| Notater |
- Torbjørn Brynildsen var bruker på Åmot, Setskog fra senest 1664. I 1675 kjøpte han 1 skpd. i Åmot av Jørgen Østby, og ble dermed selveier av alt bondegodset i gården. Torbjørn var antagelig bror av Peder Brynildsen på nabogården Bunes. Dette synes å fremgå av en grensetvist fra 1685. I 1685 hadde Torbjørn forgjeves gått til sak om grensen mellom Åmot og Bunes. Det heter da at "de tvende brødre, deres hustruer og barn forlikes, og heretter skal leve fredlig og vel som søsken og nærmeste granner."
- "Her dragis stor misstanche til denne Mand"
ÅMOT: Grensebygda Setskog har opp gjennom århundrene hatt et sterkt innslag av mennesker av svensk herkomst. Når Danmark-Norge var i krig med Sverige, kom de i en lojalitetsklemme; hvordan skulle de forholde seg til sine brødre og søstere på andre siden av Kjølen?
Året 1675 braket krigen løs igjen. Ved freden i København 16 år tidligere hadde Danmark-Norge måttet avstå store landområder til erkefienden Sverige, først og fremst Båhuslen og Skåne. I 1673 sendte Christian 5. sin halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve som stattholder til Norge med ett mål for øyet; ta revansj over svenskene. Krigen skulle føres på mange fronter. De danske vervede styrkene skulle rykke inn i Skåne, mens den norske bondehæren skulle ta seg av Båhuslen, Jemtland og Härjedalen. Da stridssesongen startet juni 1676, stod Gyldenløve klar til å gå inn i Båhuslen med 8-9000 mann. Krigsskueplassen kom hovedsakelig til å bli Båhuslen og Skåne, men også i Norge og Setskog skulle man få merke at fredstiden var over.
Torbjørn Brynildsen, som var født ca. 1626, kom fra Östervallskog i Värmland til gården Åmot i Setskog senest innen september 1663. Samme året som krigen brøt løs kjøpte han gården av Jørgen Svendsen Østby. På nabogården Bunes bodde det også en svenske, Peder Brynildsen, som var Torbjørns bror. Vi kan se for oss at brødrene oppmuntret hverandre til å søke lykken i et nytt land.
I april 1676 skrev grenseinspektør Svend Boalt bekymringsfullt til stattholder Gyldenløve om Torbjørn Brynildsen: "her dragis stor misstanche til denne Mand". Torbjørn hadde rast gjennom vaktposten på Eid på vei mot Setskog. Da vaktene dro etter, fant de ham hjemme på gården. De fant også tobakk, både inne i huset og i fehuset. Torbjørn nektet ethvert kjennskap til tobakken, men sannsynligvis hadde han skaffet tobakken for å handle med svenskene. Han hadde nemlig tidligere vært i Sverige med både tobakk og salt som var byttet mot blant annet hester og bukkeskinn.
Etter krigen var over, tiltalte Svend Boalt Torbjørn Åmot og sønnene Gulbrand Bliksrud, Halvor Torbjørnsen Sætra, og Peder Torbjørnsen, samt Ole Siversen Graverholt, Mads Torstensen Nes, Anders Gukil og Bård Bårdsen for å ha "confererit" med fienden i krigstid. Dette hadde påført Boalt ekstra reisevirksomhet som grenseinspektør. De ble imidlertid alle forlikte med Boalt, og hver skulle gi ham 3 rdl. i erstatning. Forholdet var vel helst at Torbjørn Åmot og hans familie, til tross for krigen, hadde forsøkt å opprettholde normale kontakter med svenske venner og slektninger.
Med storpolitiske stridigheter litt mer på avstand, fikk de svenske brødrene på Setskog tid til å ta opp mer lokal og familiær krangling. I 1685 saksøkte Torbjørn broren Peder på Bunes, for en grense mellom gårdene deres. Av domsprotokollen framgår det at forholdet mellom brødrenes familier må ha vært relativt kjølig: De "tvende brødre, deres hustruer og barn forlikes, og heretter skal leve fredelig og vel som søsken og nærmeste granner".
Torbjørn Brynildsen var gift med Kari Olsdatter, som også var fra Sverige, og sammen fikk de minst 8 barn. Den nest yngste sønnen, Peder, gikk det ikke så godt for. Da han var omkring 23 år gammel, i 1683, ble han utpekt av ei Eli Nilsdatter til å være far til hennes uekte fødte barn. Peder vedgikk at han hadde "hatt med henne å bestille", men mente at han ikke kunne være faren fordi hun født 3 uker for tidlig. Vi vet ikke om han ble tildømt farskapet, men kort tid etter reiste han utenlands, og ble borte for godt. I 1701 anså familien ham for død, og det ble holdt skifte etter ham.
Da Torbjørn Åmot døde i 1694, bestod Åmot av bare ett gårdsbruk. I dag er det ikke mindre enn ni bruk under Åmot; Åmot, Åmot Søndre, Åmot Nordre, Åmot Vestre, Ødegården, Bråten, Fallet, Sætra og Gadderud. Tore Ødegaard er gårdbruker på Åmot, han er en av Torbjørn Brynildsens etterslekt.
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Ca 1626 - 1692 (~ 66 år)