Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 1,551 til 1,600 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1551 | Erkebiskop i Nidarosdomen etter sin onkel Olav, fra 1474 til 1510. Totalt 35 år. Han var densiste erkebiskopen som brukte norsk mål i embettstjenesta, Archbishop, Erkebiskop Administrert av: David Bradbury Stewart Sist oppdatert: 7. mai 2017 | Aspa, Gaute Ivarssen (I23626)
|
| 1552 | Erlandus Gudmundi. Kyrkoherde i Nor 1596-1630, riksdagsman. Född 1554 i Dragaryd, Kånna (G). Död natten mellan 7 och 8 april 1630. Stud i Växjö skola, sedan i Kalmar och sedan i Jönköpings skolor. Efter det till Roskilde skola, Danmark i fem år, och slutligen inskr i Linköpings skola 1575 3/6. Prästvigd i Linköping av biskop Martinus Olavi 1576 5/7. Adjunkt hos kh i Örebro Esbernus Petri Bose, km där omkr 1579, kh i Visnum 1581 1/8, underskrev Uppsala mötes beslut 1593, kh i Nor 1595 8/8 tilltr 1596 11/6, kontraktsprost i västra Värmland 1598, orator på prästmötet i Mariestad 1593, bevistade riksdagen i Arboga 1597 och var vid flera riksdagar stiftets fullmäktig | Gudmundsson, Erland (Erlandus) (Gudmundi) (I22563)
|
| 1553 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Borgen, E.E. (I8940)
|
| 1554 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Braaten, E. (I28903)
|
| 1555 | Erling førte sak med brorsonen Lars Larsen om åseteretten til Rossland i 1659 og tapte. Erling ser ut til å ha vært en vyrd mann i bygdi og hadde ymse andre ombod ogso. I 1700 er han flytt til Steien til sonen >Brigt og let då tinglysa skjøte på ein part i Svartveit, som han har selt til Guttorm Svarveit. det må vera kona Hildegunn sin arv etter faren Olav Guttormsdatter Steine. | Rosseland, Erling Larsson (I13444)
|
| 1556 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Solberg, E. (I16906)
|
| 1557 | Ernst Sars var den fremste norske historikaren i generasjonen etter Rudolf Keyser og P. A. Munch. Historieskrivinga hans gav legitimitet til venstre i kampen mot embetsmannsregjeringa og unionen i 1880 og 1890-åra, men fekk betydning langt ut over det partipolitiske og kom til å prege heile nasjonens historiske sjølvforståing. Sars var fødd inn i embetsstanden. Faren var prest i Florø då Ernst blei fødd, men han hadde alltid vore mest interessert i biologi. Han hadde sett seg tvungen til å ta teologi som brødstudium, men ved sida av prestegjerninga heldt Michael Sars fram med å dyrke sine naturvitskaplege interesser. Sidan det særleg var marin biologi som opptok han, flytte han med familien til eit nytt soknekall heilt ute i havgapet i Manger i Nordhordland 1839. Her budd Ernst dei neste 10 åra. Han leika med bondegutane, men fekk pålegg om ikkje å ta etter ?strilane? i veremåte og språk. 1849 blei Sars sendt til katedralskulen i Bergen. Han utmerka seg med store evner og blei 1853 dimittert som nummer to i si klasse. Same året reiste han til Christiania for å ta examen artium og bli student, og her fekk han støtte av morbroren J. S. Welhaven. Men alt året etter blei familien samla att då Michael Sars fekk eit ekstraordinært professorat i biologi og flytte til hovudstaden. Maren etablerte etter kvart Sars-heimen som ein norsk ?salon? og møtestad for forfattarar, kunstnarar og akademikarar. Som broren Georg Ossian tenkte også Ernst fyrst å gå i farens naturvitskaplege fotspor, og etter andreeksamen 1855 byrja han å studere medisin. Men etter tilskunding frå Welhaven sende han i mai 1856 inn svar på ei prisoppgåve universitetet hadde utlyst om Kalmarunionen. Han fekk gullmedalje for avhandlinga, og etter dette vigde han seg til historie. Somrane 1858 og 1859 var han i København, finansiert av Kjeldeskriftfondet, for å gjere avskrifter av norske aktstykke i danske arkiv. 1858 byrja han også å publisere sitt fyrste betydelege arbeid, avhandlinga Norge under Foreningen med Danmark, som kom i fire bolkar mellom 1858 og 1865. Dette var den fyrste omfattande framstellinga av norsk historie i foreiningstida. Avhandlinga til Sars representerte langt på veg dei felles ambisjonane til ein ny historikargenerasjon. Dei fyrste generasjonane etter 1814 (Keyser og Munch) hadde knytt det nye Noreg direkte til det gamle. Dei hadde sett den nye fridomen som ei oppstode av den gamle, og dei hadde tolka samtidas konfliktar som meir eller mindre dei same som dei som hadde prega mellomaldersamfunnet. Etter som den samfunnsmessige moderniseringa sette inn, kom det ei vekslande kjensle av historisk distanse til fortida, og dermed blei spørsmålet om kontinuiteten i norsk historie påtrengjande. Det blei maktpåliggjande å integrere foreiningstida som ein del av norsk historie, og arbeidet til Sars var det fyrste som gjorde det. Den nye historikargenerasjonen ? Sars, Ludvig Daae, Michael Birkeland og Oluf Rygh ? hadde rundt 1860 ein felles møtestad i den såkalla ?hollendarkrinsen?, der Paul Botten-Hansen var sentrum. Frå 1863 og utover blei miljøet kløyvd, og rundt Sars og Vinje danna ?døleringen? seg. Denne gruppa, som også var pionerar for fjellturisme, kom snart i fundamental opposisjon til resten av den gamle hollendarkrinsen, fyrst og fremst i synet på skandinavismen og unionspolitikken. 1867 byrja dei å gje ut Vort Land som eit framhald av Vinjes Dølen og som eit kamporgan mot framlegget om å utdjupe unionsfellesskapet i tråd med innstillinga frå den 2. svensk-norske unionskomiteen. At Sars slutta seg til dei ?norsk-norske? innebar også eit brot med den welhavenske familiearven. 1863 skreiv Sars ein artikkel om onkelen som heilt ut forsvarte posisjonen hans i striden med Wergeland. Seinare blei det Wergeland han gjorde til den store nasjonale gjennombrotsfiguren i norsk historie. I åra 1860?74 var Sars tilsett som assistent i Riksarkivet. 1863 søkte han eit universitetsstipend, men Ludvig Daae blei føretrekt. 1865 var Sars tilbake i København for å kopiere kjelder, og no byrja han meir systematisk å setje seg inn i samtidas historieskriving og historiefilosofi. Han las dei store europeiske historikarane, og han følgde debatten om positivisme og andre moderne åndsretningar i britiske, franske og tyske tidsskrift. Då stipendet etter Daae blei ledig 1869, søkte Sars på ny, og denne gongen blei han tilsett. I ei førelesingsrekkje vinteren 1870?71 introduserte han positivismen ved universitetet, medan G. O. Sars om lag på same tid heldt førelesingar med utgangspunkt i darwinismen. Snart gjekk Sars over til å førelese over norsk historie, og dette danna grunnlaget for fyrste bindet av det som skulle bli hovudverket hans, Udsigt over den norske Historie i fire bind. Mot skandinavistanes oppfatning om at det nye Noreg hadde sine vesentlege føresetnader i den politiske og sosiale utviklinga i foreiningstida, og at det var embetsstanden som fyrst og fremst danna denne kontinuiteten, ville Sars syne at der var ei djupare og viktigare kontinuitetslinje som gjekk heilt tilbake til vikingtida. Mellomalderen hadde vore kjenneteikna av kamp på livet mellom eit gamalt ættearistokrati med rot i stammeforfatninga og eit nyare, kristent rikskongedøme. Då kongemakta nedkjempa aristokratiet, blei dette deklassert og sokk ned i bondestanden. Bondestanden blei dermed gjennomsyra av aristokratisk vilje til å verne om og kjempe for den personlege fridomen sin mot alle freistnader på å innføre føydale tilstandar. Det norske samfunnet blei kjenneteikna av at der var fleire sjølveigande bønder med uavkorta eigedomsrett enn i grannelanda, og at leiglendingane var personleg frie og ubundne: ?Paa disse to Forhold [...] var den norske Samfundsorden bygget; i dem havde den sin Styrke og Herlighed.? At det norske folket var blitt eit bondefolk var ein veikskap i seinmellomalderen, men det blei ein styrke då den demokratiske tidsstraumen sette inn på 1700-talet, og det var begeistringa for bondefridomen som dreiv frigjeringsverket i 1814. Sars nekta ikkje for at norsk historie hadde fått nye utgangspunkt i foreiningstida, i og med danninga av ei opphaveleg dansk overklasse i byane. Men han insisterte på at denne klassa i løpet av 1700-talet meir og meir hadde identifisert seg som norsk. Enno stod det mykje att, ikkje minst når det galdt skriftspråket, før dei ?to samfunna? hadde smelta saman. Men Sars var viss på at utviklinga gjekk i retning av stadig sterkare nasjonal integrasjon og at dette peika fram mot fullt nasjonalt sjølvstende. Med Udsigt hadde Sars skrive norsk historie frå vikingtid til samtid som om ho utgjorde éi enkelt handlingsrekkje som det var opp til dei samtidige å sluttføre. Han hadde omforma brot til samanheng, slump til nødvendig utvikling. Sjølvstendet var ikkje noko som primært hadde kome utanfrå, det var i hovudsaka sjølvskapt. Her stod han i motsetnad til konservative historikarar som Yngvar Nielsen. Fyrste bindet etablerte med ein gong Sars som leiande ikkje berre i norsk historievitskap, men i norsk åndsliv, og det blei meldt også i Danmark, Sverige og Tyskland. Mange peika på fransk historieskriving, særleg Guizot, som hovudmønsteret for Udsigt, eit mønster Sars også vedkjende seg. Hovudsaka for ei historieskriving med vitskaplege ambisjonar, meinte han, var å etablere samanheng og heilskap. På bakgrunn av fyrste bindet av Udsigt tok nokre stortingsrepresentantar frå opposisjonen til orde for å gje Sars eit ekstraordinært professorat. Framlegget møtte motbør frå konservative krinsar ved universitetet som ville halde moderne, kristendomsfiendtlege åndsretningar borte. Det gjekk likevel gjennom i Stortinget mot bare 18 røyster, etter at t.d. ein leiande konservativ akademikar som T. H. Aschehoug gjekk inn for det. Mellom publiseringa av andre og tredje bindet av Udsigt var Sars med å gje ut Nyt norsk Tidskrift 1877?78 og Nyt Tidsskrift 1882?87, det siste med ei ny rekkje 1892?95. Tidsskrifta tok mål av seg til å orientere det norske publikummet om moderne åndsretningar, og dei blei sentrale organ for det ?moderne gjennombrotet? i åndslivet. Frå 1879 blei Sars også for alvor engasjert i den politiske striden på venstres side, saman med Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde kjent diktaren sidan tidleg i studenttida, men fyrst etter Bjørnsons oppgjer med den tradisjonelle kristendomen 1877?78 kom dei heilt på intellektuell bølgjelengde. Under forfatningsstriden 1882 gav Sars ut ein polemisk tilspissa versjon av historietolkinga si, Historisk Indledning til Grundloven, som del av venstreagitasjonen. Historietolkinga hans blei også mobilisert til fordel for venstre i striden om unionspolitikken i 1890-åra. Sars var såleis ein kontroversiell historikar heile tida gjennom 1880- og 1890-åra. Men han såg ut til å ha historia på si side, og 1905 aksepterte også motstandarane hans at Sars hadde ?fått rett?. Då han fylte 70 år den hausten, blei han for fyrste gong feira som ein nasjonalt samlande figur, og i og med unionsoppløysinga blei versjonen hans av norsk historie den hegemoniske. Sars nådde også å skrive om norsk politiske historie 1815?1905, og han heldt førelesingar enno til 1911. Sars var ugift, og fram til mora døydde 1898, budde han i lag med den yngre broren, Georg Ossian, heime hos henne. Deretter flytte han saman med broren og systera Mally Lammers til Bestum i Aker, der han døydde 1917. Frå Ernst Sars går der to politisk-intellektuelle utviklingslinjer inn i mellomkrigstida. Sars sjølv enda opp i Frisinnede Venstre, som førte vidare den elitistiske førardyrkinga som hadde vore eit element i venstreideologien, og som leidde til skepsis mot det parlamentariske massedemokratiet. Sentral her var også svogeren Fridtjof Nansen. Halvdan Koht representerer ei anna linje. Han ville integrere klasse og nasjon, ?Sars og Marx?, og førte med det tradisjonen frå Sars og venstre inn i sosialdemokratiet. | Sars, Johan Ernst Welhaven (I18807)
|
| 1558 | Ervervskifte 08 novebmer 1753; netto 1074 rd | Lundarvik, Engel (Ingjald) Hansson (I4226)
|
| 1559 | Erveskifte etter honom var gjort iden 14. mai 1735, og syner at han var barnlaus, og at buet var eigende 19 rd. | Familie F3964
|
| 1560 | eSe Alenfit 1, Lygra side 66 | Litleoksa, Jacob Mikkelson (I2646)
|
| 1561 | Espeland 1813 den 18de januar registration paa gaarden Espeland i Indre Dahl skibreide....efter enke og daurqvinde Sidre Monsdatter - Arvinger, hendes; 1. Sønnen Rasmus Olsen Espeland død og efterladt sig: a)Datteren Oline Rasmusdatter gift med Simen Johanessen Bringeland b)Datteren Johanne Rasmusdatter gift med Johannes Hansen Myrmel c)Datteren Severine Rasmusdatter 20 aar gl ; formynder Søren Hansen Sæhle 2.Sønnen Gunder Olsen fuldmyndig og forpakter i Kj????vig ved Bergen 3.Sønnen Mads Olsen Lien Fuldmyndig 4.Datteren Elie Olsdatter gift med Mads Olsen Hjelmeland 5.Datteren Gietrud Olsdatter død, var gift med forbryderen Ole Espeland og efterlod sig; a) sønnen Ole Olsen 16 aar gl formynder Anders Nilsen Aase b) sønnen Rasmus Olsen 12 aar gl formynder nils Larsen Aase c) sønnen Gunder Olsen 6 aar gl formynder Berent bendixsen Noss d)Datteren Rachel Olsdatter 19 aar gl formynder Rognald Joh, Schilbred e)Datteren Johanne Olsdatter 8 aar gl formynder Anders Bendixsen Lunde f)Datteren Hanne Olsdatter 3 aar gl; formynder Mons Nilsen Bringeland 6.Datteren Gurie Olsdatter død og var gift med Arne Torstensen Hofstad i Førde skibreid, efterlot sig: a)Sønnen Rasmus Arnessen 12 aar; formynder Mads Olsen Hestad' b)Sønnen Frantz Arnessen 8 aar gl; formynder do | Hellebust, Siri Mogensdatter (I9332)
|
| 1562 | Ester Kronstedt. Född 1884 1/5 i Bäcke (P). Död 1953 i Bäcke (P). Ester var döpt av en lekman. Anders Kronstedt skriver den 6 juni 1884 till kontrakstsprosten Johannes Johansson i Steneby: "Ber härmed vördsamt att anmälla att gud gifvet mig en välskapad Dotter född 1:st maj i innevarande år. Som är döpt av Lekman (.... .....) till Ester. Examinerad barnmorska har biträtt vid förlossningen. Barnet är döpt i Fadren, sonen och den helige Andens namn. Barnet är 6:e i ordningen. Högaktningsfullt A Kronstedt, Wilhelmina Kronstedt född Svensson". Borgeligt äktenskap av kronofogden i Wedbo fögderi K V Woleker. Begravd på Bäckes kyrkogård. | Kronstedt, Ester (I20130)
|
| 1563 | Estrid Pedersdotter Kjønn: Kvinne Født: cirka 1300 Død: 1324 (20-28) Nærmeste familie: Datter av Peder Knudsen Porse av Halland Hustru av Lindorm Jönsson (sparre över blad) og Peter Porse (tre sjöblad)? | Halland, Estrid Pedersdotter Porse av (I22636)
|
| 1564 | Et annet navn for Morten var Martin Lange.3 Begravelsesnotater: Merknad: ringed med alle Kk kl. Adresse: fød i Rostoch,begr. paa gulved i det n. kaars Hendelser i hans liv: ? Borgerskap, 20 Feb 1663, Bergen. 3 5 ? Skatt: Koppskatten for Bergen, 1675, Bergen. 6 Tal på personer: sielf 4de Skattt: 4 Rdr. Rode: 24 Roede ? Skatt: Koppskatten for Bergen, 1683, Bergen. 7 Skatteklasse 3 4 børn ? Skatt: Koppskatten for Bergen, 1689, Bergen. 8 3 rdr Rode 24 2 børn 2 rdr Morten giftet seg med Kisten | Lange, Morten (I12519)
|
| 1565 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F3469
|
| 1566 | Et skjøte 1789 fra Mons Johannessen Bindheim til sin sønn Johannes Monsen. Skjøte 1796 fra Mons Johannessen Birkeland til Johannes Monssen | Blindheim, Mons Johannessen (I1867)
|
| 1567 | Etatsraaden var, som sin broder hofagent Danckert Danckertsen Krohn, en meget rig mand; han eiede Strandgaten nr 85 ( ved Kortpilsmuget), og hadde betydeligt jordgods ved Bergen, hvoriblandt gården Stend. | Krohn, Wollert Clausen (I1676)
|
| 1568 | Etter arveskiftet i 1851 var det oppført 6 barn. | Sårheim, Anna Maria Mosesdatter (I8972)
|
| 1569 | Etter at Arne Arnessen flyttet til gården Egge i Breim, "konf Jølsterboken" tok han navnet Egge som slektsnavn . | Klakegg, Arne Arnessen (I31877)
|
| 1570 | Etter at Erik døde 14.08.1907, og hennes to første barn døde i hhv 1905 og 1906, flyttet Alma sammen med den yngste datteren Elin født 01.12.1907 til USA 04.10.1912 | Nyman, Alma Lydia Hermansdotter (I20548)
|
| 1571 | Etter at Gjertrud ble gift på nytt med Mikkel Knutsson fortsatte de som jordlause husmannsfolk. Var dette i 1801 iflg Evengerboken. | Familie F6697
|
| 1572 | Etter at hennes mann nr 2 døde i 1747 flyttet hun til sin datter på Vestre Mork i Aurskaog (Blaker) hvor hun døde. | Botner, Margrethe Gulbrandsdatter (I22776)
|
| 1573 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gaupås, O.S. (I1)
|
| 1574 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Kobbeltvedt, B.A. (I2692)
|
| 1575 | Etter at Peder døde | Tveiterås, Dønnet Knudtsdatter (I419)
|
| 1576 | Etter folkelisten av 1701 hadde Lucie Olsdatter med Ole Olsen sønnene Peder, Nils og Mads. Om de to første vet jeg intet, men Mads Olsen ble 1725 gift med Kari Olsdatter Kirketeig og fikk et gårdsbruk i Kirketeig. Ifølge ministerialboken døde han 41 år gammel 1741. En Lucie Olsdatter Solem ble sommeren 1725 gift med Peder Olsen Ramstad på l.nr.73 og døde ifølge ministerialboken 57 å r gammel 1759 og skulle således være født 1702, og høsten 1725 ble en Ålet Olsdatter Solem gift med Morten Mo, også kalt Morten Solem. Disse to, Lucie og Ålet, holder jeg også for barn av Lucie Olsdatter i hennes ekteskap med Ole Olsen. Sjøl om begge hadde vært fødte før 1701, ville man ikke ha funnet dem i folkelisten for dette år, fordi den kun skulle omfattet personer av mannskjønnet. - Men ministerialboken forteller oss også at Kristi Olsdatter Solem høsten 1729 ble trol. og januar 1730 gift med Peder Krispinussen, og om denne Kristi vet en med visshet at hun var Lucie Olsdatter Solems datter, og dessuten må det antas at hun var sin fars eneste barn og altså ikke datter av Ole Olsen, men av den andre Ole, Ole Torgersen. [http://www.fylkesarkiv.no/sites/default/files/Steen_Forde_Bind_5komplett.pdf] Ifølge ministerialboken døde Lucie Klemetsdatter Solem 80 år gammel 1749, og hermed tror jeg må være ment Lucie Olsdatter Solem. Den sistnevnte Lucies mor, lensmann Ole Nilsen Sundes første kone, som der holdtes skifte etter 1688, het nemlig Lucie Klemetsdatter, og mellom disse to kan der ha forekommet en navneforveksling. [http://www.fylkesarkiv.no/sites/default/files/Steen_Forde_Bind_5komplett.pdf] | Sunde, Lussi Olsdatter (I12439)
|
| 1577 | Etter mannens død forstatte Ambjør å bruke Kjeserus, og ved skiftet etter henne eide boet parter i gården O i Vang (halve gården), Spjøter i Svindal, Kjeserud, kråka og Skakstad i Eidsberg og Auten i Askim. | Kjeserud, Ambjør Amundsdatter (I14448)
|
| 1578 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Leth-Olsen, S. (I8179)
|
| 1579 | Etter å ha gått konkurs reiste han til USA og lot kone og 5 barn bli igjen i Bergen og stor fattigdom | Alvær, Mons Monssen (I1395)
|
| 1580 | Etter å ha vært pige på ulike bruk flyttet hun til Starlanda og giftet seg den 11.04.1884 meed Soldat Jan Petter | Råggård, Laura Sofia Johannesdatter (I20259)
| |
| 1581 | etterfulgte sin far som prest i Bernitt 4 døtre 3 sønner. | Meyer, Johan Christopher (I16731)
|
| 1582 | etterlater seg også en sønn fra tidligere ekteskap | Madsen, Olina Marie Louise (I1641)
|
| 1583 | Etterlot seg 4 barn ved sin bortgang | Soltveit, Alfred Alfredsson (I10136)
|
| 1584 | etterlot seg enken Marte Ellingsen og 2 umyndige barn | Hjartaas, Ole Ellingen (I33519)
|
| 1585 | etterlot seg konen TULLA og barna Merete gift med Martin Chatrine gift med kjell | Aase, Odd Bernt (I26152)
|
| 1586 | Eugen var fosterbarn hos Ole og Karoline. Hans biologiske foreldre var Sykkelarbeider Bernhard Bakke (f 1881) og Eugenie Petrine Johannessen (f 1882) begge Oslo. De var ikke gift. Moren giftet seg med Dreierlærling Peder Gulliksen den 11.09.1904. Han kom til familien ganske tidlig, alt som spebarn, og ble så knyttet til dem at han tok familienavnet Andresen. Eugen fikk depertementsbevilging den 16.11.1931 godkjennesle til å bære navnet ANDRESEN som sitt slektsnavn, slik at hans fulle navn blir; Bernhard Eugen Andresen. Konf. Kildeinformasjon: Oslo fylke, Rikshospitalet, Ministerialbok nr. F 0012 (1901-1904), Fødte og døpte 1903, side 190. lnr 20 gutter. Astrid og Eugen var barnløse. I slutten av okkupasjonstida ( vinteren og våren 1945) var Tømmerås et senter for motstandsbevegelsen, Milorg. Eugen var aktiv innen lokalpolitikken i Askim, og satt i formannskapet for Krf i perioden 1945- 1946, og 1952 - 1967. Han var også meget aktiv i menigheten Betania ( nå misjonskirken i Askim). | Bakke, Bernhard Eugen Berhardsson (I1160)
|
| 1587 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hopland, E.T. (I5264)
|
| 1588 | Even Eriksen Mysen,S /Langnes,S Fødselsdato: cirka 1684 (33) Død: cirka 1717 (25-41) Nærmeste familie: Sønn av Erik Hansen Mysen,S Ektemann til Ulvhild Amundsdtr Sandaaker {Rakk} | Mysen, Even Eriksen (I23689)
|
| 1589 | evt 1490 | Seim, Trondsdatter Rustung til (I6049)
|
| 1590 | Ex gratia-arkivet: Registernummer under krigen: Londonnummer 1532. NY. 1017. Gift med Borgny Aase, Lille Øvregate 36c, Bergen. Privat arkiv: Fra bekreftelse utstedt av The Norwegian Consulate General in London 4. januar 1918: "This is to certify, that Aksel Aase Akselsen was serving on board the Norwegian steamer "Ingrid 2" of Christiania in the capacity of Steward, when the ship was torpedoed in the Bristol Channel on the 19th December 1917. The Steward lost all of his papers on this occasion". Se vedlegg for original. KILDER RA/S-3545/G/Gg Privat arkiv avgitt til Stiftelsen Arkivet | Aase, Aksel Christoffer (I5081)
|
| 1591 | Fabrikkarbeider i 1867 | Halland, Johannes Johannessen (I13049)
|
| 1592 | Fadder Madame G. W. Meyer Fadder Jfru Elise Trøye Fadder Bager Johannes Berentsen Fadder Edvard Gjertsen Fadder August Schjelderup | Knudsen, Olufine Martine Amundsdatter (I13535)
|
| 1593 | Faddere: Anna Cathr. Andersen, Margrethe Bochman, Jochum Kruse, Jens Korsen, Michael Olsgaard. Karen Marie født Kirsebom bodde 1865 på De sjøfarendes fattighus (?) i 17. rode nr. 52. Trolig den Karen Marie Ols., 78 år, som ble begravet 15.7.1869 fra Sjøfarendes fattighus, begravet fra St. Jørgen hospitals kirke. En stamtavle over familien Kirsebom finnes i "Familien Kielland", s. 46 (se SAB 929.2, K54s.) Se også Lucie Møller: Familien Kirsebom (utg. Oslo 1972, 30 s.) Kielland-slekten, Bowitz-ætten. Se: Axel Kielland: Familien Kielland (1897) s. 207. Kirkebok for Korskirken nr. 11 1743-1844 f. 151 (14.02.1819) Kirkebok for Domkirken nr. 12a 1821-1834 f. 39b (09.10.1823) Kirkebok for Domkirken nr. 11 1820-1821 f. 10 (28.01.1821) Kirkebok for Domkirken nr. 5 1790-1807 f. 21 (27.01.1791) | Kirsebom, Karen Marie Hansdatter (I29708)
|
| 1594 | Faddere: Anna Margrethe Schram, Madm Kirsten sal Detlev Martens, Clamer Eberh Meltzer, Peter Lexau jr, Hr Raadm Abr Schultz | Schram, Christine (I18429)
|
| 1595 | Faddere: Caroline Stuvitz nee von der Fehr, Egthe Haslop, Johan Henrich von der Ohe, Hans Jørgen Schaar, Michael Vahl. | von Lengern, Didriche (I32859)
|
| 1596 | Faddere: Fabrikkarbeider Ole Johannessen Skreien, Nils A. Boge, Johannes Johannessen Boge, Dorthea Olsdatter Skreien, Marta Olsdatter Løtvedt | Skreien, Brita Eriksdatter (I18364)
|
| 1597 | Faddere: Madame Divert Henriche Vedeler, jomfru Sophia Amalia Krøpelin, Henrich Mohn, Herman Friele og Caspar Trumpy. | Vedeler, Berendt Christian (I33675)
|
| 1598 | Faddere: Mons Jonssen, Johannes Nielsen, Ole Johannessen, Martha Sjursdatter, Anna Olsdatter | Brudvik, Erik Olsen (I14431)
|
| 1599 | Faddere: Ole Larsen, Gregorius Johannessen, Sjur Jacobsen, Brithe Fabiansdatter og Kari Gregoriusdatter | Veset, Ingeborg Johannesdatter Nordre (I14006)
|
| 1600 | Faddere: Peder Schachs. Ormelseng, Ole Jacobs., Lerum, Kari Einersd. Husum, Christi Hansd. Uglum, Maritha Olsd. Barisnæs. | Uglum, Berthe (Birthe) Olsdatter (I6829)
|