| Notater |
- geni:occupation Norsk adelsslekt som antas å stamme fra Pommern., Til Jordanger, Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger
geni:about_me I Hirtzholms våpenbok[34] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige!
Adelus Eriksdatter Kruckow giftet seg med Torleiv Trondsen Benkestokk, sønn av Trond Tordsson Benkestok til Talgø og Bergiut Torleivsdatter.1 Adelus Eriksdatter Kruckow ble født circa 1460 i Hafslo. Hun var datter av Erik Andersen Kruckow.
Barn av Adelus Eriksdatter Kruckow og Torleiv Trondsen Benkestokk
Anders Benkestokk+
Trond Torleifson Benkestokk+ f. c 1495, d. 2 feb. 1558
Sitater
[S117] Tore Hermundsson Vigerust, Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 august 1999, 36.
Adelus Eriksdatter Kruckow. Født 1470 i Hafslo. Datter av Erik Andersen Kruckow på Fet og Margarethe Iversdatter Aspa. I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdatter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Jordanger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, ikke salg. Hennes sønn Trond kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Jordanger i Luster kjøpte i 1575 enda mer av gåden.
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet. Adelus var og i to andre ekteskap, hvor det siste varmed Hans Jenssen Rostvig.
Barn:
------------
Mer om Kruckow-slekten i Norge, av Tore Vigerust:
http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=10482
--------------------
Adelus Eriksdtr married Torleiv Trondsen Benkestok , son of Trond Tordsen Benkestok and Bergit Torleivsdtr. She Adelus Erik dotter Daughter of Erik Andersson and Margarethe Iver dotter. In a source from 1505 we must have found Torleiv wife. This year ga Olav Aslaksson his frenke, that his close relative of the mother's side, wife Adelus Erik dotter, laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he skull laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he was and why was his heirs (or should I, his father's heirs) fradømt the part av Torleiv Benkestok mentioned in living live in only one preserved source. It is a verdict in Bergen 18 April 1502. Her style Thorleif Benkestok that velbåren man, a titulatur that was more exclusive than væpnertittelen. He must have hada royal embede (i Sogn) and also have noble status from birth onwards. The verdict was Torleiv counterpart modest woman Margarethe Iver dotter. She was meeting him for the sake of the two countries tun, Sebjørnstun and Ystetun, in the yard Rønnei Gaupne in the parish of Luster, who she believed Torleiv with wrongly had taken from her. Torleiv argued that the properties were his wife heimanfølgje. Margarethe Iver dotter won the case by showing a previouslylagtingsdom from Bergen, where Olav Sebjørnsson, perhaps of the genus in Sebjørnstun, was tildømt these properties. Torleiv, who had taken the country to blame the properties were in turn required to legally go forward if he would make more out of saken. When Torleiv Benkestok not mentioned in the younger sources, despite his high rank and embede, it hangs together with that he went away early. That he was Trond Benkestokks [død 1558] father, identified in a family billboard [descendants of the genus Kane and Butter, see among others NSA 36 (1997), p. 93] .15 Where to Torleiv Benkestok placed genealogy? The answer to this question is as difficult as for Mr. Anders. We're not sure who his father was; he could be a descendant by Jon Tordsson Benkestok in 1435, but the chronological reasons, not the son, perhaps son. He could also be the son of Tord Trondsson, mentioned 1473. What speaks against this is that Torleiv, who had embede 1502, must have been of legal age in 1497, something Tord any sons can not have been. I [Tore H. Vigerust] will later argue that Torleiv must have had a son or close relative Anders Benkestok. This Anders ga daughters name Adelus, probably named after Torleiv wife. Mr. Anders, therefore, in which an older [half] brother of Torleiv Benkestok. Torleiv title, velboren man, pas he could be a descendant by Jon Tordsson Benkestok in 1435,but the chronological reasons, not the son, perhaps son. He could also be the son of Tord Trondsson, mentioned 1473. What speaks against this is that Torleiv, who had embede 1502, must have been of legal age in 1497, something Tord any sons can not have been. I [Tore H. Vigerust] will later argue that Torleiv must have had a son or close relative Anders Benkestok. This Anders ga daughters name Adelus, probably named after Torleiv wife. Mr. Anders, therefore, in which an older [half] brother of Torleiv Benkestok. Torleiv title, velboren man, fit hand in glove with Mr. Anders' familiebakgrunn. Here, it is best to choose the easiest solution, that Mr. Anders and Torleiv were sons of the deposed riksråden, væpneren Trond Benkestok in Bergen.16 Gift _____med Adelus Erik dotter Daughter of Erik Andersson and Margarethe Iver dotter. In a source from 1505 we must have found Torleiv wife. This year ga Ola Aslakssonhis frenke, that his close relative of the mother's side, wife Adelus Erik dotter, 3 laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he was and why was his heirs (or should I, his father's heirs) fradømt the part of the farm which he bought in 1575 by Lord Day 1604, after having been to court already in 1601. Interestingly NOK says Lord daily that the ruling party in the yard as wife Adelus Erik dotter got in 1505, had been odlet in the meantime. The farm must have been in the inheritance from his wife Adelus to Trond and from him the inheritance Tord. The latter is confirmed also in changing the letter by Trond in 1570, where Tord inherited Høgi (Hoem). It is mentioned right after the main farm Joranger in Hafslo, Tord main lott, and has certainly been an important part of Joranger estate. Wife Adelus should have been Torleiv widow and Trond's mother. Her acquisition of property in 1505 shows that she was about to develop Joranger hovedgård.17 In a weapon Brønnøy board in the church from 1572 to Mrs Kirstine Trond dotter Benkestok [see NSA 3 (1932), p. 274-300], attributed her farmor, the ie wife Adelus Erik dotter (mentioned 1505), the Kruckowers relatives weapons. This source languages or in English, combined with the close it was between the Bold and Joranger, underscores the theorythat the wife Adelus Erik dotter was a daughter of the knight Mr. Erik Andersson on Fet.18 Børn af Torleiv Benkestokk og Adelus Eriksdotter:
9.6.
Trond Benkestokk, f. 1490, d. 1558
10.6.
Anders Benkestok.
Adelus Eriksdtr married Torleiv Trondsen Benkestokk , son of Trond Tordsen Benkestokk and Bergit Torleivsdtr
She Adelus Eriksdotter Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter,laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen avTorleiv Benkestokk
Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren
mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av. I
dommen var Torleivs motpart beskjedelig kvinne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for landskyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gården
Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette hadde tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus heimanfølgje.
Margarethe Iversdotter vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekten på Sebjørnstun, ble tildømt disse
eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda av eiendommene, ble på sin side pålagt å gå lovlig frem hvis han ville gjøre mere ut av saken.15
Når Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond
Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93].15
Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk? Svaret på dette spørgsmålet er like vanskelig som for herr Anders. Vi vet ikke sikkert hvem hans far var;
han kunne være en etterkommer etter Jon Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje sønnesønn. Han kunne også
være sønn av Tord Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tords eventuelle
sønner ikke kan ha vært. Jeg [Tore H. Vigerust] vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders Benkestokk. Denne
Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders passer derfor inn som en eldre [halv]bror av Torleiv Benkestokk.
Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders' familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningen, at herr Anders og
Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen.16
Gift _____med
Adelus Eriksdotter
Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.
I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3
laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond
Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere
av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han
kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru
Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arv fra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da
også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært
en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å
bygge ut Joranger hovedgård.17
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru
Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger,
underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.18
Børn af Torleiv Benkestokk og Adelus Eriksdotter:
9.6.
Trond Benkestokk, f. 1490, d. 1558
10.6.
Anders Benkestok.
--------------------
"Nemd i 1505, då ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafslo av sin frænde Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55-56)." oversettelsen av denne dommen er å finne i Benkestokk rapporten.
Datter av Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. "I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arvfra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å bygge ut Joranger hovedgård." (s. 18 i rapporten fra Benkestook seminaret)
---
"I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet." (s. 20 Benkestokk seminaret 1999)
--------------------
Datter av Erik Andersen Kruckow.
--------------------
Også kjent som Adelia Krückow
Kilde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps31/ps31_280.htm
--------------------
http://snl.no/.nbl_biografi/Trond_Benkestokk/utdypning
Ho hadde si ætt frå Fet i Luster, med tilknyting til Kruckow-ætta.
Alias/ AKA: Adelia Kruckow.
Notes for Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger
"Nemd i 1505, då ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafslo av sin frænde Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55-56)." oversettelsen av denne dommen er å finne i Benkestokk rapporten.
Datter av Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. "I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arvfra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å bygge ut Joranger hovedgård." (s. 18 i rapporten fra Benkestook seminaret)
---
"I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet." (s. 20 Benkestokk seminaret 1999)
Notes for Torleiv Trondsson (Spouse 2)
1450 født, Tord (Torleif) Trondssøn Benkestok
1450 født i Skjold, Torleif Trondsen Benkestok, av Trond Tordsen Benkestok og Bergiuth Torleifsdtr. Kjellingmule
Nevnt 1502
Benkestok rapporten s. 18:
'Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av. I dommen var Torleivs motpart beskjedelig kvinne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for landskyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gården Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette hadde tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus heimanfølgje. Margarethe Iversdotter vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekten på Sebjørnstun, ble tildømt disse eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda av eiendommene, ble på sin side pålagt å gå lovlig frem hvis han ville gjøre mere ut av saken. NårTorleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93].'
Relatert debatt i Brukarforumet til Digitalarkivet:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=37387&sok=benkestok&startnr=&antall=&spraak=&nr=5&antinnlegg=24#anker
--------------------
Adelus er nevnt 1505 ?
Ekteskapet med Tord er usikkert
Ekteskapet med Tord er usikkert
Nemd i 1505, daÌŠ ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafsl o av sin frænde
Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55). Datter av Erik Andersson og Margarethe
Iversdotter. I en kilde fra 1505 maÌŠ vi ha funnet Torleivs hustru. Dett e
aÌŠret ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektnin g paÌŠ morssiden,
hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jorde iendom i gaÌŠrden Høgi (Høyum)
i Joranger sogn i Luster (tidl igere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var
en gave forøvrig , intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i
152 7 ytterligere 5 laupsbol i samme gaÌŠrden, og hans sønn, Tor d
Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mer e av gaÌŠrden.
Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skul le og derfor ble hans
arvinger (eller rettere, hans fars ar vinger) fradømt den delen av gaÌŠrden
som han kjøpte i 1575 v ed Herredagen 1604, etter aÌŠ ha vært til doms
allerede i 160 1. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parte
n i gaÌŠrden som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var b litt odlet i
mellomtiden. GaÌŠrden maÌŠ ha gaÌŠtt i arv fra hustr u Adelus til Trond og fra
ham i arv til Tord. Det siste bek reftes da ogsaÌŠ i skiftebrevet etter
Trond i 1570, der Tor d arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter
hovedgaÌŠrden Jora nger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en
vikt ig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleiv s enke
og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 vise r at hun var i ferd
med aÌŠ bygge ut Joranger hovedgaÌŠrd. I en vaÌŠpenanetavle i Brønnøy kirke fra
1572 for fru Kirsti n Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s.
274-300], ti llegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotte r
(nevnt 1505), de Kruckowers slektsvaÌŠpen. Denne heraldisk e kilden,
kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Jo ranger, underbygger
teorien om at hustru Adelus Eriksdotte r var en datter av ridderen herr
Erik Andersson paÌŠ Fet.
"Nemd i 1505, då ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafslo av sin frænde Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55-56)." oversettelsen av denne dommen er å finne i Benkestokk rapporten.
RESEARCH NOTES:
3 marriages; 6 children; til Joranger hovedg?rd Kendt 1505
husbands: Hans Jensson ROSTVIG w/ son Finn Kruckow; NN w/ sons Hans & Johan
Kruckow
SOURCE NOTES:
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps31/ps31_280.htm
http://nermo.org/slekt/d0000/g0000056.html#I8869
http://nermo.org/slekt/d0012/g0000016.html#I8869
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07721.htm
http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Kruckow/Norge.htm
NBL art. som omtaler Hans Krukow: Slekten innvandret fra Pommerellen under Erik av Pommern. Ættmerket var en sølv enhjørning over to røde bjelker i blått felt.Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III: Ifølge Kirstine Benkestoks epitafium var Trond Benkestoks mor av slekten Krukow. Tronds hustru var formentlig Adelus Eriksdtr, som nevnes i 1505 og da vistnok må ha vært enke. Etter våpentavlen var hun
altså en Krukow og det synes da meget rimelig at hun var søster av Hans Erikss som N. Stene("Krukowene i Norge" av N. Stene art. NSLH III) formoder må være identisk med Hans Krukow, som nevnes som erkebispens høvedsmann i 1530-årene.Art. "Litt om den gamle norske adelsslekt Benkestok" av statsarkivar Thomle i Dansk Personalhistorisk Tidsskrift for 1932: Her omtaler Thomle muligheten for at Adelus var datter av ridderen Hr Erik Anderssøn til Fet i Hafslo. Han skal ha levd i 1471 og hva vært g.m. Margrete Iversdtr. NSLH III mener at denne antagelse også har mye for seg. I hvertfall vet man at gården Fet senere tilhørte slekten Krukow. Thomle antyder videre muligheten av at hr Erik Anderss eller snarere hans hustrus mor var fru Christine Toraldesdt(med tilnavnet "Smørhette") i et av hennes to siste ekteskap(hun var gift 4 ganger). Hennes 2. ektemann skal ha bodd på Fet. Fru Christine var datter av riksråden hr. Toralde Sigurdss, som nevnes 1388 og 1397, og fru Adelus Erlingsdt, som ennå levde 1437. Tilnavnet, navnet Adelus og forbindelsen til Fet peker mot et slektsskapsforhold mellom fru Christine og Adelus Eriksdtr. Men Thomles løsning er i hvertfall lite sannsynlig, da fru Christines 2. mann ennå levde i 1454, og hun således i et nytt ekteskap vanskelig kan være bestemor til Adelus Eriksdtr, som ikke kan være født stort senere enn 1470(snarere flere år tidligere). En rimelig forklaring kan være at Adelus var dtr av Christine og slik har fått mormorens navn. Om Adelus far da kan ha vært Erik Anderss er et annet spørsmål; han må i så fall ha vært gift 2 ganger. Diplomatarium Norvegicum I nr 864 synes imidlertid å tyde på at fru Christine ikke hadd
e livsarvinger.
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps31/ps31_280.htm
angir aner for adelus ekriksdatter. Ønsker imidlertid å sjekke flere kilder rundt benkestokkene for å se om dette er vill fantasi eller noe som er gjengse teorier.
Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.
I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.18
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.19
Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.
I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.18
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.19
Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.
I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.18
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.19
Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.
I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.18
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.19
Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.
I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.18
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.19
Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.
I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.18
I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.19
Notes for Adelus Eriksdatter (Spouse 1)
"Nemd i 1505, då ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafslo av sin frænde Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55-56)." oversettelsen av denne dommen er å finne i Benkestokk rapporten.
Datter av Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. "I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arvfra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å bygge ut Joranger hovedgård." (s. 18 i rapporten fra Benkestook seminaret)
---
"I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet." (s. 20 Benkestokk seminaret 1999)
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
1460 - 1530 (70 år)