| Notater |
- Navn Ingerd Ottesdatter (Rømer)
Kallenavn "fru Inger til Austrått" "Ingerd Reymare"
Født ca 1475 Sigerstad i Østfold Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Noen har henne født 1470.
Kjønn Kvinne
Arv Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok derfor hele godskomplekset etter sin far. Arvet deler av Bjarkøygodset? Skal ha arvet ca en tredjedel av giskegodset etter sin far.
Arv 11 Sep 1490 Bergen
1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.
Gård 1510 Herregården Sigerstad, Fredrikstad Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Den adelige setegården Sigerstad (i dagens Fredrikstad kommune) tilhørte antagelig herr Jakob (Jep) Fastulvsson. 1472 overtok sønnesønnen Otte Madssøn setegården, og etter ham datteren fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Etter hennes død gikk den i arv til slekten Jernskjegg (Jernskæg Baden), og ble 1572 avstått til kongen, som la den ut som bymark for borgerne i den nyanlagte byen.
Gård 1510 Herregården Seim, Nordfjord Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Fru Inger Ottesdatter til Austratt arvet Seim etter Otte Matsson Römer (d.y) i 1510. Otte Römer holdt "disk og dug" pa Seim (det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Römerreætta pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjord-godset til baron Audun Hugleiksson, som utgjorde en stor del av kongegaven til Otte Römer (d.e.). Anne, datter til Ingerd Römer skal så ha arvet Seim etter mora. Det som er sikkert, er at omkring 1550 satt den mektige Iensherren pa Bergenhus, Erik Rosenkrantz (1519-1575), som eier av Seim. I et delsregnskap fra 1624 heter det at «Semb er Erich Rosenkrantzis arfuingers fri sedegaard». Har Erich makeskiftet til seg herregården Seim, eller arvet den?
Notat 16 Aug 1530 Nykøbing Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig.
Notat 14 Jul 1531 Kjöbenhavn Finn alle personer med hendelser på dette stedet [11]
Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
Notat 3 Sep 1533 Bud i Romsdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet [12]
Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp.
Notat 3 Okt 1534 Lungegården Finn alle personer med hendelser på dette stedet [13]
Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og forteller at Vincens' hustrus Margrete Nilsdatters mor mor fru Ingerd Ottesdatter blir hos Vincens i vinter.
Notat 9 Juni 1535 Österaat Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Fru Ingerd Ottesdatter beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at söge at bevæge Hr. Vincents Lunge til at lade Hr. Nils Lykke faa Leide, da der forud er Orlog nok, og beder ham ei at tage Hr. Vincents´s muligens heftige Skrivelse ilde op, da han baade er hastig af Sind og ilde tilmode over Begivenhederne; hun meddeler ham Nyheder fra Kjöbenhavn, sender en Del Smör og lover mere til Herredagen samt anmoder om at faa de to levende Gjedder, Erkebispen har lovet hende.
Brevskriver 20 Aug e. 10 Sep 1535 Österaat Finn alle personer med hendelser på dette stedet [14]
Fru Ingerd Ottesdatter udbeder sig Erkebiskop Olafs Samtykke til at reise ind til Stenvigsholm for at tale med Hr. Nils Lykke om, hvorledes han önsker alt ordnet med sine Börn og sit Gods, og erfare, hvorledes Aftalen er mellem ham og hans Fader; hun vil kun opholde sig der et Par Timer og tale med ham i Erkebispens Tjeneres Nærværelse; hun önsker derhos Efterretning om Kongevalget.
Eiendom Reinskloster, Rissa Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Ingerd er direkte etterkommer av hertug Skule Baardsson sin datter, dronning Margrete av Norge, som kom til Reinsklosteret i 1264 og bodde her til sin død. Det er Ingerds ane hertug Skule som stiftet Reinsklosteret. Han ga løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det.
I prosessen med å sikre nok klostergods, kom Skule i uvennskap med sin nære slektning, jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. To år senere i 1240 søkte kong Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros, etter å ha tapt slaget i Oslo. Da satte Åsulv og hans birkebeinere ild på klosteret, og drepte deretter Skule da han forsøkte å berge seg ut.
Som direkte etterkommer etter Reinsklosterets stifter, hadde fru Ingerd arvekrav som ble aktuelt å kreve etter reformasjonen i 1537. Hun lot seg derimot nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. I 1543 fikk fru Ingerd likevel livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555.
Gård Fru Ingers gård i Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Notat 12 Mai 1537 Lungegården Finn alle personer med hendelser på dette stedet [15]
Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid (Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun (Due) til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid (Ulfstand) og Christoffer (Ottessøn).
Notat 17 Jul 1543 Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet [16]
Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden.
Gård 5 Jul 1547 Österaat, gavebrev på gården Storbør i Skogn Finn alle personer med hendelser på dette stedet [17]
Som uektefødt sønn hadde ikke Kannik Henrich Nielsen (Gyldenløve) arverett, men stemoren kalte sammen døtrene og svigersønnene på Austrått og hørte om de hadde noe i mot at han fikk "sin del", noe de ikke hadde. Den 5 Juli 1547 ble det satt opp et gavebrev hvor Henrich fikk Storbør i Skogn (Store Borr) på 8 spann fra sin stemor og søstrene. "Ingerd Ottesdatter (Römer), Hr. Nils Henrikssöns Enke, giver med Jens Tillufssöns (Bjelkes) og sin Datter Lucies Samtykke Gaarden Borg i Skogn til Mester Henrik Nilssön, Kannik i Throndhjem, og dennes ægte Börn."
Denne gården som Ingerd Ottesdatter gir til sin stesønn magister og Kannikk i Trondheim Henrich Nielsen (Gyldenløve) hadde Ingerds farbror (onkel) Kannik Jacob Matssøn Rømer eid. Han skal ha solgt gården Stor-Bør i 1488 til væpneren Bertil Jønsson. Senere må gården ha blitt arvet, solgt tilbake eller krevd på odel (og kjøpt tilbake) av Ingerds far Otte.
Notat Fru Ingerd skal, som sin svigersønn Lykke, ha tatt til seg den Lutterske lære og fremsto som en forkjemper for reformasjonen i 1537. Det er vel mulig at Biskop Olav Engelbretsons mange inngripen i hennes familie og virke bidro til at hun skiftet side (fra den katolske lære til den Lutterske)i tiden rundt kong Frederik Is død i 10. april 1533.
Slektskap Det er nært slektskap mellom Rosenkrantzene og Rømerne. Erich er sønn til Otte Holgerssøn Rosenkrantz, som er søsterdatters sønn til Ingerd Erlendsdatters som Erich Rosenkrantz arvet, som hennes søsterdatters sønnesønn. Fru Ingerd Erlendsdater er tremenning til Ingerd Ottesdatters far Otte Römer. Fru Ingerd Ottesdotter (og en annen slektning) reiste også arvekrav i boet etter Ingerd Erlendsdater. Hun hadde svigersønnen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stede avgjorde ? med henvising til arveretten i norsk lov ? at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven.
Slektskap Opprørslederen Knut Alvsson (død 1502) sin farmor Agnes (som arvet Giskegodset), er søster til Ingerd Ottesdatter Rømers farmor Gro. Disse to søstrene er døtrene til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson, som eide Giskegodset i sin tid.
Slektsfeide over Giskegodset: Etter drapet på Ingerds slektning Knut Alvsson (Tre Rosor) ved Oslo 1502 og hans sønners død ved Stockholm 1520 var det ingen mannlige arvinger igjen til Giskegodset. Sannsynligvis er det fordelingen ved arveskiftet i 1490, etter slektningen Hans og hans far Sigurd (Sigurd var bror av fru Ingerds farmors mormor), som er årsaken til den familiefeiden som nå følger. Det kan være at Ingerd mener seg arveberettiget etter faren Otte. Familien kan heller ikke likt at det veldige Giskegodset ble konfiskert av kongen til 1515, og kan ha hatt mistanker om at kongen på nytt ville konfiskere godset etter blodbadet i Stockholm 1520, eller etter Christian IIs flukt til Nederland i 1523. De nærmest slektningene til Karl Knutsson Tre Roser var farens søster Karine Alvsdatter Tre Roser, og hans søsterdatter Görvel Fadersdatter Sparre. Historien forteller oss at Ingerd Ottesdatter (Rømer) tilegnet seg hele godset, beskrevet av en del historikere som selvtekt. Noen år senere, i 1533, ble godset fradømt Ingerd Ottesdatter, og gitt til Karine Alvsdatter Tre Roser. Allerede i 1537 gikk Giske over til Görvel Fadersdatter Sparre (opprøreren Knut Alvssons datterdatter). Görvel ble slektens siste eier av Giskegodset, da hun i 1582 byttet bort Giskegodset mot blant annet Børringe klostergods. I 1582 ble altså Giske omgjort til krongods. [10, 18]
Yrke Dersom fru Ingerd var dronningens kammerpike, var hun mest sannsynlig kammerpike hos dronning Christine av Sachsen i hennes tid som dronning av Norge (1483-1513), Danmark (1481-1513) og Sverige (1497-1501).
Yrke Norsk adel, godseier og lensstyrer
Fru Ingerd ankom den nasjonale arena etter mannen Niels sin død i slutten av året 1523, en død som som faller sammen med flukten til kong Christian II og kongeskifte. Ingerd er fra denne tid, som enkefru, kjent som en betydelig godseier og lensstyrer. Svigersønnen Vincents Lunge skal ha sørget for at Ingerd Ottesdatter fikk Fosen, Edøy, Sunnmøre og Romsdal i forlening, som hennes mann hadde hatt. Fru Ingerd hadde Reinskloster i Len. Utpekt til forstanderinne og fikk i 1543 livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555. [19]
Død 1555 Rovdefjorden, Sunnmøre Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.
Gravlagt 1555 Ørland kirke Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. [1]
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Ca 1473 - Før 1555 (~ 82 år)