Undeland, Jakob Andersson

1710 - 1768  (58 år)

• Navn	Undeland, Jakob Andersson
  Født	1710	Gaular
  Kjønn	Mann
  Død	1768	Undeland
  Person ID	I4432	of2024-10-26
  Sist endret	28 Sep 2017

  
  

  Familie	Undeland, Anna Hansdatter,   f. Før 1710, Undeland bnr 1 - gaular ,   d. Ca 1788, Undeland  (Alder > 78 år)
  Gift	Før 1734
  Barn	1. Undeland, Halvor Jakobsson,   f. 1734, Undeland ,   d. 1776, Øvrebø  (Alder 42 år)   2. Undeland, Magnhild Jakobsdatter,   f. 1741, Undeland ,   d. 1810, Osen  (Alder 69 år)   3. Undeland, Anna Jakobsdatter,   f. Undeland   4. Undeland, Helga Jakobsdatter   5. Undeland, Lovise Jakobsdatter,   f. 1743   6. Undeland, Anders Jakobson,   f. Ca 1745, Undeland ,   d. 1808, Njøsen bnr 2 / Plasset  (Alder ~ 63 år)   7. Undeland, Gunnar Jakobsson,   f. 1745, Undeland ,   d. 1778, Sygna  (Alder 33 år)   8. Undeland, Cecilie Jakobsdatter,   f. 1747, Undeland ,   d. 1831, Haugsbø  (Alder 84 år)   9. Undeland, Brite Jakobsdatter,   f. 1753, Undeland ,   d. 1775, Undeland  (Alder 22 år)
  Sist endret	28 Okt 2024
  Famile ID	F1809	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Notater

  I bygdebok for Gaular bind 6 A står å lese på side 216: 1696 - 1733 Guri Guttormsdotter. Gift med Hans Johansson f.kr 1678' Gunner Espeland fekk i 1728 kongeskøyte på eigedommen for 56 riksdaler 1733 til 1769 Jacob Andersson f.kr 1710, d. 1768 på Indeland. Gift med Anna Hansdotter f. kr 1698, d. 1788 på Undeland (Antar at Anna er datter til Hans Johansson nevnt som bruker i perioden 1696 - 1733) Paret hadde 9 barn. http://www.nb.no/nbsok/nb/70b4754867c673d999469287f0bd70b6?index=8#219 Spørsmålet mitt er: Ble Gunnar Espeland eier av Undeland gnr 100 bnr 1, da han fikk Kongeskøyte. Hvis ja, da vil det bety at brukerne i perioden 1733 til 1769 var forpaktere på bruket. Det samme må da gjelde for Anders Jakobsen (1745 - 1808), som var bruker i perioden 1760 til 1796. Familien overtok etter dette husmannsplassen Plasset på Njøten. Kunne vært interessant å høre om andre er av samme oppfatning. Svar fra Ivar S. Ertsgård Dersom Gunnar fekk skøyte frå kongen i 1728, utan å ta over garden sjølv, var nok brukarane både før og etter 1728 leilendingar (bygselmenn), ikkje paktarar. Før 1728 under kongen; etterpå under Gunnar og seinare eigarar - til brukaren evt. kjøpte garden sjølv (eller eigaren tok over drifta sjølv). Dei fleste bøndene på vestlandet var bygselmenn. Bygdeboka for Gaular inneheld lite om kven som eigde garden, bortsett frå denne setninga om kongeskøytet i 1728. Opplysningar om kjøp og bygsling finn ein i panteboka; og hjelp til å finne fram der, kan ein få i panteregisteret. Begge delar er skanna og ligg på Digitalarkivet. For ordens skuld "gnr.100, bnr.1" viser til ei nummerering av gardar og bruk som vart innført i 1886. Frå 1838 var det ei anna nummerering, og før 1838 hadde berre gardane (ikkje bruka) nummer.