Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 3,351 til 3,400 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 3351 | ihht FT 1910 betalte hun kr 8,00 pr mnd i leie for 2. etg i bakbygningen. Hun drev med husgjerninger og fikk fattigunderstøttelse | Jacobsen, Severinne Magdalena (I4325)
|
| 3352 | ihht FT 1910 for 1247 Askøy herred 016 01 Hans Karlsen Skaatan 08.02.1890 Hedrum skoleelev ug Underofficerselev, mine og signallinjen b Fæstningsartilleriets Underofficersskole i Bergen Kasernen i Gravdal på Laksevåg | Skaatan, Hans Karlsen (I9597)
|
| 3353 | Ihht FT 1910; Betalte kr 8,00 pr mnd i leie for leiligheten i 2. etg i bakbygningen | Zachariassen, Richardt Sigurd (I4322)
|
| 3354 | ihht Gaularboken bind 5 på side 434 står det at "Ola Hansson vart utskriven som soldat til Den Store Nordiske Krigen i 1709. I listene over dei soldatene som avgjekk, finner vi Ola som dimitert." | Myrmel, Ola Hansson (I21105)
|
| 3355 | Ihht Gaularboken utflyttet Olina til Amerika i 1923 ???? | Nos, Oline Andreasdatter (I7320)
|
| 3356 | ihht geni skal de ha 10 barn | Elletsen, Fredricke Johanne (I22096)
|
| 3357 | Ihht Gårdsog slektshistorien for Høland og Setskog side 373 ( Bunes) skal Hans ha hatt en søster ved navn Tora | Bunes, Hans Hågenssen (I483)
|
| 3358 | ihht Hamre-boken bind 1 siteres fra side 41; 1794 - 1826; Lars Knutsen Lars vart dette året gift med datteren den nye brukseigaren, #2425 Mons M. Grøtveit. Og han gav bygselbrev til Lars den 27.05.1794 på bruket sine 40,5 mrk smør. Den 22.05.1818 selde Mons bruket til sonen JOhannes Monssen Grøtveit | Øyjord, Lars Knutsson (I2423)
|
| 3359 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Djønne, T.M. (I26673)
|
| 3360 | Ihht håndskrevet notat fra Hanna 82 år til sannsynligvois Astrid og Lars Nedrebø, skulle Susanna være født Lampe. dette klarere jeg ikke å dokumentere pr data 260713 | Sandal, Susanne Jensdatter (I2757)
|
| 3361 | Ihht informant ble Nils satt bort på annen gård, men rømte til stadighet tilbake . | Mellingen, Nils Olsen (I14255)
|
| 3362 | Ihht informant kom Gustav fra Finnland | Ölserud, August Gustavsson (I6020)
|
| 3363 | Ihht informant levde Magdalena fremdelses i 1614 på Vatne og Valvatne på Stord | Rustung, Magdalena Kristoffersdatter (I4987)
|
| 3364 | ihht Joleik side 244 var Sakarias eier av befring i perioden 1779 - 1801. Overtok bruket etter sin far Axel. | Befring, Sakkarias Akselsssen (I2845)
|
| 3365 | Ihht Joleik sin bok side 244 skal Axel ha eid Befring i perioden 1736 og fram til sin død i 1778/79. | Befring, Axel Andersen (I3353)
|
| 3366 | Ihht kirkeboken for Bruvik, gifte i 1913, er både Hilda og Sigurd utmeldt av statskirken, hun i 1920, og han i 1921. | Olsnes, Hilda Sofia Sjursen (I12508)
|
| 3367 | ihht kirkebøken er dette moderens første leiermål. faren er oppgitt under vitners påhør til å være Mons Eikanger. Vitner var Johannes B. Blindheim og Størk J. Kvamme | Olsdatter, Karen (I13380)
|
| 3368 | ihht kirkebøken er dette moderens første leiermål. faren er oppgitt under vitners påhør til å være Mons Eikanger. Vitner var Johannes B. Blindheim og Størk J. Kvamme | Vikne, Karl Monssen (I13377)
|
| 3369 | Ihht Koren Wibergs bok: "Bomerker og innflyttere : vedkommende Kontoret i Bergen" skal Peter Eden vært 16 år da han kom til Bergen i august 1694 og innført i registeret den 07.11.1694. https://www.nb.no/items/de3f0cce5c016add9694ec0980d3a482?page=147&searchText=%22peter%20eden%22. dette betyr at han må ha vært født ca 1678 i Hamburg. Hans far er angitt til å være Clasz Eden, en Bergensfarer som i 1694 skal ha vært død. Det står i anmerkningen under kolonne Tjente; " bei seine Mutter Bruder im Weinkeller. Peter Meier." Skipperen på skuten som brakte Peter Eden til Bergen var Ole Persen. | Eden, Peter (I16200)
|
| 3370 | ihht Lars Ådna står det skrevet på side 552; Far til Berge tykte ikkje mykje synd i sonekona si for ho "krukte" under 14 naut (Mjølkekyr). | Sognstad, Kari Samuelsdatter (I6676)
|
| 3371 | ihht Matrikkelen | Ullebø, Gurine Mathilde Lassesdatter (I7347)
|
| 3372 | Ihht merknad i SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. D 10, 1946-1964, s. 117b-118a viede 1960, står det "Samtykke til navneforandring dat 14.02.1947. Foreldrenes samtykke til ekteskap datert 01.07.1960" De var ubeslektet. | Bolstad, Asbjørn Steinar (I20346)
|
| 3373 | Ihht min informant er det krystallklart at Gunnar og Eli giftet seg rundt 1727. Dette betyr at bygdebokforfatteret har skrevet feil årstall | Familie F766
|
| 3374 | Ihht Ministrialboken for Korskirken i 1806 står skrevet: 2 Copuleret i Huuset Ungkarl Niels Simonsen, reebslager, og mademoiselle Anna Elisabeth Meyer". Iflg laksevåg Historie fulgte Niels og Anna borgerskapets skikk med å vie seg i sin egen storstue. | Familie F4194
|
| 3375 | Ihht notat i Undersøkelseskommisjonen 1804 - 1805 Bergen står å lese; " frasagt sig Næring med Søen og udslettet, med Frie Pass". Videre står å lese i FT-1801; " Jordløs huusmand og strandidder, lever af sine hænders arbeyd og dagløn" | Magnessen, Arne (I5383)
|
| 3376 | ihht Råggärd (P) AI:15 (1861-1865) Bild 19 / Sida 9 rømte Johannes i 1865. Afførd 04-11-1865 | Åkerud, Johannes Persson (I20245)
|
| 3377 | ihht sandfjords blad av 18.11.1953 fikk Sverre overta eiendommene etter Klara Lind og hennes bror? Karl | Lind, Sverre (I21243)
|
| 3378 | Ihht scannet kirkebok fra Strusshavn på Askøy meldte både Anne Carina og Bernt Ulrik seg ut av statskirken den 17. mars 1884. https://www.digitalarkivet.no/kb20060809010440 Dette forklarer hvorfor de ble gift som Viede dissentere 1884 https://www.digitalarkivet.no/kb20060809010387 | Familie F2917
|
| 3379 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Bratland, P. (I1608)
|
| 3380 | Ihht skfte etter henes bror Ole var hun gift med en Hermannsen og bosatt i USA. de hadde ikke hørt fra henne på 20 år. | Bratland, Sofia Elisabeth (I539)
|
| 3381 | ihht skifte etter Dønnet, oversendt av Yngve Nedrebø på Statsarkivet,, står det skrevet bare " 1. mynd. Barn", og at det var Peder Aase som den 31.08.1875 meldte fra om dødsfallet. | Tveiterås, Dønnet Knudtsdatter (I419)
|
| 3382 | Ihht Sollied er proturator Johan Reutz laugsværge vd daniel sin bortgang. Enken er Else Commandeur, og sammen hadde de 1 sønn og 4 døtre som skaulle arve sin fader. | Schacht, Daniel (I16206)
|
| 3383 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ellevog, J.A. (I26966)
|
| 3384 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F10911
|
| 3385 | Ihht til Gaularboken skal Anna være født i 1698 og Brita født i 1753 | Undeland, Anna Hansdatter (I4433)
|
| 3386 | Ihht Yngve Nedrebø, må Rasmus være død som spebarn | Jeremiasson, Rasmus (I4045)
|
| 3387 | ihht Ådna-soga under merknadene til SEIM 155 side 92 siteres; "Til bergen 1856. verksformann på Laksevåg (timbermann 1880), ein Velstandsmann. Gift I m.n.n frå Strusshavn. Gift II m. Seim 159h. Gift III m. Tångeland 67h.". | Seim, Johannes Johannessen (I6918)
|
| 3388 | Ihht Ådnaboken var Ole og Sygni bosatt som ektefolk på 1. Inderst Haukeland 2. Bergen 3. bonde på Øvre Totland 1834 - 1854 4. Bonde på Søylen 1854 - 1858 | Åsheim, Ole Nilsen (I10744)
|
| 3389 | ihhy Jølsterrullen var Kari 82 år da hun døde i 1689. | Lunde, Kari (I14690)
|
| 3390 | ii Grethe Aastvedt #105683, * 00.00.194. iii Hanne Jenn Aastvedt #105684, * 19.10.1949. Merknad: Ektemann: John. iv Aase Aastvedt #105685, * 00.00.19. v Britt Indrevold Aastvedt #105686, * 03.06.1959. Merknad: Ektemann heter Håkon. vi Trine Jentine Indrevold Aastvedt #105687, * 23.07.1964. Merknad: Ingen mann i 2007. vii Truls Einar Aastvedt #69884, * 28.04.1967. Han giftet seg med Eva Knutsen #69885, 00.00.19, * 21.02.1976. | Aastvedt, Einar (I18454)
|
| 3391 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ytreland, E. (I164)
|
| 3392 | Imre er født i Tyskland men flyttet til Ungaren hvor de skiftet navn fra Holtzimmer til Homoki | Homoki, Imre (I16038)
|
| 3393 | Inderst på Ulvesæter i 1859. Bor på Frekhaug i 1865 og i 1872 og er forpakter Kom til Falkanger som 17 åring, etter giftermål paktet han en gård i Ervik. Var på Teigland, flyttet derifra 1861 til Myrdal. Er vokst opp på Teigland. Brukere på Vollo i Meland 1879 - 1889. Dør før kona. Faren heter Søren Rasmus Larsen | Sørensen, Søren Anders (I19414)
|
| 3394 | inderste-ophold Rake-viet i Oldens kirke | Loen, Daniel Andersen (I7309)
|
| 3395 | Industrigründer og aviseier. Foreldre: Prost Oskar Albert Munck (1868?1956) og Mathilde Munthe-Kaas (1871?1906). Gift 1.10.1925 med Elisa Margrethe (?Lisken?) Anthonisen (f. 6.1.1903; hun gift 2) 1976 med Odd Dahl, 1898?1994), datter av konsul Fredrik J. E. Anthonisen (1872?1963) og Marie Boe Christensen (1874?1936). Sønnesønns sønn av Johan Storm Munch (1778?1832). Sverre Munck var en kreativ ingeniør som bygde opp sitt eget firma til å bli et betydelig industrikonsern med et bredt spekter av produkter, stor eksport og produksjon i flere land. Han var også sterkt samfunnsengasjert og brukte bl.a. avisen Morgenposten i Oslo, som han kjøpte 1967, til å fremme sine synspunkter. Munck trådte sine barnesko i Øygarden vest for Bergen, der faren var sogneprest. Han tok examen artium på Frogner skole i Kristiania 1916 og eksamen som elektroingeniør ved Norges tekniske høgskole 1921. Han ble ansatt som assistentingeniør i kabelavdelingen ved Bergens Elektrisitetsverk (BEV). Arbeidsoppgavene inkluderte rundturer med motorsykkel for å kontrollere at lyspærene i de kommunale lyktestolpene var i orden. 1924 startet Munck sin egen agenturforretning i leide lokaler, med minimal kapital og en løpergutt som eneste medarbeider. Virksomheten utnyttet forbindelser etablert i tiden ved BEV og omfattet import og salg av elektroteknisk materiell til industri- og handelsbedrifter, rederier og kraftselskaper. De første årene var strevsomme og lite lukrative, og 1929 ble kontoret flyttet til privatboligen for å spare penger. Med den økonomiske oppgangen i siste del av 1930-årene fikk firmaet stadig flere og større ordrer. Det ble ansatt noen teknikere og ingeniører ved eget tegnekontor, og det ble innredet verksted for monteringsarbeider. Blant de viktigste importartikler var nå elektromekaniske instrumenter, vareheiser, løpekatter, taljer, hengebaner og kraner. Det siste fredsåret ble det startet en beskjeden egenproduksjon av barnemøbler av stålrør og finérplater. Trass i knappheten på byggematerialer under den annen verdenskrig lyktes det å reise et betydelig bygningskompleks for verksted, monteringshall, lager og kontorer, og 1946 bestod arbeidsstokken av nesten 100 arbeidere og funksjonærer. I ly av import- og valutarestriksjoner etter krigen fremstilte man nå mye av det som ble importert før krigen, med elektriske kraner og taljer som hovedprodukter. Firmaet fremstilte en tid Nord-Europas største trolleybusser og utviklet de mobile tungløftkranene ? ?Munck-loaders?. Andre produkter var gravemaskiner og kompliserte elektromekaniske lagersystemer. Eksport ble med årene viktigere enn salg i hjemmemarkedet. I toppåret 1970 var to tredeler av omsetningen eksport og omsetning utenlands. Foruten hovedavdelingen i Bergen hadde konsernet produksjonsbedrifter i Fusa, Bøvågen, Hamar (Hamjern A/S) og Langesund i Norge og produksjons- og/eller salgsavdelinger i Brasil, Canada, USA, Belgia, Sverige, Tyskland og Storbritannia. Munckgruppens know-how ble en salgsvare i seg selv, det foregikk betydelig lisensproduksjon, særlig i Asia. Sverre Munck var opptatt av samfunnsspørsmål, ønsket å påvirke sine medmennesker til ?åndelig? aktivitet og var engasjert i fredsarbeid før den nazistiske trussel endret perspektivet. En tid var han opptatt av Rudolf Steiners ideer, og han sluttet seg rundt 1930 til Dybwad Brochmanns Samfunnsparti, men satset i stedet på å utvikle sin egen virksomhet til en mønsterbedrift, også med de ansattes velferd for øyet. Teknisk kvalitet ble satt i høysetet, han behersket lenge produksjonsprosessene ned til minste detalj, fulgte sine arbeidere nøye og hadde samtidig blikk for kreativ nyskaping. Konsernet var i forkant når det gjaldt innføring av sosiale goder, men stod utenfor arbeidsgiver- og bransjeforeninger, og han oppfattet arbeidernes fagorganisering som et tillitsbrudd. Munck var tidlig aktiv som foredragsholder og bidragsyter til dagspressen. Lenge ble han ikke hørt. Dette bedret seg i etterkrigstiden, selv om hans særegne synspunkter ofte ikke ble forstått. Han var lite begeistret for sosialisme og statsmakt og ble beskyldt for å være ultrakonservativ. Et hovedsynspunkt var snarere at den tradisjonelle partipolitikken hadde utspilt sin rolle. Han ville ha ?kvalitetsdemokrati fremfor massedemokrati?, et syn som pekte frem mot kontroversielle begreper som teknokrati og meritokrati. Etterkrigstidens eventyrlige materielle vekst hadde, etter Muncks mening, ikke fått motsvar i en tilsvarende åndelig utvikling. 1964 trakk Munck seg fra aktiv ledelse av konsernet, som ble omdannet til et aksjeselskap hvor alle hans tre sønner hadde ledende stillinger. Dette gav ham tid til å dyrke andre interesser. 1967 kjøpte han dagsavisen Morgenposten, for ?å opprette et fritt forum der alle meninger kunne komme til orde?. Overtakelsen skjedde ikke uten dramatikk; avisens redaktør og 1/3 av journalistene sa opp sine stillinger i protest, og Dagbladets Arve Solstad karakteriserte den nye aviseieren slik: ?Alminnelig reaksjonær, ute av takt med den alminnelige samfunnsutvikling på det offentlige område.? Munck var selv avisens ansvarlige redaktør til sykdom svekket ham høsten 1969. Sverre Munck var formann i Bergen avdeling av Den Norske Ingeniørforening 1941?51 og hovedstyremedlem samme sted, samt styreformann i Bergen Tekniske Skole 1953?57. Han var også kunstsamler og musikkinteressert, og han kjøpte opp en rekke nedlagte gårdsbruk for å plante jordveien igjen med skog. | Munch, Sverre Munthe-Kaas (I22357)
|
| 3396 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kenworthy, H.M. (I71)
|
| 3397 | Info om Anders Trengereide Han bygsla bruket i 1796 da han giftet sen med Anna Nisdatter. Bruket ble delt i bruk nr 3 og bruk nr 4 når han døde | Trengereide, Anders Anderssson (I9946)
|
| 3398 | Informanten er ukjent med eksakt årstall på 1500 tallet, men må være født sener enn sin far Gullbrand | Botner, Torkild Gulbrandssen (I474)
|
| 3399 | Informanten er usikker på når på 1500 tallet Gullbrand ble født | Botner, Gullbrand Hallesen (I473)
|
| 3400 | Informanten mener Anders Mattisen har død før 1800 | Mork, Anders Mattisen (I460)
|