Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 5,701 til 5,750 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 5701 | Svend bodde på Skjeggenes i 1823 | Ilebekk, Svend Anderssen (I510)
|
| 5702 | Svend Hansen Også kjent som: "Svend Hansen ( Ostby)", "Svend Westby Skattum Hansen" Fødselsdato: cirka 1652 (42) Fødested: Løken, Aurskog-Høland, Akershus, Norway Død: 1694 (38-46) | Østby, Svend Hanssen (I23922)
|
| 5703 | Svend og Mathilde kjøpte Kaldaker østre bnr 7 i 1896 | Kolstad, Svend Hemmingssen (I6175)
|
| 5704 | Sverre - Valborg Hansen Finn - Birgit Andreassen Kristen - - Sigrid Eriksen | Jakobsen, Sigrid (I27299)
|
| 5705 | Sverre var alles "Kallemann og Amandus" i Bergen Radio. | Eriksen, Sverre Sigurd Edvardssen (I10556)
|
| 5706 | Synneva druknet i sjøen ved Fylkesnes. | Myhr, Synneva Andersdatter (I1425)
|
| 5707 | Synneva er nevnt i 1645 | (Elsås), Synneva (I3234)
|
| 5708 | Synneve ble født på Øvrestrand i Viksdalen, og flyttet med sine foreldre til gården Aase i Fjaler | Øvrestrand, Synneve Gjertsdatter (I34543)
|
| 5709 | Synneve fikk 9 barn med Lars. | Hæreide, Synneva Mortensdatter (I34695)
|
| 5710 | Synneve giftet seg med Knud Nils. Førde, sønn av Nils Rasmus. Førde og Agate Jeremiasdtr. Myklebust. (Knud Nils. Førde ble født i 1659 i Førde, Breim og døde i 1741 i Førde, Breim.) | Sandnes, Synneve Crispinusdatter (I4061)
|
| 5711 | Synneve og Jon fikk bruket på Myklebust etter Jeremias Nilsson | Førde, Synneve Jeremiasdatter (I4095)
|
| 5712 | Synneve: I sjeleregisteret i 1775 på gården Steinestø er hun kalt Synneve Monsdatter. Finner henne ikke død verken i Hamre eller Bergen fattigstøtte i 1794 på Steinestø og 1792, enke i 1793 på Steinestø. | Bogetveit, Synneve Knudsdatter (I18144)
|
| 5713 | Synnøve Anker Aurdal ? utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Hjørdis Danbolt Synnøve Anker Aurdal, født 8. desember 1908, fødested Kristiania, død 2. april 2000, dødssted Oslo. Tekstilkunstner. Foreldre: Overingeniør Nils Botvid Anker (1878?1943) og musikkpedagog Gudrun Nilssen (1875?1958). Gift 1) 1944 med maleren Leon Aurdal (23.1.1890?25.1.1949), sønn av bokholder Bastian Aurdal og Severine Grebstad; 2) 1949 med billedkunstner Ludvig Eikaas (20.12.1920?). Sønnedatter av Herman Anker (1839?96). Synnøve Anker Aurdal var meget produktiv, og i mange år ble hennes arbeider benyttet som offisielle gaver til inn- og utland. Sammen med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg stod hun for den tekstile utsmykningen av Håkonshallen i Bergen. Gjennom sine arbeider bidrog hun til å få tekstilkunst anerkjent som fullverdig fri kunst. Hun hadde sin utdannelse fra søstrene Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i Lillehammer og fra Statens Kvindelige Industriskole i Oslo 1932?34. 1941 hadde hun sin første utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo, en utstilling som markerte hennes begynnende virke som kunstner. Foruten tepper og løpere etter gamle mønstre viste hun flere brukstekstiler etter egen tegning. Men det var først da hun begynte med applikasjonsarbeider at hun trådte frem som selvstendig kunstner. Etter krigen hadde Synnøve Aurdal to utstillinger sammen med sin mor. De fleste teppene var også her applikasjoner, der hun brukte et mylder av restestoff og garn satt sammen til ornamentale tepper i stram komposisjon. Fordi hun så sterkt vektla de tekstile virkemidlene på bekostning av en forståelig figurasjon, kan man i disse applikasjonene betrakte henne som modernist, på linje med modernister i samtidens malerkunst. Men hennes tepper ble likevel ikke betraktet som billedkunst av samtidens kritikere, fordi materialet ikke var anerkjent som kunstnerisk utrykksmiddel. De abstraherte åklærne ble betraktet utelukkende som dekorasjon i forlengelse av den norske tekstiltradisjon. Dermed overså man hennes kunstneriske bidrag til det moderne: evnen til å komponere og til å bruke materialene estetisk. I applikasjonene som Skogbunn og Kronebrud (begge 1946) og Komposisjon (1947) forener hun et mylder av detaljer til en stram og fargesprakende helhet. Utover i 1950-årene arbeidet Synøve Anker Aurdal med mer abstraherte former. Høyseteteppet (1958?61) i Håkonshallen i Bergen er et eksempel på dette. Sammen med Sigrun Berg og Ludvig Eikaas vant hun konkurransen om den tekstile utsmykningen av Håkonshallen i 1958. Høyseteteppets hovedmotiv har abstraherte former ? figurer, maskelignende ansikter, hus og båtformer ? elementer som hentyder til kongesagaer og norrøn mytologi, vekstliv og kosmiske krefter. Det fargesterke teppet er også det første teppet hun vevde i håndspunnet spelsau-ull, farget med kjemiske farger etter Sigrun Bergs metode. Det som stadig inspirerte henne, var musikk, rytmer, farger og bevegelser. Det kan man se av tepper som Flammedans (1955) og Blå rytmer (1956). Utover i 1960-årene ble de tilspissende og noenlunde gjenkjennelige formene mer og mer borte fra hennes tepper, og hun arbeidet seg over mot mer monumentale, nonfigurative motiver. Sollys i vann, Magiske måne og Rød måne fra siste halvdel av 1960-årene er eksempler på dette. Parallelt med de nye, dristige formene begynte hun også å eksperimentere med materialer for å gi flaten en rikere og mer frodig tekstur. Det er særlig metalltråder av ulik art som veves inn i flatene for å understreke teppets motiv. I Telegram fra 1968 gir glinsende nylontråder og blinkende metall-lenker klare assosiasjoner til gråtonene i vestlandsk tåke og dryppende regn. I teppet Kobbertråd 3 er det selve den rødglødende kobbertråden som forsterkes av fargesterke innsalg av ull, teppets viktigste uttrykksmiddel. Dette teppet er også et eksempel på hvordan hun bryter opp en rektangulær flate og skaper tekstilarbeider som har mer karakter av relieff enn teppeflate. Poesien var en annen av Aurdals inspirasjonskilder. Da hun fikk i oppdrag fra Utenriksdepartementet å utarbeide et teppe som skulle være en gave til Island i forbindelse med landets 1100-årsjubileum, ble det nettopp diktningen som ble utgangspunktet for komposisjonen. Rommet og ordene (1977) viser et abstrahert landskap omkranset av innvevde sitater fra norske og islandske diktere. Teppets fargepalett er begrenset ? en rekke gråtoner fra mørkt grått over sølvfarger til hvitt, med islett av blått, gult og litt grønt. Bølgende buer og lange linjer gir en sterk følelse av rom og flater, luft og atmosfære. Selv sa hun: ?Hele tiden har jeg forestilt meg Norge til høyre, med poesiens blå farge over Vestlandet, og Island med sin varme, gyldne mystikk til venstre. Jeg har tenkt på havet og rommet mellom de to landene og på bevegelsen begge veier gjennom tusener av år ? ikke bare på kartet, men også i diktingen.? 1982 representerte Synnøve Anker Aurdal Norge på Biennalen i Venezia ? som første kvinne som fikk representere Norge alene. 13 tepper dannet et landskap der teppene spilte med og mot hverandre for å få frem kontrastene mellom det poetiske og det mer pop-aktige, det myke og det harde og metallisk-glinsende materialer og ull. Ett av arbeidene, tepperelieffet Ritmi azzurri (Blå rytmer, 1981), vitner med sine masker i sterke farger over felt i blå nyanser om figurasjonens gjeninntog. Synnøve Anker Aurdal var alltid opptatt av maskemotivet. Sammen med fugle- og havfruemotivet var masken et motiv som hun stadig tok opp, varierte og gav fornyet styrke ved å bruke farger og kontraster som hun neppe ville ha benyttet 20?30 år tidligere. Portrait bleu (1986) viser hvordan et lett abstrahert profilportrett får en vibrerende, op-art-lignende effekt ved at en blå nylontråd kontrasterer en sterk rød bakgrunn. Dette teppet var det første av tre som hun fikk vevd ved gobelinverkstedet Aubusson i Frankrike. Til hun var over 90 år, var hun stadig i arbeid med nye ideer, tegninger og kartonger. Hun satt selv i vevstolen, men hadde også assistenter til å hjelpe seg. Av hennes seneste arbeid fra 1990-årene står Byråkratene i Stortinget og Onda volante (Flygende bølge) på Maihaugen som eksponenter for to retninger i hennes produksjon: Mens Byråkratene med sine stive, firkantede figurer retter et spark mot sneversyn og A4-tenkning, gir de bølgende former i alle tenkelige blåtoner i Onda volante et bilde av Synnøve Anker Aurdals evne til å fastholde i stort format rytme og kontrastrike bevegelser i en sterkt optisk komposisjon. Gjennom sitt kunstneriske virke var Synnøve Anker Aurdal blant de fremste her i landet i arbeidet for å få tekstilkunsten anerkjent som kunstnerisk uttrykksmiddel på linje med andre kunstneriske medier. Selv om hun aldri deltok direkte i fagpolitisk arbeid, var hun alltid opptatt av kvinnelige kunstneres kår og fikk gjennom sitt forbilde stor betydning for kvinnelige kunstnere. 1998 åpnet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim en permanent utstilling med tittelen Tre kvinner ? Tre kunstnere. Her vises arbeider av Synnøve Anker Aurdal, Hannah Ryggen og Benny Motzfeldt. Synnøve Aurdal er representert med 20 billedtepper fra perioden 1966?1997, som gir et variert og representativt bilde av hennes store produksjon. 1980 ble Synnøve Anker Aurdal utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og fra 1983 mottok hun Statens æreslønn for kunstnere. 1990 fikk hun den svenske Medalj för framstående konstnärlig gärning, den såkalte Prins Eugen-medaljen, og 1991 Norsk Kulturråds ærespris. Hennes arbeider er innkjøpt av landets tre kunstindustrimuseer, av Nasjonalgalleriet, Bergen Kunstmuseum samt en rekke andre museer, gallerier og private samlinger i inn- og utland. Hun utførte også utsmykninger til et stort antall offentlige bygg, forretningsbygg, banker og hoteller. Verker Applikasjoner Haven, 1946, Komposisjon, 1947, begge Grand Hotel, Oslo Billedtepper Vår, 1957, Christiania Bank & Kreditkasse, Oslo Høyseteteppet, 1961, Håkonshallen, Bergen Komposisjon, 1965, Asker Rådhus, Asker Rådhus under stjerner, 1965, Natt, 1967, begge Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen Sollys i vann, 1966, Magisk måne, 1967, NG, Oslo Kinesisk visdom, 1967, Vintertre, 1971, Rustning, 1973, Rød ballett, 1974, alle Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim Rommet og ordene, 1977, Nasjonalbiblioteket, Reykjavik, Island Masker i mørke, 1985, Portrait Bleu, 1986, Byråkrater, 1993, Dynamikk 1 og 2, 1996, alle Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim Diverse Aurdal har også laget et grafisk blad, Kongelig kornaks, 1995, og fått gjengitt teppet Rød måne på et frimerke (verdi kr.7,50) i serien Norsk samtidskunst, utgitt 1998 Publikasjoner Idé, kartong og vev (sm.m. S. Berg og L. Eikaas), i Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok 1962, Bergen 1962 Kilder og litteratur H. Danbolt: Dikt selv. Synnøve Anker Aurdal, 1991 d.s.: artikkel i Ku&K nr. 4/1982, s. 229?239 artikler i Kunsten Idag nr. 29?30 (1954), s. 39 og 69, nr. 36 (1956), nr. 77 (1966), s. 4?25 og nr. 105?106 (1977), s. 40?59 H. Danbolt: biografi i NKL, bd.1, 1982 Portretter m.m. Kunstneriske portretter Maleri av Gunnar Reiss Andersen, ca. 1927 Maleri av Leon Aurdal, 1941 Malerier av Ludvig Eikaas, 1961, 1964, 1982 Tresnitt av Ludvig Eikaas, 1991. Alle arbeider i kunstnerens eie | Anker, Synnøve (I10312)
|
| 5714 | Synnøve hadde vært hushjelp hos Lars en periode før giftermål. Synnøve hadde et forhold i forkant av giftermålet, hvor sønnen Andreas ble født. | Lervik, Synnøve Markusdatter (I32776)
|
| 5715 | Synnøve har i live i 1754 da det var skifte etter mannen Erik, men hun er ikke å finne som død i kirkeboken for Jølster. Hun og Erik hadde mange barn som er spred vidt utover både i Jølster, Breim og i Fana ved Bergen. | Klakegg, Synnøve Knutsdatter Førde (I4066)
|
| 5716 | Sæbjørn, som er 11. tippoldefaren til Oddlaug, er nemnd i 1563, 1603/09/20/24/26/33/41, men iflg Ådna, usikkert hvor nr 38 slutter og 54 begynner. ( konf Haus III, side 420). | Borge, Sæbjørn (I3674)
|
| 5717 | Sønn av Kari | Jacobsen, Knud (I2455)
|
| 5718 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nord, S.D.E. (I1027)
|
| 5719 | Sønn av platearbeider Gustav Martin Ellingsen (1883-1954) og Kristofa Berntine Knudsen (1892-1969). | Ellingsen, Rolf Knut (I32981)
|
| 5720 | Sønnen Johan får i 1909 bevilgning til å skiftet etternavnet fra Fredriksen til Freder | Fredriksen, Oscar (I17265)
|
| 5721 | Søren fikk bygselbrev av Trechow den 04.04.1849. Ble selveier og fikk skjøte på Bakke gård bnr 1 den 18.06.1892. Allehelgenssøndag 1869 skar Søren av seg begge hendene på Sethresaga. Armene ble stroppa for og brent. Han ble båret i et laken til Bakkepollen og rodd til Larvik. Omtrent halvveis ba han om å bli dumpet i vannet, han orket ikke smertene lengre. Fra Farriseidet ble han båret til lege og fikk satt på krok og klype. Han klarte seg bra i ytterligere 40 år. Hendene til Søren ble lagt i en barnegrav på Larvik gamle kirkegård ( der gymnaset og Farrishallen ligger i dag). Søren eier og er bruker av Øvre Rauan bnr 1 og 7, fra 1873 - 1887. Husene var leid bort i 1875. Nye uthus ble bygd i 1872 og 1882. Nytt våningshus ble bygd i 1888. Huset som Ole bodde i på Rauan i perioden 1880 - 1890 er revet. Det lå på andre siden av veien ved siden av smia. | Bakke, Søren Jacobsen (I5244)
|
| 5722 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Martens, S. (I32041)
|
| 5723 | Søren Ludvigsen Hestad (Lundekvam) Også kjent som: "Myrmel" | Lundekvam, Søren Ludviksson (I17488)
|
| 5724 | Søren tok selvmord. Årsak ukjent | Lending, Søren Ananiassen (I34542)
|
| 5725 | Sørlandet torsdag 29.06.1939 Bryllup feiras på Ilebekk i Øvrebø lørdag 1. juli av sanitetssøster Ingrid Ilebekk og diakon Ludvig Ilebekk. | Ilebekk, Ingrid (I30643)
|
| 5726 | Søster til Fiolinmaker Sjur Gjesdal | Gjesdal, Nikolina (Nikolaia) Olsdatter Hammer (I1631)
|
| 5727 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Stamnes, G.J.K. (I8325)
|
| 5728 | Søster til Ola Simonsson Bringeland | Bringeland, Orlaug Simonsdatter (I2200)
|
| 5729 | Søster til predikanten Hans Nielsen Hauge | Hauge, Karen Nilsdatter (I33502)
|
| 5730 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gudmundsen, K.M. (I14840)
|
| 5731 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Norge, I.A.H.a. (I7940)
|
| 5732 | såkalt uekte født | Aamot, Grethe Mathea Antonsdatter (I30120)
|
| 5733 | Takk for melding. Jeg sendte også ut et spørsmål på brukerforumet til Arkivverket ? og da fikk jeg faktisk noen innspill som jeg gjerne deler videre. Søgnilde er født 17.9. 1820, men sålangt har jeg ikke klart å oppspore dødsdato til tross for at jeg også har bladd i en del dødsfallsprotokoller. Derimot finner vi henne i folketelling i 1910 og da bor hun sammen med datteren Annemarie. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036730002660 Ektefellen Anders Anderssen dør tidligere slik du også har skrevet. Han dør 21. april 1889, og fødselsdatoen hans er 12. august 1823. https://media.digitalarkivet.no/view/5265/139 | Strand, Søgnild Bendixsdatter (I30492)
|
| 5734 | Tanks skole, Bergen/engelsklinje. - Cand.jur. 1945. - Dommerfullm. Orkdal 1946-47, herunder kst. sorenskriver 3 mnd., aut. sakførerfullm., senere egen sakførerpraksis i Bergen 1948-. - Sekretær Bergen Huseierforening en rekke år, foreningens formann 1961-, medl. styret Norges Huseierforbund, forskj. off. råd og utvalg innen boligsektoren, medl. rådet og varaordf. Bergen-Nordhordland Trafikklag. Stedilg repr. Hypotekforeningen for 2den prioritets pantelån, medl. representantskapet Den Vestenfjeldske Bykredittforening, styremedl., nå kretsform. Den Norske Advokatforening, Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane krets, samt medl. Den Norske Advokatforenings representantskap. | Kvamme, Alfred Georg (I3132)
|
| 5735 | Tanks skole/engelsklinje. - Kristiansand off. lærarskole 1942. - Kontordame 1942-44, vikariater som lærerinne ved Solheim og Fridalen skoler i Bergen 1944-46. | Sundbotten, Aase Mohr (I7236)
|
| 5736 | Teig Haukeland - Felt N00 - Rad 17 - Gravnr 25 | Harmens, Hjørdis (I18977)
|
| 5737 | Tekst fra fødselen til datteren "Moderen Pige Kirstine Lassesdatter Lærdalsøren, hjemmehørende i Bergen, der angav til Barnefader: Ole Larsen Bolstad af Stryn. Arb. ved mekanisk Verksted ved Bergen Begges 1 Lejermaal" Dette var begges 1. leiermål. | Familie F8162
|
| 5738 | Tekst hentet fra Roy Søftings slektssider Bottolf kom til Dramstad i 1639. I 1645 står han oppført i koppskatt-listen med sin «qvinde» og en pige, og han skal betale 8 skilling for hver. I 1647 står han som bruker av gården som har en skyld på 1 skippd 1 lispd Tunge. Eieren er sognepresten i Eidsberg, Hr. Hans Mule, som også er bøxelrådig. Hr. Hans har sans for økonomi, han var en betydelig jorddrott, og han lot nødig noen anledning gå fra seg til å øke sitt jordegods. Sannsynligvis har han kjøpt gården av eller etter Erland i 1639. Ved manntallet i 1664-66 var Dramstad en fullgård på 1 skippund 1 lispund «Miel». Botolph Gulbrandsøn var oppsitter og 58 år gammel. På gården hadde han en tjenestedreng som var soldat og 18 år gammel. Bottolf ble sittende som bygselmann på Dramstad det meste av sin levetid, dvs. i mer enn 40 år. Men han var godt situert, og han forsto å skaffe seg jordegods der det var å få. I 1682 flytter Bottolf fra Dramstad for godt. | Botner, Bottolf Gulbrandsen (I18939)
|
| 5739 | Tekst hentet fra Alenfit 1 side 606 - Hopland: " 1. Halstein betalte i 1590 landskyld av ½ l. smør og 5. sk. Og 1 album( ein litenmynt som det gjekk 3 av på eim skilling, flertal albis. Vart vanligvis kalla "kvitt"). Dette blir vistnok litt mindre enn ½ l. smør, ½ tønne mjøl som landskulda på Halsteinsbruk var 1620 og frametter. Vi veit ikkje kvar Halstein var frå eller kva farsnamnet var. På bumerket hans står H.M. Halstein var nemnd lensmann 1610 og 1611, men det er trulig at han har vore det frå om lag 1600. han møtte som målsmann for ålmugen i Nordhordland til hyllinga i 1610 (då prins Kristian, son av Kristian IV vart hylla som tronfyljar). Før halstein var Magne Berås (Bergås)(1570) og Matias Hopsdal (1590)lensmenn i Alenfit. Halstein kan ha vore som av ein av dei.. Vi veit ikkje kva kona heitte, begge er døde og borte før 1645. Halstein har trulig to døtre a. Sigrid (Siri) gift med Ola Åmundssen , nevnt son nr 2 her på bruket b. Ragnhild gift med lensmann Sjur Eilivssen , nr 1 på bruk 3 på midgarden. I 1617 åtte Halstein i N. Leivestad og N.Kvamme. Før 1646 var odelen på Kvamme gått over til Ola Åmundssen, og odelen i N. Leivestad til Sjur Midgarden:" | Hopland, Halstein (I3217)
|
| 5740 | Tekst hentet fra Fjeldtvedtfamilen. LarsTheodor | Fjeldtvedt, Lars Theodor (I20718)
|
| 5741 | teksten knyttet til Johann Jochim sin dåp i mai 1769. d 1 (?) May wurde von dem dem Dellmenhorstischen Regement, von der Leib Compagn. des Tambour Ernst Engelhardt Ehe Fr. Hendrica Elisabeth, entbunden mit einem Sohn, und wurde den 28 May in der Kirchen getaufft von hr Pastor Schönfeldt das Söhnlein empfing die Nahmen Johann Jochim Gevatterne Nahmen Tambour Friderich Bertemann, Bernhard Keller, Martin Friedmann, Julie Johanne Bertermannin, Caren Magrethe Lars Tochter. (1.(?) mai ble tambur Ernst Engelharts av det delmenhorstiske regiment, livkompaniet, hustru Hendrica Elisabeth, forløst med en sønn, og [han] ble døpt i kirken 28. mai av hr. pastor Schönfeldt. Guttebarnet fikk navnet Johann Jochim. Faddernes navn....osv. | Engelhart, Johan Jochim (I19407)
|
| 5742 | Telling 1865 001 Jens Johnsen 01 49 Bodø Præstgjæld - hf g Husmand m. Jord 002 Pernilla Danielsdatter 01 51 Bodø Præstgjæld - Hans Kone g - 003 Hans Jenssen 01 22 Bodø Præstgjæld - Deres Søn ug - 004 Johan Jenssen 01 17 Bodø Præstgjæld - Deres Søn ug - 005 Peder Jenssen 01 13 Bodø Præstgjæld - Deres Søn ug - 006 Caroline Jensdatter 01 15 Bodø Præstgjæld - Deres Datter ug - 007 Jensine Jensdatter 01 9 Bodø Præstgjæld - Deres Datter ug | Hopen, Jens Johan Jonsen (I15682)
|
| 5743 | Tellingsår: 1875 Kommune: Kristiansund Kommunenummer: 1503 Gatenavn: Gatenr: 208a, 280 Bydel: Godmadlandet Gårdeier: Enkemadame Magrethe Jensen Antall leiligheter: 7 Antall personer registrert på bostedet: 22 Ole Klokseth hf g Styrmand 1847 Kr.sund Trine Klokseth hm g Af Manden Ole Kloksæth 1849 Kr.sund Hanna Klokseth d ug 1875 Kr.sund | Klokseth, Ole Andreas (I12099)
|
| 5744 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Monstad, T. (I29820)
|
| 5745 | Terje foretok en kjønnsoperasjon i 2009, og ble en kvinne. Han endret derved sitt fornavn til Marianne Nytvedt | Nytveit, Terje (Marianne) (I5916)
|
| 5746 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Wermundsen, T. (I212)
|
| 5747 | testamente ihht arkivforum Per Aase Andresen, Solveien 5b, 5161 LAKSEVÅG, 29.3.2010 18:54 (1) Hei. Kan jeg få opplysninger om hva som står i skiftet etter Cornelia Nilsen f 1865 og død 17 februar 1935 ? mvh Per Aase Andresen -------------------------------------------------------------------------------- Yngve Nedrebø, SAB / DA, 30.3.2010 05:58 (2) Enkemannen Jakob Nilsen var arving etter gjensidig testament 12. april 1904. | Simonsen, Kornelia Agnete (I9751)
|
| 5748 | Testamentet som erdatert 30. august 1870 er pga datterens brå bortgang ikke signertmed begges underskrifter, men de hadde allerede snakket om innholdet idet og blitt enige om hvordan pengene skulle brukes til et legat som skalbære navnet « Divert og Adelheid Sudmanns Barnehjem ».Det fikk begges navn, fordi tanken om et sådant barnehjem egentligvar utgått fra datteren. Bestemmelsene vedkommende legatet lyder slik: «Legatet skal bære Navnet Madame Divert Sudmann og Datter Adelheids Legat med det Formaal at underholde et Opfostringshjem eller en Stiftelse for Opfostring og Opdragelse af fattige I Bergen fødte Pigebørn i Alderen mellem det fyldte 7de og det fyldte 16de eller17de Aar, som enten er fader, eller moderløse eller av deres Forældre vanrøgtes eller forsømmes.» Adelheid var en engelblant sine medmennesker. Hun ble aldri gift og fikk selv ingen barn, førhun så brått ble revet bort, bare 39 år gammel. Dennegrenen av Sudmannfamillien fikk dermed ikke flere etterkommere. I dag, 130 årsenere fortsetter den Sudmannske stiftelse sitt arbeid for vanskeligstilte,men nå som et foreldre-barn senter hvor småbarnsforeldre og gravide med rusproblemer kan bo og få støtte og hjelp. Adelheids ånd lever videre, og hennes innsats for ågi små barn en oppvekst i trygge omgivelser blir ivaretatt. | Sudmann, Adelheit Margrete Vedeler (I15409)
|
| 5749 | The 1940 United States Federal Census Name: Albert J Andresen Age: 33 Estimated Birth Year: abt 1907 Gender: Male Race: White Birthplace: Illinois Marital Status: Married Relation to Head of House: Head Home in 1940: Wichita, Clackamas, Oregon Map of Home in 1940: View Map Street: Jackson Farm: No Inferred Residence in 1935: Rural, Clackamas, Oregon Residence in 1935: Rural, Clackamas, Oregon Resident on farm in 1935: No Sheet Number: 5B Number of Household in Order of Visitation: 124 Occupation: Florist Industry: Flower Shop House Owned or Rented: Owned Value of Home or Monthly Rental if Rented: 1100 Attended School or College: No Highest Grade Completed: Elementary school, 8th grade Hours Worked Week Prior to Census: 44 Class of Worker: Working on own account Weeks Worked in 1939: 52 Income: 0 Income Other Sources: Yes Household Members: Albert J Andresen 33 Francis Andresen 39 Jo David Andresen 7 Carl J Andresen 4 | Andresen, Albert John Karlsson (I12825)
|
| 5750 | The California, Marriage Records from Select Counties, 1850-1941 Name: Marie C Miller Gender: Female Marriage Date: 29 Mar 1934 Marriage Place: Alameda, California, USA Spouse: Geo Keith Hurin Spouse Gender: Male Record Type: Index to Marriage Licenses and Certificates | Hurni, George Keith (I29993)
|