| Notater |
- Kjent som forfatter Amalie Skram
- Amalie Skram (født 22. august 1846 i Bergen, Hordaland, som Berthe Amalie Alver, død 15. mars 1905 i København) var en norsk-dansk forfatter. Hun vakte stor forargelse med sitt forfatterskap, men etter hvert, og ikke minst etter sin død, fikk hun anerkjennelse som en stor naturalistisk forfatter. Hun er blant annet kjent for slektsromanene om Hellemyrsfolket.
Foreldrene til Amalie var Mons Monsen Alver og Ingeborg Lovise Sivertsen. Amalie hadde også fire brødre.
Innhold [skjul]
1 Første ekteskap
2 Annet ekteskap
3 Livet som forfatter
4 Romanene
4.1 Ekteskapsromaner
4.2 Sinnsykehusromaner
4.3 Slektsromaner
5 Bibliografi
6 Eksterne lenker
[rediger] Første ekteskap
Amalie Alver giftet seg med skipskaptein August Müller den 3. oktober 1864 ved Nykirken i Bergen. De skilte lag i 1878 men de ble ikke offisielt skilt før i 1882. I perioden sammen med August Müller var Amalie Skram kjent som Amalie Müller. Amalie Müller fikk 2 sønner fra dette ekteskapet, Jacob Worm Müller i 1866 og Ludvig Alver Müller i 1868. Ekteskapet mellom Amalie og August Müller skrantet og han kjøpte et par møllerbruk ved Ask på Askøy i 1876 hvor de slo seg ned etter et turbulent liv både i Bergen og ved deres reiser rundt verdenshavene. Denne flyttingen så ut til å hjelpe på ekteskapet i en periode, men i 1877 ble Amalie lagt inn på Gaustad asyl på grunn av et nervesammenbrudd. Etter noen måneders opphold på Gaustad søkte Amalie tilflukt hos sin mor i Kristiania. Senere flyttet hun til broren Ludvig Alver i Halden sammen med sine 2 sønner. Noen år senere (i 1882) ble ekteskapet med Müller offisielt oppløst. Amalie bodde i Halden frem til 1881, for deretter å flytte til broren Wilhelm som da oppholdt seg i Kristiania. I Kristiania hadde hun kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg.
[rediger] Annet ekteskap
Problemene toppet seg for Amalie da Wilhelm døde i 1883. Hun hadde tidligere truffet den danske forfatteren Erik Skram ved Bjørnstjerne Bjørnsons dikterjubileum i 1882. De forlovet seg høsten 1883. Gjennom dette ekteskapet ble hun kjent som Amalie Skram. Sammen fikk de datteren Johanne Skram Rørdam i 1889.
[rediger] Livet som forfatter
Hun bosatte seg i København i 1884, men hentet sitt stoff fra Norge og spesielt fra Bergen og området rundt.
Skram var opptatt av å skaffe seg nøyaktige kunnskaper om tingene hun skrev om og arbeidet mye med kildene som hun brukte:
«Jeg ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere mens så mange ikke ble det.» (I et brev til Bjørnstjerne Bjørnson 25. november 1888)
Skram debuterte i 1882 med fortellingen Madam Høiers Leiefolk, og fikk sitt gjennombrudd tre år senere med Constance Ring. Denne fortellingen ble den første av flere ekteskapsromaner i forfatterskapet. Constance Ring omhandler en kvinnes ulykkelige ekteskap, og utløste bestyrtelse. Det gjorde også Professor Hieronymus og Paa St. Jørgen, som begge hadde selvbiografiske elementer. De to sistnevnte tok opp behandlingen av sinnssyke.
Hun følte seg så avvist i Norge at hun bestemte at det skulle stå "Berthe Amalie Alver Skram. Dansk borger - dansk Undersaat - dansk forfatter" på gravskriften hennes. Graven hennes på Bisbeberg kirkegård i København ble slettet i 1927, og asken overført til en fellesgrav. Herfra ble Amalie Skrams levninger flyttet til en såkalt restgrav.
[rediger] Romanene
Skrams romanforfatterskap kan deles i tre typer:
[rediger] Ekteskapsromaner
Constance Ring
Lucie
Fru Ines
Forraadt
Her setter Amalie Skram ekteskapet, og særlig seksualitetens plass i samlivet, under debatt. Hun skildrer følgene av den store ulikheten mellom mann og kvinne når det gjelder seksuell erfaring. Kvinnene som går inn i ekteskapet er helt uvitende om seksualiteten. Mennene, som kvinnene gifter seg med, er eldre og har hatt erotiske erfaringer før ekteskapet. Skram kritiserer dobbeltmoralen i samfunnet der det er sosialt akseptabelt at mennene er utro, mens kvinnene blir plassert på sidelinjen.
[rediger] Sinnsykehusromaner
De to romanene av denne typen er Prof Hieronimus og Paa St. Jørgen, som bygger på personlig erfaring. Hun drøfter forholdet mellom galskap og normalitet, og grensen mellom disse.
Gjennom disse bøkene får man som leser idag stifte kjennskap til datidens psykiatriske forhold. Bøkene vakte oppsikt fordi de omtalte sykehusene var lette å identifisere, og personalet i bøkene var basert på virkelige mennesker.
[rediger] Slektsromaner
Firebindsverket Hellemyrsfolket, der Sjur Gabriel er best kjent, hvor ulike sider av familien og slektens innvirkning beskrives.
Slektsromanene om Hellemyrsfolket innbefatter bøkene Sjur Gabriel, To venner, S.G. Myre og Afkom. Her skildrer hun en familie gjennom flere generasjoner og løsriver seg fra egne erfaringer og opplevelser som bakgrunn for skrivingen. Dette er sagt å være det mest helstøpte og størst anlagte naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie.
[rediger] Bibliografi
Madam Høiers Leiefolk, 1882
Constance Ring, 1885
Karens Jul, 1885
Lucie, 1888
Fru Ines, 1891
Forraadt , 1892
Hellemyrsfolket:
Sjur Gabriel, 1887
To venner, 1888
S.G. Myre, 1890
Afkom, 1898
Børnefortellinger, noveller, 1890
Kjærlighed i Nord og Syd, noveller, 1891
Agnete, skuespill, 1893
Professor Hieronimus, 1895
Paa St. Jørgen, 1895
Mellom Slagene, brev, 1895
Sommer, noveller, 1899
Julehelg, roman, 1900
Mennesker, 1905 (ufullendt)
[rediger] Eksterne lenker
Wikikilden: Amalie Skram ? originaltekst av eller om forfatteren
Amalie Skram i Dagbladet Forfatter
Amalie Skram i NRK Forfatter
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram»
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
1846 - 1905 (58 år)