Notater |
- hentet fra "http://basteson.com/webe/basteanere/a1.htm#i611"
"1. Baste Bastesen Fyllingen, son of Baste Jacobsen Reigstad and Martha Arnedatter Fyllingsnes, was born on 12 Apr 1849 in Fyllingen, Lindås, was christened on 12 May 1849 in Hamre Kirke, Osterøy, died on 25 Mar 1940 in Skibbåtsvær, Herøy i Nordland aged 90, and was buried in 1940 på Herøy kirkegård, Nordland.
Christening Notes: Faddre: Gabriel Joresen, Jackob Bastesen Fyllingen (Baste's eldste bror), Nils Rasmussen Fyllingen, Brita Monsdatter og Marta Bastedatter.
General Notes: Baste ble født 7 mnd. etter at faren druknet i Ostafjorden på vei hjem fra kirken. I dåpen fikk Baste sitt navn etter sin far, derav navnet Baste Bastesen.Utskrift fra kirkeboken under dåpen : Baste var døpt Baste Bastesen Fyllingen. Faddere under dåpen var : Gabriel Joresen, Jacob Bastesen Fyllingen(eldste bror til Baste), Nils Rasmussen Fyllingen, Brita Monsdtr. og Marta Bastedtr. Utskrift fra kirkeboken under konfirmasjonen : I kirkeboka sto detunder kristendomsfag og flid m. v. MEGET GODT. Han ble vaksinert 6 oktober 1851.Som nevnt ble ikke Baste sin barndom av det lyseste. Ganske ungkom han sammen med broren, Arne, i tømmermannslære. Bergen var nærmeste by. Og dit kom Baste også. En som gikk under navnet Svarte Jansenhadde en nordlandsjekt som han reiste langs kysten med, søkte etter tømmermenn. Baste fikk jobb sammen med flere. Omkring 1860 årene var detbetydelig stosildfiske på Helgelandskysten og Skibbåtsvær var en av de beste stedene for dette. Dit kom også Baste for å bygge sildebuer og losjihus.Det var der han traff sin Serine. Baste fikk mange barn. I alt 16. 8 levde opp mens 7 fikk etterkommere. Baste hadde tidlig fått tak i kisten som han skullebegraves i. Den hadde han stående på "naustloftet" og ungene var ofte og kikket på den med ærbødighet. De bodde jo slik til at det ikke var gjort påen dag å få tak i det man trengte, når man trengte det. Baste lånte bort kisten flere ganger mot at de måtte skaffe ny så fort som mulig. Brev fra RuthJensen: Sandnessjøen 25/9-97 Kjære Jan Egil ! Baste Bastesen, min oldefar! Det første jeg husker om oldefar: Jeg møtte ham på vei tilbutikken. Han hadde en stav i høyre hånd og en kurv med lokk over venstre arm. Vi hadde fått streng ordre hjemmefra om å neie dypt og si ærbødig goddag. På den tia vistes de gamle ærbødighet og alle hilste slik på oldefar. Det neste minnet om Baste og Serine c. 1925-26. De kom roende til kaia derbutikken til farfar (Kristian Jensen var, for oldemor greide ikke gå så langt. Det var første juledag de skulle høre høymessen i radion. Dette var påkontoret hos farfar. Farmor hadde pyntet med lys og et pent kaffebord, det skulle være kirkekaffe etter høymesse. Jeg fikk lov å være med, men måttevære musestille "ellers". Jeg glemmer dette aldri der satt de to gamle med knepte hender det var som det lå et lys over ansiktene deres så lita som jegvar, men jeg følte noe vakkert var inne i rommet. Det var en gammel tradisjon å samles i Skibbåtsværgården en kveld i jula og synge ut juletreet, og gjøregamle juleleker, eller julespell som vi sa. Jeg var vel 9-10 år den kvelden jeg minnes best. Da vi hadde samlet oss i sørstua kom oldemor og oldefar inn forå se på oss unger lek de gamle lekene de engang var med på. En av lekene besto en del dansetrinn, vals. Da reiste oldefar dro oldemor opp av stolenog valset rundt med henne, da lo hun og sa gispende "Baste e du vørten gærn". Det er mange ting å huske, men det er mange ting det er best åglemme om oldemor og oldefar, for vi er jo alle bare mennesker. På deres diamant bryllupsdag fylte jeg 11 år. Det var en masse folk tilstede for å hylledem. Oldemor hadde pyntet seg med brudesjalet sitt og om halsen hadde hun svamphuset sitt. Det er en liten pen beholder med en svamp inni som erdynket med en duftende veske og henger i et kjede. Det var skrevet til slektstevnet i Brønnøysund at hun hadde slør på seg, det var ikke riktig. Sjalet ogsvamphuset er på Herøy museum. Da din onkel Arne (Arne Bastesen # ) døde, var jeg 16 år. Jeg minnes oldefar foran kisten, han grep om staven sin såknokene var helt hvite undres hva han tenkte? Arne og Alf (Alf Johan Bastesen ID1076)), min mann, vokste opp i samme huset. Alf fortalte at Arne blestrengt oppdratt av oldefar og oldemor, ørefikene Arne fikk var hårde og vonde, i sær ved middagsbordet ble det holdt kustus. Vi prøver etter beste evneå stelle gravene til oldemor, oldefar og Arne. Vennlig hilsen Ruth Bastesen ps. Dette er bare noen minner jeg ønsker å dele med deg. ds."
|