Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 5,951 til 6,000 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 5951 | Usikkert om Knut kom fra Solberg nr 9. Se Gjerstad side 292 | Solberg, Knut (I3539)
|
| 5952 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Skaatan, E.L. (I1729)
|
| 5953 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hatlo, N.E. (I1728)
|
| 5954 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hatlo, M.E. (I1971)
|
| 5955 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nygaard, A.B. (I28983)
|
| 5956 | Utdannet som skipsingeniør ved BIH i 1918, og senere ved Univeritetet i Glasgow i Scotland | Dyrlie, Peder Randulf Magnussen (I33342)
|
| 5957 | utdrag av biografien til Frank Mohn Frank Mohn, født 29. april 1916, fødested Bergen, død 3. juni 2002, dødssted Bergen. Industrigründer. Foreldre: Sjøkaptein og skipsmegler Sigurd Mohn (1885?1959) og Margrete Oettinger (1893?1985). Gift 1) 8.5.1941 med Eva Wigum (11.11.1920?6.2.1982), datter av redaktør Harald Wigum (1890?1936) og stemmepedagog Ellen Marie Jahnsen (1890?1968); 2) 2.6.1993 med Berit Ravndal (21.6.1936?), datter av avdelingssjef Otto Ravndal (1896?1981) og Karina Skeie (1909?90). Bror av Albert Henrik Mohn (1918?99); grandnevø (brorsønns sønn) av Henrik Mohn (1835?1916), Jakob Mohn (1838?82) og Emanuel Mohn (1842?91). Frank Mohn var en av Norges mest suksessrike gründere og Askeladden i et unikt industrieventyr. Konsernet han grunnla som 22-åring og som i dag ledes av sønnen Trond Mohn, er ledende i verden på spesialproduktene skipspumper og oljevernutstyr. Som barn måtte Frank Mohn tåle bank, både verbal og korporlig, fordi han snakket bergensk med aksent etter sin danske mor. I motsetning til mange andre, som knekkes av mobbing, ble Frank mentalt herdet og styrket. Forretningsinstinktet viste seg også tidlig. 9 år gammel fikk han en støpeform for tinnsoldater og startet storproduksjon. Med pris per soldat på 10 øre gikk salget strykende. Fortjenesten brukte han delvis til å spandere sjokolade på sine venner. Men en eldre gutt kjøpte opp et større parti og solgte soldatene videre for 25 øre. En viktig lærepenge må dette ha vært for unge Mohn. Kunsten å få penger til å yngle, ikke som et mål i seg selv, men som et middel til videre satsing på nye produkter og arbeid til flere, ble han etter hvert en mester i. Etter eksamen fra Bergens Handelsgymnasium 1934 etablerte han 1938 familiefirmaet Frank Mohn med maskinimport og produksjon av stålmøbler som forretningsidé og uten annen startkapital enn pågangsmot og arbeidsiver. Krigen førte imidlertid til ufrivillig avbrekk i virksomheten. Sin viktigste krigsinnsats gjorde Mohn i Storbritannia. Han gjennomgikk 1942?43 Officers' Training Course i Skottland, hvoretter han 1943?45 ledet det norske marineverftet i Buckie, der krigsfartøyene ble vedlikeholdt. En av ?kundene? var Shetlands-Larsen. Etter krigen startet selve industrieventyret med skipspumper og oljevernutstyr. Ideen ble født da en arbeider kom og fortalte at hans far og bror var omkommet i et pumperom. Tragedien fikk Mohn til å se det som sin livsoppgave å lage pumper som kunne forhindre ulykker. Behovet viste seg å være enormt, og rederne var ifølge Mohn verdens beste kunder. Suksessen forvandlet bergensbedriften til et storkonsern med internasjonalt nettverk, som gir arbeid til vel 1100 ansatte. Underavdelinger ble etablert i USA (Texas), Nederland, Singapore og Japan. Utenom hovedbasen i Bergen har bedriften produksjonsanlegg i Meland og Fusa. Bak fabrikkmerket FRAMO skjuler det seg i alt ca. 50 ulike patenter, hvorav flere er prisbelønnet for kvalitet. Utstyrets effektivitet ble overbevisende demonstrert for all verden da Mohn-pumpene ?transferte? tusentalls tonn olje etter Golfkrigen 1991. Frank Mohn satte spor etter seg også på idrettsbanen. På et guttestevne løp han 60 meter på 6,8 sekunder, en tangering av gjeldende norgesrekord. Han ble vestlandsmester på 800 meter 1937 og to år kretsmester på 400 meter. Resten av livet forsømte han aldri den daglig trim. Lenge før helseeksperter hevdet det samme, var hans teori at folk i god form yter mer på jobben. Selv var Mohn arbeidsnarkoman, alltid hvileløst pønskende på ideer til forbedringer og nye produkter. Som 80-åring kjørte han fremdeles daglig sin egen bil til kontoret. Med sitt gode eksempel og sin særegne lederstil klarte han å inspirere sine medarbeidere. Næringslivsorganisasjonene holdt han seg unna, men rådførte seg gjerne med arbeiderne på gulvet. Han la vekt på faglig utvikling og arbeidsmiljø og brukte idrett og mosjon som middel til å sveise de ansatte sammen. Mohn figurerte på inntektstoppen i Bergen, men var også byens største skattyter i tillegg til at familien meget gavmildt har delt ut pengegaver til veier og idrettsanlegg og støttet breddeidrett. For sitt industrielle nybrottsarbeid ble Frank Mohn 1988 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han fikk Medaljen for edel dåd som livredder i Skottland 1943, og han mottok Norges kvalitetstekniske forenings kvalitetspris 1978 og Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråds ærespris 1980. | Mohn, Frank Sigurdsson (I9929)
|
| 5958 | Utdrag fra Soga for FUSA side 349 Sjur Skøytte i 1702 på 1/2 1., 1/2 h. i Koldal frå Margister Samuel Skrøder for 150rd., var bruker til 1745, åtte og brukte etter skiftet 15 mai 1720 og makeskiftet 22. november 1720 1 1., og 1h. ( heile Koldal). Han åtte òg i Rudne i samnanger. Skøtte morsarven i Trengereid frå Jochum Beier i Bergen 1706, i Kleppe i Sanmanger 2p 14 mark smør. - 1724 heter det om Kleppe i Samn "Sjur Koldal eier og bøxler, ingen Husmand, inger Sæter, alene Brendefang til Fornødenhet, ingen Qvern, ligger ved Søen, maadelig Jordart, men tungvunden". Sjur åtte òg i Steine i Kvam1 p. i Langehelle i Bruvik 2p 6 mrk sm. i tegland i Tysvær og i Flyansvær i Tysnes 1 i 1740. Han åtte også i Nedre Bru i Strandebarm. - Det var soleis stor rikdom på Koldal. | Langeland, Sjur Andersson (I4228)
|
| 5959 | utdrag fra Sunnhordalandsetter; " Olav Guttormssen til Hananger, som var gift med Ingegerd Erlandsdatter til Losna. Han døde 1485 barnløs, og hans moster fru Bothilda Svalesdatter arvet Hananger, men Ingegerd fikk beholde godset i sin livstid" | Familie F9730
|
| 5960 | Utdrag fra: Årbok for Nord- og Midthordaland Sogelag 1952 Eidsheim-slekten. Av Gudmund Skodvin. «Esefølkje». Gården Eidsheim (lenge skrevet Essemb) ligger på ett av de to eid som binder sammen Lindåshalvøya til fastlandet innenfor. Her er vid og fin utsikt fra en flat høyde. En lang rekke med fine grender ligger her langs ytre Osterfjord, og nordover langs indre Ausetfjord. Kirkebøkene her går tilbake til rundt år 1500. | Eidsheim, Halvor Iversen (I11555)
|
| 5961 | Utdrag fra: Årbok for Nord- og Midthordaland Sogelag 1952 Eidsheim-slekten. Av Gudmund Skodvin. «Esefølkje». Gården Eidsheim (lenge skrevet Essemb) ligger på ett av de to eid som binder sammen Lindåshalvøya til fastlandet innenfor. Her er vid og fin utsikt fra en flat høyde. En lang rekke med fine grender ligger her langs ytre Osterfjord, og nordover langs indre Ausetfjord. Kirkebøkene her går tilbake til rundt år 1500. | Eidsheim, Guri Halvordatter (I11545)
|
| 5962 | Utenom Kleivdal kjøpe Eirik i 1635 Gausereid bnr 1 og i 1699 Nere Mundal. | Kleivdal, Eirik Eriksen (I3274)
|
| 5963 | Utflyttede ca. 1751-1760 Maye Antonsdatter (1714 Hus - 1764 Brattland, øvre i Fana) giftet seg i 1734 i Jølster med Sakkarias Rasmussen Førde, Breim sokn. De hadde gard på Hus 1734-1751, bodde på Nordås 1754-1756, og kjøpte del av Øvre Brattland i 1757. Av sju barn født i Jølster var seks i live ved utreise: Antonius Sakkariassen (1735 Hus - 1790 Brattland, øvre) ble gift i Årstad sokn i 1759 med Anne Sørensdatter (1729 Nedrebø - 1799 Brattland, øvre). Marte Sakkariasdatter (1738 Hus - 1786 Holen, Askøy). Gift i Fana i 1759 med Ole Olsen (17.. Fossheim - 1804 Holen, Askøy). De bodde på Nordås til rundt 1770, seinere i Holen. Rasmus Sakkariassen (1742 Hus - 1767 Nordås) Var ugift da han døde. | Familie F2552
|
| 5964 | Utflyttet til ............. 13.juni 1800 | Muggedalen, Anders Svensson (I20187)
|
| 5965 | utflyttet til Fjarler i 1878 | Foss, Mikal Kristiansson (I17790)
|
| 5966 | Utfra fadrene vil jeg anta at Johannes og Janniche har vært i tjeneset i enten Griegfamilien eller Konow-familien. | Johannessen, Ole Andreas (I24981)
|
| 5967 | Utkommandert til kongens tjeneste | Hegrenes, Elias (2) Danielsson (I1714)
|
| 5968 | Utloggad Ann-Christine Tegvik Anbytare ** Antal inlägg: 29 Senast inloggad: 2022-11-22, 11:38 Visa profil E-post Privat meddelande (Utloggad) SV: Johan August Holmè 12.12.1877 - 30.09.1934 CiteraSkriv ut inlägg 8 januari 1907 föddes en flicka i Sundsvall Iris Eleonora Söderlund Mamman uppgav Johan August som far och att han då var stenhuggare i Idenor, men ej skriven i kyrkboken | Søderlund, Iris Elenora (I33284)
|
| 5969 | Utskift av arkivforum 30.03.2010 Jeg søker opplysninger knyttet til Jacob Andreas Nilsen født 19 februar 1863, og var bosatt i Nordnesveien 8 i 1920, ihht adresseboken for dette året. Er det mulig å få opplyst når han døde? Dersom ja, kan jeg da få opplyst om hva skiftet sier etter hans død? Videre ønsker jeg å få opplyst hvem som hadde husvære i Nordnesveien 8 iflg FT-1910 for Bergen. På forhånd takk mvh Per Aase Andresen -------------------------------------------------------------------------------- Yngve Nedrebø, SAB / DA, 30.3.2010 05:59 (2) Han døde 7. august 1945 med adresse Bispenggt. 19. Han hadde flyttet til Laksevåg 16. april 1935, men kom tilbake til Bergen 13. feb. 1936 og bodde først i Klostergt. 8/10, deretter i Hans Haugesgt. 6, før han flyttet til Bispenggt. Dødsmeldingen til Bergen skifterett sier at det var 'Ingen pårørende. Intet etterlatt.' -------------------------------------------------------------------------------- Per Aase Andresen, Solveien 5b, 5161 LAKSEVÅG, 30.3.2010 08:24 (3) God morgen Yngve. Takk for en morgentidlig tilbakemelding om Jacob Nilsen. Interessant å se hvordan han flyttet på sine eldre dager. Han var tross alt 72 år når han flyttet fra Nordnes til Laksevåg. | Jacobsen, Jacob Andreas Nilsen (I9684)
|
| 5970 | Utskilt br. 3 i 1881 fra sin bror Jan Johnssen | Flaktevit, Axel Jonssen (I252)
|
| 5971 | Utskrift av Gårds og Ætteboken B2 for Høland ig Setsskog. Se side 139 - Andre Beboere ....... ".... I årene 1788 - 1793 bodde Anders Mattisen f. ca 1753, d. før 1800 på Ikebekk, og Berte Steffensdatter f. 1761 på Hafsten, d. 1823 på Skjeggenes, på Ilebekk Nordre. De hadde giftet seg i 1783. Anders døde før 1800, mens de bodde på Ilebekk, og berte flyttet da til flreldre epå Kjelle, gnr 1, hvor hun og barna ble til hun i 1810 giftet seg på nytt med Kristian Olsen Åmot og flyttet til gården Skjeggenes gnr 149 i Steskog. Anders Mattisen og berte Steffensdatter fikk fire barn i perioden 1788 - 1800 , da de bodde på Ilebekk. se " https://www.nb.no/items/d88aaeb71e1e49d6ac1f2d47269bf02d?page=141&searchText=kaldaker" | Mork, Anders Mattisen (I460)
|
| 5972 | Utskrift av Joleik sin Jølster; "Skjipte 1796 etter "Ole Olsen". Ekkja Gunnilde Mikkjelsdatter og alle 7 borna av 1ste ekteskap sa ifrå seg all arv, og lèt alt til den umyndige dotter hans i 2dre eksteskap; Marte 9 år. Dar vart til arv berre for 9,5 dl". | Familie F954
|
| 5973 | Utsnitt av Samnangerboken Anna var datter av Ingjald ( Engel) Eikeland | Echeland, Anna Engelsdatter (I3091)
|
| 5974 | Utsnitt av Samnangerboken side 197 Anders fikk skifte på gården den 05 juni 1727, og bodde her fram til 1747 da han flyttet tilbake til farsgården på Koldal | Koldal, Anders Sjurson (Trengereid) (I3090)
|
| 5975 | Utvandret til USA | Gjesdal, Esther Rasmusdatter (I3317)
|
| 5976 | Utvandret til USA 09.10.1897. I hht informasjon fra "Ellis Island" var han ved ankomst til USA 17 år gammel se også Ancestry.com Gothenburg | Delefors, Axel Severin Antonsson (I1141)
|
| 5977 | Utvandret til USA og gift der | Gjesdal, Johannes Kristensson (I3299)
|
| 5978 | Utvandret til USA. Farmer i Nord Dakota | Øvrebø, Samuel Nilsson (I4151)
|
| 5979 | Vaksine 05.07.1870, | Olsen, Amanda Petronelle Pedersdatter (I2297)
|
| 5980 | Vaksinert den 08.11.1871 | Tufte, Anders Kristensen (I1948)
|
| 5981 | Valborg og Sverre fikk 3 barn: Einar gift med Else Kjell gift med Inger Johanne Sigmund gift med Reidun | Familie F11054
|
| 5982 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Grøholt, L.K.E. (I30866)
|
| 5983 | var "uekte" ved fødsel | Pedersen, Olufine Pedersdatter (I13232)
|
| 5984 | var 12 år i USA. Kom hjem og overtok garden | Halland, Knut Askjellson (I14973)
|
| 5985 | var 15,5 år ved komfirmasjon | Kaldheim, Jacob Pedersson (I10622)
|
| 5986 | Var 16 år under folktellingen i 1801 Se side 723 i Klakegg | Heggheim, Erik Knutsen (I3074)
|
| 5987 | Var 18,5 år ved farens død 10. juni 1750 | Schacht, Wenche Pettersdatter (I16210)
|
| 5988 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Blindheim, M.B. (I33647)
|
| 5989 | var 29 år i 1717 | Wrede, Hans (I16229)
|
| 5990 | var 46 år ved 1801 tellingen | Åmot, Ragnild Olsdatter (I2861)
|
| 5991 | var 5 år ved folketellingen i 1825 | Strand, Søgnild Bendixsdatter (I30492)
|
| 5992 | var 6,5 år som jungen Eksamen 07. Apr 1756 | Koch, Jochim Christian (I17682)
|
| 5993 | Var aktiv i speiderbevegelsen på Laksevåg | Ottesen, Terje Olav (I13360)
|
| 5994 | Var bonde først i Fjaler, kom så til Hamre i Fana, og bosatte seg til sist på Haukeland i Arna sogn. Fikk diplom av Noregs Bondelag for gjævt arbeid i Norsk Saue- og Geitealslag. | Årdal, Bendik Kristofer Kristenson (I7487)
|
| 5995 | Var bosatt på Neevegården ved folketellingen i 1917 | Giil, Mads Berentsson (I8548)
|
| 5996 | Var bruker på gården langeland br nr 1 fra 1759 - 1760. | Espeland, Torstein Gunnarsen (I1979)
|
| 5997 | Var bruker på Midttun bnr 18-23 frå 1780 då han giftet seg med då han giftet seg med Synneva Bjørnsdatter | Tveiterås, Anders Jansen (I6028)
|
| 5998 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Tvedt, L. (I11075)
|
| 5999 | var eier av bruket på Nordre Elvsås fra faren døde i 1947 | Elgsaas, Gisle Andreas (I19997)
|
| 6000 | var eldre enn 12 år i 1645, ifgl Ådna åna | Borgo, Anna Sæbjørnsdatter (I4407)
|