Meltzer, Harald Fredriksson

1814 - 1862  (48 år)

• Navn	Meltzer, Harald Fredriksson
  Født	07 Mar 1814	Bergen
  Kjønn	Mann
  Yrke	Politiembetsmann og forfatter
  Død	26 Jul 1862	Kristiania
  Person ID	I10199	of2024-03-27
  Sist endret	11 Feb 2022

  
  

  Far	Meltzer, Fredrik Clamersson,   f. 29 Sep 1779, Bergen ,   d. 15 Des 1855  (Alder 76 år)
  Mor	Stub, Margretha Jacobsdatter,   f. 31 Aug 1779,   d. 24 April 1832  (Alder 52 år)
  Gift	27 Apr 1802	Nykirken i Bergen
  Notater	Frederik Meltzer, født 29. september 1779, fødested Bergen, død 15. desember 1855, dødssted Bergen. Kjøpmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann og borgerrepresentant Clamer Eberhard Meltzer (1745?1815) og Henrikke Stoltz (1758?85). Gift 27.4.1802 med Margrethe Stub (31.8.1779?24.4.1832), datter av skipper Jacob Stub (1748?1812) og Emmiche Desingthun (1751?1820). Far til Harald Meltzer (1814?62). Frederik Meltzer var kjøpmann og sterkt engasjert i nasjonal og lokal politikk. Han hadde også stor sans for kulturelle verdier og deltok aktivt i det kulturelle foreningslivet i samtidens Bergen. Meltzer stammet fra en tysk familie fra Rödinghaus i grevskapet Ravensberg i Tyskland. Den eldste kjente i Bergen er Clamer Eberhard Meltzer, som løste borgerskap der 1690. Frederik Meltzer fikk merkantil utdannelse i London 1796?98. Det høyt utviklede handelslivet i verdensbyen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble interessert i bank og børs. Etter en ny reise 1800?01, bl.a. til Holland, Frankrike og Tyskland, begynte han i farens eksport- og importforretning i Dramshusen på Bryggen. 1803 løste han borgerskap som ?Commissionair? og ble 1805 eneinnehaver av forretningen. 1825?55 var han også overfiskevraker i Bergen. Etter hvert ble Meltzer så opptatt med gjøremål av offentlig og halvoffentlig karakter at forretningen trolig led under det. I nødsårene 1807?14 var han aktiv med henvendelser til myndighetene i saker vedrørende fiskeeksport og kornforsyning, og sammen med sin venn Wollert Konow utrustet han flere ganger sunnmørsbåter som ble sendt til Danmark etter korn. Han deltok i kaperfarten med fartøyet ?Død eller Brød?. Meltzer ble mars 1814 valgt som byens 4. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til den moderate fløyen av selvstendighetspartiet. Han satt i Finanskomiteen og ble en ivrig forsvarer av Eidsvollsgarantien. I debattene gjorde han seg derimot lite gjeldende. 1815?16 var Meltzer suppleant til Stortinget, deretter fast representant 1821?22, 1824 og 1827?28, og atter suppleant 1833?42. I hele sin stortingstid var han medlem av ulike finans- og økonomiske komiteer. I lokalpolitikken var han 1813?29 en av de ?eligerte menn? (borgerrepresentasjonen) og 1837?49 medlem av bystyret. Da Norges Bank ble opprettet 1816, ble Meltzer administrator for avdelingen i Bergen. Han satt i styret der til sin død, og han var en av bidragsyterne ved opprettelsen av Bergens Sparebank 1823. Flere banklover og andre næringslover ble vedtatt i den form Meltzer hadde gitt dem i ulike stortingskomiteer. I hjembyen gikk hans navn til stadighet igjen i politikk, assuranse, bank og børs. Han var en av stifterne av Bergens børs 1813 og medlem av direksjonen for Det Bergenske Søassuranceselskab. Innen kultur og opplysning var han 1803?52 kasserer i Det nyttige Selskab, i mange år sekretær i Det dramatiske Selskab (der han også var aktiv som skuespiller) og medlem i distriktskommisjonen av Selskabet for Norges Vel (1813?18). Han satt i direksjonen for losjen Den gode Hensigt 1836?39, var direktør for Realskolen og Tegneskolen, satt i representantskapet for Musikselskabet Harmonien, var en av stifterne av Bergens Kunstforening 1838 og satt i styret for det nystiftede Bergens Museum. Velkjent er det at det var Meltzers forslag til et eget norsk flagg (etter et utkast fra en av sønnene) som 1821 veltet en enstemmig komitéinnstilling om et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule stjerner. Frederik Meltzers dagbok, som han skrev gjennom 57 år, er en av de viktigste kilder til bergensk dagligliv i perioden. Mesteparten av dagboken er bevart. Han ble ridder av den svenske Vasaorden 1821 og var fransk visekonsul i Bergen 1816?40. Frederik og Margrethe Meltzer fikk 13 barn. Meltzer døde i Bergen 1855 og ble begravd på Assistentkirkegården nær Stadsporten ?med fortjent Høitidelighed?. Verker Etterlatte papirer * Meltzers dagbøker finnes i UBB; utdrag (fra årene 1799?1830) er utgitt ved K. Nygaard 1949 (se nedenfor, avsnittet Kilder) Kilder og litteratur * J. Gram: Skizzer af bergenske Forhold fra ældre og yngre Tid. Af en Bergenser. 2. Fra Aaret 1800 til 1814, Bergen 1875 * C. E. Meltzer: Optegnelser af Familien Meltzers Stamfader i Norge, Clamer Eberhard Meltzer og Hustru Anna, født Harneken, 1889 * biografi i NFL, bd. 4, 1896 * W. M. Schjelderup: Bergen Børs og dens Mænd 1813?1913, Bergen 1913, s. 160?172 * Lindstøl, bd. 1, 1914 * H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940 * K. Nygaard: ?Frederik Meltzer?, i Gram Bøgh (red.): Merkesmenn i Bergens næringsliv, Bergen 1948 * F. Meltzer: Dagbøker, i utdrag ved K. Nygaard, Bergen 1949 Portretter m.m. * Maleri (brystbilde) av Carl Lehmann, 1843, p.e * Maleri (brystbilde) av Fr. Jensen, u.å.; Eidsvollsbygningen
  Famile ID	F4126	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Lasson, Karen (Kaja),   f. 25 Mai 1834,   d. 09 Aug 1894  (Alder 60 år)
  Gift	25 Mai 1852
  Sist endret	27 Mar 2024
  Famile ID	F4175	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Notater

  Harald Meltzer, født 7. mars 1814, fødested Bergen, død 27. juli 1862, dødssted Christiania. Politiembetsmann og forfatter. Foreldre: Kjøpmann og eidsvollsmann Frederik Meltzer (1779?1855) og Margrethe Stub ( 1779?1832). Gift 25.5.1852 med Karen Lasson (25.5.1834?9.8.1894), datter av høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson (1798?1873) og Ottilia von Munthe af Morgenstierne (1804?86). Svoger av Christian Friele (1821?99) og Michael Skjelderup Hansson (1839?1922). Harald Meltzer var utdannet jurist og ble forfatter ved en tilfeldighet. Han var ingen stor skribent, men hadde evne til å formidle det menneskelige, folkelivet og det positive i alt det triste og negative. Det gav ham en solid plass hos leserne. Meltzer tok examen artium 1835 og juridisk embetseksamen 1841. Det fortelles at han både som student og senere, som kopist i Justisdepartementet, var et festmenneske. Han var med overalt der det bød seg en anledning til fest og festliv. 1849 ble Meltzer utnevnt til politifullmektig i Christiania. I byen utkom samtidig en ny avis, Christiania-Posten. Til denne avisen ble Meltzer bedt om å skrive små notiser fra politiets hverdag. Mai 1848 var han på trykk for første gang, med en historie om en murer som hadde blitt skutt i benet. Det var ikke stor journalistikk han publiserte til å begynne med, og litteraturhistorikeren Henrik Jæger skrev senere at ?hans første notiser er ganske blottede for litterær værdi?. Men Meltzer var trofast mot sine lesere i Christiania-Posten. Politinotisene ble etter hvert mange og senere utgitt i bokform som Smaabilleder af Folkelivet i to bind, med underfundige historier fra en meget barsk christianiahverdag befengt med tyverier, fyll og slagsmål, men nesten alltid med en varm, menneskelig eller medmenneskelig snert. Av andre emner Meltzer tok opp i sine mange avisartikler, kan nevnes en serie om Ole Høilands Liv og Levnet og en om Grundset Marked. Harald Meltzer skildret først og fremst dagliglivet. Boken Det hemmelighedsfulde Lysthus er i sin helhet viet fortellinger fra hans barndoms by Bergen. Hovedmotivet synes å være å skildre enkle og ofte fattige mennesker og deres møte med samfunnet. For Meltzer var det viktig å fange virkeligheten. Han skildrer ofte utilslørt, uten pekefinger og uten å være fordømmende. Han hadde en sjeldent god iakttakelsesevne, noe som selvfølgelig også kom til nytte i hans arbeid som politiembetsmann. Harald Meltzer skapte en sjanger med sine politinotiser. Han satte ord på det man ikke snakket om og gjorde det ofte uuttalte mulig å forstå for leserne. Det er klare likhetspunkter med P. Chr. Asbjørnsen og hans fortellerkunst; Meltzer virket i en tid da verken Amtmandens Døttre eller Synnøve Solbakken hadde sett dagens lys. Henrik Jæger forteller i sin bok Norske forfattere (1883) at Meltzer ?var altfor meget Privatmand og altfor lidet forfatter. Så kraftigt hans Talent end var, formaaede det ikke at vinde Bugt med de borgerlige dyder, han havde faaet i Vuggegave?. Meltzer, som fra 1853 hadde tittel av politiadjutant, oppfattet seg selv mer som politiembetsmann enn som forfatter. Han så på seg selv som en litterær amatør som nøyde seg med den fornøyelsen han hadde av å skrive. Han var en iherdig skribent som ikke tok seg tid til å gjennomarbeide sine manuskripter, som han skrev og sendte fra seg som de var ? ofte som ren kladd. Mange sider ble liggende upublisert i skrivebordsskuffen, og etter hans altfor tidlige død ble Af H. Meltzers efter ladte Papirer utgitt. Meltzer døde av tyfus 1862, bare 48 år gammel.