| Notater |
- 3. grevinne av Carrick
- Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigeringHopp til søk
Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick
Født 1256
Dumfries and Galloway
Død 1292
Ektefelle Robert Bruce, jarl av Carrick (1271?), Adam of Kilconquhar
Far Niall, Earl of Carrick
Barn
8 oppføringer
Beskjeftigelse Aristokrat
Marjorie av Carrick (født ca. 1253/1256, død kort tid før 9. november 1292) var 3. grevinne av Carrick i Skottland, en tittel hun arvet av sin far Niall av Carrick, jarl av Carrick, som døde uten mannlige arvinger i 1256. Hun ble mor til Robert Bruce, konge av Skottland 1306-1329, og til Isabella Bruce, dronning av Norge 1292-1358.[1]
Innhold
1 Liv og virke
2 Barn
2.1 Datter i første ekteskap?
3 Referanser
4 Litteratur
Liv og virke
Marjorie (også omtalt som Margaret) var datter og arving av Niall, jarl av Carrick, og hans hustru (og kusine) Margaret Stewart, datter av Walter Stewart, 3. High Steward av Skottland, og grevinne av Carrick i egen rett. Marjorie vokste antagelig opp i Carrick i hva som i dag er South Ayrshire. Hennes far døde i 1255 mens hun var barn, og gjorde henne til enearving av Carrick. Niall hadde derimot etterlot posisjonen som ceann cineil, klanhøvding, til sin nevø Lachlan (også omtalt som Roland).[2] Carrick ble beskrevet som «fattig», men fungerte som en maktbase i sørvestlige Skottland, og med gamle forbindelser til Irland.[3]
Hun ble gift med Adam av Kilconquhar, en adelsmann fra Kilconquhar i Fife, og som synes å ha hatt høy kurs hos kong Aleksander III.[4] Det er ikke klart når de ble gift, men ettersom de antagelig ikke fikk barn (se nedenunder) kan det ikke vært lenge før Adam en gang 1269 besluttet å dra på det åttende korstog under fanen til kong Ludvig IX av Frankrike som i 1270 angrep Tunis, i henhold til den skotske kronikøren John av Fordun,[5] og videre på det niende korstog i Midtøsten. Han døde av sykdom eller av sår han fikk i forvaret av Akko i 1271.[6]
Levningene av Turnberry Castle ved kysten av sognet Kirkoswald i nærheten av Maybole i Ayrshire.[7]
Det falt på hans venn og reisefølge, Robert de Brus, 6. lord av Annandale, å fortelle om Adams død til den unge enken. Marjorie var da uten ektemann, og trengte en ny, og besluttet at Robert var en god kandidat. Han skal ha takket høflig nei, noe enken ikke aksepterte og fikk ham enten forsinket eller bestemt innelåst i sin festning Turnberry Castle. Etter en tid skal Robert ha ombestemt seg og tatt imot tilbudet til Marjorie. De ble gift i 1271, uten at noen av deres familier ble informert og uten at kong Aleksander III hadde gitt sin tillatelse. Det gjorde kongen rasende, han fikk Turnberry beslaglagt sammen med hennes besittelser. Ved deres venner som meglere, aksepterte kongen en stor bot fra Marjorie, og deretter ble Robert de Brus, eller Bruce, akseptert som jarl av Carrick jure uxoris (i retten til sin hustru). Han ble også laird av Kilconquhar, en tittel som Marjorie arvet fra sin første ektemann.[8]
Om antallet barn skal legges til grunn synes ekteskapet å ha vært vellykket. Dette ekteskapet ble også en forening av hennes skotsk-gæliske adel med hans skotsk-normanniske, men i tillegg nedstammet den sjette Robert Bruce fra kong David I av Skottland. Deres hovedseter var Turnberry Castle og Lochmaben. Han hadde også besittelser på engelsk side av grensen. Begge deler fikk avgjørende betydning for deres barn.
Marjorie døde i 1292, rundt 37 år gammel, og hennes ektemann overførte hennes tittelen til deres eldste sønn, Robert. Han giftet seg deretter med en kvinne ved navn Eleanor som var langt yngre enn ham. Han døde i 1304, 60 år gammel, mens Eleanor døde først i 1331.
Barn
De fikk fem døtre og fem sønner:
Isabella Bruce (født ca. 1272); gift med kong Eirik II Magnusson i 1293; død 1358 in Bergen, Norge.
Christina Bruce (født ca. 1273, Seton, East Lothian); gift først med Christopher Seton, deretter med Andrew Murray den 20. september 1305, samme navn som sin far, hærføreren Andrew Murray, død 1356/7, i Skottland.
Robert I av Skottland (11. juli 1274 ? 7. juni 1329); gift først med Isabella av Mar, deretter med Elizabeth de Burgh.
Nigel Bruce (eller Niall; født ca. 1276); tatt til fange ved Kildrummie, henrettet ved hengning, trekking og kvartering ved Berwick-upon-Tweed i september 1306.[9]
Edward Bruce (født ca. 1279); kronet 2. mai 1316 som overkonge av Irland, drept i kamp den 5. oktober 1318.[9] Mulig ekteskap med Isabel, datter av John de Strathbogie, 9. jarl av Atholl ? foreldre av Alexander Bruce, jarl av Carrick; Edward fikk en dispensasjon for å ekte Isabella av Ross, datter av Uilleam II (William), jarl av Ross, den 1. juni 1317.
Mary Bruce (født ca. 1282); gift først med Niall mac Cailein, og deretter med Alexander Fraser av Touchfraser og Cowie.
Margaret Bruce (født ca. 1283); gift med William Carlyle.
Thomas Bruce (født ca. 1284); tatt til fange i Galloway, henrettet ved hengning, trekking og kvartering 9. februar 1307 i Carlisle, Cumberland.[9]
Alexander Bruce (født ca. 1285); henrettet ved hengning, trekking og kvartering den 9. februar 1307 ved Carlisle, Cumberland.
Elizabeth Bruce (født ca. 1286); gift med William Dishington av Ardross, Fife.
Matilda/Margery Bruce (født ca. 1287); gift med Aodh (Hugh), jarl av Ross, i 1308 på Orknøyene, døde etter september 1323.
Datter i første ekteskap?
En del forfattere henviser til en ukjent datter fra Marjories første ekteskap, men hun kan ikke bekreftes fra andre kilder. Det er en tradisjonell fortelling at Thomas Randolph, 1. jarl av Moray var sønn av Marjories datter fra første ekteskap med Adam. Dette er neppe riktig og antagelig fremmet som en forklaring på hvorfor Thomas Randolph ble beskrevet som «en nevø» av kong Robert Bruce. Enhver datter av Adam av Kilconquhar ville ha arvet hans gæliske tittel slik Marjorie som den eldste fire døtre, eller kanskje fem, gjorde ved sin fars død. Isteden er det teoretisert at Robert kanskje fikk en datter, Isabel, med sin andre hustru Eleanor som ble gift med den eldre Thomas Randolph.[10] Det er antydet at en «eldste datter», ellers ukjent i historien, ble giftet inn i familien til jarlene av Mar, men det kan være en forveksling med Christina Bruce og til et rykte om at hennes første ekteskap var med Gartnait, jarl av Mar, noe som heller ikke er riktig da hun aldri ble omtalt som «av Mar» eller i slekt med Gartnaits sønn.[11]
Referanser
^ Harvey, Jeanette (23. februar 2013): «Isabel Bruce, Queen of Norway», Sisters of The Bruce
^ MacQuarrie (1997), s. 58
^ Blakely, Ruth Margaret (2005): The Brus Family in England and Scotland, 1100-1295, Boydell Press, s. 84
^ Barrow (1988), s. 25
^ MacQuarrie (1997), s. 58
^ MacQuarrie (1997), s. 36, s. 125
^ Ordnance of Scotland, red. Francis H. Groome, 1892-6. bind 6, s. 454
^ Wood, Walter (1862): The east neuk of Fife: its history and antiquities, s. 27
^ a b c Dunbar (1899), s. 67
^ Weis, Fredk., Lewis, et al. (2002): The Magna Charta Sureties 1215, 5. utg., Baltimore, s. 50
^ Watson, Fiona (2004): «Bruce, Christian», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/60019
Litteratur
Barrow, G.W.S. (1988): Robert Bruce & The Community of the Realm of Scotland, 3. utg., Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-85224-539-4
Dunbar, Alexander H. (1899): Scottish Kings, a Revised Chronology of Scottish History 1005 ? 1625, Edinburgh
MacQuarrie, Alan (1997): Scotland and the Crusades, 1095?1560, Edinburgh: John Donald Publishers Ltd, ISBN 0-85976-445-1
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Ca 1253 - Før 1292 (~ 39 år)