Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 5,401 til 5,450 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 5401 | Se Ytre Haugland 5 i OS 3 | Haugland, Ingeborg Ytre (I3691)
|
| 5402 | Se ætteboke for >Leikanger bid II avsnitt Njøs 590 c | Njøs, Anna Olsdtr (I804)
|
| 5403 | se ætteboken for Ådna avsnitt Kvamme 130 side 556 | Borge, Mons Nilssen (I530)
|
| 5404 | Se Ættesoga for Leikangen bind II, side 357 NJØS , Røysun 114C Huslyden flyttet i 1845 til Rekdal i Vestnes, Romsdalen og senere til Gryttens prestegjeld i Romsdalen. I 1848 kom de tilbake og bodde på Njøs, men flyttet i 1849 til Underdal i Aurland kommune og hadde plass i Tubbeteigen. | Henjum, Jon Johannesson (I431)
|
| 5405 | Se Øn kirke i Hyllestad KLOK C3 født 1904-1906 side 21 lpnr 13 for Mandkjønn | Giil, Bernt Madssen (I375)
|
| 5406 | Se Østreng bnr 24 | Kolstad, Jon Andersen (I6228)
|
| 5407 | se Ådna 198 b | Ådna, Marta Andersdatter (I4749)
|
| 5408 | Se Ådnasoga , Gaupås 100, side 615 | Skage, Sverre Johan Korneliusson (I7351)
|
| 5409 | Se Ådnasoga side 619 Merknader nr 24 d under Gaupås | Bye, Klara Monsdatter (I7356)
|
| 5410 | Se Ådnasoga under Kvamme | Kvamme, Nils Mikkelsen (I6659)
|
| 5411 | se Åkre bnr 21 | Brun, David Davidsen (I14911)
|
| 5412 | See biography in English in Wikipedia - The Free Encyclopedia Se biografi på norsk i Wikipedia - Den frie encyclopedi ORM PÅ VESTLANDET, av Arne Kvitrud Orm Erikson og Astri Ormsdatter Vi kjenner Orm Erikson i noen dokumenter før 1518. Orm Erikson er omtalt første gang i Stavanger 17.6.1490 (DN IV nr 1008). Lagmannen og fem lagrettemenn stadfestet riktigheten av et dokument. Orm Erikson er listet som nummer to av de fem. Han hadde på dette tidspunktet ikke noen adelstittel. En gang i 1509 (DN I nr 1027) hadde Orm Erikson fått tittelen væpner. Den hadde han trolig har fått mellom 1490 og 1509. Orm Erikson av våpen og hustru Astri Ormsdatter kjøpte i 1510 gården Hana på Sandnes (NHD for 1622, side 160) av Olav Gunnarson. Dokumentet ble laget på Skagen i Stavanger. Dette er det eneste dokumentet som knytter Orm Erikson til noe bestemt sted i Stavanger. Det kan være at kjøper eller selger bodde på Skagen, slik at Orm Erikson kan ha bodd på Skagen. 21.6.1512 trolig i Stavanger (DN IV nr 1058) var væpneren Orm Erikson med og kunngjorde et forlik. 15.7.1512 i Stavanger (DN I nr 1035) var Orm Erikson av våpen vitne da biskop Eilif (Jonson) satte opp sitt testament. Til det siste dokumentet er det opplyst at ?Stumper af 1, 3 og 5 Segl" henger ved. Det vil si at det her er rester av Orm Eriksons segl, men ikke mye. 17.4.1497 på Torsnes i Hardanger (DN XXI nr 672) ble det som nevnt over satt opp et skifte. Gottskalk, - biskop på Hólar på Island, kunngjør et arveskifte foretatt 4.3.1497 mellom ham selv på den ene side, på vegne av hans mor Herborg Bårdsdatter og hans brødre Peder og Guttorm Nikulassønner, og på den annen side Orm Eirikson - borger i Stavanger, og Hans Marteinson på Aga, på vegne av Herborgs søster Gyrid Bårdsdatter og hennes døtre Ingerid, Astrid - Orm Eriksons hustru - og Gudrun - Hans Marteinsons hustru. Skiftet omfattet en rekke gårdparter i Hardanger, Voss, Sunnhordland og Ryfylke. Det er en lang liste med arvedelen som tilfalt Gyrid Bårdsdatter (se Steinnes, 1962c, side 16-22). Det framgår ikke hva Astrid og Orm arvet eller hva de andre arvet, men de har nok fått tredjedelen av arven. Steinnes (1962c, side 23) mente ut fra en vurdering av hvem som senere eide de ulike delene av denne arven, at Astrid (og Orm Eriksen) fikk følgende gårder: Storebrandvik (på Voss), Nesheim (i Vats), Håland (i Vikedal) og Ervesvåg (i Vikebygd). Med grunnlag i dette skiftet kan vi sette opp denne slektstavlen: På Voss i 1538 (DN XXI nr 838) ble Ingrid på ?Lydun? og hennes datter hustru Gyrid spurt av Jens Rikardson om vitner om gården Dagestad på Voss. Ingrid og søstrene Astrid og Gudrun Ormsdøtre samtykte at deres bror presten Ivar, som var prest på Voss, kunne gi Stenvor Brynjulfsdatter så mye han eide i Dagestad. Broren Ivar er ikke omtalt i arveskiftet fra 17.4.1497 (DN XXI nr 672). Trolig betyr det at han var halvbror til søstrene med samme far. Han hadde da ingen retter i skiftet etter søstrenes mor. 1538 er siste gang Astri Ormsdatter er omtalt. Når hun døde vet vi ikke. Kleppe (1960, side 142) og Steinnes (1962c, side 38) mente at Orm Erikson hadde en datter som var gift med Ivar på Tokheim. Grunnlaget for hypotesen var skiftet i 1497. Ivar på Tokheim har trolig senere eid en del av de eiendelene som ble skiftet i 1497. Da passer det best om en innfører en datter av Orm Erikson som var gift med Ivar på Tokheim. Det kan også være at en del av eiendommene i skiftet senere ble solgt til Ivar på Tokheim. I 1521 reiste to mann til Stavanger for å fengsle Orm Erikson. De førte ham til Bergen, hvor han ble hengt. Noen beskriver Orm Erikson som en lokal helt mot danskenes undertrykkelse. Hvorfor ble så Orm Erikson hengt? Henrettelsen skjedde i en periode med flere kriger mellom Danmark og Sverige. Krigen endte foreløpig i mars 1520 da svenskene anerkjente Christian den andre som svensk konge. Krigen berørte Rogaland med krav om soldater og ekstraskatter. I 1518 krevde kongen inn en ekstraskatt på to mark. Det utløste et opprør i Rogaland. I 1519 ble det i Rogaland utliknet en straffeskatt for opprøret mot tomarks-skatten, og 1521 ble det innkrevd en ekstra 10% formuesskatt. Trolig en gang på høsten 1519 (DN XXII nr 123) satt Jon Eilivson fengslet på Bergenhus. Han var sønn av den tidligere biskopen i Stavanger Eilif Jonson. Han skrev der et klageskriv til kongen. Allmuen i Ryfylke hadde bedt ham om å reise til kongen for å få nedsatt skattene. På veien til kongen ble han arrestert. Han skrev at det kom til vold i striden mellom allmuen og lensherren på Bergenhus - Jørgen Hansen. Han mente likevel at mange brukte mer vold enn ham selv. Han skrev så at Orm Erikson var en forræder! Orm hadde holdt ting og drev bort presten Torkild med våpen og ville slå ham i hjel. Hvorfor og hvor Orm Erikson holdt ting og hvem Torkild var er ikke åpenbart. Trolig er det presten Torkild fra Stavanger bispedømme, - som i 1519 reiste til Rostock for å studere videre. Trolig har Torkild reist sommeren 1519, slik at hendelsen senest kan ha funnet sted sommeren 1519. Det kan være at biskop Hoskuld sendte Torkild til utlandet på studier for å få ham unna en periode. Han kunne ellers ha vært et brysomt vitne. Samme taktikken med å sende vitner utenlands hadde Hoskuld brukt før - i striden mot abbeden på Utstein. Vi vet også at Hoskild selv hadde studert i Rostock. Eilif Jonson skrev at Orm Erikson holdt ting. Orm Erikson var ikke lagmann, og etter det vi vet heller ikke fogd. I 1520 kan det se ut til at han var byfogd i Stavanger. Som lavadelsmann og byfogd har han nok likevel vært i stand til å få til tingmøter. Uansett ga tingmøtet eller tingmøtene, det som skjedde som følge av tingmøtet, samt brevet fra Jon Ellingson problemer for Orm Erikson. Kongen og lensherrene på Bergenhus har nok nå iverksatt undersøkelser, men prosessen gikk langsomt. Torkild var utenlands og kunne ikke avhøres, og bøndene har neppe vært særlige medgjørlige. Det var heller ikke bare-bare å dømme en adelsmann. Ut fra håndskriften kan en se at brevet fra Jon Eilifson var ført i pennen av en av fogdene til Jørgen Hansson (DN XXII, side 123 ? note og Kurseth, 1985). Brevet kan ha vært satt opp med velsignelse eller støtte fra lensherren, men det vet vi ikke. Kurseth (1985) mente at formålet med brevet synes å ha vært å ramme Orm Erikson. I et brev mellom oktober 1519 og sommeren 1520 (DN XXII nr 126) ba Jørgen (Hansson) i Bergen om at kongen ikke avgjorde striden med biskop Hoskuld i Stavanger før han hadde fått anledning til å forklare seg. Hoskuld hadde da klaget til kongen over Jørgen. Hva striden gikk ut på vet vi ikke. Hoskuld klarte altså i sine første år å legge seg ut med både abbeden på Utstein og med lensherren på Bergenhus. Skal en gjette på en årsak, kan det være henrettelsen av Jon Eilivson, som var sønn til den tidligere biskop Eilif Jonson. Det kan også være knyttet mot saken om Orm Erikson. Orm Erikson var i slekt med Hoskuld, og også var en mektig mann i Stavanger. Omkring 20.9.1519 (NRJ bind I side 395) ga Orm Erikson en bukk til Jørgen Hansson på Bergenhus. Bakgrunnen for gavene kjenner vi ikke. Det kan være at Orm Erikson ønsket å forbedre et problematisk forhold. 7.9.1520 (NRJ bind I side 558) betalt Orm Erikson inn 83 lodd sølv og 83 mark i penger i skatt. Det var 10% av Orm Eriksons formue. Videre betalte Orm inn seks mark til Bergenhus fra Stavanger. Han fikk igjen to mark til byens (Stavangers) beste. Dette kan tyde på at Orm Erikson var byfogd i Stavanger. I 1520 (NRJ bind I side 608) ga Orm Erikson smør som gave til Bergenhus. Igjen ga Orm Erikson en gave til lensherren på Bergenhus. Lensherren tok i mot gavene, men han tok ikke mot dem personlig. Han førte dem klokelig inn i det offentlige regnskapet på Bergenhus. Vi kan nok se for oss gavene som et forsøk på å blidgjøre lensherren. Vi ser likevel at også før opprøret i 1519 ga Orm Erikson gaver til lensherren. I 1518 (NRJ I side 108 og side 139) ga Orm Erikson to okser til lensherren Jørgen Hansson på Bergenhus. I 1521 (NRJ III side 107) finner vi i regnskapene at Hans Fynbo og Rikort fikk betaling for å ha fanget Orm Erikson. Jørgen Hansson på Bergenhus har nok da sendte eller bedt de to arrestere Orm Erikson i Stavanger og få sendt ham til Bergen. I en annen regnskapsinnførsel (NRJ II side 633) ser vi at Orm Erikson ble hengt. Kongen (NRJ II side 564-565) tok 50% av det Orm Erikson eide og hans hustru fikk beholde like mye. Klaus Rod - erkedegn i Stavanger og Per Finde - kannik i Stavanger, var vitner ved delingen av boet til Orm Erikson. Når Orm Erikson ble hengt vet vi ikke nøyaktig, men det må ha vært en tid før 8.5.1521. Alle som har skrevet om Orm Eriksen knyttet ham til protestene mot innkrevingen av ekstraskattene. Benedictow (1977, side 320-321) knytter saken opp mot protestene i Rogaland mot tomarksskatten i 1518. Brøgger (1915, side 233-237) knytter saken opp mot protestene i Rogaland mot krigsskatten i 1519. Tomarkskatten i 1518 var for både Jon Eilifson og Orm Eriksen en svært beskjeden skatt uten noen praktisk betydning. For fattige bønder var nok forholdet annerledes. Vi skulle likevel da ha forventet bønder som sto fram og protesterte, og ikke at to adelsmenn risikerte karrieren og livet for fattigfolk. Dersom årsaken var tomarksskatten så må en tro at protestene bare var et påskudd til opprør mot kong Christian II. Senhøstes 1519 (Benedictow, 1977, side 322) ble det skrevet ut en 10% ekstra formuesskatt. Innkrevingen av skatten ble likevel ikke gjort før i 1520-21. 7.9.1520 (NRJ bind I side 558) betalt Orm Erikson inn 83 lodd sølv og 83 mark i penger i skatt. Det var 10% av Orm Eriksens formue. Det er mulig at det var utskrivingen av denne formuesskatten som var årsaken til opptøyene. Skattebeløpet for Orm Eriksen var da formidabel i forhold til tomarksskatten i 1518,- så stor at det kunne være rimelig grunn til å reagere. Ut fra tidspunktene for når skattene ble utskrevet, når Jon Eilifson og Orm Eriksen ble straffeforfulgt og størrelsen på skattene er det nok mer rimelig at det var skatten som ble utskrevet i 1519 og ikke tomarksskatten i 1518 som kan ha vært årsaken. Årsaken til at Orm ble hengt kan en bare gjette seg til, men vitnesbyrdet til Jon Eilifson og kanskje også en del andre vitnesbyrd (Torkilds?), er nok de mest sannsynlige forklaringene. Som adelsmann må Orm Erikson ha blitt dømt av likemenn ? av adelsmenn, kongen eller den kongen ga myndighet. Noen dom eller domspremisser kjenner vi likevel ikke. For å se på ulike muligheter har jeg sett på to samtidige saker ? mot Jon Eilifson og Knut Knutsen. Jon Eilifsons brev ser ikke ut til å ha hjulpet noe særlig for hans egen del. Jørgen Hansson (DN XXII nr 125) skrev til kongen at Jon Eilifson hadde fått kongens brev på at bare kongen eller den kongen selv befalte skulle dømme ham. Jon Eilifson døde i Bergen (DN I nr 1075). Vi ser at kongen overtok halvdelen av Evjegodset (DN I nr 1075) og i 1519 (NRJ II side 537) ble en del sølv og kobber som Jon Eilifson hadde eid, ført inn som inntekt i regnskapet på Bergenhus. Det er trolig i perioden oktober til desember 1519. Det er da rimelig å tro at han har blitt dømt til døden og henrettet. Knut Knutsen hadde gjort seg skyldig i klanderverdige forhold som høvedsmann (Benedictow, 1977, side 318). Saken ble stevnet inn for det danske riksrådet ? selv om Knut Knutsen var norsk. Det ble normalt bare gjort om partene hadde det travelt. I dette tilfellet hadde det norske riksrådet ikke blitt innkalt til møter i perioden 1515-23 (Benedictow, 1977, side 336). Knut Knutsen ble frikjent, men kong Christian II fikk ham likevel halshogd uten rettskraftig dom. Ut fra erfaringen med de andre sakene må Orm Eriksen da ha blitt: a) dømt av det danske riksrådet (som Knud Knudsen), b) av Christian II selv (som Knud Knudsen) eller c) av dommere utnevnt direkte av kongen (som Jon Eilifson). Flere framstillinger forteller at lensherren i Bergen - myrdet eller egenrådig sto for henrettelsen av Orm Eriksen. Jørgen var så langt vi vet ikke adelig og kunne ikke dømme Orm Eriksen verken alene eller sammen med andre. Om han sto for henrettelsen har det nok ikke skjedd uten ved dom eller etter ordre fra Christian II. Vi ser også at biskop Hoskuld tidligere hadde klaget til kongen på lensherren. Om Jørgen hadde gjort noe egenrådig må vi forvente å ha funnet bevart klagebrev og forsvarsskriv. Hoskuld forholdt seg så langt vi vet passiv etter Orm Eriksens død. Orm Eriksons løsøre ble delt mellom kongen og enken. Kongen fikk en lang liste over eiendeler (Nicolaysen, 1880, side 298, NRJ II, side 633, 638, 668-671 og NRJ III side 30). Det var blant annet 7,7 kg sølvtøy, 133 gram gull, 3 rhinske gylden, en ungarsk gyllen, en seglstamp, daggert, kopper, vadmel og penger. 1521 (NRJ II side 638) ble det betalt inn 0,5 voger rots på Bergenhus fra Shetland, som tilhørte Orm Erikson. Trolig er dette landskyld fra en gård, som Orm Erikson eide på Shetland. 8.5.1521 betalte hustru Astrid åtte lodd sølv for halvdelen av en bryggekjel (NRJ II side 566-567). Det siste var nok også en del av boten. Også i 1522 (NRJ III side 475) ble det betalt gods fra Orm Eriksons hustru til Bergenhus. I 1522 (NRJ III side 550) ble det fra regnskapet til Bergenhus betalt en skjorte som tilhørte Orm Erikson, til Mats kapellan for messe til Orm Eriksons sjel. I tillegg må vi nok regne med at kongen tok halvparten av jordegodset etter Orm Erikson. Orm Erikson og Astri Ormsdatter hadde da trolig sønnen Erik Ormson, og kanskje en datter som var gift med Ivar på Tokheim. | Familie F2460
|
| 5413 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hatlo, S. (I1943)
|
| 5414 | Seilte i 1907 som maskinsjef med S/s "Baltic" av Bergen Kapteien var Torgersen. Brev fra Anna ble sendt til Gravelins i Frankrige | Aase, Martin Olai Askildsen (I377)
|
| 5415 | Selger Haukåsvegen 63 i desember 2009 for kr.2.330.000 til Espen Sjursæter og Eva Karin Lone. | Sundsbakk, Per Andreas (I18564)
|
| 5416 | Selma, som var Au-per i USA i mange år, var en av min mor, Agnes beste venniner. Hun var forlover ved til Agnes da hun giftet seg med Arnoll i 1946. | Lassen, Selma Theodora Scheuder (I5263)
|
| 5417 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Drange, F.M.T. (I7104)
|
| 5418 | Sendte følgende spørsmål til Digitalarkivet den 10.10.11 Jeg lurer på hva skiftet etter Ingeborg Andersdatter Borge, født 21.07.1873 og død 19.03.1954 på Åsheim i Haus, sier om etterkommere evt arvinger? fikk følgende svar den 11.10.11 Hun var forhenværende sjømanns enke og etterlot seg barna Lars Borge, Haus Ingvald Borge, Indre Arna | Borge, Ingeborg Andersdatter (I9418)
|
| 5419 | Senere gift med xx Strømmen | Müller, Julie Friederiche (I4929)
|
| 5420 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Strømme, B.Å. (I11883)
|
| 5421 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Amundsen, T. (I18782)
|
| 5422 | senere kalt Klinge til slektsnavn Avskift av kirkeboken for sandviken kirke vedrt dåp til Godtfred den 02. 09.1917; "iflg bevilging av 04.12.1929 ble Godtfred adoptert av stedfaderen havnearbeider Bertram Jerntoft Klinge, som blev viet til barnets mor den 06.09.1918 i Sandviken kirke." vitner til dåp; Gift kone Kristine Jakobsen Ugift Martha Næse arbieder Ole Lillefoss arbeider Bertram Klinge. | Jakobsen, Godtfred Jerntoft (I27876)
|
| 5423 | senere kjent som Simen Storsveen | Sagsveen, Simen Johannessen (I33460)
|
| 5424 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Torgersen, H.S.H. (I3329)
|
| 5425 | Ser at hun er kalt Helena Årberg i noen baser | Birkeland, Helena Johannesdatter (I28664)
|
| 5426 | Ser at i kirkeboken folk fra Veo er innført som Vedaa. Derfor brukes Vedaa som slektsnavn | Vedaa, Sigri (Sigrid) Johannesdatter (I19)
|
| 5427 | Ser at Nicilone har brukt sitt døpsnavn ARNIKE ved gifter mål. | Indrever, Nicoline (Arnike) Nilsdatter (I14650)
|
| 5428 | Ser av en del brevveksling med Anotn Andresen (min bestefat) og Anoll ( min far) at hun kan bruke navnet LAILA ? | Gelin, Lilly Elvira (I2250)
|
| 5429 | Ser av et innlegg i Digitalarkivets brukerforum den 17.02.2022 at Jacob ble forvist fra Osterøy etter å ha begått Blodskam med sin stemor Gjertrud Andersdatter Sundland (1804-1882). Sitat fra Johan Stenslie, bosatt i USA,: "Jeg har sagt ja til å skrive en artikkel til Osterøy Sogelages neste publikasjon, der jeg skal skrive om livene til to brødre som forlot samfunnet ? en for Amerika og en for Bergen. En av disse brødrene som dro, Jacob Einarsen Rongved (1819-1887), ble faktisk forvist fra Osterøy etter å ha begått blodskam med sin stemor Gjertrud Andersdatter Sundland (1804-1882). Historien er veldig dramatisk, og jeg håper å finne mer informasjon om den. Jeg har tre kilder som nevner denne skandalen (som jeg har sitert nedenfor), og de refererer alle til flere kilder som jeg ikke har klart å finne. Jeg legger også ved en lenke med en transkripsjon av de to første kildene jeg har laget." https://forum.arkivverket.no/topic/301159-ser-etter-blodskam-rettsdommer-1841-42/#comment-2426308 Her er en innstilling om saken, der nevnes en Høyesterettsdom av 9. juni 1842. No 1029 Den kongelige norske Re- gjering indstiller under 23 Juli d. A. ?At 1. Gjertrud Andersdatter, Rongved og 2. hendes stedsøn Jacob Einersen Rongved af Nordhordlens Sorenskriverie, Søndre Bergenhuus Amt, maa naadigst fritages for den dem for med hinan den begaaet Blodskam ved Høiesteretsdom af 9 Juni 1842 tilfundet Straf at have deres Liv forbrudt, mod at hensættes No 1 til Tugthuus- arbeide i 6 Maaneder og No 2 til Fæstningsarbeide i lige saa lang Tid, hvorhos det det under lige Straf forby des Angjældende No 1 at begive sig udenfor Norge og de samme tilstødende Præstegjelde og Angjældende No 2 at lade sig finde Sam- mesteds i et Tidsrum af 10 Aar efter deres Løsladel se, saafremt de saalænge Beg ge ere ilive. Herpaa behagede Hans Majestæt at resolvere: Den norske Regjerings Ind- stilling bifaldes. Statsrådssekretariatet, RA/S-1001/A/Ab/L0056: Kgl. res. nr. 888-1646, 2. halvår, 1842 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60071492000075 Blar du bakover finner du datoen da dette ble bestemt. Endret Onsdag 18:55 av Espen Tjernshaugen | Rongved, Jacob Einarssen (I32936)
|
| 5430 | Ser i, Töcksmark (S) AI:14 (1846-1850) Bild: 65 Sida: 58, at det er gjort følgende anmerkning. "B. abfolverad, for brott mot 6.te Budet, den 29.07.1849, adm i 50." Hvor vanlig var slik anmerkning ?? PS. ser at av AI:13 at ektemannen Nils Bryngelsson Elofsbyn født 1805 "hengte seg selv" den 06.05.1845 https://app.arkivdigital.se/volume/v9498?image=65 Svar fra Eva Dalin; "En mycket vanlig anmärkning. absolverad (fått syndaförlåtelse) för brott mot 6te budet (Du skall inte begå äktenskapsbrott)." | Elofsbyn, Nils Bryngelsson (I26514)
|
| 5431 | Ser Os-soga side 419 | Askvik, Hilda (I2691)
|
| 5432 | Ser ut som at de dataene jeg har funnet tilsier at Anna sin mor Sygni var 54 år gammel ved fødsel. | Kleivdal, Anna Eriksdatter (I31329)
|
| 5433 | She was the daughter of Christian Olsen and Petronella Olava Hansdatter. She married (1) Carl Johan Andresen at Chicago, Illinois, on November 25, 1907; (2) Casimir Frank Nawrocki at Chicago, Illinois, on May 6, 1911. _______________________________________ Woman Killed In Accident Traffic Toll Brought to Six Mrs. Anna Nawrocki, 55, of 3904 Southeast Eighth avenue, was killed instantly Thursday night when she was struck by an automobile while running across Southeast McLaughlin street at Center street. Her death brought the city?s traffic toll to six since January 1. Driver of the car which struck the woman was Austen B. Lyons, 22, of Ardenwald. He was not held. Investigating officers reported the intersection is poorly lighted and that the woman was dressed in dark clothing. The body was taken to the county morgue, where it was reported Mrs. Nawrocki is survived by the widower, Frank, two sons and a daughter, all of Milwaukie. [The Oregonian, Portland, Oregon, Friday, January 19, 1940, page 6] _______________________________________ NAWROCKI?Mrs. Annie, wife of C. F. Nawrocki; mother of Albert Andresen, Casimir Nawrocki, Milwaukie; Mrs. Wanda Lamade, Portland. Friends are invited to attend services to be held at the Peake Funeral Home, Milwuakie, Mon., Jan. 22, at 2 P. M. Rebecca [sic] lodge, No. 150, participating. Also member Daphne chapter O. E. S., No. 139. Private committal services Riverview Abbey Crematorium. [The Oregonian, Portland, Oregon, Saturday, January 20, 1940, page 9] | Olsen, Annie Marie (I12824)
|
| 5434 | Side 193 i MINI A3 ektevigde 1826 lpnr 4 http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070418620279.jpg | Familie F3620
|
| 5435 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Grøttveit, R.M.J. (I8577)
|
| 5436 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Grøttveit, B.R. (I8599)
|
| 5437 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hellesen, I. (I9342)
|
| 5438 | side 175 bn3 i på Ulland | Holdhus, Klaus Knutsson (I9694)
|
| 5439 | side 215 Maskinlinjen 1948. nr 2263 | Dræge, Ole Martinus Henriksson (I8304)
|
| 5440 | side 263 | Heggheim, Gunhild Knutsdatter (I3087)
|
| 5441 | side 293 bnr 1 | Alver, Berta Andersdatter (I8851)
|
| 5442 | side 366 i Haus 3 | Lone, Nils Monssen (I1178)
|
| 5443 | side 37 i MINI A3 for St. Jørgen fødte 1892 lpnr 4 http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070418620405.jpg Bergen fylke, St. Jørgens Hospital, Klokkerbok nr. A 1 (1816-1843), Fødte og døpte 1829, side 37. | Eikås, Mons Ananias Nilsen (I7657)
|
| 5444 | side 37 nr 9 | Isdal, Peder Bastessen (I8764)
|
| 5445 | side 42, lpnr 17 i MINI for Domkirken 1890 | Olsen, Birger (I7092)
|
| 5446 | side 526 bnr 5 | Sørås, Mikkel Jakobsen (I6735)
|
| 5447 | side 610 | Gaustad, Fredrikka Larsdotter (I8859)
|
| 5448 | side 645 | Sandven, Agathe (aagoth) Hansdatter Nedre (I10419)
|
| 5449 | side 71 i MINI A12 for Nykirken døte 1831-1831 | Sars, Bernhard Markus Georgssen (I7208)
|
| 5450 | Side:- Løpenr:- År:1795 Forlovelsesdato:- Vielsesdato:02-08 Lysing:Nov 03 1794 Sogn/kirke:- Vielsessted:Nk Merknader:i froepr | Familie F6058
|