Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 4,751 til 4,800 av 6,274
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4751 | Pikenavnet er ukjent | Nakken, Sigrid (I15837)
|
| 4752 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sachariassen, I.J. (I8533)
|
| 4753 | Pikenavnet ikke kjent | Iversen, Berly Louise Eide (I7152)
|
| 4754 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | (Frydenbø), E.S. (I10783)
|
| 4755 | pikenavnet ukjent | Eriksen, Mary Magdalene (I10781)
|
| 4756 | Pikenavnet ukjent | Kjæmpenæs, Mary (I10757)
|
| 4757 | Pleiebarn på Heltlebakken 2 hos Ole Steffensen Hetlebakke og Brita Olsdatter Blindheim / kari Hansdatter Sæterstøl | Hansen, Jakobine Elvina Olufsdatter (I5475)
|
| 4758 | Pleiedatter hos Ole Zakariassen Nygårdsviken # 8284 | Torgesdatter, Marthe M. (I8294)
|
| 4759 | Pleiemor for Sigrid gift med Marius Næss | Sjursen, Sofie Antonette (I28505)
|
| 4760 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Vold, J.E. (I26252)
|
| 4761 | Postansatt i Alger 1894-1895 Postmester i Littre og Marqueritte ( Algerie) 1896-1903 26.04.1901:araber insurreksjon i Marqueritte ved Milliane. Camillie og Laurence ble tildelt sølvmedalje for modig oppførsel under insurreksjonen. Postmset i Le aylar 1904 - 1910, Marsiellargues 1911-1920 og Olaonza 1920-1929. | Bourgue, Laurence (I1242)
|
| 4762 | Poul kjøpte bnr 3 på gård nr 111 Skavøypollen i 1873. Dette var samme år som bruket ble utskilt fra bruk nr 1 | Rundereim, Poul Christenson (I373)
|
| 4763 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Birkeland, A. (I4635)
|
| 4764 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Thorstensen, R. (I14160)
|
| 4765 | Pr. i dag ugift Overtok husstellet på heimegarden i 1967. | Tjøtta, Margit (I1222)
|
| 4766 | Prest. Foreldre: Sogneprest Peder Harboe HERTZBERG (1728?1802) og Christiane Winding (1737?1801). Gift 1) 27.11.1786 med Maria Elisabeth Weinwich (17.6.1759?28.3.1818), datter av rådmann Jan Nielsen Weinwich (1718?1787) og Marianne Winding (1731?1808); 2) 7.2.1823 med Anne Christine Egede Thomsen (18.4.1789?20.1.1860), datter av skipsfører Jan Thomsen (1747?før 1823) og Margrethe Bolette Egede Meyer (1746?1809). Far til Nils Christian Egede HERTZBERG (1827?1911); farfar til Halfdan Hertzberg (1857?90; se NBL1,bd. 6). Som tredje generasjons prest i Hordaland representerte Niels Hertzberg et norsk prestedynasti. Som embetsmann kombinerte han god lokalkunnskap med stor autoritet og sosiale bånd til sine menigheter. Slikt ble lagt positivt merke til både av det øvrige embetsverk og av folk flest, og det har lagt grunnlaget for hans ry. Hertzberg begynte 1776 på Bergens katedralskole og ble dimittert derfra til universitetet i København 1778. Farens dårlige økonomi gjorde hans første opphold i København kort. Hjemme på Finnås underviste han sine yngre søsken, mens han på egen hånd leste klassiske språk. Fra ung alder hadde han også lært seg engelsk og fransk. I tillegg tilegnet han seg kunnskaper i landmåling og tegning. Selv ville han bli landmåler, men farens behov for hjelp i embetet seiret. 1783 avla han teologisk embetseksamen, og året etter ble han farens personellkapellan. 1786 ble han kalt til sogneprest i Kvinnherad. Hans økonomi ble etter hvert ganske trykkende, og til sist måtte han søke et bedre kall. Fra 1804 til sin død var han sogneprest i Kinsarvik og Ullensvang. 1810?32 var han prost i Hardanger og Voss prosti, et embete han nedla på grunn av dårlig syn. Hertzbergs presteideal hadde tre viktige komponenter: Han ville være folkeoppdrager, forbilde og far for sine menigheter. Her opererte han ikke med skarpe skiller mellom religiøs og allmenn kultur; Vårherre styrte over alle menneskelige aktiviteter. Folkeoppdrageren Hertzberg kombinerte en teologisk ortodoks prestekultur med opplysningstidens syn på hva som var nyttig og sedelig. Han ville utbre bibelkunnskap blant folk flest og grep her til nye arbeidsformer. 1815 opprettet han et eget bibelselskap i Ullensvang, som etter 20 år hadde delt ut 600?700 bibler og nytestamenter. Samtidig var hans prestegårder moderne mønsterbruk, og han så gjerne at bøndene lærte av hans eksperimenter. I Kinsarvik støttet han opprettelse av leseselskaper fordi det gav folk flest bedre orientering og økte kunnskaper ? vel å merke ved hjelp av ?god litteratur?. Og selvsagt var han en aktiv skolemann, forbedret opplæringen av skolelærere og motiverte bøndene til å se verdien av skolegang. Som forbilde var det særlig de moralske aspekter Hertzberg la vekt på. Han unnvek åpne konflikter med sine menigheter og engasjerte seg sterkt i arbeidet i forlikskommisjonene fra de ble opprettet 1797. Han oppfordret til barmhjertighet gjennom pengeinnsamlinger til nødstedte i og utenfor lokalsamfunnet. Hans mange teknisk-vitenskapelige interesser skulle sette ham istand til å forstå skaperverket ? til praktisk nytte for medmennesker. Hertzberg fortsatte med landmåling, og han foretok astronomiske og meteorologiske observasjoner. Sine instrumenter laget han selv, blant annet barometre, termometre og en elektrisérmaskin. Hans arbeid fikk et alvorlig tilbakeslag 1806, da Ullensvang prestegård ble nesten helt ødelagt av en orkan. Hertzbergs rolle som far for sine menigheter viser både de autoritære og de positive sidene ved det førmoderne presteidealet. Han ønsket i beste hensikt, men også med alle tilgjengelige midler, å forandre viktige sider ved folkekulturen, blant annet alkoholbruk, nattefriing og samværsformer. Tigging og omstreiferi ville han ha slutt på, og han prøvde å forbedre det lokale fattigvesenet. Samtidig opparbeidet han seg et ry som vaksinator og helbreder og søkte stadig nye kunnskaper innenfor medisinen. Mye hadde han lært av sin far, annet leste han seg til, og under et opphold i København 1803 fulgte han også medisinsk undervisning. Han var tidlig ute med massevaksinasjon mot kopper, noe han skrev flere artikler om. Sitt syn på folkekulturen gav Hertzberg klart til kjenne gjennom en topografisk beskrivelse av Kinsarvik prestegjeld, utgitt 1817?22. Han viser her store kunnskaper om ? men også distanse til ? bøndenes livsform og idealer. Bare slik kunne han både forstå og rettlede ? som den gode far. Hertzberg gjorde en viss politisk innsats, blant annet som medlem av det overordentlige Storting 1814, der han argumenterte for at en union med Sverige var realpolitisk nødvendig. Hans offentlige utspill skapte furore blant tilhengerne av norsk selvstendighet. Hans mange embetsfortjenester skaffet ham 1811 ridderkorset av Dannebrogordenen, og hans vitenskapelige innsats gjorde ham 1806 til medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. I fortalen til sin oversettelse av W. H. Bretons Excursions sluttet Hertzberg seg til de mange som 1835 angrep J. S. Welhaven for hans dikt Norges Dæmring. Som svar på dette angrepet skrev Welhaven diktet ?Til Provst Nils Hertzberg?. Mange av samtidens betraktere var enige om at det Hertzberg ikke oppfylte gjennom kunstferdige prekener og nyanserte standpunkter, det tok han igjen i pedagogisk begavet formidling overfor folk flest. Selv vedkjente han seg en uttrykksform som tok lite hensyn til ytre former; han var utålmodig, med en hang til satire og ironi. I mangt kunne han minne om sin biskop, Johan Nordal Brun, som satte ham høyt og fremmet hans sak. Niels Hertzberg forble til sin død en ortodoks, polyhistorisk geistlig embetsmann. Alt han gjorde hadde røtter i et tradisjonelt presteideal, mens det polyhistoriske ikke brakte ham lenger enn til en kunnskapsmessig åpenhet som ikke nødvendigvis artet seg som dypere forståelse. Niels Hertzberg beskrev sin innsats slik på sine gamle dager: ?Dette er jeg mig bevidst at have, efter mine Evners Maal, arbeidet paa som Religionslærer, at 'Unge kjende Gud, og Gamle hver sin Pligt.'? Verker UTGIVELSER Provst Peder Harboe Hertzbergs Biographie, København 1803 (særtrykk i L. N. Fallesen (utg.): Theologisk Maanedsskrivt for Fædrelandets Religionslærere, nr. 2, København 1803, s. 266?318) ?Noget om Vaccinationen eller Frelsekopperne i Søndre Bergenhuus Amt i Norge?, i Nyt Bibliothek for Physik, Medicin og Oeconomie, nr. 5, København 1803, s. 113?132 ?Femten Aars meteorologiske Iagttagelser, affattede i Tabeller, tilligemed nogle deraf foranledigede Anmærkninger?, i Historisk-Philosophiske Samlinger, nr. 5, del 1, Kristiania 1813, s. 171?186 ?Noget om Kingservigs Præstegjeld?, i Budstikken, I, nr. 86?87, Kristiania 1817?18 Oversættelse med Anmærkninger af det Interessanteste af [W.H. Breton:] 'Excursions in New South Wales, western Australia and Van Diemens Land During the Years 1830, 31, 32, 33'. Med Fortegnelse over hvad Oversætteren har ladet trykke og hans Selv-Biographie, Bergen 1835 N. Hertzberg (utg.): Af Provst Nils Hertzbergs Optegnelser fra Ullensvang i Hardanger, i BHFS, nr. 8, Bergen 1902 UTRYKT MATERIALE En rekke brev, meteorologiske observasjoner og en ordsamling fra Kinsarvik (1833), i NBO Kilder og litteratur Oversættelse af (...) Excursions in New South Wales (se over) C. Hauch: Minder fra min Barndom og min Ungdom, København 1867 biografi i NFL, bd. 2, 1888 D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1884 Lampe, 1895 H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, bd. 1, 1905?11 N. Hertzberg: Fra min barndoms og ungdoms tid 1827?1856, 1909 biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914 N. Hertzberg: Familien Hertzberg, dens oprinnelse og slektshistorie, 1932 S. Steen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934 H. Nilsen: Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift i biskopene Pavels' og Neumanns tid, 1949 J. N. Brun: Visitats-Journal 1794?1812, (Bibliotheca Norvegiæ Sacræ 19), 1951 H. Nilsen: Skolestell og folkeopplysningsarbeid i bygdene i Bergens stift 1800?1850, 1953 R. Kvideland: ?Prestefolket som lækjarar?, i Maihaugen Årbok 1999, Lillehammer 1999, s. 67?79 Portretter m.m. KUNSTNERISKE PORTRETTER Blyanttegning av Exdorff, senere litografert; gjengitt i selvbiografien (se ovenfor, avsnittet Verker), 1835, s. 229 | Hertzberg, Niels Pedersson (I12724)
|
| 4767 | Presten brukte navner Elgsaas under døpen | Elsås, Oleanne Andersdatter Nore (I8333)
|
| 4768 | Presten Carl Konow ble landskjent da han i et foredrag 1906 avviste en rekke kristne dogmer. Han var dypt religiøs og hadde et sterkt kall til prestetjeneste. Han nektet derfor å etterkomme biskopens og kirkestatsrådens oppfordring om å gå av. Konow vokste opp i et dannet bergenshjem. Opprinnelig hadde han tenkt å bli kjøpmann som sin far, men påvirket av sin farfar, konsul og stortingsmann Carl Konow, som hadde opplevd en kristelig vekkelse i 1840-årene, følte Konow seg trukket mot prestetjenesten. 1875 døde faren og året etter farfaren. 1877 giftet moren seg med skoledirektør Peter Coucheron i Christiania, og Konow begynte på katedralskolen der. 1881 startet han sine teologistudier med ?et fromt og vakt sinn?. Konow ble i studietiden regnet blant de konservative. 1886 tok han teologisk embetseksamen, 1887 praktisk-teologisk eksamen og foretok deretter en lengre studiereise til anerkjente tyske læresteder. 1889 ble Konow utnevnt til personellkapellan hos sogneprest Mowinckel i Sandviken, Bergen. Denne menigheten skulle han komme til å tjene resten av sitt liv. Han giftet seg med Lizzie Falsen 1890, og 1892 ble han konstituert sogneprest etter Mowinckels død. Året etter ble han utnevnt til kallskapellan, da indremisjonslederen O. K. Grimnes fikk det ledige sognekallet. De neste årene interesserte Konow seg stadig mer for moderne, bibelkritisk forskning, og han ble en typisk representant for den liberale, kulturprotestantiske retning. Det som vanligvis omtales som ?Konow-saken?, begynte 1906, da Konow i et foredrag tok til orde for en modernisering av kristendommen. Biskop Johan W. Erichsen holdt et motforedrag om betydningen av de kristne dogmene. Konow svarte med foredrag om forskjellen mellom den eldre og nyere kristendomsoppfatning, der han avviste den tradisjonelle kirkelære om syndefallet, jomfrufødselen, oppstandelsen, treenighetslæren og forsoningslæren. Teologien måtte tilpasse seg den moderne kultur og arbeide for å virkeliggjøre menneskets fulle selvstendighet religiøst, etisk og intellektuelt. Da Konows foredrag ble kjent, førte det til krav om hans avgang. Verken biskop eller regjering ønsket oppsigelse ved dom, men Konow ble oppfordret til å slutte frivillig som prest, noe han bestemt avslo. Saken ble løst ved at biskopen tilsatte en stiftskapellan i menigheten, som overtok en rekke av Konows tjenesteplikter. Konow ble omtalt som martyr blant borgerskapet i Bergen, mens biskopen mente at han tvert imot ble båret ?med flyvende Faner og klingende Spil nedad Tidsaandens brede Strøm?. Fra 1894 var Konow biskopens representant i Bergens skolestyre, og da han 1908 ble fjernet av biskopen, kom han straks inn igjen som kommunevalgt medlem. Carl Konow deltok 1910 og 1913 ved ?Verdenskongressen for frisinnet kristendom og religiøst fremskritt?. Han hadde den oppfatning at alle mennesker egentlig var religiøse. I alt liv er der en enhet med livets opphav, og religion er følelse av denne enhet, skrev han. Konow var i sin religiøsitet mer mystiker enn rasjonalist. 1915 ble han residerende kapellan i Sandviken og fikk da en mer selvstendig stilling. 1916 ble han gjenopptatt i Bergen presteforening og deltok aktivt på møtene. Gjennom all kamp og strid bevarte Konow et fromt sinn, uten bitre følelser. Han ville ikke være annet enn prest og forble i embetet frem til sin død 1923. Verker Et utvalg ?Den gammeltestamentlige kritiks forhold til den aabenbarede sandhed, i Ki&K 1900, s. 179?189, 195?205 ?Albrecht Ritschl, i Ki&K 1901, s. 320?343 ?Fra den nyere gammeltestamentlige forskning og litteratur, i NTT 1903, s. 340?361 ?Er luthersk konfessionalisme luthersk berettiget?, i Norsk Kirkeblad 1906, s. 145?152 ?Forskjellen mellem den ældre og nyere Kristendomsopfatning, Bergen 1907 ?Taler ved gudstjenesten, 1908 ?Den nuværende kirkelige Situation, Bergen 1908 ?Verdenskongressen i Berlin for fri kristendom og religiøst fremskridt, i Norsk Kirkeblad 1910, s. 305?309 og 329?333 ?Hvad blir der igjen af kristendommen naar dogmerne falder bort?, i A. Rasmussen og C. Konow: To Foredrag, København 1911, s. 13?24 ?Det andet store bud i loven, i Norsk Kirkeblad 1918, s. 466?474 ?Religionsundervisningen, dens egentlige maal og middel, i Skole og Samfund 1921, s. 81?86 ?Pastor Carl Konows efterlatte prækener, 1923 | Konow, Carl Francissen (I12390)
|
| 4769 | Presten har angitt feil mor, idet den rette moren Lussi Mortensdatter er oppført som fadder. | Aaletræet, Anna Margrethe Olsdatter (I26334)
|
| 4770 | Presten holdt "ligprediken" over henne | Mundal, Barbra Halvarsdatter (I1518)
|
| 4771 | Presten Knud G. Fleischer forrettet ved komfirmasjonen. Ved konfirmasjonen brukte hun Christiane som første navn | Geelmuyden, Joachime Christiane Elisabeth Joachimsdatter (I7463)
|
| 4772 | Presten sa da han døde i 1776; Han er spedalsk og har ført et vellystig levnet". | Kvam, Nils Ingebrigtssen (I29534)
|
| 4773 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Astrid, P. (I13254)
|
| 4774 | Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen ble født 9. juni 1930 på Det Kongelige Slott i Oslo. Hun var eldste barn av Kong Olav V (1903-1991) og Kronprinsesse Märtha (1901-1954). I et ekstraordinært Statsråd etter prinsessens fødsel, kunngjorde Kong Haakon VII at prinsessens navn skulle være Ragnhild Alexandra. Prinsesse Ragnhild var ikke arveberettiget til tronen. Oppvekst Bortsett fra tiden da Skaugum ble gjenoppbygget etter brannen i 1930 vokste prinsessene opp i fredfulle omgivelser på Skaugum, men idyllen ble brutalt brutt da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940. For å unngå å bli tatt i forvaring av okkupasjonsmakten forlot Kongefamilien, Regjeringen og Stortinget Oslo med tog. Ved Elverum skilte Kronprins Olav lag med sin familie. Kronprinsesse Märtha og de tre barna, Prinsesse Ragnhild, Prinsesse Astrid og Prins Harald flyktet i sikkerhet over grensen til Sverige. Etter noen måneder i Sverige reiste Kronprinsessen og barna videre til USA med båt. Mens Kong Haakon og Kronprins Olav oppholdt seg i London, bodde Kronprinsessen og barna i utkanten av Washington DC til freden kom i 1945. Familie Prinsesse Ragnhild bodde på Skaugum frem til hun giftet seg med skipsreder Erling Sven Lorentzen, født 28. januar 1923. Paret ble viet i Asker kirke 15. mai 1953. Kong Haakon bestemte at sønnedatteren etter ekteskapsinngåelsen skulle tituleres Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen. Paret bosatte seg i Rio de Janeiro i Brazil. Ekteparet fikk tre barn, Haakon Lorentzen, født 23. august 1954, Ingeborg Ribeiro, født 27. februar 1957 og Ragnhild Lorentzen, født 8. mai 1968. Bisettelse Prinsesse Ragnhild gikk bort 16. september 2012. Prinsessen sovnet inn i sitt hjem i Rio de Janeiro i Brasil. Bisettelsen fant sted i Slottskapellet 28. september 2012. Prinsessen ble stedt til hvile ved Asker kirke. | Ragnhild, Prinsesse (I13252)
|
| 4775 | Prosjektleiar Hallstein Kjøllesdal vart no tilsett i ÅSV for å arbeide spesielt med Vik-prosjektet. I 1968 kom planen om at fabrikken i Vik burde satse på produksjon av vegsikringsutstyr i stål og aluminium. Første byggjesteg kosta 20 millionar kroner og fekk 20 tilsette i starten. Verksemda fekk rundeleg tilskot og lån i Distriktenes Utbyggingsfond, og den 3. juli 1969 vart Vik Verk offisielt opna av statsminister Per Borten, som hadde teke med seg både industriminister Rostoft og kommunalminister Helge Seip i fylgjet sitt frå Oslo. Sivilingeniør Hallstein Kjøllesdal vart første direktør for Vik Verk. | Kjøllesdal, Hallstein (I13981)
|
| 4776 | Prästdotter. En uppgift gör gällande att hon avlider år 1670, 77 år gammal. | Tilacea, Kerstin Eriksdotter (I22549)
|
| 4777 | Prästfru, Kammarpiga hos hertig Karls gemål. Gift 1:o 1589 i Marieholm, Leksberg (R) med föregående ana. Gift 2:o med Amund Jönsson, kammarpiga hos hertig Karls IV gemål, Kammarpiga hos Hertig Karls gemål Maria, Kammarjungfru åt Hertig Karl | Kaxe, Malin Alandensis Eriksdotter (I25916)
|
| 4778 | På bruket i peroiden 1645 til 1680, 1680 til 1696, og 1696 til 1733. Guri var tidligere gift med Ola Johansson, og giftet seg opp att med Hans Johansson. Vi kjenner namnene på 3 av sønnene. | Undeland, Guri Guttormsdatter (I4448)
|
| 4779 | på en onsdag | Familie F5466
|
| 4780 | På Fjellskål i 1645 med kona Berete Se videre lesing Alenfit 1, side 798 det er noe usikkerhet knyttet til fødselsåret, men det er antydet nello 1600 - 1610 | Midtgarden, Eilev Sjurson (I3231)
|
| 4781 | På gravsteiene står Walborg | Sætrum, Valborg Marie (I9232)
|
| 4782 | På gravsteinen plasert på Grønneviken - Møllendal, står oppført - Nikolai Johnsen - Josefine Johsen - Brynjulf Johnsen - Borghild Johnsen | Familie F279
|
| 4783 | På gravsteinen står at hun var født den 20 januar Hun døde i barsel med sin datter Susanne | Blom, Anniken Johanne (I9459)
|
| 4784 | På gravsteinen står Magnus O. Nordaas | Nordaas, Magnus O. Gjertin Olsen (I8956)
|
| 4785 | På gravstenen er anført slektsnavnet som Mikalsen på de begge | Familie F13120
|
| 4786 | På gravstøtten står: Gjerthine Ervik f.20.10.1875. | Hjortland, Gjertina Olsdatter (I14156)
|
| 4787 | på hennes 90år dag ble hun gratulert av Olaf, Gerd, Gerhand, katarina, Thorbjørn, cecile, Markhus, Sondre, Sofie, dennis og Christian. | Vikne, Ilida Konstanse Karlsdatter (I15088)
|
| 4788 | På sin 100 års dag fikk hun bilde i avisen med klem fra 3 barn og svigerbarn 5 barnebarn med feller 12 + 4 oldebarn | Aase, Betzy Magrete Steen (I5032)
|
| 4789 | På spørsmål til digitalarkivet Hei. Den 30.09.1922 dør Jenny født ca 1889 og var gift med Johannes Olsen Skogen, som ved dødstidspunktet var Sjåfør. De hadde 4 barn i alderen 5 til 9 år når Jenny dør, og bodde ved dødsfall antagelig på Gyldenpris. ¨er det noen der ute som kan opplyse meg om 1. Jenny sitt pikenavn 2. Når Jenny og Johannes giftet seg, og hvor. fikk jeg dette svaret Hun het Jenny Gurine Langenæs, var født 6. april 1888 i Bergen, og giftet seg 20. april 1912 med Johannes Olsen. Han forlot Bergen kort etter konens død, og reiste til Syd-Amerika. Han returnerte, og meldte flytting til Tønsberg 6. september 1930. Se vedlagte kopi av hovedregisterkort. | Familie F6270
|
| 4790 | Rachel er født på Nordås, flytta til Holen (Laksevåg) som tiåring. Først gift med Åmund Andersen Vinje (1741-1786) som bygsla på Kirkebirkeland, siden med Engel Jansen Tveitarås. | Nordås, Rachel Olsdatter (I6475)
|
| 4791 | Ragna fortsatte gårdsdriften da Mads døde i 1956. De var barnløse | Borstad, Ragna Gjermundsdatter (I6191)
|
| 4792 | Ragnele ( Ragnild) var ifg bygdebokforfatteren, oppvokst på Brundtland hos sin mors søster Ingebog hansdatter som var gift med Mons Josefson. | Kleiven, Ragnild Jakobsdatter (I14619)
|
| 4793 | Ragnhild fikk av sin bestemor Johanne Amundsen skjøte på eiendommen 153/87 den 01.09.1914 | Amundsen, Ragnhild Marie (I13627)
|
| 4794 | Ragnhild Lindormsdotter (sparre över blad) Kjønn: Kvinne Født: cirka 1321 Sverige Død: Sverige Nærmeste familie: Datter av Lindorm Jönsson (sparre över blad) og Estrid Pedersdotter Hustru av Abjörn Nockesson (sexuddig stjärn | Lindormsdotter, Ranghild (I22632)
|
| 4795 | Ragnhild overtok bruk nr 9 - Løhaugen, etter sin far Hans i 1813, og drev bruket sammen med Jonas fram til 1853. | Myrmel, Ragnhild Hansdatter (I2191)
|
| 4796 | Ragnhild var nest yngste barn til Anders og Kirsti. | Eri, Ragnhild Andersdatter Øvre (I32308)
|
| 4797 | Randi 1938 - 2013 Rune 1943 - 2012 Trond 1947 gift med Lilla Olaug | Sunde, Ellinor (I16300)
|
| 4798 | Randi og Sverre har to sønner født i perioden 1947 - 1953 | Familie F6711
|
| 4799 | Rasmus brukte i 1646 1/2 laup smør 2 faar i garden - det tilsvara 1 laup smør, eller 2/3 av garden. Rasmus Knutson var frå Bogstad i Breim. Han og brørne er nemnde i ei rettssak om pantsett jordegods som Rasmus hadde løyst inn, men som den eldste broren Erik Knutson Bogstad gjorde krav på. Dei to andre brørne som er nemnde i saka er Hans Knutson Fløtre og Anders Knutson Fløtre. Saka enda med forlik der Anders Knutson sa seg villig til å flytte frå Bogstad i 1653. (Kjelde: Nordfjord tingbok 4, fol. 59.) I tingbok 6. fol. 13 er Rasmus Førde nemnd på vegne av broren Berdon Knutson. Dei var søner av Knut Knutson (fødd kring 1560) frå Skryppa, bonde på Bogstad. | Bogstad, Rasmus Knutson (I7605)
|
| 4800 | Rasmus fik skjøte av moren den 27. oktober 1875 for 280 spd og kår. | Grøttveit, Rasmus Nilsson (I8566)
|