Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 3,551 til 3,600 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3551 | Johan var kun 22 år da han ble innsatt som sogneprest i Brunshaupten | Meyer, Johan Joacim (I16729)
|
| 3552 | Johan Wilhelm tok etternavnet Olsen i 1858, for å hedre sin pleiemor. Bodde i 1865 sammen med pleiemoren Henriche Olsen født 1790 i Soggendal / Egersund i rode 24 - 14 https://media.digitalarkivet.no/view/38249/4892 Johan var da ugift og kjøpmann, og ble anført som Husfader Henriche var da enke, og anført som husmoder. | Wiberg, Johan Wilhelm (I16534)
|
| 3553 | Johan Wilhelm Wiberg Olsen, og hans pleieforeldre Det vi i utgangspunktet vet, er at Johan Wilhelm skiftet slektsnavn fra det biologiske navnet WIBERG til OLSEN i 1858. Men det vi ikke helt vet er hvorfor Johan Wilhelm ble pleiebarn hos familien Olsen, og hvem familien Olsen var. Det vi klarer å lese utfra folketellingen for 1865 og 1870 er at i: FT 1865 bor Johan W. Olsen, 37 år gammel i samme husværet som Henriche Olsen 75 år gammel. Johan er født i Bergen, har Husfar som familiestiling, og er ugift, og kjøpmand av yrke. Henriche er født i Soggendal, eller Sokndal, i Rogaland, er husmoder, og av sivilstand enke. Bopelen i 1865 var rode 24 hus 14 hvis huseier var Christian Hervegh. Det var 3 husholdninger i bygget hvor Johan og Henriche hadde en av leilighetene, som de delte med 3 ugifte losjerende og er tjenestepike. Kommer vi til 1870 har de flyttet til rode 22 og hus nr 6. Da har Johan giftet seg og fått 2 sønner. Hans hustru er Bolette Marie Køhler født 13. apr. 1845, og vielsen ble gjennomført dem 14. april 1868 i Nærbø kirke i Hå prestegjeld i Rogaland. Sønnene kom i 1869 og 1870, med Johan Mandius født 06 mars 1869, og Johan Christian født 10. oktober 1870. I samme husvære bor Henriche Olsen født 1790, men som fødested er nå angitt Egersund, sivilstand er enke, og som yrke er avført Smedmesterdatter. I tillegg er det 2 tjenestepiker. Men hvem var denne Henrich(a), hvor var hennes opphav fra, og hvem hadde hun vært gift med.?? Vi fikk vite i 1870 tellingen at hun må ha vært født i Egersundregionen rundt 1790, og at hennes far var smedmester. Da er spørsmålet hva hete hennes far, Etter å ha søkt litt i Digitalarkivet fant jeg en Henrikke ols: født 1790 død som skippers enke i Bergen i august 1877, og begravet fra Korskirken 11 august 1877. Sjekket døde i Korskirken og fant at Henrikke døde 07. august 1877 i rode 22 - nr 6 Da startet jakten på ektefelles navn, og hva Henrikke hete som pike. Pleieforeldrene; Jeg er kommet til at Johan Wilhelm sine pleieforeldre må være; Harald Olsen og Henricha Henriksdatter Glose. Harald ble født i Bergen den 07. august 1796, ble døpt i Nykirken den 12. august 1796. Hans foreldre som giftet seg 01. mars 1795 i Nykirken, var Ole Haraldsen født 1769, og Anna Marie Hansdatter født 1761. Antar at begge var født i bergensregionen. Harald var sjømann slik som sin far. Startet som Matros og ble rundt 1818 skipper. Han døde den 03. mars 1837 i Buevaagen ved Karsund. Jeg antar at dette må ha vært i forbindelse med et forlis. Se Bergens Adressecontoirs Efterretninger, lørdag 11. mars 1837 Harald giftet seg med Henriche Henriksdatter Glose i Domkorken i Bergen den 11. oktober 1818. Henriche eller Henrikke som hun også ble kalt ble født i Sokndal ved Egersund den 02. juli 1791. Døpt i Egersund kirke den 06. juli 1791. Etter at Henrikkes far, Henrich Hanssen Glose døde i Egersund i april 1791 må Henricha ha blitt sendt til en slektning i Porsgrunn For i FT 1801 for Porsgrunn leser vi om en Henrica Glose som er 10 år gammel og bor hos Lars Glose, og er anført i rubrikk for Familiestilling som "En broders datter". Sammen med henne bor også Hans Henrikssen Glose, 19 år gammel og nevnes som "En broders søn". Henricha bodde i alle fall i Porsgrunn til hun ble Konfirmert den 05. oktober 1806 i Vestre Porsgrunn Kirke. Hva hun gjorde, og hvor hun bodde i tidsrommet mellom Konfirmasjonen i 1806 til vielsen i 1818 vet jeg lite om. Om hun traff Harald Olsen i Porsgrunn eller i Bergen vites ikke pr dato Det vi vet er at Harald og Henrikke i sitt samliv fikk 5 barn. Et barn kom til i 1815, dvs 3 år før de ble viet. Deretter fulgte 4 barn i perioden 1819 til 1826. Ingen av barna vokste opp, men døde inne de var 5 måneder gammel. Dette må ha vært en tung sorg å bære. Så min teori er at Henricha og Harald fikk "overta" eldste barnet til Johannes Wilhelm Wiberg og Karen Elisabeth Smith da disse reiste nordover til Møre og Romsdal. Henricha og Karen var godt kjent, og i familie med hverandre. Mor til Karen Elisabeth var datter til Henricha sin søster, som også hette Karen Elisabeth. Dette gjør at Johan Wilhelm er Henricka sin grandnevø. Hvorfor Johan Wilhelm sin far, Johannes Wilhelm, reiste fra Herøy i Møre og Romsdal til Sokndal i Rogaland for å finne seg en ektemake må bli en annen historie. | Wiberg, Johan Wilhelm (I16534)
|
| 3554 | Johanna Albertina BLOMBERG. Född 1866 7/7 i Skederid (AB). Död 1942 17/9 i Bäcke (P). Är född i Skederid församling i Norrtälje. Skederid ligger mellan Rimbo och Norrtälje. 1880-talet bor ca 800 personer i Skederid. På Finsta gård föddes 1303 den Heliga Birgitta. Under Finsta ägor låg en backstuga Marielund, där syskonen Blomberg växte upp. Johanna var först bondpiga innan hon gifte sig. Konfirmerades i Rimbo 1881. 1884 var hon piga i Rilanda hos skattebonden Karl Andersson. Flyttade åter hem till föräldrarna 1885, där hon födde ett oäkta barn 1886. Barnet fick leva drygt en månad. Är begravd i Kårsta församling. (Fyra månader senare gifte sig Johanna med Anders, troligen är han fadern). Begravningsattesten var sänd därifrån till Skederid. Johanna bodde där under denna tid, liksom sin blivande man Anders. "- Johanna gifter sig 1887-02-27, (se lysn.boken 1887)". Står vidare att Johanna " - flyttar till Ekshärad i Värmland 12 mars 1887 -". (utfl.nr 2). Skederids Hfb AI:23 sid 117 Finsta. (Barn 2, s 3, Far 13, s 14, Mor 14, s 15) Gift 1887 27/2 med föregående ana. | Blomberg, Johanna Albertina (I20136)
|
| 3555 | Johanna og Gudmund fikk 14 barn i perioden 1828 til 1859. Det var 8 jenter og 6 gutter. Elisabeth var barn nr 12, og nest yngste jente | Risøy, Johanna Jonsdatter (I31522)
|
| 3556 | Johanne jacobine var 14 år i 1815 | Probst, Johanne Jacobine (I14605)
|
| 3557 | Johanne var i tjenste hos kjøtthandler Øgård på Engen fra 1890 til hun giftet seg med med Axel i 1895 | Hamre, Johanna Christine Ramsine Poulsdatter (I368)
|
| 3558 | Johannes ble født etter at faren døde ved drukning | Øvrebø, Johannes Johannesson (I4136)
|
| 3559 | Johannes Bäckman. Född 1842 2/2 i Tisselskog (P). Död 1884 10/5 i Bäcke (P). Var född på gården i Björke, Tisselskog (P). Går på krycka, fördärvad i höger knä. I början av 1870-talet börjar Johannes att kalla sig Bäckman. Flyttar 1872-08-30 till Vänersborg. (Hfb). Skomakare Johannes Bäckman från Tisselskog dog 1884 i Hjulserud dit han var inflyttat från Vänersborg (P) 1878. Han var invalid och "begagnar en krycka". | Björke, Johannes Svensson (I20158)
|
| 3560 | Johannes er beskrevet som " Erlige unge Karl" i 1722 | Trengereid, Johannes Nilsson (I11225)
|
| 3561 | Johannes er gift, og bor i USA | Haugland, Johannes (I4750)
|
| 3562 | Johannes er ifg folketellingen for 1865 tjenestekarl på gården 212 Lunde i Indre holmedal prestegjeld,i Bystad sogn. Fikk borgarbrev i Bergen 19.01.1872, ops 26.08.1973 for handel Hadde i folketellingen 1875 tatt navnet Skjelbrei som etternavn og Gjertrud er notert med etternavnet Naas Johannes flyttet til Åsane og Bergen i 1870. Han var forpakter på Øvre Eide i 1870. Johannes brukte navnet Johan når Anna Henrikke ble både dødt og Konfirmert. Konf kirkebøkerne | Skjelbred, Johannes Johnsen (I422)
|
| 3563 | Johannes fekk bygsel av fru Knagenhjelm i 1756 på 1/2 laup smørs leige. Johannes kjøpte garden i 1778, men året etter måtte han selje att. Kjøpar var Henrik Nitter, og deretter vart Johannes Sitjande som leiglending att. | Nes, Johannes Pederssen (I34612)
|
| 3564 | Johannes fikk barn med Tjenestejenten Marta. Les om saken i Åsane historie bind III side 150, Blindheim bnr 5. | Selvik, Marta Halsteinsdatter Øvre (I14781)
|
| 3565 | Johannes fikk i 1936 skjøte på bruk nr 30 som ble utskilt fra bnr 1 dette året. | Kismul, Johannes Andreas Eliasson (I10609)
|
| 3566 | Johannes fikk skjøte for 23 sp på eiendommen den 13.11.1788, førd til 1822 | Orstad, Johannes Monsson (I17717)
|
| 3567 | Johannes fikk skjøte på bruk 2 og bruk 3 av sin far den 2. februar 1921 | Grøttveit, Johannes Johannesson (I8574)
|
| 3568 | Johannes fikk skjøte på bruket i 1932 | Blindheim, Johannes Erikssen (I8123)
|
| 3569 | Johannes fikk skjøte på falkanger i 1772, og gir bygselbrev til siversønnen Peder Larsen i 1816, og skjøte til Peder i 1824 | Tellevik, Johannes Jakobsen (I13402)
|
| 3570 | Johannes fikk skøyte av sin svigerfar i 1926for kr 5.500 samt kår. I 1928 makeskiftet de tl seg bnr 8 | Familie F4198
|
| 3571 | Johannes første kone er død, konf skifteattest dater 02.04.04 | Holsen, Johannes Martinus (I8918)
|
| 3572 | Johannes Gullakssen Slethaug #4847, * 21.02.1846 i Fosse, br. nr. 3, Meland, ? 12.03.1933 i Haukås, br. nr. 7, Slethaug. Haukås, br. nr. 7, Slethaug er utskilt fra br. nr. 2, ble kjøpt i 1882 av Johannes Gullaksen Fosse, Meland Bruk 3 ble utskilt av bruk 2 i 1889. I 1921 blir br. 3 og 7 sammenføyet. Han giftet seg med Elisabeth Hansdatter Haukås #2933, 31.07.1870 i Åsane Kirke | Fosse, Johannes Gullakssen (I5656)
|
| 3573 | Johannes hadde odelsgods i følgende gårder: Herland, Fotland, Gatland, Bolstad, Borge, Mele(1620-1657). I 1657 eide han også Kvamme og Audestad. | Rolland, Johannes Knutsen (I2045)
|
| 3574 | Johannes Jansson. Född 1797 30/12 i Rännelanda (P). Död 1839 18/4 i Rännelanda (P). Född på gården Medbön. Gift med Britta Eriksdotter född 1805-01-02 i Rännelanda (P). De har boende hos sig Johannes syskon Jonas och Anna (Kronsteds mor). Flyttar till Högsäter (P) 1826, (syster Anna följer med). De har med sig en son. Prästen skriver " Ingen kristendomskunskap, inga nattvardsdagar och icke namn på dess underåriga son". Det är sonen Johannes f 1823 som avses. Anna flyttade tillbaka till Rännelanda (P) 1826, var knappt ett år i Högsäter (P). Johannes var kvar till 1829 då familjen flyttar tillbaka till Rännelanda (P). Bor på gården Ängen, Stentorp. När Johannes avled 1839, gifter änkan Britta om sig med änklingen och bonden Jan Jonasson född 26 febr. 1791. Denne hade varit gift med Maria Eriksson Tiger född 20 mars 1792 i Högsäter. Hon var sjuklig, halt och plågad av huvudvärk. Denne Maria var syster till Erik Tiger som gifte sig med Lars Halvardsson systerdotter. Familjen flyttar till Järbo den 25 mars 1847. Där avlider Jan (Johannes) Jonasson 7 april 1849. | Medbön, Johannes Jansson (I20210)
|
| 3575 | Johannes jobbet som skredder ( i følge min svigermor) Han fikk skjøtet i 1935 | Blindheim, Johannes Johannessen (I250)
|
| 3576 | Johannes kjøpte Eikeland/Ikeland av sin svigerfar den 04. nov 1875 Se Alenfit IIa side 254 - hopland nr 10 | Hopland, Johannes Rasmusson (I11569)
|
| 3577 | Johannes Kristoffer Tornøe 1891 - 1970 Sekretær, kaptein, historikar Johannes Kristoffer Tornøe (eller J. Kr. Tornøe, som han brukte i skriftleg samanheng) vaks opp ved Stadlandet i Nordfjord. Han vart tidleg oppteken av hav, fiske og historie. Etter artium tok han både økonomisk og militær utdanning, og fekk kapteins grad i infanteriet 1935. I 1922 begynte Tornøe som stortingsmedarbeidar i Nationen. Han starta snart også ei karriere i Bondepartiet og Norsk bondelag. På tjuetalet vart han alliert med dei sentrale grønlandsaktivistane Gustav Smedal og Adolf Hoel. I løpet av 15 år hadde Tornøe sekretærverv o.l. i organisasjonar som Norsk bondelag, Fedrelandslaget, Norges Grønlandslag, Bondepartiets stortingsgruppe, NSIU, Ishavsrådet og Statens kontor for nye arbeidstiltak. I 1928 deltok Tornøe på sin første polarekspedisjon, under leiing av Hoel. Det var den første norske svalbardekspedisjonen etter at ?Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser? var etablert ved stortingsvedtak (NSIU). Svalbard-sesongen 1928 vart prega av at Roald Amundsen med mannskap forsvann i flyet ?Latham?. Tornøe var med på å gjennomsøka indre delar av Isfjorden med båt. Han samla også inn plantemateriale til Botanisk museum i Oslo. I 1930 og 1931 deltok han på norske ekspedisjonar til Aust-Grønland (i 1931 var han ekspedisjonsleiar). Ekspedisjonane sette m.a. opp fangsthytter som skulle underbygga norsk hevd på det nyleg okkuperte ?Eirik Raudes land?. Tornøe var særleg interessert i norrøn historie, relatert til Grønland og Nord-Amerika. Dette fekk han bruk for som sekretær for ?Norges Svalbard- og Ishavs-råd?, med Hoel og Smedal i sentrale posisjonar. Konflikten mellom Noreg og Danmark om Aust-Grønland vart behandla i Haag-domstolen 1931-33, og Tornøe søkte støtte for Noregs sak i historia, kunnig som han var i norrønt språk. Han deltok aktivt i arbeidet for å vinna oppslutning om grønlandssaka bl.a. i pressa og i Stortinget. Etter privat initiativ okkuperte Noreg ?Eirik Raudes land? aust på Grønland i 1931. Sommaren 1932 fann aktivistane Hoel, Smedal og Carl Marstrander at tida var inne for ein liknande okkupasjon heilt sør på den grønlandske austkysten. Tornøe fekk i oppdrag å dra til Sverige for å senda hemmeleg melding om dette i telegram til fangstfolka i det aktuelle området. Tornøe reiste, sjølv om han var betenkt. Han ringte heim frå Karlstad. Også Hoel og Smedal var no meir i tvil, og dei vart samde om å utsetja okkupasjonen. I artikkelen Hvitserk og Blåserk frå 1935 argumenterer Tornøe for at to fjell som er omtalt i norrøne kjelder, ligg så langt nord som Blossevillekysten på Grønland, og at det faktisk er mogeleg, i Grønlandsstredet, å sjå land på Grønland og Island samstundes. Seinare fekk Tornøe utgjeve fleire bøker med vidare utvikling av teoriane om den ekspansive norrøne historia, sjå litteraturlista. Han var m.a. overtydd om at Leiv Eiriksson nådde heilt til Cape Cod (Massachusetts) på si vinlandsreise. Han spekulerte også på om Columbus deltok på ein ekspedisjon til Labrador i 1476/77 under den danske sjøfararen Johannes Scolvus (Skolp)! Frå 1949 til 1960 hadde Tornøe lange opphald i USA, der han har arbeidd for markering av Leiv Eiriksson både som offisiell minnedag og i form av ein Vinlandspark ved Cape Cod. Bøker og hefte av Tornøe: - Grønlandssaken i partipolitikkens tjeneste. 1933. 32 s. - Hvitserk og Blåserk. 15 s. (NSIU. Meddelelse, nr 30). Særtrykk av Norsk geografisk tidsskrift 1935 nr 7 - Lysstreif over Noregsveldets historie. 1944. 218 s. (NSIU. Meddelelse, nr 56) - Early American history: Norsemen before Columbus. Univ.forlaget, 1964. 126 s. - Columbus in the Arctic? and the Vineland literature. 1965 (2.utg. 1967) Manuskript: - Dagbok for J.Kr. Tornöe paa Grønlandsekspedisjonen med D/S Signalhorn høsten 1931. (Originalen hos Norsk polarinstitutt) - Fiskerier og fangst i Norges sjøområde. 1941. 101 sider. (Kopi hos Norsk polarinstitutt) Om JKTs rolle i grønlandssaka: - Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921-1931. Gyldendal. 438 sider | Tornøe, Johannes Kristoffer (I19002)
|
| 3578 | Johannes Lauritzon Galte Engelsk (standard): Johannes Lauritzen Galte (Galtung) Også kjent som: "Valen til Torsnes", " Galtung", " Rustung" Fødselsdato: 1540 (80) Fødested: Seim, Kvinnherad, Hordaland, Norge Død: cirka 1620 (75-83) Torsnes, Jondal, Hordaland, Norge Begravet: Jondal Kirke, Hordaland | Rusting, Johannes Lauritzsen Galte til Tornes (I5901)
|
| 3579 | Johannes og Beate hadde en del barn sammen. | Askevold, Johannes Monssen (I15872)
|
| 3580 | Johannes og brorer Anders eide hver sin halve del av gården Hola i Hougs sogn | Holo, Johannes Larssen (I2083)
|
| 3581 | Johannes og Eli flyttet til Washington i USA ca 1924 etter at deres første sønn Ole ble født. De fikk 6 barn | Kvamme, Johannes Olssen (I4529)
|
| 3582 | Johannes og Marta fikk 6 barn i perioden 1827 - 1835, hvor 4 vokste opp. Lars var yngste barn De hadde også fostersønnen Engel Tysnes boende hos seg les mer i Tysnes bind 3; https://www.nb.no/items/7f3405c9a3a3c0831b319897bd4f3245?page=533&searchText=humlevik | Familie F12828
|
| 3583 | Johannes Olsen Hollen Erik Nielsen Wallem ? | Nygårdsvik, Ole Martinus Olssen (I8287)
|
| 3584 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Håland, J.O. (I4698)
|
| 3585 | Johannes pantsatte i 1662 sin gård Brangerud i Høland Svend Rakkestad, og gården var fortsatt pantsatt ved hans død. Kort før år 1700 overlot han bruken av halve gården til sin eldste sønn Rolf Johannesen, og fra da av var det to brukere på Brangerud, bortsett fra en periode aller først på 1800-tallet. Han var gift med Goro Aslaksdatter, som ved skiftet etter Johannes i 1712 oppgav boet mot å forsørges av sine sønner til sin død. | Botner, Johannes Torkildsen (I18955)
|
| 3586 | Johannes reiste til USA 1924 - Washington - Monte Ceno. Han giftet seg på ny med en innfødt amerikansk kvinne | Kvamme, Johannes Olsson (I4522)
|
| 3587 | Johannes reiste til USA den 27. mars 1862 Folketelling 12 Jun 1880 Pleasant Spring, Dane Co, Wisconsin, USA | Loftesnes, Johannes Nilssen (I14658)
|
| 3588 | Johannes rodde og sigla til Stavanger med smør og poteter, fekk betre pris der enn i Bergen | Rongved, Johannes Jonsson (I14105)
|
| 3589 | Johannes skal ha vært gift med enken etter Knut Sivertsen Furrenes | Espeland, Johannes Johannessen (I15365)
|
| 3590 | Johannes Svensson. Född 1844 20/10 i Järbo (P). Död i USA. Född i Slättängen, Järbo (P). År 1862 är Johannes dräng i Stora Bön hos Jacob Pettersson Pask. 1865 flyttar han som dräng till bonden Gustaf Blank, Stommen, Järbo (P), för att 1866 åter vara tillbaka i föräldrahemmet på Kronön under Plogstarud. Emigrerade 24 år gammal. Avreste från Göteborg den 28 maj 1869 till Chicago, USA. Attest 1869-04-21 enl Hfb. Avled troligen i USA. Johannes och Elias var de första kända emigranterna av våra anfäders syskon. | Slättängen, Johannes Svensson (I20146)
|
| 3591 | Johannes Torgilsson Aga er nemnd på Aga i 1591, da han var med på hyllingsmøte for kong Christian den 4. i Oslo. | Aga, Johannes Torgilsson (Thorsnes) (I11944)
|
| 3592 | Johannes var eldste sønn av Nils og Brite. Han tjenestegjorde i kongens garde i København noen år. I denne tiden hadde hans mor Brita solgt bruket til bortpaktinging til Jon Nilsson Myklebust. da odelsgutten Johannes kom hjem fra Københanv løste han til bake bruket. Johannes drukner på Stafjorden i 1795 sammen med 4 andre jølstringer. | Øvrebø, Johannes Nilsson (I4120)
|
| 3593 | Johannes var stor og sterk, han deltok i kampene ved svenskegrensen i 1814. De rodde til Lærdal, og gikk over Filefjell | Melkeråen, Johannes Olssen (I6899)
|
| 3594 | Johannes var tjerner hos Biskopen ved giftermål | Ortun, Johannes Pedersson (I1636)
|
| 3595 | John av husmannssøn bostatt i Henjum i Leikanger | Henjum, Jon Johannesson (I431)
|
| 3596 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Johnsen, J.A. (I4260)
|
| 3597 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andresen, J.M. (I3)
|
| 3598 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Storehaug, J.H. (I3901)
|
| 3599 | John var i 1856, iflg, folketellingen tjenestekarl i Indredalen på gårde Myrmel, og var det fram til 1867. Anna og John flyttet rundt 1828 til en husmannsplass under gården Skilbred. Drev gården Skilbred , bruk 7, i perioden 1830 - 1859. I 1859 ble gården overdratt til datteren Hanna . sannsynligvis Johanna. Ved folketellingen i 1865 var han blitt enkemann, og bodde / arbeidt på Bringeland i Bygstad | Myrmel, John Hanssen (I1927)
|
| 3600 | John var Lagersjef på en textilfabrikk i 1900, med tilknytning til Brudvik. Dette fordi han giftet seg i Brudvik 09.07.05 med Hanne | Johnsen, John (I7108)
|