| Notater |
- Av Kenneth Bratland og Arvid Skogseth:
"NIKOLAI WERGELANDS UKJENTE MORMOR
Nikolai Wergeland ble født i 1780 på Mjøs på Osterøy, mens faren var klokker i Hosanger prestegjeld. Dåpsinnførselen er slik: . Det var uvanlig at barna var oppført med etternavn på den tida blant vanlige folk. Halvor selv kalte seg bare med farsnavnet Lasseson. Grunnen var at gutten var oppkalt etter en ugift farbror til Halvor, Nils Olson Wergeland (f. 1717 d. 1792). Han var den første som brukte slekts-navnet i denne skriveformen, etter et Danmarksopphold. Han var født på gården Verkland i Brekke i Gulen, og det er altså dette gårdsnavnet som er opphavet til slektsnavnet Wergeland. Nils forandret (forfinet) som kjent fornavnet til Nikolai, og ble siden far til bl.a. Henrik og Camilla.
Halvor Lassesons farsslekt fra Verkland er blitt studert og kartlagt, det var jo her slektsnavnet stammet fra. De andre slektsgreinene har vært mindre i fokus. Halvors mor var Brita Halvors-dotter Fjellsenda fra Lindås sokn i Lindås prestegjeld, f. 1712 og d. 1811, hele 99 år gammel, en uvanlig høy alder både på den tida og i dag. Hun var datter av Brita Mikkelsdotter Fjells-enda d. 1736 og mannen Halvor Tollakson d. 1746 (80 år gammel), som kom fra Reikerås i Myking sokn i Lindås. De bodde først der, før de overtok Britas heimegård på Fjellsenda.
Halvor Lasseson ble f. 1755 på Berås i Lygra sokn i Lindås, foreldrene var den nevnte Brita Halvorsdotter g. 1747 m. Lasse Olson f. 1725 Verkland d. 1761. Halvor ble g. 1777 m. Antonetta Augusta Jonsdotter Nedrevoll. Hun var datter av Jon Knutson Nedrevoll f. 1725 i Ørskog på Sunnmøre d. 1777. Han var klokker i Lindås prestegjeld fra 1765, og familien bosatte seg da i Spjeldneset i Lindås, som ligger rett over sundet fra Lindås prestegård. Han kjøpte samme året husbygningene der av den forrige beboeren Ola Josefson, og fikk bygsel-seddel av sognepresten Ludvig Daae i Lindås på grunnen (Spjeldneset hørte til Lindås prestebord).
Jon Knutson Nedrevoll var altså Nikolai Wergelands morfar, og var fra Ørskog. Men hvem var mormora? Nikolais mor het Antonetta Augusta. Etter at mannen Halvor Lasseson ble borte på ei sjøreise til Spania rundt 1793 (familien var da flyttet til Bergen) måtte hun og barna få støtte av fattigkassen. Hun bodde i Bergen som enke i folketellingen 1801 og livnærte seg av håndarbeid, med oppgitt alder 43 år. Hun døde i 1810, 52 år gammel. Fødselsåret skulle dermed være ca 1758, og med et så sjeldent navn og en så kjent slekt (i ettertid) skulle en tro at noen har funnet dåpsinnførselen hennes i en eller annen kirkebok. Men det viser seg at en slik dåpsinnførsel ikke eksisterer! Grunnen er at den kirkeboka der dåpen i sin tid ble innført gikk med da prestegården brant i 1759. Slik begynner den første bevarte kirkeboka for dette prestegjeldet: "Ved Dag og Datum er innført alle Embeds-Forrætninger fra 6te Martii 1759, da alle de forrige Minesterialia ved den Prestegaarden overgagne ulykkelige Ildebrand blev lagt i Aske".
La oss nøste opp trådene som førte fram til avsløringen av opphavet til Nikolai Wergelands mormor. Morfaren Jon Knutson Nedrevoll var som nevnt klokker i Lindås og bodde med familien i Spjeldneset fra 1765. Skiftet etter han i 1777 (et rikt bo med ikke minst mange åndelige bøker) nevner arvingene enka Ingeborg Kristensdotter og barna Knut 8½ år, eldste datter Antonetta gift med klokkeren til Hosanger, Halvor Lasseson, Siri 15½ år gl og Karen (Kari) 12 år gl. De to yngste barna ble født og døpt i Lindås, i 1765 og 1768. Men hvor ble de to eldste født? Og hvor ble foreldrene Jon og Ingeborg gift? Det ble lett forgjeves i kirkebøkene for bl.a. Ørskog og Lindås. Enka Ingeborg flyttet til datteren i Hosanger i 1778, og budde fra 1784 til hun døde i 1795 (68 år gammel) på plassen Revsneset i Mjøsvågen under gården Hoshovde på Osterøy. På skiftet etter henne i 1795 ble det opplyst at sønnen Knut var gullsmedsvenn i Kristiania, og at de tre døtrene bodde i Bergen, de to yngste som ugifte tjenestejenter.
Det første sporet dukket opp i Spjeldneset. Her døde Kristen Nilson i 1766 (66 år gl) og Kari Josefsdotter 1774 (85 år gl). Begge døde altså i den perioden da Jon og Ingeborg bodde her. Kristen og Kari er ikke nevnt i andre kilder i Spjeldneset, verken som brukere av jord eller i andre kirkelige handlinger. Kunne de rett og slett være Ingeborgs foreldre, som hadde tatt dem til seg de siste leveårene? Ingeborg fikk jo en datter Kari, i tilfelle oppkalt etter mormora.
Neste spor var en innførsel i et arveskifte på Lørvika på Radøy i 1766 etter Ola Botolvson. Han etterlot tre små barn, Botolv på 6 år, Kari på 5 år og Dordi på 2 år. Jon "Spieldnes", dvs Jon Knutson Nedrevoll, var formynder for ett av barna. Men hvorfor var han det? Det var vanlig å bruke slektninger ved slike anledninger, men umiddelbart var det vanskelig å få øye på noen sammenheng. Det neste skrittet var da å sjekke hvem som var mor til de tre barna fra skiftet. Dåpsprotokollen for Manger prestegjeld (som Radøy hører til) viser at mora var Brita Kristensdotter. Barna var født i 1759, 1761 og 1764, og ved dåpen til Botolv i 1759 var en av fadderne Jon Knutson Nedrevoll. Dermed falt den første brikken på plass, Brita og Ingeborg var søstere, døtre av Kristen og trolig Kari (begge hadde døtrer med det navnet). Jon var altså først fadder ved dåpen til sin svigerinnes barn, og siden formynder for ett av hennes barn. Kunne Jon med familie også ha bodd på Radøy/Manger før 1765? Dåpsinnførslene i kirke-boka for Manger ble studert, og her er i 1761 innført Siri, med foreldre Jon Knutson og Ingeborg Kristensdotter, de bodde på ved Manger kirke. Blant fadderne var Mette Karstine Frimann, andre ektefellen til sogneprest Vilhelm Frimann. Jon og Ingeborg bodde altså på Manger før de kom til Spjeldneset i 1765. Dermed blir det mening i en innførsel fra en bispevisitas i Lindås i 1769 med en beskrivelse av klokkeren: "en meget duelig, flittig og skikkelig klokker, som forhen har været skoleholder i Manger". Navnet på klokkeren blir ikke nevnt, men det er jo "vår mann" Jon Knutson Nedrevoll.
Tilbake til Kristen Nilson og Kari Josefsdotter. Kristen Nilson var oppsitter i Lørvika på Radøy fra ca 1743 (bygselbrev er ikke funnet). I 1759 overlot han bygselen til svigersønnen Ola Botolvson mot kår, "som hans Vær-Fader Christen Nielsen forhen i brug haft haver, men nu godvilligen haver opsagt for bemeldte sin Svoger, imod at han som et ringe Vilkaar giver sine gl. Vær-Forældre ½ Tønde Korn Aarlig, saalænge nogen af Dem lever". Seinere forsvant Kristen fra Radøy, verken dødsfall eller skifte er i kildene der. Forklaringen er altså at han og kona Kari flyttet til datteren Ingeborg i Spjeldneset og døde der. Kanskje var det de fikk hos svigersønnen medvirkende til at de heller ville bo hos klokkerdatteren.
Den kirkeboka der dåpsinnførselen til Nikolai Wergelands mor Antonetta Augusta f. ca 1758 skulle ha stått er altså kirkeboka for Manger, som brant i 1759. Hun må for øvrig være oppkalt etter første ektefellen til sogneprest Vilhelm Frimann, Antonetta Augusta f. From. Jon og Ingeborg må være viet i Manger, men denne innførselen er også tapt pga den nevnte brannen. Men Ingeborg var altså fra Lørvika på Radøy, det må være en interessant opplysning å ta med seg inn i Wergelandåret 2008, 200 år etter fødselen til oldebarnet Henrik Wergeland."
I klokkarbokarboka for "Nykirken" i Bergen i Juni månad i 1810: "2den AfgE klokker Halver Larsens Enke Anthonette Augusta Jonsen Død dj 21 Mai gl 52 Aar frae 4 Rode Nr 15 i K: kgd kl 12."
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
1813 - 1895 (82 år)
[1]