| Notater |
- Bruker 1694-1731 på bnr. 3 under gnr. 196 Sæterstøl i Åsane sogn, Hamre prestegjeld.
Ved barnedåpene 1695, 1697 og 1698 og igjen 1703 og 1705 sies han å være "U" ?
Mikkel hadde ved manntallet 1701 tjenestedrengen Johannes Klementsen Hylkje f. 16……… boende hos seg. På høsttinget 1716 stevnet Steffen Tuft Gregorius Tuft til tings. Årsaken var at Gregorius hadde tillagt Steffen noen ulovlige gjerninger. Gregorius Tuft forklarte at han hadde snakket med Klement Hylkje sin kone Kari. Hun hadde da fortalt ham at Steffen Tuft hadde tatt en fremmed sau som var kommet inn i hans flokk og solgt den i Bergen. Dette nektet imidlertid Steffen for å ha gjort. Kari Hylkje var også stevnet for retten som vitne i denne saken, men hun vedgikk ikke at hun hadde sagt det ovennevnte til Gregorius. Det neste vitnet Anna Mikkelsdatter Sæterstøl (bnr. ??) forklarte at Kari Hylkje hadde sagt til henne at det var kommet en fremmed smale i hennes flokk. Den samme smalen hadde Kari tatt med seg til Almås for å høre om det var noen som savnet den. Siden var smalen kommet blant Tuft sine smaler. Kari hadde også sagt til vitnet at Steffen Tuft hadde solgt smalen i Bergen. Det neste vitnet Klement Hylkje var syk og kunne derfor ikke møte i retten. Saken ble derfor utsatt til neste ting. På vårtinget 1717 kom saken opp igjen. Steffen Tuft hadde da innstevnet Gregorius Tuft og vitnet Klement Hylkje som nå var frisk, men ikke møtte. Steffen Tuft påstod at Klement var lovlig stevnet, men da han ble eksaminert var Steffen Tuft selv et stevnevitne. Derfor ble saken henvist til et lovlig stevnemål. I en rettssak fra 16. oktober 1717 var Mikkel Sæterstøl vitne. Han opplyste da at han hadde vært med på å forhøye demningen ved Møllendal 3 alen. Dette hadde han gjort rundt 1708. På vårtinget 1721 stevnet Mikkel Sæterstøl Marta Almås til tings. Årsaken var at Mikkel og Marta sin avdøde mann Erik Almås hadde kjøpt en hest i lag av nå avdøde herr Jonas Storøen (?). Mikkel hadde betalt sin del av hesten, men Erik skyldte ham fremdeles 2 riksdaler, 3 merker og 6 skilling. Hestekjøpet var gjort for 10-11 år siden. Marta møtte ikke for tinget og saken ble utsatt til neste ting. På samme ting stevnet Mikkel Sæterstøl atter en gang Marta Almås. Årsaken var noen ukvemsord Marta hadde kommet med til Mikkel i forbindelse med skiftet etter hennes mann Erik. Da Mikkel Sæterstøl gjorde krav til skifteretten sa Marta til ham at dersom du søker noe fra mine umyndige barn skal mine barn når de vokser til ?giøre dig ald den fortræd de kand?. Dette ble bevitnet av Mons Sæterstøl. Enken Marta Almås møtte heller ikke til dette stevnemålet, og saken ble utsatt til neste ting. På sommertinget 1721 kom sakene opp igjen. I den første saken vitnet Knut Haukås (bnr. ??) og Klement Hylkje (bnr. ??) at det var riktig at avdøde Erik Almås skyldte 2 riksdaler, 3 merker og 6 skilling for hesten. Retten dømte derfor Marta til å betale pengene til Mikkel. I tillegg ble hun idømt saksomkostningene. I den andre saken om skjellsordene og truslene Marta hadde satt fram ble partene forlikte som gode venner.
Mikkel fikk skjøte på halve Sæterstøl den 5. juli 1725. Bruker der 1694-1731.
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
1671 - 