Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen

Frich, Joachim Christain Geelmuyden Gyldenkrantz

Mann 1810 - 1858  (47 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle

  • Navn Frich, Joachim Christain Geelmuyden Gyldenkrantz 
    Født 17 JULI 1810  Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Yrke Kunstmaler 
    Død 29 JANUAR 1858  Oslo Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I8487  of2024-11-27
    Sist endret 30 Jul 2009 

    Far Frich, David Jacobssen,   f. 1782,   d. 1859  (Alder 77 år) 
    Mor de Tolly, Gjertrud Stephansdatter Barclay,   f. 12 Mai 1779,   d. 27 JULI 1838, Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 59 år) 
    Gift 02 MARS 1800  Domkirken i Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Famile ID F3448  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Reimers, Divert,   f. 22 FEBRUAR 1812, Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 14 JULI 1883  (Alder 71 år) 
    Gift 08 JUNI 1841  Nykirken i Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Sist endret 27 Nov 2024 
    Famile ID F3452  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Joachim Frich spilte en betydelig rolle i 1840- og 1850-årenes norske kunstliv, ikke minst fordi han hørte til det fåtall kunstnere som var bosatt i hjemlandet. De seks dekorative arbeidene som han malte for spisesalen i lystslottet Oscarshall på Bygdøy, regnes som hans hovedverk.

      Frich fikk sin første undervisning i Bergen av Lyder Sagen og maleren Carl Lehmann. Han leste en tid teologi, studerte deretter ved Kunstakademiet i København 1834?36, og var 1836?37 elev av J. C. Dahl i Dresden. 1837?39 oppholdt han seg i München, hvor han i særlig grad lot seg påvirke av Carl Rottmanns maleri. Deretter bosatte han seg i Christiania, men foretok 1846 en ny utenlandsreise, hvor han bl.a. mottok sterke inntrykk av düsseldorferskolens landskapsmaleri. 1855 besøkte han igjen Düsseldorf, og reiste denne gangen også til Paris for å se den store verdensutstillingen der.

      Som en av de få norske kunstnere som levde og virket i Christiania i 1840- og 1850-årene, kom Frich til å spille en betydelig rolle i det hjemlige miljø. Han deltok i de fleste større begivenheter innen billedkunsten og var utvilsomt en begavet maler. Fra 1841 underviste han ved Den kongelige Tegneskole. Det omfattende studiematerialet han skaffet seg på sine årvisse reiser i Sør-Norge, gav ham et rikt og variert grunnlag for å bli en av de flittigste bidragsyterne til Chr. Tønsbergs populære litografiske verk Norge fremstillet i Tegninger (1846?48). En del av disse skissene har riktignok vist seg å være basert på franskmannen August Meyers bilder. De seks dekorative landskapene i stort format, malt på oppdrag for utsmykningen av spisesalen på Oscarshall, må regnes som Frichs hovedverk (1850).

      Et kjølig dagslys, holdt innen en litt blekaktig koloritt, er karakteristisk for Frichs tidlige maleri, der påvirkningen fra det danske miljøet og Dahls maleriske stil er tydelig. Hans orientering mot düsseldorferskolens uttrykksmåte skjedde gradvis, i tråd med en generell norsk utvikling, men den ble særlig merkbar etter hans reise 1846. Frich kunne imidlertid veksle mellom en dramatisk iscenesettende lysbruk og en mer nøktern, topografisk saklig holdning, alt etter oppgavens art. Nasjonalgalleriets Landskap i opptrekkende uvær fra 1855 hører til Frichs beste arbeider, hvor fruktene av en grundig naturstudie samt inntrykkene fra Hans Gudes og C. F. Lessings kunst er merkbare.

      Frich var en sentral aktør i den nasjonalromantiske bevegelsen. Han var en av stifterne av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring 1844 og satt som medlem av direksjonen frem til sin død. 1847 forelå Norske Nationaldragter samlede og udgivne af I. Frich tilligemed en Afhandling om Nordmændenes ældre Dragter af Prof. R. Keyser. Publikasjonen er i hovedsak basert på Frichs egne draktstudier, men han benyttet også andre kunstneres arbeider som forelegg. De samiske draktene er trolig basert på Johannes Flintoes bearbeidelse av mineralogen B. M. Keilhaus studier.

      Joachim Frichs kunst har en noe skiftende kvalitet. Dette lar seg til dels forklare ut fra de magre rammevilkårene kunstnerisk virksomhet hadde i Norge på hans tid, men ettertidens sterke interesse for Dahls konsekvente naturalistiske formspråk har nok også ført til en viss nedvurdering av Frichs kunstneriske uttrykksmåte som effektsøkende og teatral.

  • Kilder 
    1. [S258] Geelmuyden slekten, Knut Geelmuyden.