Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 3,701 til 3,750 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3701 | Kari Jakobsdatter Titlestad (Unneland) Engelsk (standard): Kari Jakobsdtr Helldalstræet Fødselsdato: 01. November 1820 (56) Fødested: Unneland, Hougs sogn, Arna, Bergen, Hordaland, Norway Død: 1876 (55) Fana, Bergen, Hordaland, Norway Nærmeste familie: Datter av Jacob Mathiasson Heldal og Marthe Olsdtr. Heldal | Unneland, Kari Jakobsdatter (I23716)
|
| 3702 | Kari og Ivar hadde 2 barn | Familie F4148
|
| 3703 | Kari og Mads overtok ved skøyte i 1888 etter å ha drive farsjorden hans i Gøyo fleire år. Kari var einbedding, så det var naturleg dei flytta hit. | Årbakke, Kari Olsdatter (I31530)
|
| 3704 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Flaktveit, K.A. (I8152)
|
| 3705 | Kari var, ifølge svigermor ugift | Flaktveit, Kari Rasmusdatter (I512)
|
| 3706 | Kari: I 1801 bor hun i Bergen og kaller seg Karen Ludvigsen, 11-209. | Bogetveit, Kari Knudsdatter (I18145)
|
| 3707 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Wathne, K. (I18727)
|
| 3708 | Karin Eriksdotter. Född 1799 21/4 i Steneby (P). Död 1834 2/9 i Tisselskog (P). Var "klen till förståndet". Begravs i Ör (P) "dödde och begrafdes i Ör, död af olycka", 35 år gammal. Här kan noteras att Karins bror Olof Eriksson avled i Ör (P) 2 sept 1834 i kolera och Karin samma dag i Tisselskog. | Eriksdotter, Karin (I20233)
|
| 3709 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F2867
|
| 3710 | Karin PERSDOTTER. Född 1818 30/7 i Ekshärad (S). Död i Ekshärad (S). Faddrar: Erik Ersson (Nästorp). Hustrun Maria Pärsdotter (Nästorp). Född i Emtbjörk, Ekshärad (S).Till Skålviken nr 5 under Uddeholm, Norra Råda (S) som piga 1837, samma gård som sin blivande man Anders. Finns 1843 i Emtbjörk, Ekshärad (S). (Ekshärad AI:20 3/6 sid 299, Emtbjörk). (Barn 5, s 5, Far 25, s 22, Mor 26, s 23) Gift 1843 30/4 i Ekshärad (S) med föregående ana. 5 lod silver i morgongåva. | Emtbjörk, Karin Persdotter (I20169)
|
| 3711 | Karin Stoltenberg (født 23. november 1931, pikenavn Heiberg, død 17. oktober 2012[1]) var utdannet genetiker og arbeidet for Norad og Røde Kors, var statssekretær (Ap) i Handels- og Skipsfartsdepartementet (1986?87) og i Næringsdepartementet (1988?89) samt ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet. Stoltenberg deltok også på flere FN-konferanser om tema som gjelder befolkningsutvikling og kvinner. Hun var rådsmedlem i Statens seniorråd. Karin Stoltenberg var gift med tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg, og var mor til statsminister Jens Stoltenberg, lege Camilla Stoltenberg og programleder, nå avdøde Nini Stoltenberg.[2] Hun var søster til forsker Marianne Heiberg (1945?2004), oldebarn av ordfører og stortingsrepresentant Johan Moses Møller og sønnedatter av NSB-direktør Eivind Heiberg. Hennes foreldre var Ørnulf Heiberg (1899-1973) og Elisabeth Cecilie Thaulow Petersen (1901-1969). Hun ble bisatt i en borgerlig seremoni ved Vestre gravlund nye kapell i Oslo tirsdag 30. oktober 2012. | Heiberg, Karin (I24192)
|
| 3712 | Karin var selvfølgelig datter til Teodor. Her er hun i dødsboken. Theodorsson, Karin Margareta EMattssonsliden 28 413 18 Göteborg (Boendeadress 1 nov 1970)Död 18/3 1974.Kyrkobokförd (1970) i Göteborgs Masthugg, Göteborgs kn (Göteborgs och Bohus län, Västergötland). Mantalsskriven (1970) på samma ort.Född 9/11 1899 i Göteborgs Masthugg (Göteborgs och Bohus län, Västergötland).Gift kvinna (12/4 1919). -------------- Motsvarande kyrkobokföringsförsamling(ar) 1/1 2005: Göteborgs Masthugg, Göteborgs kn (Västra Götalands län, Västergötland) | Engstrøm, Karin Margareta Theodorsdatter (I24949)
|
| 3713 | Karl har tatt Vikne som etternavn, etter han bodde hos Iver Iversen Vikne som fosterbarn | Vikne, Karl Monssen (I13377)
|
| 3714 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Søfteland, K.H. (I11400)
|
| 3715 | Karl Pedersen Hov Født: ca 1360, Hackås, Jemtland Ekteskap: Radgerd Kjetilsdatter Død: ca 1430, Hackås, Jemtland i en alder av omkring 70 år Han var sysselmann i Jemtland og skal ha nedstammet fra norske kongeslekter, iflg. boka "Slekten Skunk", utgitt i 1978. Karl giftet seg med Radgerd Kjetilsdatter. (Radgerd Kjetilsdatter døde etter 1430.) | Hov, Karl Pedersson (I9658)
|
| 3716 | Karl Ragnar Bergström. Född 1894 30/12 i Bäckefors, Bäcke (P). Död 1918 20/10 i Uddevalla (O). Anna och Karl var sambo. Karl dog i sviterna efter "Spanska sjukan". Stod som ungkarl, bodde på Östertull 1. | Bergström, Karl Ragnar (I20140)
|
| 3717 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kronlid, K.S. (I20118)
|
| 3718 | Karl tok etternevnet Skaatun da ha flyttet til Skaatan gård | Bugten, Karl Jørgen Evenssen (I5017)
|
| 3719 | Karmøy-bøkene for Stangeland (bnr 15) og Åkra (bnr 21) sier han var sønn av David "Bour" og Gynette Bell fra Bergen, mens Slektsforum Karmøy har endret dette under Åkra til at han var sønn av David Joensen Brun og Gynette Bell fra Lista. Karmøy-boka for Torvastad sier at David Brun og Gynette Behll var foreldrene til Isak, David og Samuel. Torvastad-boka sier David var født ca 1602. David hadde vært skipper i utenriksfart før han kom til Karmøy. I 1645 bor han trolig i Bergen, der hans bror i rode 3 betaler koppskatt: "Isaach Dauidsen, schipper och hans quinde, broder Dauid, 1 pige, 2 riksdaler 1 ort 8 skilling". I "Verditakster for Bergen 1645" står tre eiendommer, bl.a. "Schippers hus", på Dauid Dauidsen, uten at det er grunnlag for å si at det dreier seg om den samme David. David kom til Karmøy i 1648, da han festet ødeplassen Stangelandsgrov. Kanskje allerede i 1649 (senest i 1652) giftet han seg med enken etter sorenskriver Rasmus Anderssen og overtok dermed bygslingen av nær halvparten av Stangeland-gården. Han drev også gjestgiveri i Kopervik. I juli 1658 kjøpte han parter i gårdene Økland i Bokn, Folkvord og Haga på Jæren. (Bbok Bokn s. 1058). I 1660-årene tapte han en strid med Tormod Torfeus om bygslingsretten til Stangeland og måtte flytte til Åkra, der han eide mye jord. Han skal også ha drevet gjestgiveri i Åkrehamn. I 1668 løste han inn og overtok Vibrandsøy fra broren Isaks enke mot å forsørge henne resten av livet. Men Davids botid på Vibrandsøy med sin andre kone ble kort; han døde der allerede året etter. David drev handel, også med utlandet, og var en av de mest formuende borgerne i Ryfylke. Pengene han tjente, plasserte han bl.a. i jord. I tillegg til eiendommene i Åkra kjøpte han jord i Nedre Liknes, Munkejord, Medhaug, Vea, Dagsland og Nordskår. Han var borger av Stavanger, men sa opp borgerskapet 15. september 1662. Samuel Davidsen (bror av David og Isak) satt med Vibrandsøy i 1676 og solgte den til Davids enkes neste ektemann, Kristoffer Simonsen, 10. november 1676. En borger i Bergen, Peder Jonsen, hadde krav i boet etter David, og Davids enke og henns nye mann overlot jord i Åkra til Peder høsten 1682. (Se Bbok Karmøy: Østhus bruk E) Bygdebok for Karmøy, Åkra, side 380, nr. 10. Dei to brørne Isak Davidsen og David Davidsen kom til Karmsundet midt på 1600-talet. David kom først. Han feste øydeplassen Stangelandsgrov i skatteåret 1648-49; Isak bytte til seg Vibrandsøy i 1652. David vart buande på Stangeland, eller koparvik som det ofte vert nevnt, til 1665. Seinast i 1652 gifta David seg med Ingeborg Nilsdtr., enka etter sorenskrivaren RasmusAnderssen på Stangeland og tok over 1 1/2 pund der i garden. Han dreiv gjestgiveri i Koparvik. Men i 1660-åra kom han i strid med Tormod Torfeus om åsetet i Stangeland. Det vil bli fortalt meir om striden i soga om Stangeland, men enden vart i alle fall at David måtte flytta til Åkra i 1665, der han åtte nokså mykje. I 1666 er det sagt at han brukte 6 1/2 vetter korn i Åkra; det er 39 spann korn. Tradisjonen fortel at han også dreiv gjestgiveri i Åkrahavn. Så i 1668 arva han Vibrandsøy etter broren Isak, men døydde der alt året etter. Sjå meir i soga om Vibrandsøy i boka om Torvastad. David var borgar av Stavanger, men sa opp borgarskapet sitt 15. september 1662. Han hadde mellom anna hatt foretningar med ein annan borgar på Åkra, Josef Gunnarsen. Han dreiv handel og siglde på utlandet. Etter skattetakstane å dømma, vart han ein av dei mest formuande borgarane i Ryfylke. Pengane han tente, plasserte han mellom anna i jord. 11. juli 1651 kjøpte han 29 spann 12 merker korn i Åkra av Gunhild Hersdal og Anna Nærheim i Ølen, og sommaren året etter fekk han tre pantebrev på 10 spann til i Åkra foruten stadfesting på meir gods i same garden. Og han kjøpte gods i andre gardar. Ei liste frå 1661 fortel at han då åtte 4 1/2 pund 2 spann korn i Åkra, 3 vetter korn i Munkejord, 1/2 vett korn i Nedre Liknes, 3 vetter korn i Medhaug, 1/2 vett 6 merker korn i Vea, 4 vetter 1 spann korn i Dagsland og 16 merker smør i Nordskår. I alt var dette godt 7 pund korn. Dottera Ingeborg fylgde mora til Vea då Anna vart gift med Kristoffer Simonsen. Ho vart stammor til den store Vea-slekta.Det har vore reist tvil om Ingeborg var dotter til Anna, sidan ho på tinget 16. november lyste etter mora sin gravstein som faren skulle ha ført heim frå utlandet. Var ho dotter til Anna kan ho då ha vore på lag 10 år, noko tidligare slektsgranskarar har hatt vanskeleg for å godta. David må i så fall ha vore gift, før han tok Ingeborg Nilsdtr. til kone, for med henne hadde han ikkje born. Den tilviste datumen er leita etter i tingboka, men ikkje funnen, så problemet er for så vidt ennå uløyst. Likevel blir det her rekna med at Ingeborg var dotter til Anna og er oppkalt etter første kona til David. (By Irene Røyneberg) les mer | Brun, David Davidsen (I14911)
|
| 3720 | Karoline må ha et tidligere ekteskap bak seg, pga at i FT 1922 har hun to barn oppført født i hhv 1906 og 1908 | Haugland, Karoline Johannesdatter (I28634)
|
| 3721 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F14
|
| 3722 | Katrina og Anders fikk ihht kilder 8 barn. Ref: JO 704 K5 299 | Galte, Katrina Helvig Lauritzdatter (I5899)
|
| 3723 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hestad, A.H. (I13303)
|
| 3724 | Khde i Färgelanda 176-1615. Fick Tärepenningar av 1583 års restantier uppbära 4 daler, emedan han var med på den kungliga begravningen i Uppsala 1584. Han underskrev Uppsala mötes beslut 1593. År 1613 omtalas han och hans broder Gunnolf i Vången, som bytte jord med "sin broder Herr Halvard i Färgelanda", varvid denne fick 1/4 mtl i Backen, Skållerud. Samtidigt byte han till sig av sin syster i Härö en del af Backen och fick därigenom tillsammans med sin egen arvslott efter sin fader hela Backen i sin ägo. Han var gift men hustruns namn är okänt. På äldre dagar råkade han bli inblandad i fejden mellan kung Sigismund och dåvarande hertig Karl. Adelsmannen Tord Bonde till Stenholmen i Rackeby, Västergötland, var beskylld för stämplingar mot hertingen och fördes som fånge till Kalmar slott i okt 1603. ytterligare några andra personer råkade ut för samma öde, bland andra herr Halvard i Färgelanda. Tord Bonde blev dömd till döden, men benådades och hölls i hårt fängelse till Karl IX:s död. Halvardus Arvidi och två andra präster hölls fängslade i 5 månader. Någon "brottslighet" från deras sida kunde ej bevisas. (Håb) | Hasselroth, Halvard (Halvardus) Arvidsson (Arvidi) (I22558)
|
| 3725 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Svensen, K. (I27318)
|
| 3726 | kilde arkivforum 61246 | Langeland, Odny Marie Sigvardsdatter (I7400)
|
| 3727 | kilde arkivforum 61246 | Langeland, Gerd Reidun Sigvardsdatter (I7401)
|
| 3728 | kilde arkivforum 61246 | Langeland, Leif Sigvardssen (I7399)
|
| 3729 | kilde arkivforum 61246 | Langeland, Einar Sigvardssen (I7398)
|
| 3730 | kilde arkivforum 61246 | Langeland, Astrid Sigvardsdatter (I7396)
|
| 3731 | kilde arkivforum 61246 | Langeland, Henrik (I7395)
|
| 3732 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Langeland, S.G. (I7394)
|
| 3733 | kilde arkivforum 61246 | Langeland, Olga Birgitte Sigvardsdatter (I7392)
|
| 3734 | Kilde: Boka "Familien Neumann" av H.H. Neumann trykt 1903. Kristiania Aschehoug | Meyer, Christian Burchard (I9477)
|
| 3735 | Kilde: Bømlo bygdebok, bind 2 av Simon Steinsbø, side 292 Gnr.121 Ytre Sakseid. Bruker nr. 13. Gunnar var bruker omkring 1713. Han står som bruker da, enda han bare var ca. 13 år gammel. Han brukte da halve gården, var bruker til han døde i 1753. Gunnar begynte med innløsingen av gården - som var gammelt odelsgods - av det som ennå var på fremmede hender. I 1746 eide han 10 1/2 mrk. smør, og kjøpte da så mye at han ble eier av 1 pd. smør i gården. Samme året solgte han en part i Ersland som kona hadde arvet etter sin far. I boet etter Gunnar var 4 kyr, 2 stuter, 1 kalv, 1 god makrellnot med tog. Nettoeige utenom jordegodset var 23 rdl. Parten i Sakseid, 1 pd. smør ble regnet for 16 rdl., som var lavt satt. "Enka tok på seg åbota på husa, som hu meinte var i lovfør stand". | Sakseide, Gunnar Gunnarssen Ytre (I33275)
|
| 3736 | Kilde: www.genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam07487.html | Detloff, Anna (I7477)
|
| 3737 | Kildeinformasjon: Bergen fattigvesen, løpenr. 279: Manntallsprotokoll for 3. avdeling (understøttelse etter Fattiglovens § 3), 1891-1895 Hun bodde i perioden 1886 - 1895 i Lundeland i Hyllestad - som fosterbarn hos Anders Lundeland | Jensen, Agnes Augusta Sofia Berntsdatter (I6427)
|
| 3738 | Kildeinformasjon: Innrulleringssjefen i Bergen, Registre, nr. 3: Register til sjøfarts-annotasjonsrulle for Bergen krets, 1897-1919 Gå til full kildeinformasjon Fylke:Bergen Kommune (1947):Bergen Startår:1897 Sluttår:1919 Overområde i kilden: oc00000001013099 Hovedrulle:- Annotasjonsrulle:10397 Maskinistrulle:- Merknader:- Lenke: | Iversen, Hjalmar Severin Sivetssen (I29653)
|
| 3739 | Kildeinformasjon: Telemark fylke, Holla i Holla, Ministerialbok nr. 12 (1907-1923), Fødte og døpte 1919, side 64. Her står skrevet: " I henh. til bevilgning av Justisdeptm. av 2-5-1931, adoptert av direktør Anders Halvorsen Fæhn og hustru Mildrid Selma Bergersen, Larvik" Anders har nr #8557, og Mildrid har #8558. | Fehn, Martha Andersdatter (I1730)
|
| 3740 | Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Hedrum i Hedrum, Ministerialbok nr. I 11 (1919-1933), Ekteviede 1919, side 171. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22303&idx_id=22303&uid=ny&idx_side=-147 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040805261147.jpg | Skaatan, Hans Karlsen (I9597)
|
| 3741 | Kilder [S310] Wikipedia.no, https://no.wikipedia.org/wiki/Otte_Rømer. [S310] Wikipedia.no, https://no.wikipedia.org/wiki/Rømer_(slekt). [S805] Norsk Biografisk Leksikon, https://nbl.snl.no/Otte_Rømer. Opsahl, Erik. (2009, 13. februar). Otte Rømer. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 13. november 2017 fra https://nbl.snl.no/Otte_Rømer. [S643] Store Norske leksikon, Bratberg, Terje. (2009, 15. februar). Rømer. I Store norske leksikon. Hentet 13. november 2017 fra https://snl.no/R%C3%B8mer. https://snl.no/Rømer [S886] www.yrjarheimbygdslag.no, http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_otte_gjertrud.htm. [S827] roskildehistorie.dk, http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Roemer/Roemer.htm. | Rømer, Otte (I6863)
|
| 3742 | Kilder [S870] www.adelsvapen.com, https://www.adelsvapen.com/genealogi/Bildt_nr_678. [S156] Wikipedia, https://sv.wikipedia.org/wiki/Bildt. [S921] www.riddarhuset.se, https://www.riddarhuset.se/att/bildt-2/. [S1023] Norsk slektshistorisk forening, http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Bildt_(slekt). [S827] roskildehistorie.dk, http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Bildt/Bildt.htm. [S1018] Svenskt biografiskt lexikon, Bildt, släkt, https://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/18206, Svenskt biografiskt lexikon, hämtad 2018-11-07. [S643] Store Norske leksikon, Bildt. (2017, 21. november). I Store norske leksikon. Hentet 7. november 2018 fra https://snl.no/Bildt. | Bildt, Daniel Knudssen (I28725)
|
| 3743 | Kilder for Johanne Nilsdatter: Ministerialbok Aurskog 1707 - 1735 nr.l 1 (døpte) Ministerialbok for Aurskog 1735 - 1766 nr.l 2 (Viede) Ministerialbok for Aurskog 1735 - 1766 (begravede) | Toreid, Anders Olssen (I33898)
|
| 3744 | Kim Friele Organisasjonskvinne Aktivist Innhold VERKER KILDER OG LITTERATUR OGSÅ KJENT SOM Karen-Christine Friele FØDT 27. mai 1935 FØDESTED Bergen Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Karen-Christine Friele, organisasjonskvinne og aktivist i homobevegelsen. Foreldre: Skipsreder Rasmus Johan Wilhelmsen (1903?84) og Ruth Adelheid (?Ada?) Johannesen (1904?90). Gift 8.8.1959 med advokat Ole Friele jr. (24.6.1934?), sønn av høyesterettsadvokat Ole Friele (1897?1991) og Ellinor Stabell Grieg (1904?77), ekteskapet oppløst 1960; registrert partner 6.8.1993 med tidl. rektor og stortingsrepresentant Wenche Bryn Lowzow (27.5.1926?), datter av direktør, major Trygve Lowzow (1892?1977) og Gunvor Bryn (1899?1971). Som flere andre bergensere gir Kim Friele høylytt beskjed om hva hun mener på en klar og fryktløs måte. Dette har også vært vesentlige kvaliteter i hennes barrierebrytende pionerinnsats i den norske homobevegelsen fra tidlig i 1960-årene. Friele vokste opp i Fana ved Bergen. Etter examen artium 1954 og språkstudier ved bl.a. Cambridge University flyttet hun til Oslo 1958 og arbeidet som sekretær ved Opplysningskontoret for forsikring frem til 1971. 1959?60 var hun gift med barndomsvennen Ole Friele jr. I Oslo kom Friele i kontakt med den den gang svært lukkede homoorganisasjonen Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48), der hun snart kom til til å spille en viktig rolle. Kim Friele var den første i Norge som stod åpent frem som homofil under sitt eget navn, og hun ble ?Norges homofjes nr. 1? lenge før hun fikk hedersbetegnelsen ?seksualpolitikkens gneldrebikkje?. Hun var organisasjonens valgte leder 1966?71 og deretter dens første (og siste) ansatte generalsekretær frem til 1989. Da trakk hun seg tilbake og flyttet til hytta på Haugastøl på Hardangervidda. Samme år ble hun statsstipendiat. Med base i fjellheimen har hun fortsatt sine aktiviteter som skribent og foredragsholder om homofiles liv og historie. Frieles uvurderlige og uopphørlige arbeid i homobevegelsen bidrog sterkt til at straffelovens § 213, en halvt sovende paragraf som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn (ett års fengsel ?når allmenne hensyn tilsier det?), ble opphevet 1972. På samme måte arbeidet hun for at sykdomsdiagnosen ?homofili? skulle strykes som ?mental forstyrrelse?, og det skjedde 1978. Da Norge i 1981, som første land i verden, utvidet straffebestemmelsene mot rasisme i straffeloven til også å gjelde homofile (§§ 135a og 349a), var dette i stor grad takket være Kim Friele og andre aktivisters utrettelige lobbyarbeid. 1993 vedtok Norge (som det andre landet i verden, etter Danmark) loven som regulerer samliv mellom personer av samme kjønn ? partnerskapsloven. Da var det helt naturlig at Kim Friele og hennes kjæreste gjennom mange år, Wenche Lowzow ? Norges første åpent homofile stortingsrepresentant ? ble valgt til å være et av de første parene som inngikk registrert partnerskap. Seremonien fant sted i Oslo Rådhus 6. august 1993. Kim Friele er en svært kunnskapsrik og engasjerende foreleser og forfatter. Hennes produksjon omfatter fire fagbøker, en lang rekke avis- og tidsskriftartikler og pamfletter og hundrevis av foredrag og taler. Hennes første bok, Fra undertrykkelse til opprør (1975), er en brannfakkel av en bok om å være homofil og glad for det ? og et kampskrift som la grunnlaget for videre innsats. De forsvant bare … gir fragmenter av homofiles skjebne i verdenshistorien, fra Det gamle testamente til Hitlers Tyskland. Erindringsboken Troll skal temmes er et selvbiografisk festfyrverkeri. Frieles foreløpig siste bok er Fangene med rosa trekant ? aldri mer? (1995). Her bryter hun, som en av de første, tausheten omkring grusomhetene som ble begått mot homofile i Det tredje rike, forklarer bakgrunnen for de tragiske hendelsene og trekker forbindelseslinjer til sexismen, rasismen og homofobien i dagens samfunn. Samme år som boken utkom, feiret hele Norge 50-årsdagen for krigens slutt, flere steder med en såkalt ?fredsmarsj?, som bl.a. skulle minne om krigens ofre. I Oslo ble homofile som ville være med og markere dagen, kastet ut av prosesjonen. Karen-Christine Friele har deltatt i utallige radio- og fjernsynsprogrammer og gjort en banebrytende innsats i rådgivnings- og informasjonsarbeid, særlig rettet mot skoler, helsepersonell og offentlige myndigheter. Siden 1993 har hun vært styremedlem i Forum for homofile og lesbiske i Arbeiderpartiet. Hun fikk Fritt Ords pris 1978 for sitt særlige bidrag til fremme av ytrings- og informasjonsfriheten, 1994 mottok hun homobevegelsens ærespris og 1999 Humanistprisen fra Human-Etisk Forbund. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2000. I forbindelse med Europride-festivalen i Oslo sommeren 2005 ble en byste av Friele, modellert av Nina Sundbye, avduket på Rådhusplassen; bysten har snere fått permanent plass i Deichmanske bibliotek. Med fjerdeplassen i NRKs publikumsavstemning om ?Århundrets nordmann? samme år ? etter kong Olav, Einar Gerhardsen og Erik Bye ? er hun i realiteten å betrakte som ?Århundrets norske kvinne?. Kim Frieles livsmotto er: ?Hvis en kvinne har vært elsket, hatet og misunt, har hennes liv vært verdt å leve.? Verker Bibliografi i Med regnbuen som våpen (se nedenfor, avsnittet Kilder og litteratur), s. 253?255 Kyrkja og dei homofile, i SogS 1970, s. 142?154 Homofili, 1972 Fra undertrykkelse til opprør. Om å være homofil ? og være glad for det, 1975 Homofil frigjøring ? ditt ansvar, 1980 De forsvant bare … Fragmenter av homofiles historie, 1985 Troll skal temmes, 1990 Fangene med rosa trekant ? aldri mer? Et femtiårsminne, 1995 Kilder og litteratur Frieles egne bøker (se ovenfor) To kvinner. Karen-Christine Friele og Wenche Lowzow forteller til Bjørn Gunnar Olsen, 1983 J. G. Arntzen (red.): Med regnbuen som våpen. Festskrift til Karen-Christine Friele, 1995 L. Nilsen: biografi i R. Aldrich og G. Wotherspoon (red.): Who's Who in Contemporary Gay and Lesbian History, New York 2001 | Wilhelmsen, Karen-Christine (I17114)
|
| 3745 | kipsreder og reiselivsmann. Foreldre: Skipsreder og grosserer, konsul Hans Lindahl Falck (1863?1937) og Karen Johanne Poulsson (1866?1952). Gift 1) 8.1916 med Hanna Gjerde (10.8.1890?20.3.1929), datter av fiskebåtreder og gårdbruker Guttorm Gjerde (1853?1920) og Emma Tvedt (1864?1946); 2) 8.7.1933 med Ingeborg Landmark Anthonisen (10.11.1905?28.3.1955), datter av megler Claus Schnelle Anthonisen (1865?1937) og Dorthea Landmark (1875?1946); 3) 1964 med Astrid Kolderup f. Christie (4.11.1907?7.8.2000), datter av skipsreder Søren Lorentz Lous Christie (1861?1942) og Astrid Johanne Elisabeth Giertsen (1875?1944). Farbror til Einar Falck (1925?94). Direktør Thomas S. Falck jr. i Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) var en markant skikkelse i norsk og bergensk skipsfart under og etter den annen verdenskrig. Under krigen fikk han en viktig og vanskelig oppgave som talsmann for norske redere overfor den tyske okkupasjonsmakten. Etter krigen spilte han en betydningsfull rolle i oppbyggingen av Norge som mål for utenlandsk masseturisme. Han så også tidlig mulighetene som sivil lufttransport basert på skandinavisk samarbeid bød på. Thomas S. Falck jr. (han beholdt jr. i navnet hele sitt liv) vokste opp i Stavanger, der faren var blant byens mest fremtredende forretningsmenn og kommunalpolitikere. Han tok eksamen ved Bergens Handelsgymnasium 1909 og diplomeksamen (siviløkonom) ved handelshøyskolen i Köln 1911. Etter tre år i et skipsagenturfirma i Kronstadt og St. Petersburg ble han 1915 medinnehaver av transportfirmaet Ejbøl, Falck & Co. i St. Petersburg. Etter revolusjonen i Russland reiste han 1918 hjem til Norge, hvor han tok imot tilbudet fra adm. direktør Kr. Lehmkuhl i BDS om å bli sjef for selskapets utenlandsavdeling. 1929 ble han forfremmet til underdirektør og 1933 til direktør. Da Lehmkuhl gikk av 1936, ble han etterfulgt av Falck og Einar Joys (1873?1952), med sistnevnte som adm. direktør. 1943 gikk Joys av med pensjon, og Falck ble adm. direktør og formann for direksjonen. 1960 gikk han av som adm. direktør, men fortsatte som styreformann frem til 1963. Under Lehmkuhl hadde BDS utviklet seg til et storselskap basert på en kombinasjon av innenriks kystfart, nordeuropeisk rutefart og oversjøisk linjefart, foruten verdensomspennende cruisefart og turisttrafikk på Norge. Lehmkuhl forsømte imidlertid utskiftningen av flåten. Under Joys' og Falcks ledelse ble det derfor iverksatt et storstilt nybyggingsprogram, som ble forsinket av den tyske invasjonen 1940. På dette tidspunkt disponerte BDS 46 skip og sysselsatte rundt 2500 personer. Den annen verdenskrig ble en stor påkjenning for både BDS og Falck. Selskapet led store tonnasjetap under krigen, og ved eksplosjonsulykken på Vågen i Bergen 20. april 1944 ble administrasjonsbygningen totalskadd og 27 funksjonærer mistet livet. Det tyske transportbehovet gjorde at BDS, som landets største transportselskap, tidlig ble avkrevd transporttjenester av okkupasjonsmakten. Falck og BDS ble brakt opp i et alvorlig dilemma. Skulle okkupantens krav innfris med den økonomiske gevinst dette innebar, eller skulle man helt eller delvis nekte? Et nei ville medføre inntektsbortfall for selskapet og en dramatisk forverret forsyningssituasjon for store deler av kystbefolkningen. En avvisning ville sannsynligvis også være nytteløst, i og med at okkupanten kunne rekvirere tonnasjen og tjenestene de ønsket. Falcks stilling ble ytterligere utsatt ved at han i maidagene 1940 ble utpekt til ?Vertrauensmann Norwegischer Schiffsfahrt?. Tillitsmannens viktigste funksjon var å undertegne de nødvendige dokumentene når tyskerne gikk til beslagleggelse av tonnasje. Av redere som fikk sine skip beslaglagt, kunne tillitsmannen oppfattes å løpe tyskernes ærend, særlig når han hadde sine egne forretninger å ta hensyn til. Falck bøyde i mange tilfeller av for de tyske kravene, og særlig BDS' spedisjonsavdeling utførte en rekke godt betalte tjenester for tyskerne. Etter krigen ble selskapet og Falck etterforsket for økonomisk landssvik, men saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling og med henvisning til de betydelige tjenester Falck hadde ytet landet under krigen. I ettertid synes det ikke å være grunnlag for å stille spørsmålstegn ved Falcks nasjonale holdning under krigen. Han var en av frontfigurene i avvisningen av tyskernes og NS' bestrebelser på å nazifisere Rederforbundet, og han deltok aktivt i det illegale redersamarbeidet, både lokalt og nasjonalt, som formann i Bergens Rederiforening og fungerende visepresident i Norges Rederforbund. Etter at de to organisasjonene var blitt nazifisert eller oppløst 1942, ble Falcks hytte på Mjølfjell ved Voss et viktig sted for hemmelige redermøter. Fra 1943 deltok Falck som representant for det illegale Centralstyret i Rederforbundet på flere møter i Sverige med representanter for London-regjeringen og Nortraship, der man blant annet drøftet det fremtidige erstatningsoppgjøret. At tilliten til Falck ikke var svekket som følge av krigen, viste valget av ham til Norges Rederforbunds 1. visepresident juni 1945, og to år senere til forbundets president. Høsten 1945 oppnevnte Utenriksdepartementet ham til å representere rederne i den rådgivende nemnd for norske erstatningskrav som følge av krigen. Krigen forsterket BDS' behov for tonnasjefornyelse. Allerede under krigen var Falck aktiv på kontraheringsmarkedet. Han var først ute blant norske redere med å sondere mulighetene for å bestille skip i Sverige for levering etter krigen. Juni 1946 ble M/S Vela sjøsatt ved Eriksbergsvarvet i Göteborg, som det første norske krigsbestilte skip. I nybyggingsprogrammet som Falck var med på å utforme 1945, ble for første gang tankskipstonnasje tatt med i BDS' planer. I motsetning til de fleste bergensrederne stod Falck for en aktiv kontraheringspolitikk etter krigen. Ved utgangen av 1948 hadde man stort sett nådd gjenreisingsmålene. 23 skip, de fleste nybygg, var anskaffet, samtidig som en rekke eldre skip var solgt. Tankskipssatsingen ble bare delvis vellykket. De første årene tjente selskapet godt, men gjenåpningen av Suez-kanalen 1957 førte til et kraftig fraktfall, særlig for den type tanktonnasje som BDS hadde. Tidlig i 1930-årene hadde selskapet sluttet med å egenfinansiere sine nyanskaffelser, og investeringene etter krigen ble finansiert ved store låneopptak. Dette, sammen med synkende overskudd, førte mot slutten av 1950-årene til at selskapets likviditet ble svekket. For å bedre situasjonen ble det høsten 1963, samme året som Falck gikk av som direksjonens formann, tatt opp et lån på 10 millioner dollar i New York. Problemene var likevel på langt nær løste. Etter 1957 var det blitt stadig klarere at BDS var et overadministrert selskap i stagnasjon, med en stivnet og konservativ ledelse, som manglet forståelse for hva som skulle til for å møte de nye utfordringene på et marked i sterk forandring. Falck hadde vanskelig for å gi fra seg ledelse. Han hadde aldri gitt særlig spillerom for Erik Waaler (1910?91), som var blitt ansatt som underdirektør 1949. 1961 ble Falck riktignok etterfulgt av Waaler som adm. direktør, men samtidig ble Falcks sønn, Hans L. Falck (1921?), forfremmet til direktør og medlem av direksjonen. Selv fortsatte Falck som formann for direksjonen, med eget kontor i det nye administrasjonsbygget på Bradbenken (innviet 1958). Falcks ledelseskonstruksjon viste seg uheldig for selskapet. Samarbeidet mellom Erik Waaler og Hans L. Falck fungerte dårlig. Kombinert med en stadig dårligere likviditet, bidrog dette til å forverre situasjonen. 1967 konkluderte et konsulentfirma med at begge direktørene burde stille sine plasser til disposisjon, og i juli samme år var Hans L. Falcks og Erik Waalers tid i BDS forbi. Reiseliv ble alt fra slutten av 1870-årene et viktig arbeidsområde for BDS. I mellomkrigstiden satset selskapet på betalingssterke turister og cruisepassasjerer. Cruiseskipene Meteor og Stella Polaris var eksponentene for dette strategivalget. Under Falcks ledelse ble reiselivskonseptet etter den annen verdenskrig styrket og utvidet. Selskapets motto, ?demokratisering av reiselivet?, innebar et bredere og rimeligere reisetilbud. Det prestisjefylte men kostnadskrevende flaggskipet Stella Polaris ble solgt 1951. I stedet økte man kapasiteten på turisttrafikken over Nordsjøen. For å stimulere til økt bruk av Englandsruten satset BDS på hotelldrift, og datterselskapet A/S Norsk Hoteldrift ble landets største hotellkjede. BDS ble eier av eller hadde interesser i en rekke av Vestlandets største og beste hoteller. Det ble særlig satset på britiske vinterturister i alle prislag. For å nå de mindre betalingssterke deltok BDS i utviklingen av Mjølfjell Ungdomsherberge på Bergensbanen, og Falck var styreformann for herberget 1940?50. Han gikk også aktivt inn i Landslaget for Reiselivet i Norge, der han var styreformann 1955?57. Falck og BDS viste tidlig interesse for luftfart. Allerede 1920 var selskapet blant interessentene i den første flybårne postrute mellom Stavanger og Bergen, et engasjement som kunne ha endt Falcks karriere før den egentlig hadde startet. Sammen med sin første kone ville han prøve ut det nye transportmiddelet. Det endte med at det åpne flyet styrtet i sjøen ved Haugesund. Falck fikk bl.a. knust kjeven, men ulykken svekket ikke hans tro på flyet som fremkomstmiddel. 1935 var han drivkraften bak BDS' beslutning om å gå inn i sivil luftfart og danne Det norske Luftfartselskap, Fred. Olsen & Bergenske A/S. Selskapet var eid med 50 % hver av Fred. Olsen og BDS, og Falck var medlem av styret. Etter krigen ble Falck av regjeringen Gerhardsen oppnevnt som formann i komiteen som skulle avgi innstilling om den fremtidige organisering av norsk sivil luftfart. Som resultat av komitéinnstillingen ble Det norske Luftfartselskap 1946 reorganisert under navnet Det norske Luftfartselskap A/S DNL, med staten som en av eierne. Det siste var mot Falcks vilje. DNL var ikke stort nok til å kunne konkurrere på det internasjonale marked, og tanken om et samarbeid mellom de nasjonale flyselskapene i Danmark, Norge og Sverige slo rot. I forhandlingene som førte til dannelsen av Scandinavian Airlines System ? SAS ? spilte Falck som styreformann i DNL en sentral rolle. Etter at SAS var blitt en realitet i august 1946, satt Falck som styremedlem i selskapet frem til 1949 og var styreformann 1947?48. Falck hadde gjennom sitt lange arbeidsliv mer enn 30 ulike tillitsverv lokalt i Bergen, nasjonalt og i forskjellige utenlandske datterselskaper av BDS. Et høydepunkt i hans karriere kom 12. desember 1951, da BDS feiret sitt 100-årsjubileum, under nærvær av bl.a. kong Haakon og kronprins Olav. I den forbindelse ble Falck utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk skipsfart og reiseliv. Han var også kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden og hadde en rekke andre utenlandske ordener. Thomas S. Falck jr. var en dynamisk personlighet som satte sitt ?stempel på alt det arbeid han lot seg engasjere i?. Selv hevdet han å være en samarbeidets mann, men mot slutten av sitt liv innrømmet han at samarbeidet til tider hadde skjedd på hans premisser. Overfor sine nærmeste medarbeidere kunne Falck virke dominerende og hemme deres utfoldelse og utvikling. Det er muligens noe av forklaringen på hvorfor det manglet en klar arvtaker til lederstillingen i BDS da han trakk seg tilbake. En annen mulig forklaring kan være at Falck gjennom sine forbindelser i Bergens finans- og shippingkretser var opptatt av å bygge opp et dynasti basert på sønnen Hans L. Falck og nevøen Einar Falck; sistnevnte kom senere til å få en ledende posisjon i Vesta-systemet. | Falck, Thomas Scheen (I19087)
|
| 3746 | KIrkebok for Korskirken 1914 side ... løpenr 14 | Familie F2152
|
| 3747 | Kirkebok for Skiptveit fødte i 1742 04. februar Dom: xxoneiki døbt drengebarn N; Niels xxxx foreldre Ole Nielsen og Marthe Giertsdatter xxxxx xxx Lystvet, fadre Gierts Hansen ibed; Erich Joen- sen, Knielle?; Sergiant Amund Fieldgaardens? xxx Torborg Nielsdatr Anders Karlstad, xxx Anne Mogensdatter, Kari Evensdatter Klelelle Døpt 04. mars dom; xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx | Lystvet, Niels Olssen (I8053)
|
| 3748 | Kirkeboken for Fana A-10 under gifte 1842-1851 | Familie F2555
|
| 3749 | Kirkelig dødt 17.03.1867 Solhaug Bnr 10 ble utskilt fra bnr 5 i 1906 | Aase, Jørgen Georg Prahl Jacobssen (I4119)
|
| 3750 | Kirkelig dødt 17.03.1867. Han var kontormann og handelsreisende, og var dessuten telefonstyrer og postopnar på Sundetr frå 1901 til 1937. Han bodde på bruk nr 13 Myrhaugen i perioden 1913 - 1929 | Aase, Johan Frøchen Dietrichson Jabobsson (I4118)
|