Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 3,451 til 3,500 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3451 | Ivar Trondsson Aspa* Født: 1407, Aspa Norge, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge Ægteskab (1): Ingrid Jonsdatter Kraage* Død: 1497, Aspa Norge, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge i en alder af 90 år Et andet navn for Ivar var "Aspen", "Trondsen", "Trondson", "Trondsson", "Trondssøn", "Trondsøn", Kane. Notater: https://www.geni.com/people/Ivar-Aspa/6000000003915564338 yderligere gift Begivenheder i hans liv: (1905 KB) (Klik på billedet for at se i fuld størrelse) 1. Bopæl: Aspa Norge, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge. 2. Beskæftigelse. erke(bispe)stolen i Nidaros, bonde.erkebispestolens fehirde paa nordmoere., Fehirde f. erkest Nidaros, Fehirde for erkestolen i Nidaros, eide også en mengde gårder omkring på Nordmøre, Fehirde Ombudsmann på Nordmøre, Godseier, Fehirde for Ivar blev gift med Ingrid Jonsdatter Kraage*, datter af Jon Kraage* og Ingeborg Trygvesdatter*. (Ingrid Jonsdatter Kraage* blev født i 1409 i Møre og Romsdal, , Møre og Romsdal, Norge og døde i 1479 i Møre og Romsdal, , Møre og Romsdal, Norge.) | Aspa, Ivar Trondsson Kana til (I23624)
|
| 3452 | Ivar var i perioden 1842 - 1848 eier av Gaupås bruk 1 og 2. NB: Oddlaug #1 sin oldefar eide bnr 2 på slutten av 1800-tallet | Vik, Ivar Knutsson (I25388)
|
| 3453 | Ivar var ungkar i ved FT 1900, og bodde på husmannsplass under bnr 10 Næsheim på Vossestrand | Næsheim, Ivar Olsson (I8233)
|
| 3454 | Iver fikk bygselbrev av kirkeeier Sissel Pedersdatter på gnr 87 Skog i 1832 etter at faren hadde oppgitt bygselen og fått føderåd. I 1844 fikk han skjøte på gården han hadde brukt | Bogen, Iver Eriksson (I19462)
|
| 3455 | Iver jenssen Espeliud fikk skjøte i 1835 fra Lars Nilsen Øfstedal | Espelid, Iver Jenssen (I5507)
|
| 3456 | Iver Michaelsen Valestrandsfossen Fødselsdato: 11. Mai 1859 Fødested: Kronhaug i Fana, Hordaland, Norway Død: 1913 (53) Bergen | Krohnhaug, Iver Michaelsen (I28510)
|
| 3457 | Iver og Anna måtte ha Kongelig gifteløyve, fordi mor til Iver Dordi Clementsdatter Breistein (1686 - 1736) var søskebarn til Anna | Brurås, Iver Magnessen (I1771)
|
| 3458 | Iver tok på sine gamle dager slektsnavnet Vaktskjold. Se Radøy bind 4 side 208 | Tjukkhetla, Iver Mikkelsen (I29593)
|
| 3459 | IX:266 mf ff fm ff m Gyri Hallesdatter Botner. Levde 1545. Levde 1589 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). Gyri er født i 1545, eller tidligere. Gyri kom fra en velstående familie og brakte blant annet med seg Enger Ødegård, senere Enger Østre, inn i familien. Enger Østre hadde henne far, Halle Torchildsen Botner, krevd odelsrett til på sin kones vegne i 1564. Gunder og Gyri hadde følgende barn (minst): Ca. 1582: Halle, overtok gården, gift med Siri Hansdatter, død ca. 1653. En datter gift i 1586 med Eivind Jonsen Løren, død før 1607. Det er mulig de har hatt enda en sønn, Embret, omtalt i 1632 sammen med Halle som bruker av gården. I 1632 ble det rettssak om deres dattersønns morsarv. Denne anla da sak mot sin onkel, Halle Gundersen, som han mente skulle ha vært verge for ham. I denne forbindelse omtales Gyri Hallesdatter flere ganger som søster til Gulbrand Hallesen Botner, lensmann i Høland i 1601, og hans bror Eivind Hallesen Jellebøl. Halle er et helt nytt navn i Bergsjøslekten. Er det noen i familien som er oppkalt, må det ha vært morens slekt. Det passer bra efter vanlig oppkallelsesskikk at hennes far er oppkalt, hvis hun er Halle Botners datter. Var hun datter til Halle Botners enke i hans annet ekteskap ville det virke høyst eiendommelig at hun oppkalte sin mors første mann uten først å oppkalle sin egen far. Gyri bringer desssuten med seg noe av Botnerættens odelsgods til Bergsjø. Det kunne hun ikke gjøre etter den tids arvelov uten å være datter til en som selv hadde odelsrett til det. Hennes sønn, Halle, eide i 1610 Østre Enger i Høland (Enger ødegård med ½ skippund skyld). I 1564 opptok imidlertid Halle Torchildsen Botner ett vitneprov om sin hustrus slekt for å få brakt på det rene hennes odelsrett til samme Enger ødegård. Hensikten hermed måtte være at han ønsket å få gården i sin besittelse ved hjelp av hustruens odel. Det passer da utmerket at Gyri som hans datter arver den, og får sin fars opprinnelsesbevis på eiendomen, hennes mors odelsjord, med seg til Bergsjø. Da hennes datter ble gift i 1586, kan det fastslås at Gyri selv ikke kan være født etter at Halle Torchildsen døde. Hennes sønn, Halle, ble også eier av en annen av Botnerslektens eiendommer, nemlig 1 skippund i Hubred på Vang i Hedemarken. Den eneste gang det har lykkes å finne hennes farsnavn omtalt, er dette skrevet Halvor istedet for Halle. Det ble holdt skifte på Bergsjø mandag etter alle helgens søndag i 1589. Gyri skifter da med sine barn etter sin mann Gunder Olsen Bergsjø. I skiftet oppgis at hun tok under sitt vergemål sin sønn Halles gods, da han ikke var myndig. Etter Gunder Olsen Bergsjøs død ble Gyri trolig gift med Nils Bergsjø som nevnes som bruker av Bergsjø frem til 1604.813 (Barn VIII:133, Far X:531, Mor X:532) | Botner, Gyri Hallesdatter (I14453)
|
| 3460 | J Vår alles kjære Abraham Tjøtta født 11. juni 1923, sovnet stille inn i dag. SSF/Lyngdal, 21. februar 2012. Vi unner deg hvilen, men savner deg sårt. Kari Marit Sigve Berit Anne-Margrethe Arnfinn Terje Liv Olaug, Mona, Erle, Linn Terese, Trine, Kim André, Morten (barnebarn) Marthe, Mathea, Andreas, Christoffer (oldebarn) Øvrige familie Begraves fra Lyngdal kirke fredag 2. mars kl. 13.00. | Tjøtta, Abraham Sigvaldsson (I1220)
|
| 3461 | J. Duckwitz cordow.fabr.s neugeb. s | Duckwitz, Georg (I18840)
|
| 3462 | Jacob ble født i Skåne i Sverige rundt 1540. Tok sannsynligvis navnet Schaaning for å angi sitt fødested. Han giftet seg med enka etter sognepres Steffen Sord, iflg Joleik på side 422-426. Jacob var i 1598 kapellan i Eid sogn i Nordfjord prestegjeld og kom til Jølster og Olhuus kierke i 1609, hvor han ble sogneprest fram til sin død i 04.05.1628 (evt 1626). Han startet sin prestegjerning i Nykøbing i Sverige og flyttet av ukjente årsaker til Stord hvor han ihht soga skal ha virket som prest til han ble avsatt i 1599. Historien sier at han ble fratatt retten til å inneha presteembet etter en langvarig strid med biskop Anders Foss. Da biskopen døde i 1607 fikk Jacob Hansson Schaaningen etter kort tid sitt embede tilbake. Jacob skal også ha fungert i kortere tid som prest i Bergen før han reiste til Jølster. Se forøvrig notatene som er utarbeider av Statsarkivar Yngve Nedrebø. | Schaaning, Jacob Hansson (I2756)
|
| 3463 | Jacob de Rocklenge ABT 1605 - ____ RESIDENCE: I Kurland (Latvia) som flyktning OCCUPATION: Oberst BIRTH: ABT 1605, (Werner Jacob ?) (Rocklenge) Belgia BAPTISM: (Hugenott, flyktn. fra Belgia (Frankrike ?) via Kurland) Family 1 : Marie von der Brincken | de Rochlenge, Jacob (I26037)
|
| 3464 | Jacob døde før sønnen Mons Bertin ble født 11.02.1856 | (Gravdal), Jacob Østenssen (I4196)
|
| 3465 | Jacob festet bruk 5 - Nygjerdet - løbenr 307 db | Stusdal, Jakob Nilsen (I1155)
|
| 3466 | Jacob hadde barn utenfor ekteskap 1792-93 på Storetvedt. Bodde i Bergen, rode 5, nr 148, , fra 1801 Fra 1791 bodde han sammen med Kari Clementsdatter . Med henne hadde han 4 - 5 barn. I tingboken for Sunnfjord nr 20, folie 175 står under 02.07.1793 et tingvitne om hans bortreie fra kone og 3 barn. Kona la ned påstand om skillsmisse | Gjesdal, Jacob Olsson Hammer (I2298)
|
| 3467 | Jacob kjøpte bruket, annen halvdel br nr 3, 4 og 5, av Ola Monsen Nedre Boge i 1790 for 499 riksdaler. | Totland, Jakob Jakobsen Nedre (I2147)
|
| 3468 | Jacob må være død før 1666, men han er nevt i 1645. Han var gift 2 ganger. Begge konene hette Anne, og begge konene gav han en datter hver. | Blindheim, Jabob Joenssen (I1840)
|
| 3469 | Jacob Neumann var biskop i Bergen i 26 år. Han var en rikt utrustet personlighet som gjennom hele sin embetstid virket i opplysningstidens ånd. Neumann var elev ved cand.theol. Christian Kølles institutt på Snarøya ved Christiania 1781?85 og ved Helsingør skole 1785?87. Han studerte teologi ved universitetet i København og tok embetseksamen 1796. Ved siden av teologien studerte han engelsk og italiensk og var dessuten huslærer i flere år. Som ung cand.theol. fikk han 1798 universitetets prisbelønning for en teologisk avhandling, og 1799 tok han den filosofiske doktorgrad på en kirkehistorisk avhandling. Samtidig var han på ny huslærer, nå for barna til kjøpmann og geheimekonferensråd Constantin Bruun i hovedstaden. Han giftet seg senere med Bruuns brordatter. Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i Asker 1799, og 1805 ble han sogneprest samme sted, fra 1819 dessuten prost i Drammen prosti. 1822 etterfulgte han Claus Pavels som biskop i Bergen. Neumann var fjerde representant for Akershus på det overordentlige Storting 1814 og første suppleant for Bergen 1824. Som teolog regnes Neumann sammen med Nicolai Wergeland blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge. 1811 utgav han en sterkt bearbeidet versjon av Luthers lille katekisme, men etter innstilling fra Det teologiske fakultet i København ble den nektet godkjennelse av myndighetene. Neumann kom til å stå i sterk opposisjon til de nye strømninger i kirkelivet. Han angrep haugianerne, som han hevdet udbredte ?Formørkelse over vort Land?. Senere modererte han seg noe i synet på dem, men han forble hele livet en motstander av vekkelser og nyortodoksi, noe vi ikke minst ser i hans harde angrep på prost Lyder Brun, da denne 1847 hadde holdt en mektig vekkelsespreken i Bergens domkirke. Neumann var en energisk motstander av dissenterloven og stemte også mot opphevelsen av konventikkelplakaten. Jacob Neumann nedla et livslangt arbeid i folkeopplysningens tjeneste, en virksomhet som ikke minst skjedde gjennom Det nyttige Selskab i Bergen. Han benyttet seg av sin stilling som biskop til å fremme selskapets interesser i landdistriktene. Han lot ofte selskapets bekjentgjørelser og skrifter distribuere tjenesteveien via prostene til sogneprestene, slik at de nådde frem til alle deler av stiftet. Samtidig bad han prestene om å gjøre notater i ministerialbøkene om historiske hendelser i sognene. Neumann tok seg av bondegutter som ville bli lærere, og han ble begeistret da autodidakten Ivar Aasen besøkte ham 1841 med manuskripter om sunnmørsdialekten. Sammen med sine gode venner W. F. K. Christie, Wollert og August Konow, Frederik Meltzer og Lyder Sagen var Neumann gjenganger i mange samfunnsgagnlige institusjoner og foreninger. Han stod sentralt i opprettelsen av Bergens Sparebank (1823), der han var en av direktørene fra starten av. Det er vel eneste gang at opprettelsen av en bank er blitt støttet i form av et hyrdebrev lest opp fra alle prekestoler i en by, med en sterk oppfordring fra biskopen til menighetene om å bruke banken. Neumann var blant stifterne av Bergens Museum 1825, han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824) og i direksjonen for Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift i hele dets virketid 1831?48, likesom han tok initiativet til opprettelsen av Bergens Barneasyl 1840. Han var også medutgiver av tidsskriftet Urda. Jacob Neumann ble ridder av Dannebrogordenen 1811, geistlig medlem av den svenske Nordstjärneorden 1815 og kommandør (nå storkors) av samme orden 1826. Verker Et utvalg Utg. Danske Reiseiagttagelser, 2 bd., København 1798?99 Historia primatus Lundensis, dr.avh., København 1799 Ræsonneret Plan for den i Aaret 1802 nyorganiserte Skole paa Bærums Jern-Værk, i Egeria, bd. 2, hf. 2, 1804, s. 235?319 John Colletts Landbrug paa Ullevold, et Bidrag til Norges Agerdyrkningshistorie, København 1804 (først trykt i Landvæsens Magazin 1802) utg. Norske Landvæsens-Samlinger, 2 bd., 1809?12 (ny utg. av bd. 2, Oeconomiske Blandinger, 1814) Doctor M. Luthers lille Katechismus, tilligemed et Udvalg af bibelske Sententser, 1811 utg. Kongeriget Norges (første) overordentlige Storthings Forhandlinger i Aaret 1814 (sm.m. F. J. Bech og A. Arntzen), 1815 Historisk Beretning om den af Norges Riges Storthing, efter Foreningen med Sverige, i Aaret 1814, udvalgte Deputations Reise til Stockholm, i Saga 1819, s. 139?204 Til Menighederne i Bergens Bye, hyrdebrev, Bergen 1824 Prædikener og Taler, 2 bd., Bergen 1825?26 Varselsord til de udvandringslystige Bønder i Bergen Stift. Et Hyrdebrev fra Stiftets Biskop, Bergen 1837 medutg. Urda, Bergen 1837?47 Se også bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 246?250 Kilder og litteratur C. N. Schwach: Jacob Neumann, biografisk skildret, Bergen 1848 Lampe, bd. 1, 1895, s. 34?36 NFL, bd. 4, 1896 H. H. Neumann: Familien Neumann, 1903 Lindstøl, bd. 1, 1914 H. Nilsen: Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift i biskopene Pavels og Neumanns tid, Bergen 1919 d.s.: Kirke- og skoleforhold i Bergen i biskop Jacob Neumanns tid, 1948 A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 10, 1949 K. L. Espelid: Til Medborgernes sande Vel. Det nyttige Selskab 1774?1974, Bergen 1975 E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, bd. 1, 1979 Portretter m.m. Maleri (helfigur) av tysk kunstner, 1835; BKM Maleri (brystbilde) av Johan Görbitz, 1837; kopi utført av Frantz Diderik Bøe, UiB; gjengitt i Espelid 1975 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 257 | Neumann, Jacob Hansson (I7003)
|
| 3470 | Jacob og Anna måtte ha ekteskapsbevilling fpr de deres mødre var søstre. | Grimstad, Jacob Olsen (I14624)
|
| 3471 | Jacob og Gjertrud flyttet til Fyllingen omkring 1835. Begge er døde der. Men Jakob er også nevnt i Fyllingen i 1829 da datteren Marta var konfirmert. Så hvem som kan ha drevet bruket her mellom 1829 og 1835 er uvist. Han overtok bruket på Reigstad av sin far i 1807 og drev det fram til 1833. Bygselbrev på 57 3/8 mr. smør fra biskop Brun den 14/11 1807. I matr.forarb. fra 1819 var bruket også på 57 3/8 mrk. Ved skyldelingsforretning, datert 21/11 1834, var bruket delt i 2 like deler. Bruk NR-B og NR-D. En Ole Andersen fra Bruvik overtok NR-B og en Simon Bastesen også fra Bruvik overtokNR-D | Reigstad, Jacob Bastesson (I17297)
|
| 3472 | Jacob og Margrethe flyttet til Lille Damsgård en gang rundt 1840 tallet, fikk sannsyligvis en festetomt på Nygjerdet, men jeg har ikke klart å finne når. I midlertid har jeg funnet at sønnen Niels fikk festeseddel på en husgrunn 12x11 alen på Lille Damsgård den 14.11.1855. Videre solgte sønnen Niels og datteren Anne Margrethe tomten til Askild Aase den 04.09.1869 for 140 spesiedaler. | Familie F413
|
| 3473 | Jacobine har etternavnet Lahn som pleiebarn Hadde Hetlebakke som etternavn både ved komfirmasjonen i 1891, og ved vielsen 30.11.1899. faren er navngitt i begge tilfellene til Sjømann Oluf Hansen | Hansen, Jakobine Elvina Olufsdatter (I5475)
|
| 3474 | Jacqueline fikk doktorgraden i 1961, og ble utnevnt til professor i anvendt matematikk den 15.11.1966 ved Universitetet i Bergen. | Naze, Jacqueline Andrèe (I1201)
|
| 3475 | Jakob var bosatt på Ortun fra 1824 og forbi 1836 Både Jacob og Margrethe hadde vært gift tidligere | Stusdal, Jakob Nilsen (I1155)
|
| 3476 | Jakob "skoleholder" var i 1801 på Eikanger | Mundal, Jacob Anderssen Nedre (I21726)
|
| 3477 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Borgen, J.H. (I8942)
|
| 3478 | Jakob er oppført som gardbruker ved ved giftermål. | Oen, Jacob Bertin Magnessen (I6699)
|
| 3479 | Jakob Nilsen var i Enga ca. 1840?forbi 1890 og var siste husm. her. F. 1817 på pl. Tronka u. Trollsås, d. etter 1891, g. 1842 m. Gunhild Marie Evensdtr., f. 1815, d. 1881. 8. barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1842, se bnr. 2 (Ødegården). 2. Gullik, f. 1845, sjøm., senere gbr. på S. Undrum i Sem. 3. Antoni (Anton), f. 1847, g. 1871 m. enke Anne Martine Hansdtr., Stavern, f. ca. 1827. 4. Hans, f. 1849, kjøpte gård på Holtet i Stokke, g. 1874 m. Johanne Marie Kristensdtr. Emmerød i Sem. 5. Johan, f. 1852. 6. Mathias, f. 1854, kjøpte en gård på Klavenes i Sandar. 7. Inger Martine, f. 1859. Det var trange kår ofte for Jakob og Gunhild i Enga; det hendte at barna måtte gå rundt i bygda med posen og be om mat. Men de arbeidet seg opp og greide seg godt. I 1875 hadde de i Enga 1 ku og 1 kalv, og sønnen Antoni, som da var blitt enkemann, hadde hest og drev i skogen. I dag er jorda lagt til innmarken på bnr. 3. ? I 1846 nevnes Even Gundersen, som «besitter» halvparten av pl. Engen; vi vet ikke mere om ham. | Familie F3024
|
| 3480 | Jakob var soldat ved Fredrikshald i 1717 Se Nere Tveieten side 159 | Tveiten, Jakob Olssen Nedre (I23148)
|
| 3481 | Jakobsen Bysem, Skoleholder i Hosanger, deretter på Hitland | Bysheim, Erik Haldossen (I5937)
|
| 3482 | James (Jabob Andersen) Andrewssen Dishington tok navnet Jabob Andersen Dishington når han bosatte seg i Bergen - Norge | Dishington, James (Jabob Andersen) Andrewssen (I29045)
|
| 3483 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hickmann, J. (I21900)
|
| 3484 | Jan Andersen ble public absolveret i 1753 for ha begått lejermål med Eli Nilsdtr Olland: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Fusa i Os, Ministerialbok nr. A 7 (1723-1760), Kronologisk liste 1753, side 62. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11618&idx_id=11618&uid=ny&idx_side=-63>Lenke Permanent bildelenke: LenkeDe fikk en datter Anna: Høgre side, dåp: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Fusa i Os, Ministerialbok nr. A 7 (1723-1760), Kronologisk liste 1753, side 62. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: LenkeHun ble gift med Arne Johannessen Tveitarås (1758-1831)Jan Andersen død 59 og 3/4 år gammel: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Fana, Ministerialbok nr. A 5 (1773-1799), Døde og begravede 1792, side 469-470. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: LenkeJan Andersen hadde og en datter Malene f og d i 1771, 12 dager gammel: LenkeHer står hun Magdalene: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Fana, Ministerialbok nr. A 4 (1757-1774), Døde og begravede 1771, side 222-223. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke: | Trengereid, Jan Andersen Koldal (I737)
|
| 3485 | Jan Andersen Koldal bygslet gården Tveiterås i 1758. Fra 1759 var han også lensmann i Skjold Skipereide. Se Fana 2, s137 og Fusa 3, side 351 Han ble public absolveret i 1753 for ha begått lejermål med Eli Nilsdtr Olland: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Fusa i Os, Ministerialbok nr. A 7 (1723-1760), Kronologisk liste 1753, side 62. Yngve Nedrebø, SAB / DA, 18.10.2008 06:41 (2) Skifte holdt 13. august 1792, enke Magrethe Hansdatter og barn Anders Jansen Store Midtun, Engel Jansen Kirkebirkeland, Anna Elisabeth g.m. Hans Engelsen Steensland, Anna Margaretha, g.m. Knud Brynildsen Tvedteraas, Magdele, g.m. Lars Olsen Øvsttun og Berteh Jansdatter, 20 år. | Trengereid, Jan Andersen Koldal (I737)
|
| 3486 | Jan Erik Blomberg. Född 1850 8/1 i Skederid (AB). Konfirmerades 1865-09-17 och flyttade 15 år gammal som dränggosse till arrendatorn Gustaf Thorström på Finsta gård. Flyttar tillbaka till föräldrahemmet 1866. Tio år senare åren 1876 till 1877 bor han som gift på torpet Björknäs under Salmunge i Skederid. 1877 flyttar han med sin familj till hustruns födelsesocken Husby - Sjuhundra sn (AB), ca 2 km nordväst Skederid. | Blomberg, Jan Erik (I20177)
|
| 3487 | Jan hadde følgende barn Mona - Per Christian Hege - Trygve Tonje - Kåre. og følgende barnebarn Lene haakon Brage Vinjar Marthe Klaus Lea | Knutsen, Jan Nicolay (I15793)
|
| 3488 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F4639
|
| 3489 | Jan Henrik er født Olsen, men tok slektsnavnet Gangnes senere i livet. Han overtok gården Gangnes etter sin barnløse adoptivfar Hartvig Gangnes. Ved vielsen bodde han på gården Gangnes, som han hadde tatt nevn etter | Olssen, Jan Henrik (I24635)
|
| 3490 | Jan Hilmar endret slektsnavnet fra Andersen til Bjørge i 1975 etter innvilget navneendringsøknad. | Bjørge, Jan Hilmar Andersen (I26070)
|
| 3491 | Jan mistet liver ved en "ulykkelig hendelse på sjøen". | Linga, Jan Daniel Galtung Pedersson (I20617)
|
| 3492 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Fagertun, J.T.P. (I12316)
|
| 3493 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Jensen, J. (I726)
|
| 3494 | Jan Thomas ble meldt i fødselsregisteret for Sandviksn kiren 1920-1923 den 23.mars 1923. Konf Bergen fylke, Sandviken, Fødselsregister nr. A 2 (1920-1923), Fødte og døpte 1923, side 174 | Brevik, Jan Thomas (I15582)
|
| 3495 | Jannike og Mads hadde vore trulova i to år då dei gifta seg. Dei gifta seg ein måned etter første barnet kom, og hadde nok drygd enno ei tid med å gifte seg om ikkje så hadde skjedd, siden Jannike berre var 18 år gammal. Da Jannike tok kår som enke, flyttet hun til plassen Giilshaugen. | Familie F14411
|
| 3496 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hearn, J. (I34364)
|
| 3497 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Plaum, P. (I29973)
|
| 3498 | Jeg ble paff og veldig lei meg Krigsminnesmerket ligger midt i løypen til Ringvei Vest. Men hvor er det blitt av? AV: Elin Elvsås Publisert: 06.mar. 2011 10:30 Oppdatert: 07.mar. 2011 07:06 Minnesmerket ligger i veien for arbeidet med Ringvei vest, byggetrinn to. Skogrydding i området har pågått en tid og entrepenøren for Statens vegvesen skal starte veibyggingen etter påske. - Minnesmerket kommer i konflikt med anleggsområdet. Vi må fjerne det midlertidig og det skal vi gjøre veldig forsiktig. Så skal det tas godt vare på til det kan settes på plass igjen. Her blir ikke bygget noe før vi har hatt en dialog med dem som har minnesmerket, sier John Ove Bjørge, byggeleder for Ringvei vest. Henrettet og gjemt Minnesmerket ble satt opp for ti år siden til minne om tre motstandsmenn og 95 sovjetiske krigsfanger, som ble begravet i skjul her av tyskerne under krigen. Etter krigen var her også en interneringsleir for norske kvinner som hadde hatt kjærlighetsforhold til tyske soldater. - Dette området er har en veldig spesiell historie og bør behandles med respekt, sier Terje Olsen. Hans far, motstandsmannen Reidar Olsen, ble torturert og henrettet av tyskerne. Liket ble skjult her i Tennebekk, men funnet senere. Tyskerne måtte etter krigen grave opp igjen alle likene og russerne ble gravlagt på Gravdalspollen Gravplass på nedre Nygård. Reidar Olsen ble senere gravlagt på Solheim æreskirkegård. Vonde minner Veslemøy Pedersen Mjelde er datter av en av initiativtakerne til minnesmerket, Robert Pedersen, som mistet sin mor, søster og hjemmet sitt i bombingen på Laksevåg 4.oktober 1944. Han døde for noen år siden, og datteren vil redde minnesmerket han og Laksevåg Kulturhistoriske Forening jobbet så hardt for å få opp 22.oktober 2000. - Det har skjedd ting her som aldri må skje igjen og det må generasjonene etter oss få vite. Dette stedet må behandles med verdighet. Det er et minnesmerke som må tas vare på og det er viktig at det får en god plass, sier Mjelde. Mjelde fikk vite at minnesmerket vil komme i konflikt med veien da hun henvendte seg til Vegvesenet for to dager siden og ble overrasket over at det allerede var borte da hun kom forbi i går. - Jeg ble paff og veldig lei meg da jeg så at det var vekke. Vegvesenet har sagt at de skal ta vare på det mens de bygger veien her og så finne en ny, god plass for det, sier Mjelde. Hvor ble det av? Også byggeleder Bjørge, ble overrasket da vi fortalte ham nyheten. - Det er nytt for meg at det er fjernet allerede. Jeg må sette i gang undersøkelser for å finne ut hva som har skjedd, sier han. Kort tid senere kan han avsløre at minnesmerke har tatt midlertidig bolig innendørs i Åsane. - Det er en kulturhistorisk forening som allerede har hentet minnesmerket, vi har bare ikke blitt informert om det ennå. Nå blir det lagret til vi kan finne en ny plass for det, sier Bjørge. Det har hele tiden lagt i reguleringsplanen at minnesmerket skal settes på plass igjen på omtrent samme sted, ifølge vegvesenet. | Pedersen, Robert Ingolf (I14268)
|
| 3499 | Jeg finner også en Anders Kristensen på side 332 under Frosterud Et stykke ned på siden, siste avsnitt, står: "Anders Kristensen, som før hadde bodd på Ospelund under Mellom.Moen, kom til Frosterud omkring 1810, og var her til 1822" | Moen, Anders Kristensen (I2330)
|
| 3500 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Breistein, R. (I34263)
|