Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 351 til 400 av 6,274
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 351 | Agnete og Didrich fikk 8 barn | Familie F6600
|
| 352 | Agnethe og John fikk en del barn og har etterslekt | Stoltz, Johan (I16185)
|
| 353 | Aksel drev farsbruket fra 1943 og fikk skjøte på gården i 1949. han var i mange år aktiv gårdbruker, m.a ved å fulldyrke rundt 25 mål utmark. Se Os-soga side 387 | Kobbeltvedt, Aksel Nikolaisson (I2680)
|
| 354 | Aktiv o-løper. Satt i Brdiftsidrettskretsens O-utvalg på 1990 tallet | Serck-Hansen, Guldborg (I29493)
|
| 355 | aktiv og habil trekkspiller | Wefring, Harald (I28288)
|
| 356 | Aktiv organisasjonskvinne i det lebsike miljøet | Wilhelmsen, Karen-Christine (I17114)
|
| 357 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Børdal, N.S. (I161)
|
| 358 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Thorstensen, R. (I14160)
|
| 359 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Brudvik, K.A. (I18358)
|
| 360 | Albert gikk til sjøs som 14 års gutt i 1868, og fartet på alle verdenshav i 30 år, før han slo seg ned på landjorden. Han seilte med en rekke av våre seilskuter og dampskip, og her skal nevnes at hans førstereis fant sted med barkskipet Anna, kaptein Schjetnan. Av andre skip nevner vi d.s. Nils Rosing Parelius, kaptein Wahlberg. - Som vernepliktig i marinen tjenestegjorde han ombord i korvetten Nornen, senere på Ellida og brigg Alfen, monitor Mjølner og bark Desideria. Av andre skip i kofardifart kan nevnes det tidligere misjonsskip Elieser, så d.s. H.A.Hartman, kaptein Gjert Olsen. Videre brigg Trio, kaptein S.A. Bjørn, og brigg Forældrene Christie, kaptein Christensen. med d.s. Christian Johnsen, kaptein Oluf Denstad, i fruktfart på Amerika. den siste tur som sjømann gjorde Albert Neuenkirchen med Nicolay H. Knudtzons d.s. Anna, kaptein Johan Kjørsvik. Og hermed slutter en interessant tid i Albert Neuenkirchens liv. Han går i land og blir vaktmester ved Enggaten skole, senere ved Latinskolen og fra 1909, da Norges Bank fikk lokaler i eget hus på Bernstortomten, ble Neuenkirchen bankens vaktmester. En stilling han innehadde til sin død i 1931. Albert Neuenkirchen gjorde sin siste seilskutetur med brigg Forældrene Christie, kaptein Christensen. Skuta var bygget av Peder Vullum i Kristiansund i 1855 og var mest benyttet i Havanafarten. Da sjømannsstuen ved folkeskolen ble opprettet, var Albert Neuenkirchen den selvskrevne lærer i sjømannsfaget. Han var mere enn alminnelig hendig i all slags sjømannsarbeide. I 25 år var han lærer ved sjømannsstuen, og mange er de av våre sjøgutter som med takk minnes ham fra denne tid. 3 | Neuenkirchen, Albert Olaus (I12255)
|
| 361 | Albert skal vedsiden av gardsdriften hatt flere attåtyrker. Bl.a. drev han kafè på kaien i Litlebergen, og en perisode bygget han hus til folk | Aase, Albert Martin Kristianssen (I5833)
|
| 362 | Albertine ble eier av bruket etter at Anders døde i 1896, og hun var fortsatt eier i 1903 | Åmot, Albertine Emilie Johansdatter (I6115)
|
| 363 | Aldenfit side 869, bruk 2 nr. 2 | Grøttveit, Ola Steffenson (I1436)
|
| 364 | Aldere på foreldre er noe uklar pr dato | Fjelltveit, Ingeborg Monsdatter (I10465)
|
| 365 | Alenfit side 854 | Nepstad, Askjel (Askild) Olssen (I1327)
|
| 366 | Alenfit 1 side 501 | Espeland, Maritta Larsdatter (I1330)
|
| 367 | Alenfit 1 side 569 | Fammestad, Ivar Monsson (I2926)
|
| 368 | Alenfit 1, side 141 | Leivestad, Rasmus Olssen (I1375)
|
| 369 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Lie, K. (I32154)
|
| 370 | Alexander de Brus Fra Wikipedia, gratis leksikon [wikipedia side] KONTEKSINFO Alexander de Brus (ca. 1285 - 9. februar 1307), dekan av Glasgow, var en yngre bror til kong Robert I av Skottland , som støttet sin bror i kampen om kronen på Skottland . Han ble tatt til fange av styrker i Loch Ryan , Galloway , Skottland og senere henrettet av engelskmennene. Født ca. 1285 i Carrick , Ayrshire , Skottland, var han den fjerde sønnen til Robert de Brus, 6. Lord of Annandale og Margaret, grevinne av Carrick . Han sies å ha vært en lærd mann som ble utdannet ved Cambridge og senere ble utnevnt til Dean of Glasgow. [1] 9. februar 1307 kort tid etter at kong Robert kom tilbake til Arran fra Rathlin, Andrew, broren Thomas de Brus og Sir Reginald Crawford landet med en styrke på rundt 700 irere ved Loch Ryan, ble de møtt av en styrke av Gallowaymen ledet av Dungal MacDouall , som var tilhenger av Comyns. Styrken deres ble overveldet og alle tre lederne ble tatt til fange, sårede. Alle tre ble hengt, tegnet og halshugget noen dager senere i Carlisle , Cumberland , England . [2] referanser | de Bruce, Alexander (I28212)
|
| 371 | Alf Løvberg, Alf Gunnar Løvberg, født 1899, død 1986, født i Oslo, norsk maler. Elev av Christian Krohg og Halfdan Strøm på Statens Kunstakademi, av Aksel Jørgensen i København og Marcel Gromaire i Paris. Hans stillferdige, koloristisk enstonige bilder med store, enkle figurer, f.eks. Vårkveld (1946, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo) viser nær samhørighet med dansk tradisjon. | Løvberg, Alf Gunnar (I8454)
|
| 372 | Alfred Martin reiste til USA den 30.03.1907, og ankom Ellis Island den 14.04.1907. | Kvamme, Alfred Martin Olsen (I1170)
|
| 373 | Alfrid: Selger Haukåsvegen 105 i juni 2002 for kr.875.000 til Åshild Kalvøy. | Tønnesen, Alfrid Knutine (I18562)
|
| 374 | Alhed og Ludolf fikk i årene fram til 1702 i alt 8 barn | Familie F4111
|
| 375 | Alle barena er født på Grøneng. Karoline og Sakarias drev gården på Grøneng til de overtok gården Myren, som de flyttet til i 1891. | Nes, Karoline Andersdatter (I32411)
|
| 376 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Johnsen, J.S. (I754)
|
| 377 | Alle barna er vokst opp i Carl Konowsgate 49 på Laksevåg | Hamre, Aagot Olafsdatter (I753)
|
| 378 | Alle opplysningen gitt ved døpen til Martha Elfrida er gitt av barnets moder. Videre er det anført at dette er begge foreldres 1. Sekuell omgang uten å være gift. | Familie F405
|
| 379 | Alle tre barna har tatt Wiberg som slektsnavn | Familie F6439
|
| 380 | Allerede i 1776 sees han, 18 år gammel at opholde sig hos sin onkel Georg Wiese i Bergen, og har vel i hans forretning erholdt sin handelsutdannelse. 8 år senere egtet han ogsaa sin onkels og principals datter, og tok omtrent samtidig , 6. januar 1785 borgerskap som kjøpmann i bergen. 22. mai 1786 kjøper han "Søe og bajboder i Sandviken" og har muligens her begynt sin kjøpmannsvirksomhet. men allerede aaret efter (2. mai 1787) kjøper kan Thies Paasches Handelsstue paa innegården Tyskebryggen for 5800 rd d.c., og 8. mai 1788 dessuten Henr, Sems Stue i Samme gaår for 3200 rd hvilken sum han betalte kontant. | Wiese, Ludwig Jørgen Johan (I15993)
|
| 381 | alma har vært gift tidligere med en Espeskog dette ekteskapet ble oppløst i skifteretten med attest datert den 05.11.2017 | Arntzen, Alma Hansine (I13305)
|
| 382 | Alma Katarina Kronstedt. Född 1878 2/8 i Bäcke (P). Död i USA. Enligt Emigranten (EM. 62:453:6060) emigrerade Alma till USA när hon var 20 år. Avreste från Göteborg. Står skriven i Amerika. Avreste 1898-11-16 tillsammans med en kamrat, Emma Stenberg 31 år. Kom till New York den 26 november 1898. Åkte först till Southamton, England där de tog fartyget St. Paul till USA. Troligen avliden i USA. | Kronstedt, Alma Katarina (I20127)
|
| 383 | Alma Pauline er ifølge hennes oldebarn Sissel Drange, avbildet sammen med min bestemor Anna Hendrikke på et gruppebilde. | Hansen, Alma Pauline (I27459)
|
| 384 | Amalie Skram (født 22. august 1846 i Bergen, Hordaland, som Berthe Amalie Alver, død 15. mars 1905 i København) var en norsk-dansk forfatter. Hun vakte stor forargelse med sitt forfatterskap, men etter hvert, og ikke minst etter sin død, fikk hun anerkjennelse som en stor naturalistisk forfatter. Hun er blant annet kjent for slektsromanene om Hellemyrsfolket. Foreldrene til Amalie var Mons Monsen Alver og Ingeborg Lovise Sivertsen. Amalie hadde også fire brødre. Innhold [skjul] 1 Første ekteskap 2 Annet ekteskap 3 Livet som forfatter 4 Romanene 4.1 Ekteskapsromaner 4.2 Sinnsykehusromaner 4.3 Slektsromaner 5 Bibliografi 6 Eksterne lenker [rediger] Første ekteskap Amalie Alver giftet seg med skipskaptein August Müller den 3. oktober 1864 ved Nykirken i Bergen. De skilte lag i 1878 men de ble ikke offisielt skilt før i 1882. I perioden sammen med August Müller var Amalie Skram kjent som Amalie Müller. Amalie Müller fikk 2 sønner fra dette ekteskapet, Jacob Worm Müller i 1866 og Ludvig Alver Müller i 1868. Ekteskapet mellom Amalie og August Müller skrantet og han kjøpte et par møllerbruk ved Ask på Askøy i 1876 hvor de slo seg ned etter et turbulent liv både i Bergen og ved deres reiser rundt verdenshavene. Denne flyttingen så ut til å hjelpe på ekteskapet i en periode, men i 1877 ble Amalie lagt inn på Gaustad asyl på grunn av et nervesammenbrudd. Etter noen måneders opphold på Gaustad søkte Amalie tilflukt hos sin mor i Kristiania. Senere flyttet hun til broren Ludvig Alver i Halden sammen med sine 2 sønner. Noen år senere (i 1882) ble ekteskapet med Müller offisielt oppløst. Amalie bodde i Halden frem til 1881, for deretter å flytte til broren Wilhelm som da oppholdt seg i Kristiania. I Kristiania hadde hun kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg. [rediger] Annet ekteskap Problemene toppet seg for Amalie da Wilhelm døde i 1883. Hun hadde tidligere truffet den danske forfatteren Erik Skram ved Bjørnstjerne Bjørnsons dikterjubileum i 1882. De forlovet seg høsten 1883. Gjennom dette ekteskapet ble hun kjent som Amalie Skram. Sammen fikk de datteren Johanne Skram Rørdam i 1889. [rediger] Livet som forfatter Hun bosatte seg i København i 1884, men hentet sitt stoff fra Norge og spesielt fra Bergen og området rundt. Skram var opptatt av å skaffe seg nøyaktige kunnskaper om tingene hun skrev om og arbeidet mye med kildene som hun brukte: «Jeg ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere mens så mange ikke ble det.» (I et brev til Bjørnstjerne Bjørnson 25. november 1888) Skram debuterte i 1882 med fortellingen Madam Høiers Leiefolk, og fikk sitt gjennombrudd tre år senere med Constance Ring. Denne fortellingen ble den første av flere ekteskapsromaner i forfatterskapet. Constance Ring omhandler en kvinnes ulykkelige ekteskap, og utløste bestyrtelse. Det gjorde også Professor Hieronymus og Paa St. Jørgen, som begge hadde selvbiografiske elementer. De to sistnevnte tok opp behandlingen av sinnssyke. Hun følte seg så avvist i Norge at hun bestemte at det skulle stå "Berthe Amalie Alver Skram. Dansk borger - dansk Undersaat - dansk forfatter" på gravskriften hennes. Graven hennes på Bisbeberg kirkegård i København ble slettet i 1927, og asken overført til en fellesgrav. Herfra ble Amalie Skrams levninger flyttet til en såkalt restgrav. [rediger] Romanene Skrams romanforfatterskap kan deles i tre typer: [rediger] Ekteskapsromaner Constance Ring Lucie Fru Ines Forraadt Her setter Amalie Skram ekteskapet, og særlig seksualitetens plass i samlivet, under debatt. Hun skildrer følgene av den store ulikheten mellom mann og kvinne når det gjelder seksuell erfaring. Kvinnene som går inn i ekteskapet er helt uvitende om seksualiteten. Mennene, som kvinnene gifter seg med, er eldre og har hatt erotiske erfaringer før ekteskapet. Skram kritiserer dobbeltmoralen i samfunnet der det er sosialt akseptabelt at mennene er utro, mens kvinnene blir plassert på sidelinjen. [rediger] Sinnsykehusromaner De to romanene av denne typen er Prof Hieronimus og Paa St. Jørgen, som bygger på personlig erfaring. Hun drøfter forholdet mellom galskap og normalitet, og grensen mellom disse. Gjennom disse bøkene får man som leser idag stifte kjennskap til datidens psykiatriske forhold. Bøkene vakte oppsikt fordi de omtalte sykehusene var lette å identifisere, og personalet i bøkene var basert på virkelige mennesker. [rediger] Slektsromaner Firebindsverket Hellemyrsfolket, der Sjur Gabriel er best kjent, hvor ulike sider av familien og slektens innvirkning beskrives. Slektsromanene om Hellemyrsfolket innbefatter bøkene Sjur Gabriel, To venner, S.G. Myre og Afkom. Her skildrer hun en familie gjennom flere generasjoner og løsriver seg fra egne erfaringer og opplevelser som bakgrunn for skrivingen. Dette er sagt å være det mest helstøpte og størst anlagte naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie. [rediger] Bibliografi Madam Høiers Leiefolk, 1882 Constance Ring, 1885 Karens Jul, 1885 Lucie, 1888 Fru Ines, 1891 Forraadt , 1892 Hellemyrsfolket: Sjur Gabriel, 1887 To venner, 1888 S.G. Myre, 1890 Afkom, 1898 Børnefortellinger, noveller, 1890 Kjærlighed i Nord og Syd, noveller, 1891 Agnete, skuespill, 1893 Professor Hieronimus, 1895 Paa St. Jørgen, 1895 Mellom Slagene, brev, 1895 Sommer, noveller, 1899 Julehelg, roman, 1900 Mennesker, 1905 (ufullendt) [rediger] Eksterne lenker Wikikilden: Amalie Skram ? originaltekst av eller om forfatteren Amalie Skram i Dagbladet Forfatter Amalie Skram i NRK Forfatter Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram» | Alvær, Berta Amalie Monsdatter (I1408)
|
| 385 | Amalies foreldre, vielse i Bergen: Mons Monsen uk handelsbetjent Hammer 25 3/4 Ingebor Lovise Sivertsen pige Kk 23 1/3 Okt 06 1844 DK Fødselsår stemmer med disse i 1875 (bare et pussig sammentreff?): Maribogade 16 Kristiania: Mons Alver m Logerende e Snedkermester 1819 Bergen og Nordregade 27 Kristiania: Lovise Alver k hm g Egne midler 1821 Kristiania b Bernh. Alver m s Kontorist 1855 Kristiania b Og i 1900: Kristiania 4 293 Glyckstads Gade 4, Lovise Alver k b el e Forsørget af Børn 21 Bergen Ankenes 9b 41 2, 3 Oskarsborg: Marthin Alver m mt Øxnæs Vesteraalen el ug Boghandler 1852 Hammerø?? Nor Dobbeltoppført, her også med familien: Øksnes 1 14 1 Jerpbakken Martinus Alver m f Ofoten hf g Boghandler og gaardbr. S 1852 Hammer pgj. Marie Johnsen k b hm g Boghandlerkone 1859 Øksnes? Harry Alver m b s ug Gaarbr. og fisker 1882 Øksnes? Arne Alver m b s ug Søn 1889 Øksnes? Alfr. Alver m b s ug Søn 1894 Øksnes? Mathilde Alver k b d ug Datter 1891 Øksnes? Alvhild Alver k b d ug Datter 1896 Øksnes? | Alvær, Mons Monssen (I1395)
|
| 386 | Amandus var født og konfirmert som Amandus Jørgensen Haveland. Men han hadde skiftet navn toø Hovland da han giftet seg i St. Jacob i 1935. Når og hvorfor han endret slektsnavnet fra Haveland til Hovland evt jeg pr dato ikke. | Hovland, Amandus Jørgenssen (I338)
|
| 387 | Amund blre født på Håkås i Trøgstad. I 1676 bodde han på Skog siden morsarven omfattet en andel i Gården. Amund bodde på Eng i 1711 og leide Skipperud vestre før han kom til Eng. han var gift 2 ganger Se Eng gnr 1 side 24 i Skiptveit boken | Håkås, Amund Pedersson (I19528)
|
| 388 | Amunds første kone var ihht bygdebokforfatteren, død før 1670. de fikk 3 barn, Arne født i 1648, Karen født ca 1660, og Simen i 1653 | Bråtenes, Amund Arnesson (I19545)
|
| 389 | Anders BERGSTRÖM. Född 1858 27/1 i Ekshärad (S). Faddrar: arbetare Per Ersson (Nästorp.). Marit Månsdotter (Nästorp.). Död 1928 8/11 i Bäcke (P). Dödsorsak: Cancer. Anders Bergström var banmästare vid Uddevalla, Lelångebanan. ULB. Före detta var han rallare. Började redan som 17-åring. Avled på Lasarettet i Vänersborg. Kom från Ämtbjörk i Ekshärads sn i Värmland där fadern var torpare. Anders flyttade till Kårsta 1884 där han först arbetade i Norrtälje hamn från den 28 juli 1884 till den 10 okt 1885. I december 1885 blev han extra banvakt vid Stockholm - Rimbo järnväg. Står i Hfl att Anders var "värnpligt". Anders gifte sig 1887. De bodde på Kårsta station (ca 10 km söder om Rimbo), där sonen Gustaf föddes 1887. Familjen var här till den 2 febr 1888 då det blev flyttning igen. 1888-11-08 står familjen skriven i Danderyd med sonen Gustaf och nyfödd dotter Engla Elisabet. De bodde på Djursholms järnvägsstation som låg på Ekebys ägor. Sommaren 1889 avled dottern endast sex mån gammal. Någon vecka därefter, 15 juli 1889, flyttade Anders, Johanna och enda barnet Gustaf till Hedvig Eleonora församling i Stockholm, där Anders 1890 hade blivit banvakt vid Freskati Experimentfältet i Danderyd. Från Freskati kan man se Haga slott på andra sidan Brunnsviken. Den 2 Juli 1891 slutar Anders som banvakt vid Stockholm - Rimbo järnväg. Var även en kort tid rallare vid ett ännu ett järnvägsbygge, mellan Härnösand och Sollefteå, innan det bar av till Bäckefors i Dalsland. Betygsavskrifter: Att extra banvakten och arbetaren Anders Andersson Bergström vid Stockholm - Rimbo jernväg användts efter behof i banans tjenst allt sedan dess öppnande för allmän trafik i December 1885 får jag härmed betyga samt att Bergströms uppförande, flit och duglighet varit utan anmärkning, hvarföre han till det bästa rekommenderas då han nu ämnar söka annan ordinarie plats. Stockholm de 2 Febr. 1888 A.L. Almlöf. Ingeniör och Trafikchef. Att Banvakten A. Bergström varit som sådan anställd vid Stockholm - Rimbo jernväg sedan den 11 maj 1888 till och med sistlidne Maj månad innevarande år, får jag betyga, äfvensom att han visat sig äga skicklighet i förekommande banunderhållsarbeten, dessutom besitter förmansegenskaper och varit nitisk i sin tjenst samt på det hela taget varit ordentlig i sin vandel och sitt uppförande, hvarföre han till annan befattning under godt befäl rekommenderas. Stockholm de 2 Juli 1891. A.L. Almlöf. Trafikchef. (Barn 2, s 3, Far 11, s 13, Mor 12, s 13) Gift 1887 27/2 med efterföljande ana. | Bergström, Anders Andersson (I20135)
|
| 390 | Anders bygslet av faren den 30. nov. 1733 og kjøpe halve bruket samstudes. | Aase, Anders Nilsson Nore (I1432)
|
| 391 | Anders Daniel Kronstedt. Född 1886 20/12 i Bäcke (P). Död 1923 i USA. Var 16 år när han emigrerade. Reste tillsammans med en kamrat Harald Balder 19 år och sin kusin Hjalmar Bäckman 18 år. Reste från Göteborg 17 april 1903 till Liverpool där de tog fartyget Ocean till New York som de ankom 29 april 1903. Skulle vidare till Chicago, där hans bror Gottfrid bodde med sin familj. Daniel dog i USA ungefär samtidigt som föräldrarna ca 1923. I ett brev från svågern Holger, till Daniels brorson Sture står det att, "Daniel var den gladaste i syskonskaran men också att han hölls hårt av bröderna som var hemma i Bäcken. Han tydde sig till systrarna och sa, att han så fort som möjligt skulle emigrera till Amerika. Moster Lotta (Charlotta) som hade kommit hem från USA, berättade att Daniel hade supit ihjäl sig i USA för att han hade tvingats in i ett olyckligt äktenskap". | Kronstedt, Anders Daniel (I20131)
|
| 392 | Anders drev bruket Tuftane rundt 1750 - 1800 | Skilbrei, Anders Jonsson (I872)
|
| 393 | Anders døde "førend de kunde komme i ægteseng tilsammen" | Tøyen, Anders Cypriansen (I22891)
|
| 394 | Anders Eriksson. Född 1794 12/3 i Steneby (P). Död 1871 27/4 i Laxarby (P). Till Laxarby (P) 1821-10-05. Hustrun var från gården i Harsjö. Bor som gift på gården i Kronan, Laxarby (P). Denna 1/16 av egendomen hade Anders far Erik Halvardsson i Enet, Steneby (P) köpt omkring 1823. Anders är sexman (Kyrkans ordningsman). Ursprungligt har sexman uppsikt över kyrkans tionde (kyrkskatt), är dömande ledamot av kyrkrätten. Utses av sockenstämman. Ämbetet upphörde 1862). | Enet, Anders Eriksson (I20230)
|
| 395 | Anders fikk bygselbrev på bruker i 1827. Anna og Anders fikk 7 barn | Mundal, Anders Steffenssen (I6607)
|
| 396 | Anders fikk bygslet bruket den 10101767 av assessor J. Brøcher og skjøtet den 11. mars 1773 av løytnant lars Johan With | Hordvik, Anders Olsen Ytre (I24127)
|
| 397 | Anders fikk i 1705 bygselsetel av Hermann Garman. Anders er mnevnt i 1716 i samband med en rettsak om en sag i haus. han var parthaver i denne saken, men hadde ikke betalt det skulle skyta innog var derfor stemna inn for retten sammen med flere andre som heller ikke hadde betalt. | Veo, Anders Johannessen (I16716)
|
| 398 | Anders fikk skøyte på bruket i 1884. Før det hadde han vært kjøpmann i Bergen i noen år | Øye, Anders Halvorssen (I30097)
|
| 399 | Anders Hadde kausjonert for en som gikk konkurs - og kravet om å dekke gjelden kom på toppen av egne forpliktelser. Dette ble formye for anders, og gården gikk på Tvangsauksjon i 1887. broren Andreas flyttet til småbruket Svinndal hvor han døde i 1903 | Bogen, Anders Iversson (I19469)
|
| 400 | Anders Kjøpe bruket , bruk nr 2, Nore Ikeland, den 22.mars 1699 av Christen Hennigsen Smidt, med selgte det den 18. 10.1720 til " velbyrdige Nils Knag" Knagenhielm. | Eikeland, Anders Knutsson Nore (I3009)
|