Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 1,901 til 1,950 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1901 | Fosterbarn hos Nils og Josefine på Eikanger i 1915?. Var konfirmert i Hamre kirke i 1925 konf Hamre ættebok side 271 Eikanger | Klinge, Benny (I19208)
|
| 1902 | Fosterbarn som ble adoptert | Anderssen, Nils Olai (I9783)
|
| 1903 | Fosterjente. Far Johan Wilhelmsen, matros. Mor ikke nemnd. se lono 60 e, 80a og Espeland 80 | Wilhelmsen, Eirika Jørgina Johannsdatter (I5975)
|
| 1904 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sekse, E. (I26950)
|
| 1905 | Fra 1. ekteskapet hadde Else gården Gjersvik på Tysnes, hvor de iblant bodde. De fikk to barn. g.3.m. den rike skotten Anders Mowat fra Shetland. De eide og bodde på gården Hovland på Tysnes, men har bodd andre steder også. På sine gamle dager, etter at Else var blitt enke for tredje gang, ser det ut til at hun bodde på Seim. (levde ennå i 1625?) | Rustung, Elsa Kristoffersdatter (I4989)
|
| 1906 | Fra 1655 nevenes han som gårdbruker på Fosser i Høland som svogeren Jon Olsen Fosser serene overtok. Fra omkr 1660 bodde han på gården Botner. Hele gården var pantsatt da Gulbrand overtok den, men han eide fortsatt plassen Mjølnbak hvor det ble drevet en sag,. Fra begynnelsen av 1660-årene brukte svigerfaren Over Kragh Botner sag (Mjølnbak), og i begynnelsen av 1670-årene pantsatte han plassen til Ove Kragh, som i sin tur pantsatte den i 1675. I 1685 hevdet Gulbrand på tinget i Høland at Ove Kragh aldri hadde eid noe i Mjølnebak, men det kan ikke lyktes han i å bevise sin påstand. sønnene Jørgen og Halle innløste så i 1690 Mjølnebakav den daværende pantehaver, fogden Christian Knudsen. Gullbrand Torklidsen Botner ble Stadig stevnet for gjeld. og ved skiftet etter han var boeet fallitt ( boets inntekt var bare 55 rd). (kilde: Odd Ottesen - Slekten Botner i Høland) | Botner, Gulbrand Torkildssen (I18951)
|
| 1907 | Fra 1721 til 1728 brukte Lars og Brite bruket til Lars sin stefar på Håheim i Jølster. Etter at stefaren døydde kom dei attende til Førde, medan søster til Lars, Kristi, og hennes mann Knut Bårdson Kjøsnes, fekk bruket på Håheim. | Førde, Lars Rasmusson (I2839)
|
| 1908 | Fra 1813 overtar Christohper sine sønner Christian og Jørgen gården. I matrikkelen av 1838 står hver av dem oppført med 12 lp. tunge. Brødrene fortsatte med å ha gården sammen. I 1861 ble den delt | Schjørdahl, Jørgen Christophersen (I7624)
|
| 1909 | Fra 1813 overtar Christohper sine sønner Christian og Jørgen gården. I matrikkelen av 1838 står hver av dem oppført med 12 lp. tunge. Brødrene fortsatte med å ha gården sammen. I 1861 ble den delt | Schjørdahl, Christian Christophersen (I7607)
|
| 1910 | Fra 1881 Tok etternavn etter sin adoptivfar: skolebestyrer Herman Laading.f.1813 i Bergen Herman Laading bodde på samme adreasse i 1875 som familie Mathias Olai Svendsen. I 1875 er han jungmann til sjøs i Melbourne | Svendsen, Ole Johan (I34183)
|
| 1911 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Friele, J.G. (I14222)
|
| 1912 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Finnes, S. (I16907)
|
| 1913 | Fra 26.02.1595 på Orkenøyene | Dishington, Andrew Johnssen (I29043)
|
| 1914 | Fra bind 1 side 476 kan vi lese; Eierer. Fra slutten av 1500-åra var Linddhols landskyld 1,5 skpd.tge., og hele gården var krongods. Det er ukjent om gården ble inndratt under kronen ved reformasjonen som tidligere bispe- eller klostergods, eller om gården er blitt tildømt staten på grunn av en tidligere eiers forbrytelse. Som krongods ble Lindhol brukt til 1663, da gården ble solgt fra kronen til daværende bruker, futen jens Nielsen Biering. ………………… Biering ble tilsatt som fut i Heggen og Frøland i 1647, og fikk Lindhol som bolig. Den nye futen kom i vanskelig tid og fikk til begynne med store vansker med Bygdefolket, men forholdet bedret seg snart. På sine gamle dager flyttet Biering til sin sønn Niels Jenssen Biering, som var sokneprest i Rakkestad, og der ute døde futen omkring 1694. | Biering, Jens Nielsen (I24328)
|
| 1915 | Fra Carl Sverre Fjellvang har jeg pr e-post den 20. september 2011 fått følgende opplysninger: "Jeg nærmer meg 70 år og er i mimrealderen. Forleden tenkte jeg på Eugen Andresen på Tømmerås og tenkte at "det må jo finnes noe på nettet om denne farverike og snillle mannen". Så ser jeg at du for ca et år siden har søkt etter fødsels og dødsdager. Det eneste jeg kan gi av tips er: Eugen Andresen var et meget aktivt medlem i menigheten Betania (nå Misjonskirken i Askim). Min far var pastor der fra1948-52. Kona hans var, så vidt jeg vet, ikke medlem. Hun deltok ikke i menighetslivet. At hun var 8 år eldre enn Eugen kan stemme. Hun var en stor og myndig dame! De hadde ingen barn (?). Det bør finnes medlemsprotokoller i Misjonskirken i Askim. Hvorfor tenker jeg ofte på Eugen Andresen? Han var for meg det vi kaller "filleonkel" mens jeg var i alderen 5-10 år. En festlig mann med et stort og varmt hjerte. Jeg fikk være med på kornhøst og tresking på Tømmerås og kjøre hans hester og hoppe i høyet. Han ga oss barna gaver til jul. For 20 år siden kjøpte jeg som fritidsbolig et gårdstun i Skiptvet, nabokommune til Askim. Jeg spurte en av naboene mine om han husket Andresen Tømmerås: "Å joda, det er den snilleste mannen jeg har møtt. Jeg er bilmekaniker og hver gang Andresen Tømmerås hadde bilen sin på service fikk vi hundre kroner ekstra!" Typisk Andresen Tømmerås. Vet ikke om dette er av interesse eller til hjelp. Men for meg er det godt å fotelle om gode minner! Vennlig hilsen Carl-Sverre Fjellvang" | Bakke, Bernhard Eugen Berhardsson (I1160)
|
| 1916 | fra FT 1801 Personnr: 019 Familiestilling: Huusmoder Sivilstand: Enke efter første ægteskab Yrke: Uden pension, bruger en part i gaarden øvstad Kjønn: k Alder: 42 Fødselsdato: 1759 (beregnet) Fødested: - Bostatus: - Sedvanlig bosted: - Antatt oppholdssted: - Merknader: fød astrup | Astrup, Drude Marie Friman (I18092)
|
| 1917 | fra Hausboken har jeg hentet følgende: Åsheim 102g: "Reiste til Bergen 1876, Maskinist til sjøs, vart torpedert i heimskrigen 1914 - 18. Gift 1876 i Laksevåg med Marta Nilsine Nikolaisdatter Olsen f. 1855" | Åsheim, Johannes Larsen (I25987)
|
| 1918 | Fra hennes dåp i heimen den 18.05.1769 1 barn Johanna Margareta 1769 (beregnet) 2 far Johan Hagelsteen 3 mor Bente Catharina Gewerdt 4 fadder Mad Karen Schilling 5 fadder Jfr Bente Catharina Tønder 6 fadder Sr Didrich Carl Hagelsteen 7 fadder Sr Jens Hagelsteen 8 fadder Mr Henrich Retzerau | Hagelsteen, Johanna Margareta (I32059)
|
| 1919 | Fra Joleik sin bok leser vi på side 251 og 252. " Berving 1756 Aksel Andersson lagrettmann 1757 tinglest skjøte paa 19,5 morg, fraa sorenskirver Ravn til Olav Kolbeinsson" " 1759 Tinglest bygselsetel paa 1 pund fraa presten Haaning til Aksel Andersson." " Berving. 1766 Aksel B. stemnde Jakop Knutsson Øydgarden "Søre Navnløs" for han ikkje heldt lovnaden um aa gjipte (gigte) seg med dotter hans. No krev Aksel sakarkostnad og "tort og skade". Men paa tinge lova han uppata, og daa gav Aksel seg." | Befring, Axel Andersen (I3353)
|
| 1920 | Fra kirkeboken ved dåpen 18. nov 1725: "Claus Hansen i Kaabervigs barn til daab kaldt Erich Olaj. Elisabeth Maria bar det". Faddere var "Charel og Jacob Holdemand i Kaabervig, ??? Anna Holdemand". Han er ikke nevnt som arving i skiftet etter foreldrene i 1773, og må da være død. | Kopervik, Erik Olai Klausen (I20907)
|
| 1921 | Fra Lille Milde til Sund 1.juni 1852 Bodde på Hamre da han giftet seg med Abigael i 1857. I 1861 var han bonde. Bodde på Haugland da han giftet seg med Helvig i 1864. Hun hadde åtte barn fra før. Husfader, inderst, fisker på Haugland 1865. Forpagter på Nordeide i 1866 (fem km sør for Haugland på Huftarøy). I 1874 var det skifte etter faren på husmannsplassen Svartholm, da var Abraham bosatt på Hufthammer, det var han også i folketellingen 1875. Siden bosatt på Søreide, på søre Haugabrukjet. | Hjellestad, Abraham Monssen (I28567)
|
| 1922 | Fra Nerhaugen i Gjesdal bruk 4. Bodde i Bergen rode 15 - 13 I pantebok 11.03.1776 viser at Sjur overtok eiendommen 15. rode 13. Se notater til >Vivi Hjellestad Ved garnisonen i Bergen i 1790 Oppkalt etter oldefaren Sjur Christoffersen Sandal. d 1700 Se notat hos Asbjørn Sørensen Se artikkel om Sjur i BA 21.11.1970 Sjur var Grenader i 1795. | Gjesdal, Sjur Olsson (I2300)
|
| 1923 | Fra Sagat 2001 JOHANNE SIRE Født 19.03.1926 5131 NYBORG Bergen 74.500 66.000 0 | Gaupås, Johanne Johannesdatter (I3939)
|
| 1924 | Fra Sveriges Dödbok 1901-2013 19170228-9339 Hernes, Odd Delsjöv 17 412 66 Göteborg Död 22/2 1995. Folkbokförd (1985) i Örgryte, Göteborgs kn (Göteborgs och Bohus län, Västergötland). Född 28/2 1917 i Norge. Gift man (10/5 1958). -------------- Motsvarande folkbokföringsförsamling(ar) 1/1 2014: Örgryte, Göteborgs kn (Västra Götalands län, Västergötland) Födelseförsamling i källan: No Källor: RTB 95 / SPAR 95 19320324-5703 Hernes, Gunnel Ingeborg Andreas Väg 4 J 434 90 Vallda Död 10/11 2013. Folkbokförd i Vallda, Kungsbacka kn (Hallands län, Halland). Född 24/3 1932 i Fuxerna (Älvsborgs län, Västergötland). Änka (22/2 1995). Anm: Fastighet: Vallda-Backa 1:170 -------------- Födelseförsamling i källan: Fuxerna (Älvsborgs län) Källor: FK 13 / man91 Endret 33 minutter siden av Sven Hjortland | Hernes, Odd Henriksson (I4845)
|
| 1925 | Fra Åsaneboken II kan leses: "Ole drevgården på Fyllingen i Lindås i perioden 1720 - 1756. Han var gjestgiver i Steinestø. På høsttinger i 1760 ble det angitt at Ole drev Øltapperi i Steinestø. I 1763 var det enken Anna som drev øltapperiet. Ole eide jordgods i gårdene Fyllingen ig Ikeland i Lindås. I 1761 gav han dette jordgodset til sønnene Anders og Rasmus | Familie F538
|
| 1926 | Frederik Meltzer Navnevariasjoner: Fredrik Meltzer, Friederick Meltzer, Fridrik Meltzer, Fridrich Meltzer, Friderich Meltzer Født 29 Sep 1779 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [1, 2] Døpt 6 Okt 1779 Korskirken, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet Kjønn Mann Konfirmasjon 29 Sep 1793 Korskirken, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [3] Yrke 1796 London, England, Great Britain Finn alle personer med hendelser på dette stedet [4] Fikk merkantil utdannelse i London 1796-98 Yrke 1801 Dramshusen, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [4] Begynte i farens eksport- og importforretning Folketelling 1 Feb 1801 Rode 24-13, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [5] Gård 1 Feb 1801 Rode 24-13, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [5] Egenhandler 1802 Stue-5, Dramshusen, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [6] Yrke 27 Apr 1802 [7] Kiøbmand Borgerskap 1803 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [4] Løste borgerskap som "Commisair" Yrke 1803 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] 1803-52 kasserer i Det nyttige Selskab Yrke 4 Sep 1803 [9] Kiøbmd Yrke 23 Sep 1804 [10] Kiøbmd Yrke 1805 Dramshusen, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [4] Ble eneinnehaver av forretningen Yrke 29 Sep 1805 [11] Kiøbmd Yrke 1807 [12] I nødsårene 1807-1814 utrustet han flere ganger sunnmørsbåter som ble sendt til Danmark etter korn Yrke 6 Nov 1808 [13] Kjøbmand Yrke 28 Okt 1810 [14] Kjøbmand Yrke 07 Mai 1812 [15] Kiøbmand Yrke 1813 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] 1813-29 en av de "eligerte menn" (borgerrepresentasjon) Yrke 1813 [8] Medlem i distriktskommisjonen av Selskabet for Norges Vel (1813-18) Yrke 1813 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Var en av stifterne av Bergen børs Yrke Mar 1814 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [16] Valgt som byens 4. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll Yrke 1815 [8] 1815-16 suppleant til Stortinget Folketelling 30 Apr 1815 Rode 24-13, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [17] Gård 30 Apr 1815 Rode 24-13, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [17] Yrke 1816 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Administrator for Norges Banks avdeling i Bergen, satt i styret der til sin død Yrke 1816 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [18] Fransk visekonsul 1816-40 Yrke 12 Mai 1816 [19] Kjøbmand Yrke 29 Nov 1818 [20] Fransk konsul Nevnt 1821 Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Forslag til et eget norsk flagg Nevnt 1821 Sweden Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Ridder av den svenske Vasaordenen Yrke 1821 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Stortingsrepesentant 1821-22 Yrke 21 Mar 1821 [21] Kjøbmand Yrke 21 Mar 1821 [22] Konsul Yrke 1823 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Var en av bidragsyterne til opprettelsen av Bergens Sparebank Yrke 2 Mar 1823 [23] Konsul Yrke 1824 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Stortingsrepresentant Yrke 1825 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [4] 1825-1855 var han overfiskevraker for Bergen Yrke 1827 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Stortingsrepresentant 1827-28 Yrke 1833 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Suppleant til Stortinget 1833-42 Yrke 1836 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Han satt i direksjonen for losjen Den gode Hensikt 1836-39 Yrke 1837 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] 1837-49 medlem av bystyret Yrke 18 Mai 1837 [24] Konsul Yrke 18 Mai 1837 [24] Ridder Nevnt 1838 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Han var en av stifterne av Bergen Kunstforening Yrke Deltok i kaperfarten med fartøyet "Død eller Brød" [25] Yrke Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Direktør for Realskolen Yrke Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Direktør for Tegneskolen Yrke Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Han satt i representantskapet for Musikkselskapet Harmonien Yrke Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Han satt i styret for det nystiftede Bergens Museum Yrke Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Han var i mange år sekretær i Det dramatiske Selskab (der han også var aktiv som skuespiller) Yrke Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8] Han var med i direksjonen for Det Bergenske Søassuranceselskab Yrke 15 Des 1855 [26] Overvrager Ref Hanseatene M76 Gård 15 Des 1855 Rode 24-13, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [26] Død 15 Des 1855 Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [2, 26] Gravlagt 24 Des 1855 Korskirken, Bergen, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8, 26] Han ble begravd på Assistenkirkegården nær Stadsporten "med fortjent Høitidelighed" Assosiasjon Wollert Konow (Slektskap: Vennskap) Person ID I1129 Hanseater Sist endret 14 Feb 2020 | Rediger | Meltzer, Fredrik Clamersson (I10100)
|
| 1927 | Frederik Meltzer, født 29. september 1779, fødested Bergen, død 15. desember 1855, dødssted Bergen. Kjøpmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann og borgerrepresentant Clamer Eberhard Meltzer (1745?1815) og Henrikke Stoltz (1758?85). Gift 27.4.1802 med Margrethe Stub (31.8.1779?24.4.1832), datter av skipper Jacob Stub (1748?1812) og Emmiche Desingthun (1751?1820). Far til Harald Meltzer (1814?62). Frederik Meltzer var kjøpmann og sterkt engasjert i nasjonal og lokal politikk. Han hadde også stor sans for kulturelle verdier og deltok aktivt i det kulturelle foreningslivet i samtidens Bergen. Meltzer stammet fra en tysk familie fra Rödinghaus i grevskapet Ravensberg i Tyskland. Den eldste kjente i Bergen er Clamer Eberhard Meltzer, som løste borgerskap der 1690. Frederik Meltzer fikk merkantil utdannelse i London 1796?98. Det høyt utviklede handelslivet i verdensbyen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble interessert i bank og børs. Etter en ny reise 1800?01, bl.a. til Holland, Frankrike og Tyskland, begynte han i farens eksport- og importforretning i Dramshusen på Bryggen. 1803 løste han borgerskap som ?Commissionair? og ble 1805 eneinnehaver av forretningen. 1825?55 var han også overfiskevraker i Bergen. Etter hvert ble Meltzer så opptatt med gjøremål av offentlig og halvoffentlig karakter at forretningen trolig led under det. I nødsårene 1807?14 var han aktiv med henvendelser til myndighetene i saker vedrørende fiskeeksport og kornforsyning, og sammen med sin venn Wollert Konow utrustet han flere ganger sunnmørsbåter som ble sendt til Danmark etter korn. Han deltok i kaperfarten med fartøyet ?Død eller Brød?. Meltzer ble mars 1814 valgt som byens 4. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til den moderate fløyen av selvstendighetspartiet. Han satt i Finanskomiteen og ble en ivrig forsvarer av Eidsvollsgarantien. I debattene gjorde han seg derimot lite gjeldende. 1815?16 var Meltzer suppleant til Stortinget, deretter fast representant 1821?22, 1824 og 1827?28, og atter suppleant 1833?42. I hele sin stortingstid var han medlem av ulike finans- og økonomiske komiteer. I lokalpolitikken var han 1813?29 en av de ?eligerte menn? (borgerrepresentasjonen) og 1837?49 medlem av bystyret. Da Norges Bank ble opprettet 1816, ble Meltzer administrator for avdelingen i Bergen. Han satt i styret der til sin død, og han var en av bidragsyterne ved opprettelsen av Bergens Sparebank 1823. Flere banklover og andre næringslover ble vedtatt i den form Meltzer hadde gitt dem i ulike stortingskomiteer. I hjembyen gikk hans navn til stadighet igjen i politikk, assuranse, bank og børs. Han var en av stifterne av Bergens børs 1813 og medlem av direksjonen for Det Bergenske Søassuranceselskab. Innen kultur og opplysning var han 1803?52 kasserer i Det nyttige Selskab, i mange år sekretær i Det dramatiske Selskab (der han også var aktiv som skuespiller) og medlem i distriktskommisjonen av Selskabet for Norges Vel (1813?18). Han satt i direksjonen for losjen Den gode Hensigt 1836?39, var direktør for Realskolen og Tegneskolen, satt i representantskapet for Musikselskabet Harmonien, var en av stifterne av Bergens Kunstforening 1838 og satt i styret for det nystiftede Bergens Museum. Velkjent er det at det var Meltzers forslag til et eget norsk flagg (etter et utkast fra en av sønnene) som 1821 veltet en enstemmig komitéinnstilling om et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule stjerner. Frederik Meltzers dagbok, som han skrev gjennom 57 år, er en av de viktigste kilder til bergensk dagligliv i perioden. Mesteparten av dagboken er bevart. Han ble ridder av den svenske Vasaorden 1821 og var fransk visekonsul i Bergen 1816?40. Frederik og Margrethe Meltzer fikk 13 barn. Meltzer døde i Bergen 1855 og ble begravd på Assistentkirkegården nær Stadsporten ?med fortjent Høitidelighed?. Verker Etterlatte papirer * Meltzers dagbøker finnes i UBB; utdrag (fra årene 1799?1830) er utgitt ved K. Nygaard 1949 (se nedenfor, avsnittet Kilder) Kilder og litteratur * J. Gram: Skizzer af bergenske Forhold fra ældre og yngre Tid. Af en Bergenser. 2. Fra Aaret 1800 til 1814, Bergen 1875 * C. E. Meltzer: Optegnelser af Familien Meltzers Stamfader i Norge, Clamer Eberhard Meltzer og Hustru Anna, født Harneken, 1889 * biografi i NFL, bd. 4, 1896 * W. M. Schjelderup: Bergen Børs og dens Mænd 1813?1913, Bergen 1913, s. 160?172 * Lindstøl, bd. 1, 1914 * H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940 * K. Nygaard: ?Frederik Meltzer?, i Gram Bøgh (red.): Merkesmenn i Bergens næringsliv, Bergen 1948 * F. Meltzer: Dagbøker, i utdrag ved K. Nygaard, Bergen 1949 Portretter m.m. * Maleri (brystbilde) av Carl Lehmann, 1843, p.e * Maleri (brystbilde) av Fr. Jensen, u.å.; Eidsvollsbygningen | Familie F4126
|
| 1928 | Fredrik BLOMBERG. Född 1826 18/3 i Skederid (AB). Död 1895 5/9 i Skederid (AB). Faddrar: Torpare Erik Mattson i Björndal, Skederid (AB). Torpare Mats Jansson i Söderkära, Skederid (AB). Hustru Anna Ersdotter i Norrkära, Skederid (AB). Hustru Anna Ersdotter i Söderkära, Skederid (AB). Mjölnardotter Maja Stina Norrman i Finsta Kvarn, Skederid (AB). Föddes i Lingonbol,Skedrid (AB). Fredrik var först statardräng innan han blev skomakare. Först i Rilanda by och sedan Ösby by. Som gift bodde familjen Blomberg i en liten stuga, Marielund under Finsta ägor. Från de anteckningar som barnbarnet Engla Kronlid gjort, står det att: " I en backstuga under Finsta gård i Roslagen bodde en fattig skomakare med hustru och åtta barn. Stugan inrymde ett enda rum och det var på samma gång kök, sovrum och skomakarverkstad." 1876 - 1880 bor familjen kvar men nu bor endast fyra barn hemma, döttrarna Maria, Johanna och Anna samt sonen Gustaf. 1877 flyttar Maria och Gustaf. Maria till Husby och Gustaf till Lohärad. Johanna Albertina är 11 år och Anna Dorothea är 3 år gammal. (AI:21 3/4 sid 78).1881 -1890 bor föräldrarna kvar. Fredrik står som fattig och hustrun Charlotta är fattig, ofärdig och går på träben. Barnen har flyttat hemifrån. 1891 flyttar Fredrik och Charlotta, vart? Fredrik avled 1895, arbetade då som skomakare och grindvaktare vid järnvägen i Skederid. (Barn 6, s 7, Far 27, s 23, Mor 28, s 24) Gift 1849 30/12 i Skederid (AB) med efterföljande ana. | Blomberg, Fredrik (I20175)
|
| 1929 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F14358
|
| 1930 | Fredrik Rochling f 1788 g.m.Anne Christine "Fra Smålenene". Han var utkommandert i krigen 1808 og låg ute i tjeneste til 1815, ble kommandantsersjant, og senere fanejunker | Holmedal, Fredrik Peterson Rochlenge (I26013)
|
| 1931 | Fredrik var soldat i årene 1611 - 1613 under Kalmarkrigen. han ble utrustet av Erik Flaktveit (bnr 5), og Ole Hjortland (bnr 1). | Flaktveit, Fredik (I2061)
|
| 1932 | Fredrika Josefina Blomberg. Född 1854 1/8 i Skederid (AB). Flyttar 16 år gammal till Husby 1870. | Blomberg, Fredrika Josefina (I20179)
|
| 1933 | Fredrikke Louise Nielsen (født Fredrikke Louise Jensen 5. juli 1837 på Avaldsnes, Rogaland, død 7. juli 1912 i Bergen) var en populær og anerkjent norsk skuespiller og kvinnepioner. Hun spilte over 300 roller i sin 26 år lange karrière, og ble personlig instruert av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Ibsen valgte henne blant annet til å spille Signe, en av hovedrollene i Gildet på Solhaug, som ble forfatterens første publikumssuksess. I 1880 forlot hun scenen, gikk inn i metodistmenigheten i Bergen, og ble predikant. For resten av sitt liv drev hun misjonsvirksomhet i Norden og i USA. Hun hadde et sterkt sosialt engasjement, og i tillegg til å drive religiøs forkynnelse, benyttet hun prekestolen til å formidle andre hjertesaker, som kvinners og barns rettigheter. Fredrikke Nielsen var gift med skuespiller Harald Nielsen. Hun er også oldemor til kunstneren Gunnar Haugland. | Rostrup, Fredrikke Lovise (Jensen) (I32958)
|
| 1934 | Fredsforkjemper. Foreldre: Grosserer Peter Martin Anker (1801?63) og Cathrine (?Thrine?) Olava Nicoline Gløersen (1814?1902). Gift 29.5.1857 med adjunkt, senere godseier Edvard Johannes Møller (12.3.1819?3.11.1885), sønn av godseier, cand.theol. Zacharias Møller (1779?1861) og Karen Gude f. Resch (1783?1859; enke etter godseier, overkrigskommissær Hans Angell Gude, 1771?1814; se NBL1, bd. 5). Søster av Herman ANKER (1839?96) og Christian August ANKER (1840?1912); svigerinne til William MØLLER (1822?88); mor til Kai MØLLER (1859?1940); svigermor til Katti Anker MØLLER (1868?1945); farmor til Tove MOHR (1891?1981). Dikka Møller var den første pioneren for kvinners fredsarbeid i Norge og en drivende kraft i det organiserte fredsarbeidet som kom i gang fra 1890-årene. Inspirasjon til fredsarbeidet fikk hun i første rekke gjennom sitt nære og langvarige vennskap med Bjørnstjerne Bjørnson. Dikka Anker vokste opp på Rød herregård ved Halden. 18 år gammel giftet hun seg med cand.theol. Edvard Møller fra Thorsø, et par mils vei lenger vest. Møller overtok farsgården 1865, og Dikka Møller ble dermed husfrue på en herregård med mange tjenestefolk, seks bygselgårder og 18 husmannsplasser. 47 år gammel ble hun enke. Sønnen Kai Møller overtok gårdsdriften, og da han giftet seg, overtok hans kone Katti Anker Møller som husfrue på Thorsø. Dikka flyttet inn i det nybygde enkesetet Under Lien. Under Lien fikk navnet sitt av Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson og ekteparet Møller var nære venner fra de først traff hverandre 1869. Bjørnson skrev dikt både til Edvard og Dikka Møller og til Dikka alene. Han brukte henne som modell for Margrete Ura i skuespillet På Storhove, og han skrev mye av Sigurd Jorsalfar mens han var gjest på Thorsø sommeren 1871. Vennskapet fortsatte etter at Dikka ble enke, og Bjørnson var ofte gjest på Under Lien, gjerne i lengre perioder av gangen. Dikka Møller tilhørte en familie som var sterkt opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. Hun var selv grundtvigianer, interessert i kvinnespørsmål og en ivrig tilhenger av Venstre, men selve hjertesaken var fredsarbeidet. For henne var kjernen i fredssaken at stridigheter måtte løses gjennom internasjonal lovgivning og voldgift. Hun var med på å utgi det aller første tidsskriftet for fred, Det Norske Fredsblad (1894), hun stiftet den første Kvindernes Fredsforening, og hun var formann i Norges Fredsforening 1898?1900. Fra 1904 var hun norsk representant i International Council of Women's freds- og voldgiftkomité og leder av den norske komiteen under Norske Kvinners Nasjonalråd. Det var uenighet blant norske fredsvenner om målet burde være avrustning eller ikke. Nasjonale ambisjoner og det spente forholdet til Sverige frem mot 1905 førte til at mange la vekt på at fredskrav måtte forenes med retten til nasjonalt forsvar. Dikka Møller stod for denne linjen. Da den norske avdelingen av Kvindenes internasjonale fredsalliance ble dannet på hennes initiativ 1898, utformet hun et tillegg til alliansens vedtekter som uttrykker denne grunnholdningen: ?Vor liga respekterer fædrelandsforsvarets hellige sak, idet vi haaber at krigen skal avløses av en voldgiftsdomstol, som, idet den garanterer hver nations selvstændighet, derved utsletter al aarsak til uenighet.? 1905 fikk Bertha von Suttner Nobels fredspris ? en lenge etterlengtet begivenhet blant norske kvinner. Dikka Møller holdt hovedtalen ved kvinnenes fest for henne. Ellers hadde hun i hovedsak trukket seg tilbake til sitt lokale miljø, hvor hun ledet Thorsnæs Fredsforening og var viseformann og en tid formann i Thorsnæs Kvinderåd. Hun ble sittende i landsstyret i Norges Fredsforening livet ut. | Anker, Diderikke Anette (I12680)
|
| 1935 | Friedrich Ludwig Konow, stamfar til Konow-slekten i Norge | Konow, Friedrich Ludwig (I11929)
|
| 1936 | Frithjof Rønneberg Meyer FØDT: 19.05.1890 FØDESTED: Bergen DØD: 27.01.1945 DØDSÅRSAK: Grunnstøting i storm STED/SKIP: DS Havbris MEYER, FRITHJOF RØNNEBERG, stuert, Bergen. Født 19. mai 1890 i Bergen, s. av Carl Ludvig Lehmann Meyer, f. 1869, d. 1908 s. st., og Anna Marie f. Rønneberg, f. 1860 i Nordfjord, d. 1897 i Bergen. Gift 1936 i Bergen med Olga Petersen, f. 1903 s. st. 3 barn. Var stuert på d/s Havbris under krigen, og omkom 27. januar 1945 da skipet grunnstøtte ved Kristiansand under en storm. (Fra «Våre falne») | Meyer, Frithjof Rønneberg (I22991)
|
| 1937 | Fritjof bodde i 1910 som pleiebarn hos Karl Gustav, og Elida Marie Aasberg. I merknadene til FT 1910 står Understøttes privat fors. still. uoppgitt. | Meltzer, Fritjof Lauritzson (I10379)
|
| 1938 | Fritz var kontorist i 1885 og bodde sammen med foreldrene i Øvre Hamburgersmug 1. I 1891 bodde han fremdeles sammen med foreldrene men var vå malersvenn. Ved folketellingen 1900 sammen med kone og tre barn. Jørgen Rathje og søstrene Nelly og Randi. | Warncke, Fritz Christian (I16644)
|
| 1939 | Frue JusticeRaadine de Fine; Stiftsprostinde Mossins; Stiftsbefaringsmann Petersen; Biskop Nicolai Christ. Friis; Agent benjamin Dass Angel | Geelmuyden, Joachim Christian Joachimssen (I7464)
|
| 1940 | Från Lommelanda, Lerdal ( P) (J.K., Å Byqvist). Barbro fick 1646 fastebrev på 1/4 mtl i fädernegården Lommelanda gård, som hon genom arv och köp blivit ägare av. Hon ägde också 1/8 Runsäter i Järbo, som hon fått skaft på 1645. Levde i Skällsäter, Järbo (P) | Lommelanda, Britta \ Barbro Svensdotter (I22547)
|
| 1941 | ft 1865 H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke 001 Rasmus Johannesen 01 37 Sællø Prgj. - Huusf g Huusmand med Jord 002 Hansine Rasmusdatter 01 36 Sællø Prgj. - Hans Kone g - 003 Johanne Rasmusdatter 01 11 Sællø Prgj. - deres datter ug - 004 Rasmus Rasmusen 01 9 Sællø Prgj. - deres Søn ug - 005 Augustinus Rasmusen 01 6 Sællø Prgj. - deres Søn ug - 006 Magdelene Rasmusdatter 01 4 Sællø Prgj. - deres Datter ug - 007 Marie Rasmusdatter 01 1 Sællø Prgj. - deres Datter ug - 008 Marie Rasmusdatter 01 26 Sællø Prgj. - - ug Tjenestepige | Familie F14205
|
| 1942 | FT 1865 - Bergen bosted 21-3 007 Jens Gundersen 01 34 Holmedals Præstegjeld - Husfader Logerende g Ølbrygger 008 Gjertrud Anne Gundersdatter 01 33 Holmedals Præstegjeld - husmoder g - 009 Hendrik Jørgen Gundersen 01 4 Bergen - søn ug - 010 Hanne Agnethe Gundersen 01 3 Bergen - datter ug - 011 Johanne Jørgine Gundersen 01 1 Bergen - datter ug - 012 Gjertrud Bendixdatter 01 25 Holmedals Præstegjeld - - ug tjenestetyende | Hestad, Jens Gunnarsson (I846)
|
| 1943 | FT 1865: Husfader g Gaardbruger og Selvejer: ØT: Homb mellem FT 1875: Husfader g. Gaardbruger for sin Søn: ØT: HOMB mellem | Hofvangen, Even Kristianssen (I33337)
|
| 1944 | FT 1875 021 Iver Johan Carlsen H.nr: 02 Alder/født: 1859 Fødested: Aarstad Sogn Bostatus: b Familiestilling: - Sivilstand: ug Yrke: Straffange | Solheim, Iver Johan Carlssen Lille (I23784)
|
| 1945 | FT 1885 for bergen Tellingskrets: 000 Bosted by: 1716 Nicolaykirkealminding 3 014 Ole Chrispinusen Fosferk H.nr:00 Alder/født:1847 Fødested:Jølster Bostatus:- Familiestilling:- Sivilstand:- Yrke:Wærkarbeider 015 Andrea Chrispinusen H.nr:00 Alder/født:1847 Fødested:Holmedal Bostatus:- Familiestilling:Hustru Sivilstand:- Yrke:- 016 Hanna Chrispinusen H.nr:00 Alder/født:1878 Fødested:Bergen Bostatus:- Familiestilling:Datter Sivilstand:- Yrke:- 017 Chrisfine Chrispinusen H.nr:00 Alder/født:1880 Fødested:Bergen Bostatus:- Familiestilling:Datter Sivilstand:- | Fossheim, Ole Krispinussen (I4106)
|
| 1946 | FT 1900 for Aker | Worm-Müller, Jacob S. Jacobsen (I7265)
|
| 1947 | fulle teksten vedr ekteskap mellom Johann Ernst Engelhart og Heinrica Elisabeth Stuhlmacher inngått i 1769 i Mariakirken i Bergen d 3 Febr wart der Tambour von dem Dellmenhorstischen Regement, Johann Ernst Engelhart und Heinrica Elisabeth Stuhlmachers gevestet, und nach 3 mahligen Proclamre, d 7 Decembr 1769 Copulirt von herr Pastor Hüttner Kjapp oversettelse: 3. februar ble tambur ved det delmenhorstiske regiment, Johann Ernst Engelhart og Heinrica Elisabeth Stuhlmachers trolovet, og etter 3 gangers lysning, den 7. desember 1769 viet av herr pastor Hüttner. | Familie F7747
|
| 1948 | fullt navn Alexander Fraser of Touchfraser and Cowie | Cowie, Alexander Fraser of Touchfraser and (I28205)
|
| 1949 | Fullt navn Sir William de Carlyle, III | de Carlyle, William (I28207)
|
| 1950 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gjærum, P.I. (I4821)
|