| Notater |
- Dr. Christian Bonning Uchermann
16 år gammel, ansatt som lærling ved Svaneapoteket i Bergen. Senere kom han i huset hos kirurg Galschiot. Her var han i flere år kirurgens lærling og medhjelper til han i 1788 ble ansatt som subbkirurg ved 2et Bergenshusske Regiment. Han fulgte samme år med regimentet til Fredriksværen.
Neste år den 25.09.1789 blev han utnevnt til bataljonskirurg ved Bergenshusske Infanteri Regiment. I 1791 eller 1792 reiste han til Kobenhavn for å studere kirurgi og i 1795 fik han kirurgisk eksamen med anden karakter. Han reiste så tilbake til Norge hvor han fremdeles beholdt sin militære chargé. Den 1.10.1802 blev han utnevnt til distriktskirurg i Sonnfjord og Nordfjord og tok opphold på gården Aareine (30) i Innviken i Sogn. Da det i 1808 blev krig med Sverige blev han sammen med sin bataljon beordret til Ostlandet hvor han oppholdt seg til 1811. Samme år den 17 september ble han benådet med regimentskirurgs karakter. Den 16.07.1812 tok han avskjed fra den militære tjeneste, for helt å ofre seg for sin stilling som distriktskirurg, men den 06.08.1818 ble han allikevel konstituert som underkirurg ved nordenfjelske korps. Om hans virksomhet heter det i en kanceliforestilling av 24.09.1802 at han forstod Accanchementvidenskaben og i en erklæring av 08.09.1811 anforer Tulstrup, at han under krigen fikk anledning til å overbevise seg om Uchermanns utmerkede flid og dyktighet som lege.(31)
I 1815 kom det en kurre på tråden mellom og Uchermann og hans hustru. I Innvikens forlikelseskommisjons forhandlingsprotokoll nr 1. sees under 29.03.1815 folgende "Regiments Chirurgus Christian Uchermann og Hustru Sophia Amalia Uchermann _ en Forening om de vilkår ved hvilke de samtykke i at leve atskilte fra Bord og Seng. Han tilstår at utbetale sin hustru årlige 2000 riksdaler så lenge hun lever, hun skal så lenge hun for godt befinner ha det yngste barn Didericha. Det felles bo blir at dele_etc". Videre står det "Der blev leveret til Sognepresten av Christian Uchermann 4400 riksdaler., 15 Solv Spiseskjeer 8 Ditto Theskjeer samt en Solv Strobosse tillige med 219 riksdaler. Det siste var Frue Uchermanns egne Penge." Skilsmissen varte dog ikke lenge. Få dager senere kom Fru Uchermann tilbake til sin mann. Herom er tilfoyet i protokollen: "Men da Hr. Ucherman(n) d. 3. April 1815 har igjen mottatt sin Hustrue Sophia Ucherman(n) i sitt Hus for at leve til sammen med hverandre, så er ovenstående Forlig aldeles hevet. Hr. Ucherman(n) tilbakelevert alt overmelte_" Som distriktslege hadde Uchermann en utstrakt praksis og i sitt uhyre stor distrikt lå han ustanselig på reiser. Oftest kunne han bruke sjoveien. Som befordringsmiddel hadde han en (32) stor "vængbåt" det vil si en stor åpen båt med en liten overbygning i baksskotten. Her lå han under reisene vel nedbredt som i en seng og leste boker og delvis også aviser, mens hans oppasser sorget for hans timelige vell og serverte mat og drikke for ham og den 5-6 manns store besetning. På disse reiser hadde han det ganske bra selv om ikke været alltid var det beste.
Annerledes forholdt det seg med hans reiser i det indre av distriktet. Da led han ofte vondt. Veier fantes så å si ikke noe steds, så han var henvist til å bruke benene eller hesteryggen for å komme frem. Han hadde sin egen "ridepute" det vil si en slags sadel med stigboyler og den forte han oftest med sig i vængbåten. Men det hendte at han ikke tok rideputen med seg i båten når han ikke ventet å få bruk for den. Ble han så uventet tilkalt til en pasient inne i landet måtte han noye sig med å bruke bondenes klovsaler med et teppe over. Dette hadde engang nær kostet ham livet. Det var midtvinters 1824. Han var i sykebesok i Gloppen, da han uventet blev kaldt til Brebu, den gang anneks til Gloppen. Herfra falt det ham naturlig å ta hjem over Utviksfjell til Utviken, som ligger bare en halv mils vei fra Innviken, hvor han bodde. Vængbåten sendte han fra Gloppen tilbake til Utviken for å ta ham om bord igjen der. Han hyrte en hest med klovsadel og (33) en forer og drog i vei. Men da de kom opp på fjellet brot det ut en veritabel snostorm så det var umulig å folge stien som forte over. I ulendet snublet hesten og Uchermann var så uheldig å få det ene benet under hesten. Derved brakk lårbenet hans mot kanten av klovsalen. Da hesten forsokte å reise seg trakk Uchermann benet til seg men hesten falt tungt tilbake og nu brakk også leggbenet hans. Hesten blev nu liggende og i denne stilling under hesten måtte Uchermann ligge i flere timer mens hans forer gikk til bygden for å hente hjelp.
Da hjelpen endelig kom, var hest og rytter fullstendig begravet av sno, som hadde foket sammen omkring dem. kanskje har dette reddet Uchermann fra å fryse i hjel. Uchermann blev nå lagt på en slede forsvarlig inntullet i ulltepper og under store anstrengelser transportert frem til handelsmannen i Utviken. Her blev han godt mottatt og med velvillig, men ukyndig hjelp fikk han benet spjelket og blev brakt til sengs. Et halvt års tid senere var han atter i full vigor på farten med sin "vængbåt", og det må betegnes som et mesterstykke av den allerede 61 år gamle lege, at han ved denne leilighet ikke blev kropling. Et par år senere mistet han synet på det ene oyet og i de folgende år avtok synet også på det andre oye, slik at han til slutt blev fullstendig blind.(34)Han sokte da om avskjed fra sin stilling som distriktskirurg. Denne fikk han innvilget 11.06.1834 med full gage i pensjon, 72 år gammel.
Forovrig hadde han fremdeles god helbred like til et par år for sin dod. Da hadde han hyppige anfall av stensmerter og ett av disse forvoldte hans dod den 13.6.1844, 82 år gl. Skifte etter distriktslege Uchermann og frue (Nordfjord SK prat/ Sognekirke??(34) A nr. 301. 350) fant sted 23.8.1845 på Gjerde i Eids Skibrede, lensmann P. Wiigs kontor. Tilstede var sonnen sogneprest Uchermann og datteren Elisabet Pettersen, som oppgav boets arvinger. Der blev så holdt auksjon 01.11.1845 over losore som innbrakte 352 spesidaler 1 ort 13sk.
Etter at proklamasjonstiden var ute sattes atter et mote neste år. Ingen av arvingene motte, men der forelå brev fra lensmann Nitter datert 24.9.1844 hvor han medelte, at distriktslege Uchermann 9.8.1842 hadde fortalt ham at folgende belop allerede var gitt ut som forskudd på arv til:
*loytnant Todsen 1640 Spesidaler.
handelsmann Pettersen i kontanter 1000 spesidaler.
samt 1/2 part av Olden sogns kongetiende 400 spesidaler 1400spd.
handelsmann Wiese i kontanter 800 spesidaler.
dessuten skulde han straks utbetales 300 spesidaler 1100spd.
lensmann Nitter i kontanter 500 spesidaler samt 1/2 part av Opstryen sogns kongetiende 400 spesidaler 900 spesidaler. Settes opp på en annem måte?-
Nitter nedla påstand om av boets midler forlodds (35) å bli utbetalt 200 spesidaler så at han i det minste fikk samme sum, som Wiese hadde fått og han opplyste at boets sonner hadde renonsert på arv.
I brev av 2.1.1845 protesterte hjelpelege i Elverum Wilhelm Uchermann, og han forlangte å få det som rettelig tilkom ham.
Boets formue omfattet:
*Auksjonsbelopet *352 - 1 - 12
Kontanter 59 - 3 - 2
Sum**411 - 4 - 14
Herav tilfaller:
Sonnen Willhelm Uchermann** 188 - 3 - 2
Datteren Christiane Nitter** 94 - 1 - 13
Datteren Didrikke Wiese ** 94 - 1 - 13
Diverse gjeldsposter ** 8 - " - 20
Auksjonsomkostninger ** 11 - 4 - 6
Skifteforvalter, skifteskriveren,
10 ark beskrivelse, fogden, stemplet papir,
skiftevitner, lensmannen,
vurderingsmennene og to bekreftelser *** 14 - 3 - 8
Sum ******411 - 4 - 14
Sources
nrk.no: Christian Bonning Uchermann
nrk.no: Distriktslegane i Eid
nrk.no: Distriktslege i Lærdal frå 1837
|
Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
1762 - 1844 (81 år)