Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 5,501 til 5,550 av 6,274
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 5501 | Skjøte 1779 til Ole Mikkelsen. Skifte 1822 etter Ole Mikkelsen | Hjortland, Ole Mikkelsen (I1852)
|
| 5502 | Skjøte 1786 fra Erik Chrispiniussen Flaktveit til Steffen Knudsen Blindheim. Bygselbrev i 1787 fra Steffen Knudsen Blindheim til Hans Eriksen. Skjøte i 1792 fra Steffen Knudsen Blindheim til Daniel Eriksen. Odelslysning i 1791 fra Daniel Eriksen - Constabel i Bergen. Et skjøte i 1793 fra Daniel Eriksen til broder Hans Eriksen. Bygselbrev i 1825 fra Hans Eriksen Flaktveit tilOle Olssen. Et skjøte fra Diderik A.Ely til Erik Chrispinussen. | Fluge, Erik Chrispiniussen (I1895)
|
| 5503 | Skjøte 1787 fra Mons jenssen Birkeland til Ole Gregoriussen Hetlebakke | Heltebakke, Ole Gregoriussen (I1887)
|
| 5504 | Skjøte 1806 fra pantehaver hans Eriksen Flaktveit til Johannes Olssen | Birkeland, Johannes Olssen (I1880)
|
| 5505 | Skjøte 1812 fra formynder for Iver Iversen til Nils Iversen. Vilkårsbrev 1814 fra Nils Iversen til stefaren Steffen Knudsen og Synneva Nilsdatter. Skjøte 1822 fra Steffen Knudsen Selvik-øvre for 170 Spd. til stesønn Nils Iversen mot at han underholder sin søster Kari Iversdatter så lenge hun lever Skjøte 1842 fra Nils Iversen for 200 Spd. til Sønnen Iver Nilsen. Vilkårsbrev 1842 fra Iver Nilsen til Nils Iversen og Marthe Nilsdatter. | Selvik, Nils Iverssen (I14387)
|
| 5506 | Skjøte 1812 fra Håver Jensen m.fl på 1pd. smør, 5 1/2 tdr. malt til Jens Olsen. Skjøte fra Jens Olsen i 1814 til søsteren Anna Olsdatter og hennes forlovende Johannes Olsen Kvamme. Skal ha vært , døde på en sjøreise, hadde 4 barn etter seg med Karen Arntsdatter | Mjølkeråen, Jens Olsen (I18026)
|
| 5507 | Skjøte 1813 fra broderen Mikkel Olssen på del av bruket, bygselbrev av faren Ole Mikkelsen på andre delen av bruket. | Hjortland, Ole Olssen (I1850)
|
| 5508 | Skjøte 1813 fra Mikkel Olssen til broderen Ole Olsen | Hjortland, Mikkel Olsen (I1862)
|
| 5509 | Skjøte 1820 fra Johannes Monssen Blindheim til Erik Johannessen Blindheim Vilkårsbrev fra Erik Johannessen til foreldren Johannes Monssen og Berthe Olsdatter. Skifte 1844 etter Erik Johannessen hvorved d.b. for 250 Spd. er utlagt sønnen Johannes Erikssen. | Blindheim, Erik Johannessen (I11210)
|
| 5510 | Skjøte 1830 fra Hans Erikssen Flaktveit for 250 Spd. til Didrik Olsen. Vilkårsbrev 1848 fra Diedrik Olsen til stedmoderen Marthe Magnesdatter. Skjøte 1850 fra Diedrik Olsen for 500 Spd. til Ole Larsen. Vilkårsbrev 1850 fra Ole Larsen til Diedrik Olsen og hustru Marie Hansen. ( Alle opptegnelser gjelder Flaktveit, br. nr. 5 ) Fergemann i Bergen etter Flaktveit. | Haugland, Didrik Adolph von Ely Olssen (I19147)
|
| 5511 | Skjøte 1841 fra Erik Haldorsen for 300 Spd. på 12/13 av bruket til sønnen Haldor Eriksen. Skjøte fra Haldor Eriksen 1882 for 1600kr. og kår til sønnen Hans Haldorsen | Hitland, Haldor Eriksen (I6661)
|
| 5512 | Skjøte 1850 fra Nils Nilsen for 300Spd. til Ole Nilsen Øvre Selvik og Anne Danielsdatter. Jordalen, br. nr. 16, Sundsbakken. Vilkårsbrev 1850 fra Ole Nilsen og Anne Danielsdatters verge til Nils Nilsen og Anne Knudsdatter. Skjøte 1853 fra Ole Nilsen til Arne Askildsen for 400Spd. Skjøte 1855 fra Arne Askildsen for 400Spd. til Ole Nilsen. Skjøte 1871 fra Ole Nilsen for 400 Spd. og kår til sønn Nils Martin Olsen. | Selvik, Ole Nilsen Øvre (I777)
|
| 5513 | Skjøte 1853 fra Steffen Rasmussen for 400 Spd. og kår til sønn Rasmus Steffenssen Skifte etter Rasmus Steffenssen 1868, takst 500 Spd. utlagt til sønn Hans Rasmussen | Toppe, Rasmus Stephensson (I12089)
|
| 5514 | Skjøte 1871 fra Ole Nilsen for 400Spd. og kår til sønn Nils Martin Olsen. Skjøte 1880 fra Nils Martin Olsen for 2400Kr. til Steffen Olsen Bjørndal. | Sundsbakken, Nils Martin Olssen (I12291)
|
| 5515 | Skjøte 1872 fra Ole Emil Andreassen til Ole Jakobsen for 400 Spd. Skifte 1887 etter Ole Jakobsen hvorved d.b. for 1600kr. er utlagt stervbo enken Anna Andersdatter | Hjortland, Ole Jacobssen (I14053)
|
| 5516 | Skjøte 1882 fra John Olssen Morvik, Morvik, br. nr. 4 til Johannes Johannessen f. 11.12.1840, for kr.2800. Skjøte 1888 fra Johannes Johannessen for kr.2800 og kår til seg og kona Ingeborg Hansdatter, til sønn Rasmus Severin Johannessen f. 1868. | Aasebø, Johannes Johannessen (I33836)
|
| 5517 | Skjøte 1885 fra Nils Olsen Løvskar til Ole Nilsen, bruk 17 utskilt fra bruk16. Peder kjøpte også Øvre Selvik, br. nr. 3 i 1890 ved auksjonsskjøte og la til gården. | Sundsbak, Peder Andreas Olsen (I775)
|
| 5518 | Skjøte fra Anna Knudsdatter 1861 for 290 Spd. og kår til sønnen Magne Magnessen. Anna fikk skjøte i 1843 av faren. Hun lever i 1865 på Tellevik Bruket er skilt ut fra br. nr. 1, i Tellevik Bor hos datteren i Bergen i 1875. | Romerheim, Anna Knudsdatter (I15534)
|
| 5519 | Skjøte fra Nils Larsen m/ flere til Andres Nilsen på 18 mrk. smør og 12 k. malt, iregnet hans egen arvepart. Tinglyst i 1794 | Myr, Anders Nilsson (I8530)
|
| 5520 | Skjøte i 1790 og 1796 | Blindheim, Johannes Monssen (I1864)
|
| 5521 | Skjøte i 1794 på Selvik - øvre fra Ole Iversen - sønn Iver Olsen. Skifte etter Iver lsen 1810, hvorved jordegods 1/2 løp smør, 18 tdr malt er utlagt enke Synneve Nilsdtr, sønnene Nils, Iver og Klement Iversen, Døtre Kari, Anna, Oline og Synneva Iversdatter. Vilkårsbrev i 1810 fra Iver Olsen til fader Ole Iversen. | Selvik, Iver Olssen (I1739)
|
| 5522 | Skjøte i 1808 fra Iver Jenssen Birkeland til Sønnen Jabon Iversen . Odelskjøte 1808 fra Jens Iversen til broder Jacob Iversen | Birkeland, Iver Jenssen (I10296)
|
| 5523 | Skjøte i 1852 | Brurås, Johannes Bessessen (I34371)
|
| 5524 | Skjøte på bnr 3 Skjøte i 1877 fra Ole Olsen Hjortland for kr 1.000 og kår til sønnen Ole Olsen dy. Kårbrev i 1877 fra Ole Olsen Hjortland dy ti foreldrene Ole Olsen de og Kari Nilsen | Hjortland, Ole Olsen (I7306)
|
| 5525 | Skjøte på bnr 4 på Grøtvedt Rasmus fikk skøyte av faren på ein pant av bnr 3 den 05. august 1836 for 110 spd. Den 21. mars 1837 fekk han skøyte av broren, Anders, på resten av bruket for 100 spd. bnr 4 ble fradelt bruk 3 i 1837 | Aase, Rasmus Nilsson (I1424)
|
| 5526 | Skjøte på bruket 1842 fra faren Nils Iversen. Skjøte 1848 fra Iver Nilssen for 300 Spd. til Peder Eriksen gift med søsteren Synneve Nilsdatter (Selvik-øvre, br. nr. 2). | Selvik, Iver Nilssen Øvre (I14359)
|
| 5527 | Skjøte på bruket fra 1833 | Blindheim, Ole Mikkelsen (I1860)
|
| 5528 | Skjøte på bruket i 1861 | Tellevik, Magne Magnessen (I15517)
|
| 5529 | Skjøte på bruket i 1910 | Blindheim, Ole Knudsen (I9621)
|
| 5530 | Skjøte på Sæterstøl, br. nr. 3, i 1880, solgte igjen i 1885. | Hannisdal, Anders Johannessen (I18335)
|
| 5531 | skjøyte frå staten på bruket i 1830 for 150 spd | Smørdal, Johannes Johannessen (I23140)
|
| 5532 | Skjøyte til Lars Larssen for 200 spd. og kår til Lars Larssen d.e | Bjørgo, Lars Larssen (I23024)
|
| 5533 | Skrev "Jelle" i 1801 | Hjelle, Guro Nilsdatter (I12205)
|
| 5534 | Skrev Christian under konfirmasjonen | Grøneng, Kristian Nilssen (I11255)
|
| 5535 | Skrev etternavnet med h, Jahnson, ved vielsen. | Janson, Helmich (I6742)
|
| 5536 | Skrev folketellingen i Jøster for 1666 | Bugge, Daniel Hansson (I7860)
|
| 5537 | Skrevet Februar 19, 2003 A9-267 = skifte 1. nov. 1781 etter Daniel Pedersen Hegrenes, til enke Brite Nilsdatter og barna Niels, Elias, Peder, Simon, Vettås i Alverstrømmen, Johannes, 16 år ved skiftet etter faren, Brite, gift med Peder Mikkelsen Svidal, Gunnilde, 22 år gammel og ugift.A11-285 = skifte 12. september 1804 etter Nicolaia Eriksdatter Aarset, til enkemann Johannes Danielsen, og hennes barn med første mann Ludvig Andersen: Anders L. Bjørset, Elling L., Synneve L., gift med Tollef Pedersen på Sæle i Fana, Johannes L., Engel Marie L., og med gjenlevende mann Lovise Johannesdatter, 14 år gammel. I tillegg står det 'den afdøde har havt nok en Søn af første Egteskab wed Navn Ole Ludvigsen har tjent hos hr Kammerraad Moltke i Christiania, men skal nu efter Rygtet være død'.C1-65 viser til skiftet etter Brite Andersdatter. Barna i denne barneflokken, og enkemannens nye, er omtalt i en rekke skifter, sist i 1927 ved skiftet etter Erik Johannessen Nedrebø (1833-1925). Det var i alt 20 barn, og siden de eldste var født i 1780-årene, er skiftet i 1927 en 10-12 siders slektshistorisk opplisting av arvinger i inn- og utland. | Hegrenes, Daniel Pedersen (I1684)
|
| 5538 | Skuespiller. Foreldre: Ekspedisjonssjef, senere rektor David Faye Knudsen (1837?1922; se NBL1, bd. 7) og Laura Elisabeth Steen (1846?1925). Gift i Bergen 1.4.1905 med Agnes (Agga) Behrens (24.12.1885?7.5.1958), datter av kjøpmann Vilhelm Behrens (1859?1931) og Anne Marie Eimstad (1860?1917), ekteskapet oppløst 1910. Bror av Karl Fredrik KNUDSEN (1872?1937). David Knudsen var en vittig og kultivert karakterskuespiller, som med ekte gjøglerglede satte sitt preg på norsk teater i første halvdel av 1900-tallet. Han fikk karakteristikken ?det attiske saltet i norsk skuespillkunst?. Knudsen vokste opp i et akademisk miljø i Kristiania. Faren var skolemann og lærebokforfatter. Sønnen begynte på katedralskolen, men tok sin eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium 1893. I fritiden var han svært aktiv som skuespiller på Studentersamfundets teater. Han gjorde bl.a. stor lykke som helten Olaf Liljensvands i Ibsen-parodien Gildet på Mærrahaug. Sin yrkeskarriere startet David Knudsen som forretningsmann. 1893?1900 arbeidet han i Kristiania innenfor farge- og oljebransjen, i livsforsikring og i bankvirksomhet. Deretter fulgte to år i London og Bordeaux. Først 27 år gammel debuterte han som profesjonell skuespiller. Det skjedde på Den Nationale Scene i Bergen 1902 som Tabarin i franskmannen Catulle Mendés enakter Tabarins kone. Knudsen gjorde stor lykke i Bergen. Allerede første året gav han sterke tolkninger av så vel den tvilende presten Bratt i Over Ævne I som den sårbare Paul Lange og detektivhelten Sherlock Holmes i den danske forfatteren Walter Christmas' dramatisering. 1904 formet han et stemningsrikt portrett av den unge prinsen i Wilhelm Meyer-Försters lyrisk-romantiske skuespill Gamle Heidelberg. De største utfordringene og utviklingsmulighetene fikk han gjennom en rekke sentrale Ibsen-roller 1903?05: Ulrik Brendel i Rosmersholm, Nils Lykke i Fru Inger til Østråt, Peer Gynt, Dr. Relling i Vildanden og ikke minst Brand. Men den vittige og kultiverte karakterskuespilleren slo først til da han 1907 kom til Fahlstrøms Theater i Kristiania. Her skapte han frodige ironiske skikkelser av Kammerherren i komedien Pikenes Alfred av Anker Larsen og Rostrup og Skipper Sørensen i Baldevins bryllup av Vilhelm Krag. Han gav også nytt liv til advokat Helmer i Et dukkehjem og til adjunkt Rørlund i Samfundets støtter. Størstedelen av sin skuespillerkarriere tilbrakte David Knudsen på Nationaltheatret (1911?40). Han ble en av teaterets mest brukte skuespillere og utviklet en intelligent karakterkunst, preget av klok humor, skarpsyn, evne til sikker menneskeskildring og poengtert replikkføring. Alt dette kom til uttrykk som stortingsmann Celius i Nils Kjærs Det lykkelige valg, som han spilte 1914, 1927 og 1935, og som ble en av de største suksessene i Nationaltheatrets historie. Knudsen avslørte Celius med rammende vidd, øste ut hans hule patos og lysende egoisme. Tolkningen er blitt stående som en klassisk figur i norsk komedie. Men virkefeltet utviklet seg sterkt gjennom årene: 1918 fremstilte Knudsen en selvopptatt Hjalmar Ekdal i Vildanden. Som statsråd Stabell i Gunnar Heibergs Tante Ulrikke gikk han vittig og muntert inn i det gamle kulturbildet fra det gamle Christiania. I årene som fulgte skapte han en pussig Polonius i Hamlet og en ironisk doktor Fjeldbo i De Unges Forbund. Og den ekte gjøglergleden kom til fullt uttrykk som Malvolio i Helligtrekongersaften, Pickering i Pygmalion og tittelrollen i Holbergs Jacob von Tyboe. En mesterprestasjon ble Norrison i En-to-tre av Franz Molnar 1930. Her forente David Knudsen blendende virtuositet og sviende menneskekunnskap. Han var en frodig og fornem kammerherre i Paul Lange og Tora Parsberg, viste grotesk humor som Begriffenfeldt i Peer Gynt og skapte levende og sikre menneskeskildringer av bl.a. Guldstad i Kjærlighetens komedie og Bernick i Samfundets støtter. Den siste store seieren vant han som Andersen i Johan Borgens Andersens (1940 og 1945). Med sterk maske og djerv Oslo-tone maktet han å forene både det lystige og simple, det oppriktige og sentimentale. Knudsen filmdebuterte 1925 i Leif Sindings Himmeluret. Senere hadde han en rekke biroller i både stum- og lydfilmer, bl.a. Fjeldeventyret, Lalla vinner!, Morderen uten ansikt, Trysil-Knut og Kampen om tungtvannet (1948). David Knudsen skrev en del litterære parodier, og han var også en dyktig og populær oppleser og preget Oslos kunstnerliv med sitt vidd og humør. Han var formann i Kunstnerforeningen 1913?28 og i Norsk Skuespillerforbund 1939?40. I en årrekke var han også medlem av Nationaltheatrets representantskap. Knudsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1945 og mottok Kongens fortjenstmedalje i gull. | Knudsen, David Steen (I12890)
|
| 5539 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Simonsen, K. (I13757)
|
| 5540 | Skuespiller. Foreldre: Kjøpmann Johan Wilhelm Wiberg (fra 1858: Olsen) (1829?98) og Bolette Marie Köhler (1845?1934). Ugift. Navneendring til Wiberg etter 1891. Bror av Christian Koren Wiberg (1870?1945). Stub Wiberg var en av de betydeligste norske skuespillerne i den viktige brytningstiden for europeisk teater i begynnelsen av 1900-tallet. Som en av de bærende krefter ved Nationaltheatret fra 1903 til sin død var han med under scenedramaets og scenebildets forvandling mot en mer moderne form, og han leverte historisk viktige rolletolkninger innenfor både den klassiske og den nyere verdensdramatikken. Han spilte ofte eldre menn og nærmest aldri elskerroller, men han behersket den klassiske tragedie så vel som det realistiske drama, komedien og operetten. Wiberg vokste opp i Øvregaten i Bergen, i et kulturelt kreativt miljø. Faren hadde grunnlagt Det Hanseatiske Museum i sin kjøpmannsgård Finnegården på Bryggen, og broren Christian hadde ført dette arbeidet videre. Etter examen artium 1893 studerte Stub Wiberg jus et par år i hovedstaden. Av økonomiske grunner kom han til å oppgi studiene, og da han drog hjem igjen til Bergen, ble han først folkeskolelærer en tid, før han 2. februar 1898 debuterte på Den Nationale Scene som adjunkt Mørch i Vilhelm Krags Solnedgang. Avisen Arbeidet berømmet debutanten for ?et Herredømme over de ydre Midler, som sjælden træffes hos en, der første Gang betræder de skraa Brædder?. Allerede ved debuten spilte Wiberg en gammel mann. Men i de to årene han ble ved hjembyens scene, skulle han få prøve seg i de fleste rollefag og de fleste livsstadier. Ikke minst spilte han her for første gang Erasmus Montanus, som skulle bli en glansrolle for ham også på Nationaltheatret. Fra Den Nationale Scene kom han til Kristiania og var ansatt ved Sekondteatret 1900?01, Eldorado 1901 og Centralteatret 1902?03. Mellom eldre karakterroller og komiske syngespillroller fikk han på Centralteatret sin første seriøse ?unge? rolle, da han spilte en rystende Raskolnikov 1903. Herfra kom han til Nationaltheatret, hvor han alt i de første sesongene spilte så forskjelligartede Ibsen-roller som Hjalmar Ekdal i Vildanden og Ulrik Brendel i Rosmersholm. Hans merkelige allsidighet, ikke minst utseendemessig, gjorde at han etablerte seg uvanlig raskt som førende skuespiller ved hovedscenen. Fremdeles vekslet han mellom de komiske og de tragiske rollefag og fant ofte fasetter av det ene i det annet. Sangspill som Frøken Nitouche, Fjeldeventyret og Aprilsnarrene lå like naturlig for ham som Teresias i Kong Oidipus og Shylock i Kjøpmannen i Venedig. Om hans Gert boktrykker i Strindbergs Mester Olof skrev Hans Wiers-Jenssen: ?En præstation, hvorom man turde bruke betegnelsen genial.? I norsk dramatikk gav han rikt liv til roller som Absalon Beyer i Wiers-Jenssens Anne Pedersdotter og tittelrollen i Ibsens John Gabriel Borkman, og han boltret seg med den klassiske komedie som Argan i Molières Den innbilt syke, Gert Bundmaker i Den politiske kandestøber av Holberg og, i sin siste sesong, som Voltore i Ben Jonsons Volpone og Sir Peter Teazle i Skandaleskolen av Sheridan. På Nationaltheatret virket han også som instruktør. Wibergs kunsteriske begavelse gikk for øvrig langt ut over det han avleverte på scenen. I mer privat sammenheng var han kjent som en henrivende pianist og visesanger, og han utgav flere litterære bagateller. Noen egen bok kom det aldri fra Wibergs hånd, men stubbene og anekdotene han skrev fra sin hjemby, ble gjerne utgitt i antologier, julehefter og tidsskrifter. Han leste også flere av dem inn på grammofonplate. Derfor er hans navn for ettertiden også forbundet med klassiske bergenshistorier som ?Vor Herre sin svoger? og ?Lokk dorren, kjærring!? Stub Wiberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1928 og var ridder av den svenske Nordstjärneorden | Wiberg, Lauritz Stub Olsen (I32112)
|
| 5541 | Skulle etter regele hete Peder Olai Johannessen Nygårdsgrinden | Knudsen, Peder Olai (I15554)
|
| 5542 | Skulle ha hatt tilgang til landsted på en øy i Sælevannet | Olsen, Mondine Jørgine (I12775)
|
| 5543 | Skänker 1416, tillsammans med fadern, modern och systern Birgitta en gård i "Fröstensholm", Björkö sn, till Kalmar nunnekloster. Källa: Humlenäsboken s.184. | Wirske, Ingrid Halstensdotter (I22627)
|
| 5544 | Skänninge er en by i Mjölby kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 3 140 innbyggere. Gjennom byen flyter Skenaån. Skänninge ligger cirka 10 kilometer nord for Mjölby, ved veiene 32 og 206. | Nordgreen, Johannes Larsson (I32833)
|
| 5545 | Slegten Michelet : genealogisk-personalhistoriske meddelelser, med vaabentegninger, facsimiler og portrætter | Harmens, Maria Elisabeth (I33662)
|
| 5546 | Slekten kom opprinnelig fra Hannover i Tyskland. Mowinckels far, Johan Ludwig Mowinckel, innvandret til Bergen 1740 og begynte som junge ved Det tyske Kontor. Han løste borgerskap som kjøpmann 1757. I en alder av 15 år begynte også Johan Ernst som junge 1774, nå ved Det norske Kontor. 1776 avla han geselleksamen, og 1778?83 var han handelsforvalter i sjøstuen i Engelgården, som ble eid av den rike Albert Henrik Meyer på Lungegården. Johan Ernst kunne legge frem et godt vitnemål fra Meyer da han 1784 løste borgerskap i byen som kjøpmann og krambodhandler, dvs. med rett til å handle i stort og smått. | Mowinckel, Johan Ludwig (I15296)
|
| 5547 | Slekten kommer fra Huus | Huus, Kari Tollefsdatter (I2798)
|
| 5548 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Mjanger, A. (I8167)
|
| 5549 | Sofia Svensdotter. Född 1853 25/2 i Järbo (P). Död 1904 11/10 i Bäcke (P). Född på Kronön under Plogstarud, Järbo (P). Till Råggärd (P) 1870. Hon bodde där med sin syster, mor och styvfader, men flyttade åter till Järbo (P) 1871, där hon gifter sig 1875 med Johannes. Familjen flyttade till Rölanda (P) 1875. De bodde tillsammans med modern och styvfadern samt systern Maja på gården Högen. Flyttade sedan till Torp, Rölanda (P) 1880. Styvfadern hade avlidit och modern Anna gift om sig 1879. 1881 flyttar de till Ryssebråten under Vättungen i Bäcke socken. Flyttar sedan år 1892 till Bäckefors bruk, där Johannes arbetar som nattvakt. I Husförhörsböckerna i Bäcke (P) står det alltid att Sofia är född 21/12 1853. I Rölandas och Järbos böcker står det 21/2 1853. I församlingsboken för Bäcke 1900, nämns familjen i Bäckefors (P). Efter att Sofia avlidit 1904 flyttar Johannes till Ödebyn, Bäcke (P) där han står om hemmansägare 1910, tillsammans med sönerna. | Kronön, Sofia Svensdotter (I20149)
|
| 5550 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andresen, S.L. (I15370)
|