| Notater |
- Organist og komponist. Foreldre: Artillerikaptein Carl August Ferdinand Tischendorf (1814?68) og Sofie Caroline Hetting (1813?1900). Gift 3.11.1884 i Bergen med Aletha Marie Heltzen (2.3.1845?26.11.1930), datter av undertollbetjent Anders Dass Heltzen (1814?70) og Anne Marie Lundh (1818?67).
Gabriel Tischendorf virket som organist i Bergen og huskes i ettertid først og fremst for melodien til sangen Jeg vil værge mit land.
Som sønn av en offiser vokste Tischendorf opp forskjellige steder i landet. Den største delen av oppveksten tilbrakte han i Trondheim, hvor han skal ha mottatt sine første avgjørende musikalske impulser gjennom musikkutøvelsen i domkirken. Sine musikalske studier begynte han imidlertid for alvor hos Halfdan Kjerulf i Christiania, hvor han studerte klaver og harmonilære 1860?63 og også fikk undervisning i generalbass av J. G. Conradi. 1866?67 fortsatte han sine komposisjonsstudier i Bergen hos Ferdinand Vogel, som også underviste ham i orgelspill.
Etter et studieopphold i København hos Chr. E. Horneman 1871?72 ble Tischendorf 1873 ansatt som sanglærer ved Tanks skole i Bergen, en stilling han hadde til 1913, da han måtte slutte på grunn av en øyesykdom. Han var også den nye Johanneskirkens første organist 1894?1914. Helt fra 1885 var han imidlertid organist i Johannes menighet, som før Johanneskirken ble bygd, holdt sine gudstjenester flere steder. De siste årene måtte han, på grunn av sin øyesykdom, benytte vikarer.
Ved flere anledninger søkte Tischendorf stipendium for videre musikkutdanning, særlig i komposisjon, men til tross for relativt positive uttalelser fra musikkpersonligheter som Vogel, Johan D. Behrens, Otto Winter-Hjelm og Edvard Grieg, ble han aldri tildelt noen offentlige midler til dette formål.
Tischendorf var som komponist utelukkende virksom i det lille format. Hans verker består i hovedsak av sanger for én stemme med klaverakkompagnement samt korsanger, dessuten noen mindre klaverstykker. I dag huskes han bare for mannskorkomposisjonen Jeg vil værge mit land til Bjørnstjerne Bjørnsons tekst, som han også utgav for sang og klaver. Den har i alle år vært en gjenganger på norske mannskors repertoar siden den første gang ble utgitt av Johan D. Behrens som nr. 496 i hans Samling af flerstemmige Mandssange, 5. rekke (1869). Det er også interessant å merke seg dens utbredelse i skandinaviske sangbøker, særlig i danske sangbøker knyttet til høyskolemiljøet. Dette skyldes ikke minst det som ble oppfattet som tekstens forsvarspolitiske og panskandinaviske tilsnitt, som gjorde sangen ekstra aktuell og populær på grunn av den dansk-tyske krigen 1864. Sangen var da også i en periode forbudt i de tyske delene av Sønderjylland.
Til tross for at Tischendorfs øvrige komposisjoner vitner om en viss melodisk åre, tilhørte de allerede da de ble skrevet en forgangen tid. Med sine lettflytende, men noe pregløse melodier og sin enkle harmonikk er de rotfestet i tidlig tysk romantikk, og bare sjelden finnes det i komposisjonene det særpreg som må til for å gi dem et liv ut over øyeblikket.
Mange av Tischendorfs upubliserte verker skal ha gått tapt under den annen verdenskrig, mens de øvrige oppbevares i Bergen offentlige bibliotek. En minneutgave med 51 sanger (for én stemme med klaverakkompagnement), noe uriktig kalt Samlede sanger, ble utgitt av hans datter 1934.
Tischendorf ble av sine samtidige betegnet som en ytterst beskjeden og omgjengelig mann, som var godt likt av alle, noe som bl.a. illustreres av at Jeg vil værge mit Land hver 17. mai ble sunget utenfor hans hus når borgertoget passerte.
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
1842 - 1932 (90 år)
[1]