde: nermo.org
--------------------
Adelus Erlingsdatter synes i endnu højere grad end Toralde indlejret i den gamle norske adel og er i slægt med stort set alle man kender navnet på i ældre tid i Norge. Det gælder personer som Håkon IV Håkonson, Håkon III Sverreson, Svend II Estridsen i Danmark, Tore Hund (vikingehøvding). Hakon Jarl og Olav Trygvasson. Også hun er efterkommer i lige linie fra Harald Hårfager, så hun og Toralde Sigurdsson har fælles aner.
Kilde: http://kroenike.dk/smoerhatt.html
--------------------
?Jeg har arbeidet mere med Toralde Sigurdssons slekt og har planer om å publisere dette, med heraldiske bilder, i et tilleggshefte om Aspa-ættene. Dessverre har avslutningen av dette arbeidet latt vente på seg (men det kommer). Jeg mener å kunne begrunne av slekten er etterkommer til baronætten Drottning i Båhuslen.? sier Tore H Vigerust, Enerhaugen ( http://www.vigerust.net/ )

Adalis var kanskje av Finne-ætta. Hun var gift med Toralde Sigurdsson, og de hadde bla datteren Kristina, kalt Smørhetta. Smørhatt eller Smørhetta var altså ikke slektsnavn, men kallenavn på Kristina, hennes bror Ivar og deres far Torald.

Noen bruker navnet Adelus Hildugard, og Vigerust har påvist en sammenheng med dette navnet (se under) .

------------------------------------

Ifølge Aslaks Bolts Jordebok står det på side 123:
Av Tjelle(Nesset i Romsdal), 1 øresbol som fru Adalis gav. (-øde i almerke-), bygslet
for 8 merker smør.
Adelis Erlingsdatter
Vigerust (1997, s 14) mente at Adelus Erlingsdatter tilhørte ætten etter Erling Åsmundsen til Hildugard i Bergen, men uten å si noen om hvorledes. Som vi har vist til over synes det å ha vært en nær knytning mellom ?Hildugard?-slekten og ?Smørhette?-slekten, men om den går via Adelis eller ektefellen Toralde er usikkert. En hypotese kan være at hun var søster til Ingeborg Erlingsdatter. Det særegne navnet Adelus ser vi senere brukt i Luster i adelsslektene Kruckow og Benkestok, som kan tyde på at de er arvinger eller etterkommere til Adelus Erlingsdatter.
24.6.1473 (DN II nr 888 og Thomle, 1893, s 207-208) gir erkebiskop Olav (Trondsen) med samtykke av sin bror Ivar Trondsen flere navngitte garder på Nordmøre til Domkjerka i Trondheim for en periode på 30 år. Det er gods de har etter sine foreldre og som de hadde kjøpt av deres farsøster fru Kristine Taraldsdatter. De sier videre at det er deres odelsgods. Når tretti år er gått skal igjen eiendommene tilfalle deres arvinger. Det var om gardene : Stein, Tiuig (Tevik), Uglestad i Kvenes prestegjeld, Bergem, Rannem og Sandvik i Tingvall prestegjeld, Honnestad og Krakenes i Surnadal prestegjeld, Huseby og Halla i Todal i Strandvik prestegjeld. Når det er gods som har vært delt på de to halvsøsknene må vi tro at det er jordegods som kommer fra slekten til deres felles mor Adelus Erlingsdatter.
Bygd på dette skrivet og ei ættetavle fra 1500-tallet (Grønli, 1952, s 241) kan vi sette opp denne tavla:
Omkring 1440 (AB, s 74) er det oppført at fru Adelis ga til erkebispestolen i Thiolam i Eriksfjorden i Romsdal åtte merkebol. Videre solgte fru ?Adhalez Ellingsdotter? den aller sørligste gården (AB, s 106) i Lidzstadha i Fron iGudbrandsdalen.
7.2.1411 (DN II nr 615) satte flere vitner opp et skriv om hva Kirstin Eilifsdatter eide av gods og penger på Tolstad. Når Adelus noen år senere var eier av Tolstad, kan det være at hun var arvingen etter Kirstin.
Thomle (1933, s 165) mente at Adelis Erlingsdatter kunne være datter til Erling Reidarsen som bodde på Austad på Eker (i Drammen). 19.12.1335 kjøpte han en del av Foss på Eiker (DN III s 236). Under Foss (Fosseholm) finnes en foss, som kalles Smørhettestrøm?. Thomle mente denne kunne ha vært oppkalt etter Kristine Taraldsdatter. Bjønnes (1989, s 58) mente Adelis kunne være datterdatteren til Svein Arnesen på Aspa, som er omtalt i 1353.
Kilder:
http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm
På side 178:
Fron (i Gudbrandsdal)
Av Dalsegg, 16 lauper og 16 ørtogsbol, bygslet for 3 huder.
En gard på Listad som vi erkebiskop Aslak fikk av Benkt
Harniktsson mot Trosset som nå skylder 3 huder, men fra gam-
melt av (....)
Likeledes hele søre garden på Listad som fru Adalis Erlingsdotter
gav og solgte til erkebispesete, (og som) gir (....i landskyld).
Av Elvestad som Guttorm på Tofte kjøpte, bygslet for 1 øre.
Ellers er Adalis nevnt i noen diplomer:
b.I s.424
Sammendrag: Biskop Eystein af Oslo overdrager hæderlig og velbaaren Frue Adalis, Hr. Thorald Sigurdssöns Enke, Hjalmsenge under Viksgaarden i Thjödling, som Hr. Thorald i nogle Aar havde brugt, mod at hun til Hösten eller næste Vinter for Provsten beviser sin Ret til disse Enge eller atter af-staar dem til Thjödlings Kirke. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 588. Dato: 15 Juni 1403. Sted: Teigar
. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Wer Øystein meder gudz naad biskuper j Oslo kennoms meder þesso vaaro opno brefue at wer hafuum heiderlighe fru ok vælborne kuinno fru Adaliz sæm herre Þoralder Sigurdzson atte fordom. gud hans saall hafui. laatet nu arlængis ængiar þæær sæm Hialms ængiar kallatz swa marghar sæm herra Þoralder fylgdi j nokor aar ok liggia till Vi-kagardha j Þiodalyngs sokn a Væstfold ok Þiodhalyngs kirkia aa nu swa at hon æder hænner landbolar sæm hon þeim skipat hefuer fylghi ok nyti sik þæær ængiar frialslægha nw arlængis sæm fyr sæghir. en j haust æder j væter nu nest kømer þa te fyrnæmd fru Adaliz firir profaste vaarom huat reet hon hefuer till þæira ængiaæder huesso þæær fra Þiodalyngs kirkiu komo. Ok ef þet finz þa at þæær ængiar hafua logligha fra kirkiunne komet þa fylgi herra Þoraldz arfuar þeim æingiom æuæligha her vt af. en ef enkti prof finz at þæær æingiar hafua logligha komet fra kirkiunne þa hafue kirkian sinar ængiar frialsligha after vttan nokot hinder æder mote mæle fru Adalidz æder herra Þoraldz arfua. þetta bref var gort j Teighum jn crastino corporis Christi anno domini mo. cccco. tercio nostro sub secreto presentibus apposito in pendenti. -
b.I s.551
Sammendrag: To Lagrettemænd i Gudbrandsdalen vidne, at Holte Jonssön tilböd Amund Niklissön at bygsle Gaarden Tolftestad i Vaage Sogn, som Holte havde i Bestyrelse for sin Værmoder Fru Adalis Erlingsdatter. Kilde: Efter Orig. p.Papir i norske Rigsarkiv, med Levning af 1 Segl. Noget af Brevet er afrevet. Nummer: 760.
Dato: 31 Marts 1437. Sted: Tolftestad. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom theim som thetta bref see æller høyra sender Erik Biornson oc Griim Siugurdson sworne logrettesmen q. g. oc sina kunnikt gørandhe ath vi varom hia oc høyrdom aa oc fleirom adrom godom monnom nerwarandom a Tolftastadom som ligger i Gud-branzdalom j Vagha sokn a Ladalom vm pacha daghen then tidh som Holta Jonson reista først sin boolskap j fyrnempdo Tolftastadhom arom efter gudz byrd anno domini mcdxxxvij. Tha spurdhe fyrnempder Holta Jonson Amundh Niclisson vilthu verda bondhe vppa thenna gar-den tha swarade adernempder Amund Niclisson huru kan ek sitia her f[yre] er ek er ein fatik suein ok husen æru aal vtthrothen a fyrnempdo Tolftastadom, oc vare thet sva athi af ghenghin som gud forbiude oc fru Adaliiz Ellinx dotter æiger gardhen huru sathe ek tha a henne vægna. Swaradhe tha adernempder Holta Joonson f[rw] Adaliiz min vermoder hauer vnth mik swa mykith godz som [ligger] i Vplandhen thet som henne høyrde til af sina vægna. [Tala]de oc tithnempder Holta Jonson til Amund Niclisson sith som j dan[dem]an jek vil læna tek han ok tinne hustru Anbiorghe Tor . . . . dotter æghin kona tinne swa lenghe som beggias idart [lif] warar oc wøl vm hwat tu geth. Til sanindhe sættiom [mit]h okar jnsiggle fyre thetta bref er giorth (var) dæghi oc are som fyr sægher.
http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn65.htm#2045

--------------------------------

Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.
Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bårdsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke.
«Ifølge et diplom datert Frei 26. mars 1480, eide i sin tid Brynhild Simonsdtr. noe i Hoven. Denne Brynhild var gift med rådmann Trond Toraldeson Kane, en halvbror av Holte Jonsons hustru Arnbjørg Toraldesdtr. Brynhild var Trondsførste hustru. Hun døde antakelig omkring 1400 og etterlot seg en sønn Nils Kane og en datter (Magnhild?) Denne datter ble mor til 2 sønner: Arne Jonson og Trond Jonson. Deres far het altså Jon, men er ellers ikke videre kjent. Ifølge et annet diplom, datert Grip 9. okt. 1513, arvet Arne Jonsons sønn, Jon Arneson, etter sin far 5 spann i Hoven, og dessuten kjøpte han sammesteds 2½ spann av en Engelbrekt Anfinnsen.

----------------------------

Som Kane-ættas stamfar regnes Gunnar Toraldeson, visstnok den samme som var fehirde i Bergen ca. 1340. Det var ellers i Vestfold ætta hadde sine store jordegods og synes å ha hørt hjemme. Han hadde to sønner, Sigurd og Toralde.

Sigurd hadde igjen en sønn, Toralde Sigurdson som var gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Med disses sønn Trond Toraldeson kom ætta til Aspa på Nordmøre, da han ble gift med datter til den rike jordeieren Aslak Jonsson i Aspa, og fra disse utgår den såkalte Kane-Aspe-ætt, også kalt Trygge-ætt.

Deres sønner var erkebiskop Olav (1405-1474) og den noe yngre Ivar Trondsson i Aspa.Det har vært hevdet at erkebiskop Gaute Ivarson skulle være sønn av Ivar Trondsson i Aspa, men for noen år siden ble det i Det Kgl. Bibliotek i København funnet en ættebok fra ca. 1540 der etterkommerne etter Aslak Jonson i Aspa er oppskrevet i 5-6 generasjoner, og Gaute Ivarson er ikke nevnt der.( Norsk Slektshistorisk tidsskrift XIII - 1952)

http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm

------------------------------

--------------------

Adelus ERLINGSDATTER

ABT 1365 - AFT ER 1437

BIRTH: ABT 1365, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?)

BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1448]

CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?)

DEATH: AFT ER 1437

EVENT: ('Adalis' ?) (neppe datter av Erling Vidkunsson)

Father: Erling Einarsson HILDUGARD

Mother: NN JONSDATTER

Family 1 : Ivar

MARRIAGE: (usikkert ekteskap ?)

Family 2 : Toralde Sigurdson SMØRHATT

MARRIAGE: (Toralde skal ha v. g.m. Ragnh. Torst.d. før Adalus)

+Trond TORALDESON

Ivar TORALDESON
Kristin TORALDESDOTTER
--------------------------------------------------------------------------------

_Erling Åmundsen HILDUGARD _______+
_Einar HILDUGARD __|
| |_Margrethe Erlingsdatter BJARKØY _+
_Erling Einarsson HILDUGARD _|
| | __________________________________

| |___________________|

| |__________________________________

|

|--Adelus ERLINGSDATTER

|

| _Brynjulf OGMUNDSSON _____________

| _Jon BRYNJULFSSON _|

| | |__________________________________

|_NN JONSDATTER ______________|

| _Erling Vidkunsønn BJARKØY _______+
|_NN ERLINGSDATTER _|
|_Elin TORESDATTER ________________

* BIRTH: ABT 1360, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?)
* BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1337]
* CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?)
* DEATH: AFT ER 1437

RESEARCH NOTES:
nermo.org questions if may be d. of Erling Kruckow, Tolstad, V?g?
omarov gives as mother of Trond Toraldeson
nermo gives as mother of Erling and Eling (formerly Kristin & Ivar)

Fra Digitalarkivet:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=35568&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=5&antinnlegg=65#anker 'Her er vel beviset paÌŠ at det ikke var
Kristina men henne s mor som var gift med Svein Arnesson i Aspa. (Barna
fra Bo r-Husby) b.V s.683 Sammendrag: Lagmanden Amund SigurdssoÌ?n og fem
Lag rettesmænd afsige Dom angaaende noget Gods i Hallingdalen , som Jens
PerssoÌ?n havde solgt, og for hvilket KjoÌ?berne hav de fordret KjoÌ?besummen
igjen af hans BoÌ?rn Ragnhild Jensdatt er og Arne JenssoÌ?n.Kilde: Efter
Orig. p. Perg. i Dipl. Arn . Magn. fasc. 95. No. 24. FoÌ?rste Segl
mangler.Nummer: 948.D ato: 26 Marts 1490. Sted: Skien. Brevtekst (fra den
trykte utgaven): Ollom monnom them som t hetta breff see eller høræ
sendher Amundh Sigurdhsson lagma n j Skydæsyslæ Mattis Nielson Gislæ
Stenson Torer Germundso n Ketil Asbiornson och Claues Helmikson logrettis
men q. gu dz och sinæ kwnnukt gørande at myt vorom i Herrans gard æ j
Skydo fredagen nest fore dominicam passionis och fleiro m godom monnom
ner warandom anno domini mcdlxxxx kom fore r oss hederlig quinnæ Ragnild
Jensdotter vm thet godz som l iggeri Hallingædall, och Arne Jenson hennes
broder ataladh æ vordher aff them som godset køpt haffde aff beggis their
æ fadher Jens Person gudh hans siel nadæ, med sadant skel a th thet
skuldæ voreth Swen Arnesons godz som frw b.V s.684 Cristin æ Toralsdotter
attæ til fyrstæ giptæ sek til husbonde, lagdæ tha fordæ Ragnild h
witnisbreff fram i rettæ forer oss sa ludandæ at frw Cristinæ erffdæ thet
forscriffnæ godz epther sin modhe r frw Adaliis vppæ then tiid hon attæ
Herlaug Person. och yttermeiræ vitnæ leiddæ fordæ Ragnild ther vm ath
thet var aldræ Swen Arnesons godz som ligger i forscriffn æ Hallingædall
och haffde the framdelis i sinom vitnis burd at Arne Ewinson var fordæ
frw Adaliis vmbosman och bar landskyld aff forscriffnæ godz a hennes
vegnæ fyr en frw Cristin thet godz erffdhæ epther sin modher och haffde
the en i sinom vitnisburd at frw Cristinæ var firæ reiser gipth och frw
Adaliis fyldæ si elff for- scriffnæ godz vppa then tiid Herlaug Person
att æ frw Cristinæ och thæ fell forscriffnæ godz frw Cristinæ s amæ godz
til erffdar som fyr er nempt i breffueno. en epthe r tessom vitnom och
breffue thæ var thet vaar domer och my n lagerord at fordæ Ragnild skal
ther quitt forer væræ nokr æ peningæ i gen ath geffuæ som fordæ Jens
Person haffdæ v p boret forer forscriffnæ godz, thy ath hon thet lagligæ
fr elset haffuer them til handæ som hennæ fader solt haffdæ forer fordæ
Swen Arnesons ærwin gæ , med yttermeiræ beuisning en aff Hallingæ dall
var komen t her vm thet godz. en er thet sa ath ey komer yttermeiræ beu
isning eller skel vm forscriffnæ godz aff Hallinga dall e n nw var vppa
rettæ arfftupt til Merdenæ som ligger hoos Sk yde innan aars dag tha skal
forscriffnæ godz och peningæ bl iffuæ hwert som komet ær. och til sanyd
her vm hengiæ myt h vor inciglæ forer thetta breff som giort var dag och
aa r som fyr sigir. Toralde Smørhatt Sigurdsson var først gift med
Ragnhild Tor steinsdatter av Skodin-Østre. Svarvestad-Sogn.Vestfold.(Hje
lparegaÌŠrd)(Trolig 5 eller 6 barn.) 2: Adelutz (Adeleitze) Erlingsdatter
(Født : Foss-Eiker o g datter av Erling Reidarsson ?) 2 Barn : Ivar
Toraldsson Smørhatt (PaÌŠ BaÌŠhus 1409-(b.I s.447) (PaÌŠ Sal ten 1424-(b.VIII
s.303) (Mulige Ivar etterkommere paÌŠ Midthu s-Slidre.Valdres ? ) &
Kristina Toraldesdatter (Smørhette.) (Ellers levde det en tidligere Ivar
Toraldesson i 1379. (b. III s.321) Kile-BjoÌ?rkedal.) Trond i Aspa passer
da kanskje bedre som sønn av Ivar Smørh att ??? NaÌŠr det gjelder Rike
Torstein Askildsson saÌŠ tror jeg han bu rde ha vært gift med ei datter av
en HaÌŠvard.(HaÌŠvard Bottolf sson paÌŠ Finne ?). Det finnes en sammenheng med
Varaldsøy som Karin paÌŠpeker he r over.(Nes eller Haukanes ?) GaÌŠrdene :
Oma,Vaagen,Grimstad Askild HaÌŠvardsson Nes var kanskje bror av
Mikkel,Marit og D agfinn paÌŠ Øvsthus ? Het deres far HaÌŠvard Torsteinsson
nevn t i Stavanger under her. b.II s.680 Sammendrag: Thorer ThorkelssoÌ?n,
Lagmand i Stavan ger, og 5 andre Mænd forlige Mikkel SveinssoÌ?n med
Thorkel O rmssoÌ?n og Haavard ThorsteinssoÌ?n , hvis VersoÌ?ster han havd e
beligget, paa Vilkaar at han skal give hver af dem 3 Mar k og en
Dandemands BoÌ?n samt fæste Pigen. Kilde: Efter Orig . p. Perg. i norske
Rigsarkiv. Seglene mangle.b.II s.681 Nu mmer: 920. Dato: 20 Juni 1482.
Sted: Stavanger. '

SOURCE NOTES:
http://nermo.org/slekt/d0002/g0000012.html#I8948
http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000027.html#I8948
http://login.eunet.no/~omarov/Slekt/d0001/g0000015.html#I1700
http://home.online.no/~nermo/slekt/d0008/g0000086.html#I8096
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps54/ps54_113.htm
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps54/ps54_114.htm

Her daughter Kristina inherited property in Hallingdal, Gudbrandsdal and Romsdal from her, in addition to the property in Nordmøre, which her half brother Trond apparently managed.


BIRTH: ABT 1360, (ist. d. av E. Esmundsen, av Hildugard-ætta i Bergen ?) BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meget us. foreldre) [1337] DEATH: AFT ER 1437
NAME: _MAR Aspa Kane

Kilder
[S84] Kilde, (Date of Birth) (Troverdighet: 0), 29 Sep 2010.

[S146] Kilde, (Place of Death) (Troverdighet: 0), 10 Apr 2010.

[S155] Kilde, (First NameAdelus først gift med Ivar fra Aspa) (Troverdighet: 0), 20 Feb 2012.

[S156] Kilde, (Last NameAdelus først gift med Ivar fra Aspa) (Troverdighet: 0), 20 Feb 2012. 		Tolstad, Adelus \ Adelis Erlingsdatter (I34092)
 
12681 {geni:about_me} Adalis var kanskje av Finne-ætta. Hun var gift med Toralde Sigurdsson, og de hadde bla datteren Kristina, kalt Smørhetta. Smørhatt eller Smørhetta var altså ikke slektsnavn, men kallenavn på Kristina, hennes bror Ivar og deres far Torald.

Noen bruker navnet Adelus Hildugard, og Vigerust har påvist en sammenheng med dette navnet (se under) .

------------------------------------

Ifølge Aslaks Bolts Jordebok står det på side 123:

Av Tjelle(Nesset i Romsdal), 1 øresbol som fru Adalis gav. (-øde i almerke-), bygslet

for 8 merker smør.

Adelis Erlingsdatter

Vigerust (1997, s 14) mente at Adelus Erlingsdatter tilhørte ætten etter Erling Åsmundsen til Hildugard i Bergen, men uten å si noen om hvorledes. Som vi har vist til over synes det å ha vært en nær knytning mellom ?Hildugard?-slekten og ?Smørhette?-slekten, men om den går via Adelis eller ektefellen Toralde er usikkert. En hypotese kan være at hun var søster til Ingeborg Erlingsdatter. Det særegne navnet Adelus ser vi senere brukt i Luster i adelsslektene Kruckow og Benkestok, som kan tyde på at de er arvinger eller etterkommere til Adelus Erlingsdatter.

24.6.1473 (DN II nr 888 og Thomle, 1893, s 207-208) gir erkebiskop Olav (Trondsen) med samtykke av sin bror Ivar Trondsen flere navngitte garder på Nordmøre til Domkjerka i Trondheim for en periode på 30 år. Det er gods de har etter sine foreldre og som de hadde kjøpt av deres farsøster fru Kristine Taraldsdatter. De sier videre at det er deres odelsgods. Når tretti år er gått skal igjen eiendommene tilfalle deres arvinger. Det var om gardene : Stein,Tiuig (Tevik), Uglestad i Kvenes prestegjeld, Bergem, Rannem og Sandvik i Tingvall prestegjeld, Honnestad og Krakenes i Surnadal prestegjeld, Huseby og Halla i Todal i Strandvik prestegjeld. Når det er gods som har vært delt på de to halvsøsknene må vi tro at det er jordegods som kommer fra slekten til deres felles mor Adelus Erlingsdatter.

Bygd på dette skrivet og ei ættetavle fra 1500-tallet (Grønli, 1952, s 241) kan vi sette opp denne tavla:

Omkring 1440 (AB, s 74) er det oppført at fru Adelis ga til erkebispestolen i Thiolam i Eriksfjorden i Romsdal åtte merkebol. Videre solgte fru ?Adhalez Ellingsdotter? den aller sørligste gården (AB, s 106) i Lidzstadha i Fron i Gudbrandsdalen.

7.2.1411 (DN II nr 615) satte flere vitner opp et skriv om hva Kirstin Eilifsdatter eide av gods og penger på Tolstad. Når Adelus noen år senere var eier av Tolstad, kan det være at hun var arvingen etter Kirstin.

Thomle (1933, s 165) mente at Adelis Erlingsdatter kunne være datter til Erling Reidarsen som bodde på Austad på Eker (i Drammen). 19.12.1335 kjøpte han en del av Foss på Eiker (DN III s 236). Under Foss (Fosseholm) finnes enfoss, som kalles Smørhettestrøm?. Thomle mente denne kunne ha vært oppkalt etter Kristine Taraldsdatter. Bjønnes (1989, s 58) mente Adelis kunne være datterdatteren til Svein Arnesen på Aspa, som er omtalt i 1353.

Kilder:

http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm



På side 178:

Fron (i Gudbrandsdal)

Av Dalsegg, 16 lauper og 16 ørtogsbol, bygslet for 3 huder.

En gard på Listad som vi erkebiskop Aslak fikk av Benkt

Harniktsson mot Trosset som nå skylder 3 huder, men fra gam-

melt av (....)

Likeledes hele søre garden på Listad som fru Adalis Erlingsdotter

gav og solgte til erkebispesete, (og som) gir (....i landskyld).

Av Elvestad som Guttorm på Tofte kjøpte, bygslet for 1 øre.

Ellers er Adalis nevnt i noen diplomer:

b.I s.424

Sammendrag: Biskop Eystein af Oslo overdrager hæderlig og velbaaren Frue Adalis, Hr. Thorald Sigurdssöns Enke, Hjalmsenge under Viksgaarden i Thjödling, som Hr. Thorald i nogle Aar havde brugt, mod at hun til Hösten eller næste Vinter for Provsten beviser sin Ret til disse Enge eller atter af-staar dem til Thjödlings Kirke. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 588. Dato: 15 Juni 1403. Sted: Teigar

. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Wer Øystein meder gudz naad biskuper j Oslo kennoms meder þesso vaaro opno brefue at wer hafuum heiderlighe fru ok vælborne kuinno fru Adaliz sæm herre Þoralder Sigurdzson atte fordom. gudhans saall hafui. laatet nu arlængis ængiar þæær sæm Hialms ængiar kallatz swa marghar sæm herra Þoralder fylgdi j nokor aar ok liggia till Vi-kagardha j Þiodalyngs sokn a Væstfold ok Þiodhalyngs kirkia aa nu swa at hon æder hænner landbolar sæm hon þeim skipat hefuer fylghi ok nyti sik þæær ængiar frialslægha nw arlængis sæm fyr sæghir. en j haust æder j væter nu nest kømer þa te fyrnæmd fru Adaliz firir profaste vaarom huat reet hon hefuer till þæira ængia æder huesso þæær fra Þiodalyngs kirkiu komo. Ok ef þet finz þa at þæær ængiar hafua logligha fra kirkiunne komet þa fylgi herra Þoraldz arfuar þeim æingiom æuæligha her vt af. en ef enkti prof finz at þæær æingiar hafua logligha komet fra kirkiunne þa hafue kirkian sinar ængiar frialsligha after vttan nokot hinder æder mote mæle fru Adalidz æder herra Þoraldz arfua. þetta bref var gort j Teighum jn crastino corporis Christi anno domini mo. cccco. tercio nostro sub secreto presentibus apposito in pendenti. -



b.I s.551

Sammendrag: To Lagrettemænd i Gudbrandsdalen vidne, at Holte Jonssön tilböd Amund Niklissön at bygsle Gaarden Tolftestad i Vaage Sogn, som Holte havde i Bestyrelse for sin Værmoder Fru Adalis Erlingsdatter. Kilde: Efter Orig.p. Papir i norske Rigsarkiv, med Levning af 1 Segl. Noget af Brevet er afrevet. Nummer: 760.

Dato: 31 Marts 1437. Sted: Tolftestad. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom theim som thetta bref see æller høyra sender Erik Biornson oc Griim Siugurdson sworne logrettesmen q. g. oc sina kunnikt gørandhe ath vi varom hia oc høyrdom aa oc fleirom adrom godom monnom nerwarandom a Tolftastadom som ligger i Gud-branzdalom j Vagha sokn a Ladalom vm pacha daghen then tidh som Holta Jonson reista først sin boolskap j fyrnempdo Tolftastadhom aromefter gudz byrd anno domini mcdxxxvij. Tha spurdhe fyrnempder Holta Jonson Amundh Niclisson vilthu verda bondhe vppa thenna gar-den tha swarade adernempder Amund Niclisson huru kan ek sitia her f[yre] er ek er ein fatik suein ok husen æru aal vtthrothen a fyrnempdo Tolftastadom, oc vare thet sva athi af ghenghin som gud forbiude oc fru Adaliiz Ellinx dotter æiger gardhen huru sathe ek tha a henne vægna. Swaradhe tha adernempder Holta Joonson f[rw] Adaliizmin vermoder hauer vnth mik swa mykith godz som [ligger] i Vplandhen thet som henne høyrde til af sina vægna. [Tala]de oc tithnempder Holta Jonson til Amund Niclisson sith som j dan[dem]an jek vil læna tek han ok tinne hustru Anbiorghe Tor . . . . dotter æghin kona tinne swa lenghe som beggias idart [lif] warar oc wøl vm hwat tu geth. Til sanindhe sættiom [mit]h okar jnsiggle fyre thetta bref er giorth (var) dæghi oc are som fyr sægher.

http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn65.htm#2045

--------------------------------

Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.

Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bårdsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke.

«Ifølge et diplom datert Frei 26. mars 1480, eide i sin tid Brynhild Simonsdtr. noe i Hoven. Denne Brynhild var gift med rådmann Trond Toraldeson Kane, en halvbror av Holte Jonsons hustru Arnbjørg Toraldesdtr. Brynhild var Trondsførste hustru. Hun døde antakelig omkring 1400 og etterlot seg en sønn Nils Kane og en datter (Magnhild?) Denne datter ble mor til 2 sønner: Arne Jonson og Trond Jonson. Deres far het altså Jon, men er ellers ikke videre kjent. Ifølge et annet diplom, datert Grip 9. okt. 1513, arvet Arne Jonsons sønn, Jon Arneson, etter sin far 5 spann i Hoven, og dessuten kjøpte han sammesteds 2½ spann av en Engelbrekt Anfinnsen.

----------------------------

Som Kane-ættas stamfar regnes Gunnar Toraldeson, visstnok den samme som var fehirde i Bergen ca. 1340. Det var ellers i Vestfold ætta hadde sine store jordegods og synes å ha hørt hjemme. Han hadde to sønner, Sigurd og Toralde.

Sigurd hadde igjen en sønn, Toralde Sigurdson som var gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Med disses sønn Trond Toraldeson kom ætta til Aspa på Nordmøre, da han ble gift med datter til den rike jordeieren Aslak Jonsson i Aspa, og fra disse utgår den såkalte Kane-Aspe-ætt, også kalt Trygge-ætt.

Deres sønner var erkebiskop Olav (1405-1474) og den noe yngre Ivar Trondsson i Aspa.Det har vært hevdet at erkebiskop Gaute Ivarson skulle være sønn av Ivar Trondsson i Aspa, men for noen år siden ble det i Det Kgl. Bibliotek i København funnet en ættebok fra ca. 1540 der etterkommerne etter Aslak Jonson i Aspa er oppskrevet i 5-6 generasjoner, og Gaute Ivarson er ikke nevnt der.( Norsk Slektshistorisk tidsskrift XIII - 1952)

http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm

------------------------------

--------------------

Adelus ERLINGSDATTER

ABT 1365 - AFT ER 1437

BIRTH: ABT 1365, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?)

BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1448]

CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?)

DEATH: AFT ER 1437

EVENT: ('Adalis' ?) (neppe datter av Erling Vidkunsson)

Father: Erling Einarsson HILDUGARD

Mother: NN JONSDATTER

Family 1 : Ivar

MARRIAGE: (usikkert ekteskap ?)

Family 2 : Toralde Sigurdson SMØRHATT

MARRIAGE: (Toralde skal ha v. g.m. Ragnh. Torst.d. før Adalus)

+Trond TORALDESON

Ivar TORALDESON

Kristin TORALDESDOTTER

--------------------------------------------------------------------------------

_Erling Åmundsen HILDUGARD _______+

_Einar HILDUGARD __|

| |_Margrethe Erlingsdatter BJARKØY _+

_Erling Einarsson HILDUGARD _|

| | __________________________________

| |___________________|

| |__________________________________

|

|--Adelus ERLINGSDATTER

|

| _Brynjulf OGMUNDSSON _____________

| _Jon BRYNJULFSSON _|

| | |__________________________________

|_NN JONSDATTER ______________|

| _Erling Vidkunsønn BJARKØY _______+

|_NN ERLINGSDATTER _|

|_Elin TORESDATTER ________________

Kilde: nermo.org
--------------------
Adelus Erlingsdatter synes i endnu højere grad end Toralde indlejret i den gamle norske adel og er i slægt med stort set alle man kender navnet på i ældre tid i Norge. Det gælder personer som Håkon IV Håkonson, Håkon III Sverreson, Svend II Estridsen i Danmark, Tore Hund (vikingehøvding). Hakon Jarl og Olav Trygvasson. Også hun er efterkommer i lige linie fra Harald Hårfager, så hun og Toralde Sigurdsson har fælles aner.
Kilde: http://kroenike.dk/smoerhatt.html
--------------------
?Jeg har arbeidet mere med Toralde Sigurdssons slekt og har planer om å publisere dette, med heraldiske bilder, i et tilleggshefte om Aspa-ættene. Dessverre har avslutningen av dette arbeidet latt vente på seg (men det kommer). Jeg mener å kunne begrunne av slekten er etterkommer til baronætten Drottning i Båhuslen.? sier Tore H Vigerust, Enerhaugen ( http://www.vigerust.net/ )

Adalis var kanskje av Finne-ætta. Hun var gift med Toralde Sigurdsson, og de hadde bla datteren Kristina, kalt Smørhetta. Smørhatt eller Smørhetta var altså ikke slektsnavn, men kallenavn på Kristina, hennes bror Ivar og deres far Torald.

Noen bruker navnet Adelus Hildugard, og Vigerust har påvist en sammenheng med dette navnet (se under) .

------------------------------------

Ifølge Aslaks Bolts Jordebok står det på side 123:
Av Tjelle(Nesset i Romsdal), 1 øresbol som fru Adalis gav. (-øde i almerke-), bygslet
for 8 merker smør.
Adelis Erlingsdatter
Vigerust (1997, s 14) mente at Adelus Erlingsdatter tilhørte ætten etter Erling Åsmundsen til Hildugard i Bergen, men uten å si noen om hvorledes. Som vi har vist til over synes det å ha vært en nær knytning mellom ?Hildugard?-slekten og ?Smørhette?-slekten, men om den går via Adelis eller ektefellen Toralde er usikkert. En hypotese kan være at hun var søster til Ingeborg Erlingsdatter. Det særegne navnet Adelus ser vi senere brukt i Luster i adelsslektene Kruckow og Benkestok, som kan tyde på at de er arvinger eller etterkommere til Adelus Erlingsdatter.
24.6.1473 (DN II nr 888 og Thomle, 1893, s 207-208) gir erkebiskop Olav (Trondsen) med samtykke av sin bror Ivar Trondsen flere navngitte garder på Nordmøre til Domkjerka i Trondheim for en periode på 30 år. Det er gods de har etter sine foreldre og som de hadde kjøpt av deres farsøster fru Kristine Taraldsdatter. De sier videre at det er deres odelsgods. Når tretti år er gått skal igjen eiendommene tilfalle deres arvinger. Det var om gardene : Stein, Tiuig (Tevik), Uglestad i Kvenes prestegjeld, Bergem, Rannem og Sandvik i Tingvall prestegjeld, Honnestad og Krakenes i Surnadal prestegjeld, Huseby og Halla i Todal i Strandvik prestegjeld. Når det er gods som har vært delt på de to halvsøsknene må vi tro at det er jordegods som kommer fra slekten til deres felles mor Adelus Erlingsdatter.
Bygd på dette skrivet og ei ættetavle fra 1500-tallet (Grønli, 1952, s 241) kan vi sette opp denne tavla:
Omkring 1440 (AB, s 74) er det oppført at fru Adelis ga til erkebispestolen i Thiolam i Eriksfjorden i Romsdal åtte merkebol. Videre solgte fru ?Adhalez Ellingsdotter? den aller sørligste gården (AB, s 106) i Lidzstadha i Fron iGudbrandsdalen.
7.2.1411 (DN II nr 615) satte flere vitner opp et skriv om hva Kirstin Eilifsdatter eide av gods og penger på Tolstad. Når Adelus noen år senere var eier av Tolstad, kan det være at hun var arvingen etter Kirstin.
Thomle (1933, s 165) mente at Adelis Erlingsdatter kunne være datter til Erling Reidarsen som bodde på Austad på Eker (i Drammen). 19.12.1335 kjøpte han en del av Foss på Eiker (DN III s 236). Under Foss (Fosseholm) finnes en foss, som kalles Smørhettestrøm?. Thomle mente denne kunne ha vært oppkalt etter Kristine Taraldsdatter. Bjønnes (1989, s 58) mente Adelis kunne være datterdatteren til Svein Arnesen på Aspa, som er omtalt i 1353.
Kilder:
http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/smorhette.htm
På side 178:
Fron (i Gudbrandsdal)
Av Dalsegg, 16 lauper og 16 ørtogsbol, bygslet for 3 huder.
En gard på Listad som vi erkebiskop Aslak fikk av Benkt
Harniktsson mot Trosset som nå skylder 3 huder, men fra gam-
melt av (....)
Likeledes hele søre garden på Listad som fru Adalis Erlingsdotter
gav og solgte til erkebispesete, (og som) gir (....i landskyld).
Av Elvestad som Guttorm på Tofte kjøpte, bygslet for 1 øre.
Ellers er Adalis nevnt i noen diplomer:
b.I s.424
Sammendrag: Biskop Eystein af Oslo overdrager hæderlig og velbaaren Frue Adalis, Hr. Thorald Sigurdssöns Enke, Hjalmsenge under Viksgaarden i Thjödling, som Hr. Thorald i nogle Aar havde brugt, mod at hun til Hösten eller næste Vinter for Provsten beviser sin Ret til disse Enge eller atter af-staar dem til Thjödlings Kirke. Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Seglet mangler. Nummer: 588. Dato: 15 Juni 1403. Sted: Teigar
. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Wer Øystein meder gudz naad biskuper j Oslo kennoms meder þesso vaaro opno brefue at wer hafuum heiderlighe fru ok vælborne kuinno fru Adaliz sæm herre Þoralder Sigurdzson atte fordom. gud hans saall hafui. laatet nu arlængis ængiar þæær sæm Hialms ængiar kallatz swa marghar sæm herra Þoralder fylgdi j nokor aar ok liggia till Vi-kagardha j Þiodalyngs sokn a Væstfold ok Þiodhalyngs kirkia aa nu swa at hon æder hænner landbolar sæm hon þeim skipat hefuer fylghi ok nyti sik þæær ængiar frialslægha nw arlængis sæm fyr sæghir. en j haust æder j væter nu nest kømer þa te fyrnæmd fru Adaliz firir profaste vaarom huat reet hon hefuer till þæira ængiaæder huesso þæær fra Þiodalyngs kirkiu komo. Ok ef þet finz þa at þæær ængiar hafua logligha fra kirkiunne komet þa fylgi herra Þoraldz arfuar þeim æingiom æuæligha her vt af. en ef enkti prof finz at þæær æingiar hafua logligha komet fra kirkiunne þa hafue kirkian sinar ængiar frialsligha after vttan nokot hinder æder mote mæle fru Adalidz æder herra Þoraldz arfua. þetta bref var gort j Teighum jn crastino corporis Christi anno domini mo. cccco. tercio nostro sub secreto presentibus apposito in pendenti. -
b.I s.551
Sammendrag: To Lagrettemænd i Gudbrandsdalen vidne, at Holte Jonssön tilböd Amund Niklissön at bygsle Gaarden Tolftestad i Vaage Sogn, som Holte havde i Bestyrelse for sin Værmoder Fru Adalis Erlingsdatter. Kilde: Efter Orig. p.Papir i norske Rigsarkiv, med Levning af 1 Segl. Noget af Brevet er afrevet. Nummer: 760.
Dato: 31 Marts 1437. Sted: Tolftestad. Brevtekst (fra den trykte utgaven):Ollom monnom theim som thetta bref see æller høyra sender Erik Biornson oc Griim Siugurdson sworne logrettesmen q. g. oc sina kunnikt gørandhe ath vi varom hia oc høyrdom aa oc fleirom adrom godom monnom nerwarandom a Tolftastadom som ligger i Gud-branzdalom j Vagha sokn a Ladalom vm pacha daghen then tidh som Holta Jonson reista først sin boolskap j fyrnempdo Tolftastadhom arom efter gudz byrd anno domini mcdxxxvij. Tha spurdhe fyrnempder Holta Jonson Amundh Niclisson vilthu verda bondhe vppa thenna gar-den tha swarade adernempder Amund Niclisson huru kan ek sitia her f[yre] er ek er ein fatik suein ok husen æru aal vtthrothen a fyrnempdo Tolftastadom, oc vare thet sva athi af ghenghin som gud forbiude oc fru Adaliiz Ellinx dotter æiger gardhen huru sathe ek tha a henne vægna. Swaradhe tha adernempder Holta Joonson f[rw] Adaliiz min vermoder hauer vnth mik swa mykith godz som [ligger] i Vplandhen thet som henne høyrde til af sina vægna. [Tala]de oc tithnempder Holta Jonson til Amund Niclisson sith som j dan[dem]an jek vil læna tek han ok tinne hustru Anbiorghe Tor . . . . dotter æghin kona tinne swa lenghe som beggias idart [lif] warar oc wøl vm hwat tu geth. Til sanindhe sættiom [mit]h okar jnsiggle fyre thetta bref er giorth (var) dæghi oc are som fyr sægher.
http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafn65.htm#2045

--------------------------------

Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.
Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bårdsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke.
«Ifølge et diplom datert Frei 26. mars 1480, eide i sin tid Brynhild Simonsdtr. noe i Hoven. Denne Brynhild var gift med rådmann Trond Toraldeson Kane, en halvbror av Holte Jonsons hustru Arnbjørg Toraldesdtr. Brynhild var Trondsførste hustru. Hun døde antakelig omkring 1400 og etterlot seg en sønn Nils Kane og en datter (Magnhild?) Denne datter ble mor til 2 sønner: Arne Jonson og Trond Jonson. Deres far het altså Jon, men er ellers ikke videre kjent. Ifølge et annet diplom, datert Grip 9. okt. 1513, arvet Arne Jonsons sønn, Jon Arneson, etter sin far 5 spann i Hoven, og dessuten kjøpte han sammesteds 2½ spann av en Engelbrekt Anfinnsen.

----------------------------

Som Kane-ættas stamfar regnes Gunnar Toraldeson, visstnok den samme som var fehirde i Bergen ca. 1340. Det var ellers i Vestfold ætta hadde sine store jordegods og synes å ha hørt hjemme. Han hadde to sønner, Sigurd og Toralde.

Sigurd hadde igjen en sønn, Toralde Sigurdson som var gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Med disses sønn Trond Toraldeson kom ætta til Aspa på Nordmøre, da han ble gift med datter til den rike jordeieren Aslak Jonsson i Aspa, og fra disse utgår den såkalte Kane-Aspe-ætt, også kalt Trygge-ætt.

Deres sønner var erkebiskop Olav (1405-1474) og den noe yngre Ivar Trondsson i Aspa.Det har vært hevdet at erkebiskop Gaute Ivarson skulle være sønn av Ivar Trondsson i Aspa, men for noen år siden ble det i Det Kgl. Bibliotek i København funnet en ættebok fra ca. 1540 der etterkommerne etter Aslak Jonson i Aspa er oppskrevet i 5-6 generasjoner, og Gaute Ivarson er ikke nevnt der.( Norsk Slektshistorisk tidsskrift XIII - 1952)

http://home.online.no/~aaroenes/artikler/nesje_diplomane.htm

------------------------------

--------------------

Adelus ERLINGSDATTER

ABT 1365 - AFT ER 1437

BIRTH: ABT 1365, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?)

BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1448]

CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?)

DEATH: AFT ER 1437

EVENT: ('Adalis' ?) (neppe datter av Erling Vidkunsson)

Father: Erling Einarsson HILDUGARD

Mother: NN JONSDATTER

Family 1 : Ivar

MARRIAGE: (usikkert ekteskap ?)

Family 2 : Toralde Sigurdson SMØRHATT

MARRIAGE: (Toralde skal ha v. g.m. Ragnh. Torst.d. før Adalus)

+Trond TORALDESON

Ivar TORALDESON
Kristin TORALDESDOTTER
--------------------------------------------------------------------------------

_Erling Åmundsen HILDUGARD _______+
_Einar HILDUGARD __|
| |_Margrethe Erlingsdatter BJARKØY _+
_Erling Einarsson HILDUGARD _|
| | __________________________________

| |___________________|

| |__________________________________

|

|--Adelus ERLINGSDATTER

|

| _Brynjulf OGMUNDSSON _____________

| _Jon BRYNJULFSSON _|

| | |__________________________________

|_NN JONSDATTER ______________|

| _Erling Vidkunsønn BJARKØY _______+
|_NN ERLINGSDATTER _|
|_Elin TORESDATTER ________________

* BIRTH: ABT 1360, (ist. d. av Erling Esmunds., av Hildugard-ætta i Bergen ?)
* BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meg. us. foreldre) [1337]
* CHRISTENING: (d. av Erling Einarss., s. i 1378 fikk gods av Sig. Haftors. ?)
* DEATH: AFT ER 1437

RESEARCH NOTES:
nermo.org questions if may be d. of Erling Kruckow, Tolstad, V?g?
omarov gives as mother of Trond Toraldeson
nermo gives as mother of Erling and Eling (formerly Kristin & Ivar)

Fra Digitalarkivet:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=35568&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=5&antinnlegg=65#anker 'Her er vel beviset paÌŠ at det ikke var
Kristina men henne s mor som var gift med Svein Arnesson i Aspa. (Barna
fra Bo r-Husby) b.V s.683 Sammendrag: Lagmanden Amund SigurdssoÌ?n og fem
Lag rettesmænd afsige Dom angaaende noget Gods i Hallingdalen , som Jens
PerssoÌ?n havde solgt, og for hvilket KjoÌ?berne hav de fordret KjoÌ?besummen
igjen af hans BoÌ?rn Ragnhild Jensdatt er og Arne JenssoÌ?n.Kilde: Efter
Orig. p. Perg. i Dipl. Arn . Magn. fasc. 95. No. 24. FoÌ?rste Segl
mangler.Nummer: 948.D ato: 26 Marts 1490. Sted: Skien. Brevtekst (fra den
trykte utgaven): Ollom monnom them som t hetta breff see eller høræ
sendher Amundh Sigurdhsson lagma n j Skydæsyslæ Mattis Nielson Gislæ
Stenson Torer Germundso n Ketil Asbiornson och Claues Helmikson logrettis
men q. gu dz och sinæ kwnnukt gørande at myt vorom i Herrans gard æ j
Skydo fredagen nest fore dominicam passionis och fleiro m godom monnom
ner warandom anno domini mcdlxxxx kom fore r oss hederlig quinnæ Ragnild
Jensdotter vm thet godz som l iggeri Hallingædall, och Arne Jenson hennes
broder ataladh æ vordher aff them som godset køpt haffde aff beggis their
æ fadher Jens Person gudh hans siel nadæ, med sadant skel a th thet
skuldæ voreth Swen Arnesons godz som frw b.V s.684 Cristin æ Toralsdotter
attæ til fyrstæ giptæ sek til husbonde, lagdæ tha fordæ Ragnild h
witnisbreff fram i rettæ forer oss sa ludandæ at frw Cristinæ erffdæ thet
forscriffnæ godz epther sin modhe r frw Adaliis vppæ then tiid hon attæ
Herlaug Person. och yttermeiræ vitnæ leiddæ fordæ Ragnild ther vm ath
thet var aldræ Swen Arnesons godz som ligger i forscriffn æ Hallingædall
och haffde the framdelis i sinom vitnis burd at Arne Ewinson var fordæ
frw Adaliis vmbosman och bar landskyld aff forscriffnæ godz a hennes
vegnæ fyr en frw Cristin thet godz erffdhæ epther sin modher och haffde
the en i sinom vitnisburd at frw Cristinæ var firæ reiser gipth och frw
Adaliis fyldæ si elff for- scriffnæ godz vppa then tiid Herlaug Person
att æ frw Cristinæ och thæ fell forscriffnæ godz frw Cristinæ s amæ godz
til erffdar som fyr er nempt i breffueno. en epthe r tessom vitnom och
breffue thæ var thet vaar domer och my n lagerord at fordæ Ragnild skal
ther quitt forer væræ nokr æ peningæ i gen ath geffuæ som fordæ Jens
Person haffdæ v p boret forer forscriffnæ godz, thy ath hon thet lagligæ
fr elset haffuer them til handæ som hennæ fader solt haffdæ forer fordæ
Swen Arnesons ærwin gæ , med yttermeiræ beuisning en aff Hallingæ dall
var komen t her vm thet godz. en er thet sa ath ey komer yttermeiræ beu
isning eller skel vm forscriffnæ godz aff Hallinga dall e n nw var vppa
rettæ arfftupt til Merdenæ som ligger hoos Sk yde innan aars dag tha skal
forscriffnæ godz och peningæ bl iffuæ hwert som komet ær. och til sanyd
her vm hengiæ myt h vor inciglæ forer thetta breff som giort var dag och
aa r som fyr sigir. Toralde Smørhatt Sigurdsson var først gift med
Ragnhild Tor steinsdatter av Skodin-Østre. Svarvestad-Sogn.Vestfold.(Hje
lparegaÌŠrd)(Trolig 5 eller 6 barn.) 2: Adelutz (Adeleitze) Erlingsdatter
(Født : Foss-Eiker o g datter av Erling Reidarsson ?) 2 Barn : Ivar
Toraldsson Smørhatt (PaÌŠ BaÌŠhus 1409-(b.I s.447) (PaÌŠ Sal ten 1424-(b.VIII
s.303) (Mulige Ivar etterkommere paÌŠ Midthu s-Slidre.Valdres ? ) &
Kristina Toraldesdatter (Smørhette.) (Ellers levde det en tidligere Ivar
Toraldesson i 1379. (b. III s.321) Kile-BjoÌ?rkedal.) Trond i Aspa passer
da kanskje bedre som sønn av Ivar Smørh att ??? NaÌŠr det gjelder Rike
Torstein Askildsson saÌŠ tror jeg han bu rde ha vært gift med ei datter av
en HaÌŠvard.(HaÌŠvard Bottolf sson paÌŠ Finne ?). Det finnes en sammenheng med
Varaldsøy som Karin paÌŠpeker he r over.(Nes eller Haukanes ?) GaÌŠrdene :
Oma,Vaagen,Grimstad Askild HaÌŠvardsson Nes var kanskje bror av
Mikkel,Marit og D agfinn paÌŠ Øvsthus ? Het deres far HaÌŠvard Torsteinsson
nevn t i Stavanger under her. b.II s.680 Sammendrag: Thorer ThorkelssoÌ?n,
Lagmand i Stavan ger, og 5 andre Mænd forlige Mikkel SveinssoÌ?n med
Thorkel O rmssoÌ?n og Haavard ThorsteinssoÌ?n , hvis VersoÌ?ster han havd e
beligget, paa Vilkaar at han skal give hver af dem 3 Mar k og en
Dandemands BoÌ?n samt fæste Pigen. Kilde: Efter Orig . p. Perg. i norske
Rigsarkiv. Seglene mangle.b.II s.681 Nu mmer: 920. Dato: 20 Juni 1482.
Sted: Stavanger. '

SOURCE NOTES:
http://nermo.org/slekt/d0002/g0000012.html#I8948
http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000027.html#I8948
http://login.eunet.no/~omarov/Slekt/d0001/g0000015.html#I1700
http://home.online.no/~nermo/slekt/d0008/g0000086.html#I8096
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps54/ps54_113.htm
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps54/ps54_114.htm

Her daughter Kristina inherited property in Hallingdal, Gudbrandsdal and Romsdal from her, in addition to the property in Nordmøre, which her half brother Trond apparently managed.


BIRTH: ABT 1360, (ist. d. av E. Esmundsen, av Hildugard-ætta i Bergen ?) BAPTISM: (d. av Erling Kruckow, Tolstad, Vågå ?) (meget us. foreldre) [1337] DEATH: AFT ER 1437
NAME: _MAR Aspa Kane

Kilder
[S84] Kilde, (Date of Birth) (Troverdighet: 0), 29 Sep 2010.

[S146] Kilde, (Place of Death) (Troverdighet: 0), 10 Apr 2010.

[S155] Kilde, (First NameAdelus først gift med Ivar fra Aspa) (Troverdighet: 0), 20 Feb 2012.

[S156] Kilde, (Last NameAdelus først gift med Ivar fra Aspa) (Troverdighet: 0), 20 Feb 2012. 		Tolstad, Adelus \ Adelis Erlingsdatter (I34092)
 
12682 {geni:about_me} Ivar var sønn av Toralde Sigurdsson. Det er en viss tvil om han var sønn av Toraldes første kone (eller frille) Ragnhild, eller Adelus Erlingsdotter, som Toralde giftet seg med og som er mor til Kristina "Smørhetta".

Kristina arvet nemlig mye mer enn sine brødre Ivar og Trond, og dette kan være fordi de var halvbrødre født utenfor ekteskap, men usikkert. se artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift av Magnus Marsdal. (kopi av deler av den iRagnhilds profil)

1409, På Båhus.

Salten 1424
--------------------
Alias/ AKA: Ivar Aspa.

Barn: Margrethe Iversdatter Aspa.
--------------

I og med at det er tvil om Ivar var sønn av Toraldes første kone Ragnhild eller Adelus, så mener jeg at begge bør stå som potensielle mødre. Utover dette, så er det etter min mening mest sansynlig at han var sønn av Toraldes ekteskap med Adelus Erlingsdotter. Ser man på aldersforskjellen søskene imellom, så ser man at Trond er omlag ti år eldre enn sine søsken, mens Ivar og Kristina bare skiller på noen år. Dette taler muligens for at Ivar er førstefødt av andre ekteskap og Kristina er hans lillesøster. På årene som har gått mellom Trond og søskenene hans, så har nokk Toralde blitt enkemann og giftet seg på ny med Adelus, hvormed han fikk to barn.

Når det gjelder testamentet som bevis for at Trond og Ivar er Adelus sine halvsøsken, så er en mulig annen forklaring at Kristinas ekstra store andel er en del av hennes medgift. Dette var heller ikke uvanlig på denne tiden.

En annen ting som er vel verdt å merke seg er at Toralde, Ivar og Kristina ble kallt for smørhatt eller smørhetta (etter deres karakteristiske hårfarve), mens Trond ikke hadde slikt kallenavn. Dette skyldtes nok at han hadde en mørk hårfarve, noe som igjen kan skyldes at han muligens slektet på en mørkhåret mor hva gjaldt hårfarve, mens Ivar og Kristina begge hadde farens karakteristisk smørgule hårfarve. Det er i så fall meget mulig at Ragnhild Hvam hadde en mørk hårfarve, mens Adelus Tolstad hadde en lys/ blond hårfarve (det er minst to genpar som styrer hårfargen: ett genpar som gir brunt/ svart og er dominant og et par som er vikende og gir blondt hår).

Bård S

SOURCE NOTES:
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps54/ps54_111.htm
http://nermo.org/slekt/d0008/g0000078.html#I8890 		Aspa, Ivar Toraldsson "Smørhatt" (I34097)
 
12683 {geni:about_me} Ivar var sønn av Toralde Sigurdsson. Det er en viss tvil om han var sønn av Toraldes første kone (eller frille) Ragnhild, eller Adelus Erlingsdotter, som Toralde giftet seg med og som er mor til Kristina "Smørhetta".

Kristina arvet nemlig mye mer enn sine brødre Ivar og Trond, og dette kan være fordi de var halvbrødre født utenfor ekteskap, men usikkert. se artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift av Magnus Marsdal. (kopi av deler av den iRagnhilds profil)

1409, På Båhus.

Salten 1424
--------------------
Alias/ AKA: Ivar Aspa.

Barn: Margrethe Iversdatter Aspa.
--------------

I og med at det er tvil om Ivar var sønn av Toraldes første kone Ragnhild eller Adelus, så mener jeg at begge bør stå som potensielle mødre. Utover dette, så er det etter min mening mest sansynlig at han var sønn av Toraldes ekteskap med Adelus Erlingsdotter. Ser man på aldersforskjellen søskene imellom, så ser man at Trond er omlag ti år eldre enn sine søsken, mens Ivar og Kristina bare skiller på noen år. Dette taler muligens for at Ivar er førstefødt av andre ekteskap og Kristina er hans lillesøster. På årene som har gått mellom Trond og søskenene hans, så har nokk Toralde blitt enkemann og giftet seg på ny med Adelus, hvormed han fikk to barn.

Når det gjelder testamentet som bevis for at Trond og Ivar er Adelus sine halvsøsken, så er en mulig annen forklaring at Kristinas ekstra store andel er en del av hennes medgift. Dette var heller ikke uvanlig på denne tiden.

En annen ting som er vel verdt å merke seg er at Toralde, Ivar og Kristina ble kallt for smørhatt eller smørhetta (etter deres karakteristiske hårfarve), mens Trond ikke hadde slikt kallenavn. Dette skyldtes nok at han hadde en mørk hårfarve, noe som igjen kan skyldes at han muligens slektet på en mørkhåret mor hva gjaldt hårfarve, mens Ivar og Kristina begge hadde farens karakteristisk smørgule hårfarve. Det er i så fall meget mulig at Ragnhild Hvam hadde en mørk hårfarve, mens Adelus Tolstad hadde en lys/ blond hårfarve (det er minst to genpar som styrer hårfargen: ett genpar som gir brunt/ svart og er dominant og et par som er vikende og gir blondt hår).

Bård S

SOURCE NOTES:
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps54/ps54_111.htm
http://nermo.org/slekt/d0008/g0000078.html#I8890 		Aspa, Ivar Toraldsson "Smørhatt" (I34097)
 
12684 {Merknad:} Foreldre: Pigen Jakobine Margrete Jakobsd f. 12/1-52 der opgav Ungk Matros Nils Thorkildsen Nordre Strømmen f. 21/1-52 i Os Prgld. Laksevaag. Begges 1 Lejermaal {Ved_u_gte_barn_af_hvem_opgaven_er_skeet.:} Af Barnemoderen Thorkildsen, Thora Cecilie Nilsdatter (I29486)
 
12685 {Merknad:} Foreldre: Pigen Jakobine Margrete Jakobsd f. 12/1-52 der opgav Ungk Matros Nils Thorkildsen Nordre Strømmen f. 21/1-52 i Os Prgld. Laksevaag. Begges 1 Lejermaal {Ved_u_gte_barn_af_hvem_opgaven_er_skeet.:} Af Barnemoderen Thorkildsen, Thora Cecilie Nilsdatter (I29486)
 

      «Forrige «1 ... 250 251 252 253 254

 

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 11.1.2, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2024.