Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 4,451 til 4,500 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4451 | Nevnt i 1645, Tjener nevnt i 1645: kone Ingeborg | Birkeland, Tollev ( Torleiv) Jostenssen (I1807)
|
| 4452 | Nevnt i 1664 - 1666, døde før 1693 da kona, Sissel, ernevnt som bruker. Var fra 1672 eneste sjeleier på Via. | Via, Nils Nilssen (I26324)
|
| 4453 | nevnt i 1666 | Haukås, Nils Clementssen (I2051)
|
| 4454 | Nevnt i Fattemanntal for bergen 1864 - 1895, da som enke etter Fløtmann Christian Olsen | Melby, Olavine Larsine (I16329)
|
| 4455 | Nevnt i perioden 1624 - 1657. Enkemann i 1645. Lagrettsmann i 1643 Gjertrud var i tjeneste på Holo i 1645 | Holo, Lars Olavsson (I2081)
|
| 4456 | nevnt i skifteregisteret for Sunnfjord sorenskriverembete 1677 - 1845. navn Alis Eriksdatter gård Myren ved Løfall Tinglag; Indre dale år; 1752 - 1756 side; 440b - Protokollreferanse 6 | Eriksdotter, Ales (I17967)
|
| 4457 | nevnt i ætteboken som lækjarkunndig og jordmor | Kvamme, Kari Monsdatter (I4502)
|
| 4458 | Nevnt på Erstad | Erstad, Maritte Baardsdatter (I1422)
|
| 4459 | nevnt som jomfru ved vielsen i 1831. Ved begravelsen ble hun benevnt som Madam | Petersen, Engel (I16654)
|
| 4460 | Nicolai left for USA 25 april 1890 with ship "Rollo" til New York | Ødegården, Ncolai Syversen (I11115)
|
| 4461 | Nicolai og magnhild flyttet fra Bergen til Søre Åse i 1935 | Familie F6626
|
| 4462 | Nicolay Castberg Jæger og Øllegaard Amble hadde elleve barn. Blant etterkommerne finner vi kunstmaleren Tycho Christopher Jæger (1819--89). | Amble, Øllegaard (I18230)
|
| 4463 | Nicoline var ugift i 1875 og bodde sammen med datteren Petrine og brorer Peder Johan Nilsen i rode 2 - 14a | Indrever, Nicoline (Arnike) Nilsdatter (I14650)
|
| 4464 | Niels Henriksen (Gyldenløve) hadde også sønnen magister Henrik Nielsen (Gyldenløve), som fra 1518 studerer ved universitetet i Rostock og i 1523 nevnes som kannik i Trondheim. Mer informasjon om sønnen kannik Henrik Nielsen på hans egen side. [4] | Gyldenløve, Niels Henrichsen (I28731)
|
| 4465 | Niels Klims efterlev., i K. alle kl | de Fine, Barbara Pedersdatter (I30483)
|
| 4466 | Niels og søsteren Ane ble i i ung alder satt på barnehjem. https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C9BQ-3DC4-Z?i=1067&cc=2717471 Niels bodde som pleiesønn hos sin søster Mette i Bergen i 1922. Se FT 1922 for bergen | Therkildsen, Niels Madsen (I19054)
|
| 4467 | Niels Olsen Ansteensrud/ Lystved er navnet gitt i geni | Lystvet, Niels Olssen (I8053)
|
| 4468 | Niels overtok bruk 8a på Aase etter sin fars død i 1856 for 320 spd. Den 19. okt 1850 ble bruk nr 3 på nordre Åse utskilt fra dette bruket. I 1865, ifl folketellingen var Niels strafffange i Bergen Tukthus. Tukthuset 1862-1866: Niels Andersen Aase, 44 Aar: 'Efter Høiesteretsdom af 30 Juli 1862 og Kongelig Resolution af 10 Septbr s.A. for Forbrydelse mod Kriminallovens Kapitel 21 §§ 27 og 29 den 20de September Kl 11 1/2 Formiddag, 4 Aar, demitteret den 20de Septb 1866, Hammers p. 20.09 1862 - 20.09 1866.' Nils Emigrerte til USA i 1870 og i 1875 hentet han også familien: Emigrasjon 1870: Name: Nils Andersen Aase, Age: 50, Sex: m, Additional: residence Hammer, Passenger on: Ship Theresa, 1870, from Bergen Apr. 20 to Quebec June 3. Emigrasjon 1875: Mai 14, Nils Anderssen Aase, gift, f 1819, 56 år, Arbeidsmand, Helene Aase, gift, f 1819, 56 år, Bertha Nielsdr Aase, f 1854, 21 år, Olina Nielsdr Aase, f 1863, 12 år. Cencus 1885, 1895 og 1900: Nils og Helene Aase bor i Minnesota, Steele County, Merton Locality. Ingen av barna bor sammen med dem. Nils dør i i Minnesota i 1901. https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000372903 | Grøttveit, Niels Andersen (I779)
|
| 4469 | Niels var 29 år ved vielsen Under vielsen var skrev de navnet Øixaas | Eikås, Niels Monssen (I8885)
|
| 4470 | Niels var, ifølge Kjell Fossen, båtleilending i Breiviigen, Laksevåg. I folketellingen for 1801 er anmerket" Staar i Kongens tieneste som landsoldat". Kjell Fossen nevner Niels som båtlenning i 2. bind av Laksevåg Historie ( side 17). | Johannessen, Niels (I1681)
|
| 4471 | Nigel Bruce (eller Niall; født ca. 1276); tatt til fange ved Kildrummie, henrettet ved hengning, trekking og kvartering ved Berwick-upon-Tweed i september 1306.[9] | Bruce, Nigel (I28196)
|
| 4472 | Nigel de Brus | Bruce, Nigel (I28196)
|
| 4473 | Nikolai og Bertha kjøpte bruket i 1907 | Familie F420
|
| 4474 | Nils Christian Egede Hertzberg (26. oktober 1827?8. juli 1911) var ein norsk skulemann, forfattar, stortingsmann og statsråd. Hertzberg vart fødd i Ullensvang, soknepresten Niels Hertzberg var far hans. Han levde barndomsåra sine her, men flytte alt som niåring til Bergen. I 1841 vart han elev ved Bergens katedralskole, same året døydde faren. Då det var tronge kår i familien etter dette, starta Hertzberg å gje privatundervisning. Etter examen artium i 1846 og som teologistudent var han huslærar i over eitt år og seinare lærar ved ein jenteskule i Kristiania. År 1851 vart han cand. theol., frå 1853 var han lærar på krigsskulen og i 1860 vart han andrelærar ved Askers seminar (lærarskule). I 1866 vart Hertzberg ordførar i Bærum, året etter vart han styrar og fyrstelærar på Hamar seminar. Han var deretter ekspedisjonssjef i Kyrkjedepartementet frå 1873. Frå 1882 til 1884 var han kyrkjestatsråd i Christian August Selmer si regjering. Statsrådane i denne regjeringa vart stilt for riksrett i 1884 grunna statsrådssaka, som gjekk på om statsrådane skulle ha tilgang til forhandlingane til Stortinget eller ikkje. Sidan Hertzberg hadde trådt inn i regjeringa Selmer etter at sanksjonsnektinga for statsrådssaka hadde vorte avgjeven, vart han bøtelagt (kr. 8000,-), men ikkje frådømt embetet sitt. Difor var Hertzberg også kyrkjestatsråd i den kortvarige regjeringa til Christian Homann Schweigaard i 1884. Frå 1886 til 1891 var han stortingsmann frå krinsen Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Begge dei to funksjonsperiodane var han medlem av kyrkjekomiteen, og røysta i lag med partiet Høgre. Hertzberg si hjartesak var skule og oppseding, og han var ein av pionerane for å innføra faga gymnastikk og sløyd i skulen. Han grunnla Norsk Skoletidende i 1869 og var redaktør for skriftet til 1873. Hertzberg gjekk skarpt imot folkhehøgskulane som han ville motarbeida ved å organisera amtsskular. Han var føregangsmann for innføring av statsstønad til amtsskulane frå 1875. Frå 1880-åra av gav han ut ei rekkje bøker og skrifter om religiøse spørsmål, pedagogikk og barneoppseding, skulespørsmål og litterære og politiske emne. Som far sin, vart òg Nils Hertzberg medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, frå 1883. Nils Hertzberg var i tillegg æresmedlem av Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug og Foreningen til Dyrenes Beskyttelse. I 1877 vart han utnemnd til ridder av St. Olavs Orden, og den 4. november 1893 utnemnde Kong Oscar II Hertzberg til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenstfuld embedsvirksomhed. Hertzberg rakk å skriva ned memoarane sine i "Fra min Barndoms og Ungdoms Tid" og "Minder fra min Skolemestertid" før han døydde i Kristiania i 1911. Verk [endre] Indberetning om nogle Lærerseminarier i fremmede Lande, fra en Reise 1866 og 1867, 1868 Reiseberetning angaaende Sprog- og Skoleforholdene blandt Kvænerne og Lapperne i Tromsø Stift, 1878 Skolen og Kristendommen. To Foredrag, 1882 De Farer, der true den kristelige Skole i vort Land, 1885 Kvindens Kald, Uddannelse og Gjerning, 1887 Pædagogikens Historie, 1890 Opdragelse og Undervisning, 1891 Arbeiderspørsgsmaalet og Socialismen, 1891 Af Opdragelsens Historie. Jean Jaques Rousseau, 1893 Træk af Barnets Sjæleliv, 1897 Asker Seminar 1834?1866, 1898 Barnets kristelige Opdragelse, 1903 Fra min barndoms og ungdoms tid, 1909 Minder fra min Skolemestertid, 1910 Kjelder [endre] Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914 Wikipedia på bokmål sin artikkel om Nils Hertzberg. Store Norske Leksikon om Hertzberg Utdjupande artikkel om Hertzberg i Store Norske Leksikon. Forfattar: Paul Thyness. | Hertzberg, Nils Christian Egede (I12745)
|
| 4475 | Nils dro til USA den 24.031924. | Mellingen, Nils Olsen (I14255)
|
| 4476 | Nils dro til USA i 1912, og deltok i 1. verdenskirken for USA Se diplom i Åsaneboke nr 4 Haukedal bnr 6 - side 400 | Blindheim, Nils Johannessen (I16)
|
| 4477 | Nils er bruker på Haukås i 1666 | Haukås, Nils Mikkelsen (I1819)
|
| 4478 | Nils er nevnt i manntallet i 1664, men var død før manntallet i 1666 | Førde, Nils Rasmussen (I3264)
|
| 4479 | Nils fikk skjøte av faren den 11. desember 1850 for 250 spd. og kår. | Grøttvedt, Nils Rasmusson (I8559)
|
| 4480 | Nils flyttet til Ståltorp i 1715, og det er nok fra hans opphold der han har tatt navnet Stålby Konf boken "Nils Stålby" skrevet av Atle Austestad | Smedby, Nils Person (I15580)
|
| 4481 | Nils Gustav Nilsen Lundgren Også kjent som: "Gustav Nielsen Grepperud", "Nils Gustav Nilsen Lundgren(?)" Fødselsdato: cirka 1786 Fødested: Norra Bergslagen, Värmland, Sweden | Lundgren, Nils Gustav Nilsen (I27886)
|
| 4482 | Nils Jansson Høysæter d.e. | Høysæter, Nils Jansson (I3742)
|
| 4483 | Nils kjøpte bnr 5 evt 6 på Totland i Alenfit den 07 mai 1781 av enkja Magdeli Larsdatter , pantehaveren og dei andre ervingene. Prisen kjenner ein ikkje, men Nils gav ein panteobl. på 70 rdl til canceliråd Valent? 16 mars 1781. Nils var son av Per Steffensson nr 10 på Sletta. Nils var i garnesonen i København ( Kongens garde frå 23. juni 1768 til 13. sept 1776, og fripasset hans som er underskrevet av Oberstløytnant Fransois dÀubert er fremdeles i ætta. | Sletta, Nils Persson (I19201)
|
| 4484 | Nils kjøpte Søvik bnr 4 i 1775 for 168 Rdlr | Skipeneset, Nils Berntsen (I7508)
|
| 4485 | Nils Knutsen Samdal, 1627 - Ca. 1670 Nils Knutsen Samdal ble født i Før 1627, i fødested, til Knut Jonsen. Nils giftet seg med Anna Samdal. De hadde 3 barn: Kari Nilsdatter Samdal og 2 andre barn. Nils avgikk med døden circa 1670, i en alder av 43 i dødssted | Samdal, Nils Knutsson (I4408)
|
| 4486 | Nils kom til Henne i 1662. Han hadde da med seg sin mors brudekrone, som i følge bygdeboken for Haus skulle ha vært på gården rundt 1950. Er i ettertid blitt informert om at brudekronen ble solgt til folket på gården Millehaugen. Både Nils og hans kone Anna tok navnet Henne når de flyttet inn på gården. | Holo, Nils Andersen Garnes (I1847)
|
| 4487 | Nils kom til Henne i 1662. Han hadde da med seg sin mors brudekrone, som i følge bygdeboken for Haus skulle ha vært på gården rundt 1950. Er i ettertid blitt informert om at brudekronen ble solgt til folket på gården Millehaugen. Både Nils og hans kone Anna tok navnet Henne når de flyttet inn på gården. | Holo, Nils Andersen Garnes (I1847)
|
| 4488 | Nils L. Landmark (født 11. mars 1775 i Christiania, død 29. oktober 1859) var en norsk embedsmann og politiker. Han ble født i Christiania som sønn av kunstvever Nils Swensson fra Värmland, og var yngre bror av fogd Andreas Landmark. Fire søsken skiftet familienavn til Landmark i voksen alder. Nils Landmark fra 16-årsalderen oppfostret hos sorenskriver Jens Stub i Nordfjord, etter at faren døde da han var syv. Landmark hadde juridisk embedseksamen i morsmålet fra Københavns Universitet fra 1797, og styrte embedsforretningene til Stub i Nordfjord frem til dennes død i 1802. Landmark var i årene 1808?1852 sorenskriver i Sunnfjord, der han også drev gården Tysse i Holmedal som et mønsterbruk. Landmark var innvalgt på Stortinget fra Nordre Bergenhus amt 1821?1823, samtidig som broren, og var sekretær i Stortinget og visesekretær i Odelstinget i 1821. Nils Landmark var medlem av hele 15 komiteer, hvorav formann i to og sekretær i fem. Landmark-brødrene var svært kongetro, og for dette ble han utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen. Han var farfar til sogneprest Jonas Rein Landmark og oldefar til filosof Johan Daniel Landmark. | Landmark, Nils (I18063)
|
| 4489 | Nils og Abigel bodde i perioden 1850 - 1855 på Apelset i Naustdal | Strand, Nils Bendikssen (I29427)
|
| 4490 | Nils og Anna ble viet i Haus kirke den 07. august 1909, men også ført i Hamre kirke "Hordaland fylke, Hamre i Hamre, Ministerialbok nr. B 2 (1905-1924), Viede 1909, Side 241" | Fauskanger, Nils Martin Knudssen (I29742)
|
| 4491 | Nils og Asbjørg skal ha en datter som er oppkalt etter moren Asbjørg også kalt "Assa" | Mellingen, Nils Olsen (I14255)
|
| 4492 | Nils og Berta hadde ingen barn | Bontveit, Nils Olsen (I9230)
|
| 4493 | Nils og Martha drev gården Indre Drange etter far til Marthe. I 1873 kjøpte de bruket Lysekloster for 700 spesiedaler | Drange, Nils Monsen Ytre (I8312)
|
| 4494 | Nils Olsson var ordfører i Jølster i flere valgperioder. Han hadde også stor tiltro på Fylkestinget. Fylkesmannen rådførte seg med Nils i flere vanskelige saker. Bokforfatteren,Klagegg, mener at Nils var så framsynt at han lå noe foran sin tid.. Nils forsøkte å få Jølster herredstyre til å kjøpe Moskogen, men fikk ikke herredstyret med på dette. Danilla, konen hans, døde tidlig, men han giftet seg ikke på nytt. Hun var datter av den kjente jølstringen Johannes Eriksson på nedrebø som bl. annet var valgmann for Jølster skipsrede i år 1814 på valgmøte i Vik i Sogn. Han var også valgt til varamann til riksforsamlingen på Eidsvoll, men fikk aldri møte. Nils var forlikskommiser i Jølster i mange år og hadde trolig blitt ordfører og om alderen ikke hadde vært så stor da formannskapsloven av 1837 ble innført. | Øvrebø, Nils Olsson (I4141)
|
| 4495 | Nils Pederssen gjorde tjeneste som kongens livvakt i Kjøbenhavn. Han var 67,5 sjellandsk tomme høg (178 cm), så han rakk godt over folk flest | Ones, Nils Perssen (I23128)
|
| 4496 | Nils Sjursson som fyrr hadde vore pakter på Klyve, bygsla og busette seg her i 1847 | Steinsland, Nils Sjurson (I3095)
|
| 4497 | Nils Tyrgilsson Bagge var ägare till Botorp, häradshövding i Möre 1421. Son till Tyrgils Nilsson Bagge. Barn: Margareta, gift med Nils Slatte, ägare till Botorp. | Bagge, Nils Tyrgilsson (I22629)
|
| 4498 | Nils utvandra til Canada i 1924 men kom attende etter sju år. | Gaustad, Nils Olsson (I8867)
|
| 4499 | Nils var bruker av bruket mellom 1835 og 1850. I 1837 kjøpte han den del som " Søefarendes Fattighus" hadde for 500 spdl. Nils delte opp bruket, og selgte i 1850 til Jacob Krisytenssen, Handelsmann i Bergen. Nils og Malene flyttet til Henne, hvor de i 1850 kjøpte bruk nr 3 og 5. I 1860 flyttet de til Landås. | Øvsttun, Nils Nilsen (I8036)
|
| 4500 | Nils var dødt av sin bestefar, presten Crispinius. konf Joleik 676, 688 og 689. NIls var gårdbruker på heltid. han var også Lensmann i noen perioder og lagrettsmann i 1629. Iflg Maria Fossen skal han ha levt mellom 1600 og 1699. Vil anta at dødsåret skal være 1669. | Nedrebø, Nils Andersen Sandnes (I2759)
|