Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 5,601 til 5,650 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 5601 | skjøyte frå staten på bruket i 1830 for 150 spd | Smørdal, Johannes Johannessen (I23140)
|
| 5602 | Skjøyte til Lars Larssen for 200 spd. og kår til Lars Larssen d.e | Bjørgo, Lars Larssen (I23024)
|
| 5603 | Skrev "Jelle" i 1801 | Hjelle, Guro Nilsdatter (I12205)
|
| 5604 | Skrev Christian under konfirmasjonen | Grøneng, Kristian Nilssen (I11255)
|
| 5605 | Skrev etternavnet med h, Jahnson, ved vielsen. | Janson, Helmich (I6742)
|
| 5606 | Skrev folketellingen i Jøster for 1666 | Bugge, Daniel Hansson (I7860)
|
| 5607 | Skrevet Februar 19, 2003 A9-267 = skifte 1. nov. 1781 etter Daniel Pedersen Hegrenes, til enke Brite Nilsdatter og barna Niels, Elias, Peder, Simon, Vettås i Alverstrømmen, Johannes, 16 år ved skiftet etter faren, Brite, gift med Peder Mikkelsen Svidal, Gunnilde, 22 år gammel og ugift.A11-285 = skifte 12. september 1804 etter Nicolaia Eriksdatter Aarset, til enkemann Johannes Danielsen, og hennes barn med første mann Ludvig Andersen: Anders L. Bjørset, Elling L., Synneve L., gift med Tollef Pedersen på Sæle i Fana, Johannes L., Engel Marie L., og med gjenlevende mann Lovise Johannesdatter, 14 år gammel. I tillegg står det 'den afdøde har havt nok en Søn af første Egteskab wed Navn Ole Ludvigsen har tjent hos hr Kammerraad Moltke i Christiania, men skal nu efter Rygtet være død'.C1-65 viser til skiftet etter Brite Andersdatter. Barna i denne barneflokken, og enkemannens nye, er omtalt i en rekke skifter, sist i 1927 ved skiftet etter Erik Johannessen Nedrebø (1833-1925). Det var i alt 20 barn, og siden de eldste var født i 1780-årene, er skiftet i 1927 en 10-12 siders slektshistorisk opplisting av arvinger i inn- og utland. | Hegrenes, Daniel Pedersen (I1684)
|
| 5608 | Skuespiller. Foreldre: Ekspedisjonssjef, senere rektor David Faye Knudsen (1837?1922; se NBL1, bd. 7) og Laura Elisabeth Steen (1846?1925). Gift i Bergen 1.4.1905 med Agnes (Agga) Behrens (24.12.1885?7.5.1958), datter av kjøpmann Vilhelm Behrens (1859?1931) og Anne Marie Eimstad (1860?1917), ekteskapet oppløst 1910. Bror av Karl Fredrik KNUDSEN (1872?1937). David Knudsen var en vittig og kultivert karakterskuespiller, som med ekte gjøglerglede satte sitt preg på norsk teater i første halvdel av 1900-tallet. Han fikk karakteristikken ?det attiske saltet i norsk skuespillkunst?. Knudsen vokste opp i et akademisk miljø i Kristiania. Faren var skolemann og lærebokforfatter. Sønnen begynte på katedralskolen, men tok sin eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium 1893. I fritiden var han svært aktiv som skuespiller på Studentersamfundets teater. Han gjorde bl.a. stor lykke som helten Olaf Liljensvands i Ibsen-parodien Gildet på Mærrahaug. Sin yrkeskarriere startet David Knudsen som forretningsmann. 1893?1900 arbeidet han i Kristiania innenfor farge- og oljebransjen, i livsforsikring og i bankvirksomhet. Deretter fulgte to år i London og Bordeaux. Først 27 år gammel debuterte han som profesjonell skuespiller. Det skjedde på Den Nationale Scene i Bergen 1902 som Tabarin i franskmannen Catulle Mendés enakter Tabarins kone. Knudsen gjorde stor lykke i Bergen. Allerede første året gav han sterke tolkninger av så vel den tvilende presten Bratt i Over Ævne I som den sårbare Paul Lange og detektivhelten Sherlock Holmes i den danske forfatteren Walter Christmas' dramatisering. 1904 formet han et stemningsrikt portrett av den unge prinsen i Wilhelm Meyer-Försters lyrisk-romantiske skuespill Gamle Heidelberg. De største utfordringene og utviklingsmulighetene fikk han gjennom en rekke sentrale Ibsen-roller 1903?05: Ulrik Brendel i Rosmersholm, Nils Lykke i Fru Inger til Østråt, Peer Gynt, Dr. Relling i Vildanden og ikke minst Brand. Men den vittige og kultiverte karakterskuespilleren slo først til da han 1907 kom til Fahlstrøms Theater i Kristiania. Her skapte han frodige ironiske skikkelser av Kammerherren i komedien Pikenes Alfred av Anker Larsen og Rostrup og Skipper Sørensen i Baldevins bryllup av Vilhelm Krag. Han gav også nytt liv til advokat Helmer i Et dukkehjem og til adjunkt Rørlund i Samfundets støtter. Størstedelen av sin skuespillerkarriere tilbrakte David Knudsen på Nationaltheatret (1911?40). Han ble en av teaterets mest brukte skuespillere og utviklet en intelligent karakterkunst, preget av klok humor, skarpsyn, evne til sikker menneskeskildring og poengtert replikkføring. Alt dette kom til uttrykk som stortingsmann Celius i Nils Kjærs Det lykkelige valg, som han spilte 1914, 1927 og 1935, og som ble en av de største suksessene i Nationaltheatrets historie. Knudsen avslørte Celius med rammende vidd, øste ut hans hule patos og lysende egoisme. Tolkningen er blitt stående som en klassisk figur i norsk komedie. Men virkefeltet utviklet seg sterkt gjennom årene: 1918 fremstilte Knudsen en selvopptatt Hjalmar Ekdal i Vildanden. Som statsråd Stabell i Gunnar Heibergs Tante Ulrikke gikk han vittig og muntert inn i det gamle kulturbildet fra det gamle Christiania. I årene som fulgte skapte han en pussig Polonius i Hamlet og en ironisk doktor Fjeldbo i De Unges Forbund. Og den ekte gjøglergleden kom til fullt uttrykk som Malvolio i Helligtrekongersaften, Pickering i Pygmalion og tittelrollen i Holbergs Jacob von Tyboe. En mesterprestasjon ble Norrison i En-to-tre av Franz Molnar 1930. Her forente David Knudsen blendende virtuositet og sviende menneskekunnskap. Han var en frodig og fornem kammerherre i Paul Lange og Tora Parsberg, viste grotesk humor som Begriffenfeldt i Peer Gynt og skapte levende og sikre menneskeskildringer av bl.a. Guldstad i Kjærlighetens komedie og Bernick i Samfundets støtter. Den siste store seieren vant han som Andersen i Johan Borgens Andersens (1940 og 1945). Med sterk maske og djerv Oslo-tone maktet han å forene både det lystige og simple, det oppriktige og sentimentale. Knudsen filmdebuterte 1925 i Leif Sindings Himmeluret. Senere hadde han en rekke biroller i både stum- og lydfilmer, bl.a. Fjeldeventyret, Lalla vinner!, Morderen uten ansikt, Trysil-Knut og Kampen om tungtvannet (1948). David Knudsen skrev en del litterære parodier, og han var også en dyktig og populær oppleser og preget Oslos kunstnerliv med sitt vidd og humør. Han var formann i Kunstnerforeningen 1913?28 og i Norsk Skuespillerforbund 1939?40. I en årrekke var han også medlem av Nationaltheatrets representantskap. Knudsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1945 og mottok Kongens fortjenstmedalje i gull. | Knudsen, David Steen (I12890)
|
| 5609 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Simonsen, K. (I13757)
|
| 5610 | Skuespiller. Foreldre: Kjøpmann Johan Wilhelm Wiberg (fra 1858: Olsen) (1829?98) og Bolette Marie Köhler (1845?1934). Ugift. Navneendring til Wiberg etter 1891. Bror av Christian Koren Wiberg (1870?1945). Stub Wiberg var en av de betydeligste norske skuespillerne i den viktige brytningstiden for europeisk teater i begynnelsen av 1900-tallet. Som en av de bærende krefter ved Nationaltheatret fra 1903 til sin død var han med under scenedramaets og scenebildets forvandling mot en mer moderne form, og han leverte historisk viktige rolletolkninger innenfor både den klassiske og den nyere verdensdramatikken. Han spilte ofte eldre menn og nærmest aldri elskerroller, men han behersket den klassiske tragedie så vel som det realistiske drama, komedien og operetten. Wiberg vokste opp i Øvregaten i Bergen, i et kulturelt kreativt miljø. Faren hadde grunnlagt Det Hanseatiske Museum i sin kjøpmannsgård Finnegården på Bryggen, og broren Christian hadde ført dette arbeidet videre. Etter examen artium 1893 studerte Stub Wiberg jus et par år i hovedstaden. Av økonomiske grunner kom han til å oppgi studiene, og da han drog hjem igjen til Bergen, ble han først folkeskolelærer en tid, før han 2. februar 1898 debuterte på Den Nationale Scene som adjunkt Mørch i Vilhelm Krags Solnedgang. Avisen Arbeidet berømmet debutanten for ?et Herredømme over de ydre Midler, som sjælden træffes hos en, der første Gang betræder de skraa Brædder?. Allerede ved debuten spilte Wiberg en gammel mann. Men i de to årene han ble ved hjembyens scene, skulle han få prøve seg i de fleste rollefag og de fleste livsstadier. Ikke minst spilte han her for første gang Erasmus Montanus, som skulle bli en glansrolle for ham også på Nationaltheatret. Fra Den Nationale Scene kom han til Kristiania og var ansatt ved Sekondteatret 1900?01, Eldorado 1901 og Centralteatret 1902?03. Mellom eldre karakterroller og komiske syngespillroller fikk han på Centralteatret sin første seriøse ?unge? rolle, da han spilte en rystende Raskolnikov 1903. Herfra kom han til Nationaltheatret, hvor han alt i de første sesongene spilte så forskjelligartede Ibsen-roller som Hjalmar Ekdal i Vildanden og Ulrik Brendel i Rosmersholm. Hans merkelige allsidighet, ikke minst utseendemessig, gjorde at han etablerte seg uvanlig raskt som førende skuespiller ved hovedscenen. Fremdeles vekslet han mellom de komiske og de tragiske rollefag og fant ofte fasetter av det ene i det annet. Sangspill som Frøken Nitouche, Fjeldeventyret og Aprilsnarrene lå like naturlig for ham som Teresias i Kong Oidipus og Shylock i Kjøpmannen i Venedig. Om hans Gert boktrykker i Strindbergs Mester Olof skrev Hans Wiers-Jenssen: ?En præstation, hvorom man turde bruke betegnelsen genial.? I norsk dramatikk gav han rikt liv til roller som Absalon Beyer i Wiers-Jenssens Anne Pedersdotter og tittelrollen i Ibsens John Gabriel Borkman, og han boltret seg med den klassiske komedie som Argan i Molières Den innbilt syke, Gert Bundmaker i Den politiske kandestøber av Holberg og, i sin siste sesong, som Voltore i Ben Jonsons Volpone og Sir Peter Teazle i Skandaleskolen av Sheridan. På Nationaltheatret virket han også som instruktør. Wibergs kunsteriske begavelse gikk for øvrig langt ut over det han avleverte på scenen. I mer privat sammenheng var han kjent som en henrivende pianist og visesanger, og han utgav flere litterære bagateller. Noen egen bok kom det aldri fra Wibergs hånd, men stubbene og anekdotene han skrev fra sin hjemby, ble gjerne utgitt i antologier, julehefter og tidsskrifter. Han leste også flere av dem inn på grammofonplate. Derfor er hans navn for ettertiden også forbundet med klassiske bergenshistorier som ?Vor Herre sin svoger? og ?Lokk dorren, kjærring!? Stub Wiberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1928 og var ridder av den svenske Nordstjärneorden | Wiberg, Lauritz Stub Olsen (I32112)
|
| 5611 | Skulle etter regele hete Peder Olai Johannessen Nygårdsgrinden | Knudsen, Peder Olai (I15554)
|
| 5612 | Skulle ha hatt tilgang til landsted på en øy i Sælevannet | Olsen, Mondine Jørgine (I12775)
|
| 5613 | Skänker 1416, tillsammans med fadern, modern och systern Birgitta en gård i "Fröstensholm", Björkö sn, till Kalmar nunnekloster. Källa: Humlenäsboken s.184. | Wirske, Ingrid Halstensdotter (I22627)
|
| 5614 | Skänninge er en by i Mjölby kommune i Östergötlands län i Östergötland i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 3 140 innbyggere. Gjennom byen flyter Skenaån. Skänninge ligger cirka 10 kilometer nord for Mjölby, ved veiene 32 og 206. | Nordgreen, Johannes Larsson (I32833)
|
| 5615 | Slegten Michelet : genealogisk-personalhistoriske meddelelser, med vaabentegninger, facsimiler og portrætter | Harmens, Maria Elisabeth (I33662)
|
| 5616 | Slekten kom opprinnelig fra Hannover i Tyskland. Mowinckels far, Johan Ludwig Mowinckel, innvandret til Bergen 1740 og begynte som junge ved Det tyske Kontor. Han løste borgerskap som kjøpmann 1757. I en alder av 15 år begynte også Johan Ernst som junge 1774, nå ved Det norske Kontor. 1776 avla han geselleksamen, og 1778?83 var han handelsforvalter i sjøstuen i Engelgården, som ble eid av den rike Albert Henrik Meyer på Lungegården. Johan Ernst kunne legge frem et godt vitnemål fra Meyer da han 1784 løste borgerskap i byen som kjøpmann og krambodhandler, dvs. med rett til å handle i stort og smått. | Mowinckel, Johan Ludwig (I15296)
|
| 5617 | Slekten kommer fra Huus | Huus, Kari Tollefsdatter (I2798)
|
| 5618 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Mjanger, A. (I8167)
|
| 5619 | Sofia Svensdotter. Född 1853 25/2 i Järbo (P). Död 1904 11/10 i Bäcke (P). Född på Kronön under Plogstarud, Järbo (P). Till Råggärd (P) 1870. Hon bodde där med sin syster, mor och styvfader, men flyttade åter till Järbo (P) 1871, där hon gifter sig 1875 med Johannes. Familjen flyttade till Rölanda (P) 1875. De bodde tillsammans med modern och styvfadern samt systern Maja på gården Högen. Flyttade sedan till Torp, Rölanda (P) 1880. Styvfadern hade avlidit och modern Anna gift om sig 1879. 1881 flyttar de till Ryssebråten under Vättungen i Bäcke socken. Flyttar sedan år 1892 till Bäckefors bruk, där Johannes arbetar som nattvakt. I Husförhörsböckerna i Bäcke (P) står det alltid att Sofia är född 21/12 1853. I Rölandas och Järbos böcker står det 21/2 1853. I församlingsboken för Bäcke 1900, nämns familjen i Bäckefors (P). Efter att Sofia avlidit 1904 flyttar Johannes till Ödebyn, Bäcke (P) där han står om hemmansägare 1910, tillsammans med sönerna. | Kronön, Sofia Svensdotter (I20149)
|
| 5620 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andresen, S.L. (I15370)
|
| 5621 | Sogn og Fjordane fylke, Stårheim i Eid, Ministerialbok nr. C 1 (1879-1899), Konfirmerte 1884-1885, side 71. Sogn og Fjordane fylke, Eid, Ministerialbok nr. A 10 (1867-1878), Fødte og døpte 1870, side 31. http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070302650036.jpg | Stårheim, Berge Monssen (I12947)
|
| 5622 | Sogn/kirke:Evanger Konfirmasjonsdato:10-01 Merknader:Samtlige foranstaaende i 1983 Konfirmerede gik til alters Mandagen den 2 de Oktober. Deres Forhold har i Alminndelighed veret meget godt. Evanger Præstegaard, 3 de Oktb 1893. H Warholm | Hernæs, Anna Sjursdatter (I32702)
|
| 5623 | Sogn/kirke:Rødenes/Rømskog Merknader:Konf. i Rømskogen 20/10 89. Helt arbeidsud. 1 1/2 Aar. | Tørnby, Haldor Markussen (I26399)
|
| 5624 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F8783
|
| 5625 | Solgte Ulvesæter i 1787 til Mons Johannessen Rolland | Hordvik, Berge Amundssen (I15014)
|
| 5626 | Som 18 år gammal var hon piga på Näsbön. Den 1884-10-23 flyttar hon till Prästebacke i Norge, enligt mormor Aina var orsaken att hon kramats med en dräng när de rullat utför en slänt, som prästen i Rölanda tyckte var skammligt. Hon kommer åter 1885-06-22. Den 1886-11-06 äktar hon Johan Agust Jansson, då är hon 24 år gammal. | Olsson, Anna-Lisa (I22697)
|
| 5627 | Som dattersønn til Anna Jensdtr Henne, gift (2) med Albrigt Nilsen bygsla Nils bruk nr 2 på Øvre Titlestad i 1735 | Henne, Nils (II) Pederssen (I2092)
|
| 5628 | Som enke flyttet hun til Bergen, hvor hun døde 19.12.1912 med usvekket åndskraft, livlig og interessert i alt. Hun hadde 14 barn | Blytt, Karen Emerentse (I17941)
|
| 5629 | Som fadre ved dåp er oppført Kone Sofie Thorsen Pige Karen Christiansen Bryggeriarb Anton Andreassen Vognmann Johannes Kristiansen | Andresen, Karl Johan (I454)
|
| 5630 | Som framgår ovan avled modern Augusta Agneta Gustafsdotter 20/5 1898. Här är också fadern i databasen Sveriges dödbok: 18491017 Engström, Teodor 5:e Roten 12/4 5 Död 20/6 1911. Kyrkobokförd i Göteborgs Masthugg, Göteborgs stad (Göteborgs och Bohus län, Västergötland). Född 17/10 1849 i Ryr (Älvsborgs län, Västergötland). Änkling (20/2 1911, andra giftet). | Engstrøm, Theodor (I24940)
|
| 5631 | som merknad står; Hos sim mamma Prest; J.Whitte | Leganger, Gjertrud Garmann (I18094)
|
| 5632 | Som merknad til begravelsen i Korskirken sto: Begravet I Kielder Kl 2 Med Fuld Ceremonie Og Bisættelse I Kirken Samt Lys I Kroner Og Stoler, Ringet Fra Kl 1 Til 3, 20-23, Dk | Stuwitz, Catharina Hiort (I12827)
|
| 5633 | Som merknad til Vielsen står skrevet; Han har synlige Koppe-ar. Hun er vaccinert av Degnen Christen Nielsen, attestert d. 30. april 1812. Han er f. i herrø pgld. Hun i Sogendal pgld. Boe i Nykirkesogn | Familie F13224
|
| 5634 | Som pleiedatter | Lien, Bergihte Elisabeth (I5181)
|
| 5635 | Som ung pike var hus i huspost, tjeneste, i England. | Ellingsen, Gudrun Marie (I759)
|
| 5636 | Som vitner til dåp hadde hun; Madam Grethe Friele, Jfr Severine Friele; herman Friele, Italis Toftegård, Fredrich Hansen | Tollevsen, Berthe Marie (I13221)
|
| 5637 | som vitner til giftermåler er oppført Skredder Johan Nykvist - Fjerdingen 31 Bryggerriarbeider Anton Andreassen - Vålerengsgaten 44 i Oslo | Lindhoelplass, Ole Andreassen (I448)
|
| 5638 | Som vitner til Matheus sin døp er oppført: Kurin Solaas; Georgine Johannessen; Andreas Solaas, Peter Alstrøm; Mads Karlsen | Aase, Matheus Thomas Markus Johannessen (I10498)
|
| 5639 | Sommeren 1711 kom han til Bergen og skulle i Tjeneste hos handelsforvalter Lüder Westerhoff i Finnegården. I 1720 var han selv handeslforvalter i Finnegården. Christopher fikk borgerskap i 1722 som kjøpmann. I 1741 dødehan og ble begrad fra Domkirken i Bergen. | Greve, Christopher Christophersson (I16155)
|
| 5640 | Son til "Rike Pål". Først bosatt på <Åkre på Varaldsøy. Senere på Utne. ( Bu, Kinsarvik og Utne) | Hamnarås, Pål Andersson (I8027)
|
| 5641 | Sonen Karl vokste opp hjå faren på Soltveit. Sjå Radøyboken bind 1 Soltveit 172i. Kari tok med seg sine døtre og reiste til Arna, og tok arbeid i Ullvarefabrikken i Ytre Arna. Der fekk døtrene også arbeid. Se Ytre Arna 192 | Tjore, Kari Olsdatter (I10162)
|
| 5642 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haraldsen, S.K. (I7928)
|
| 5643 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Borge, S.I. (I9410)
|
| 5644 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Jorde, M.S. (I28419)
|
| 5645 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Klingenberg, S.B. (I16952)
|
| 5646 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Larsen, A.B. (I9163)
|
| 5647 | Spørsmål; Den 17.11.1837 ble Nilske Steffine Nilsdatter Haugland født i Sandviken /Bergen Hun ble dødt i Korskirken i Bergen den 03.12.1837 som "uekte barn". https://www.digitalarkivet.no/kb20070321660559 Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Klokkerbok nr. A 5I (1831-1844), Fødte og døpte 1837, Side 174 hennes dåp er anført som nederste linje på side 174. Det jeg søker hjelp til er å tolke teksten vedr 1. kolonne 6 - Foreldres navn 2. kolonne 9 - merknader. Svar: "Gift mand Gaardbruger Nils Olsen Hauland og Pige Karen Hans Datter Houchaas Sand(?) 1 Rode No: 59" "Skriftlig anmeldt 2 Desbr 1837 ved barnets fader Nils Olsen Hauland og Lars Hadler" | Haugland, Nilske Steffine Nilsdatter (I5632)
|
| 5648 | sSynneve og Øystein fikk 7 barn i perioden 1761 til 1777. | Lending, Synneve Halvorsdater (I34559)
|
| 5649 | St Jørhgen hospital MINI A4 ektevigde 1852 side 161 lpnr8 | Familie F3643
|
| 5650 | St. Jørgen hospital Ministerialboken A10 lpnr 28 | Familie F2618
|