Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 5,651 til 5,700 av 6,274
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 5651 | Sørlandet torsdag 29.06.1939 Bryllup feiras på Ilebekk i Øvrebø lørdag 1. juli av sanitetssøster Ingrid Ilebekk og diakon Ludvig Ilebekk. | Ilebekk, Ingrid (I30643)
|
| 5652 | Søster til Fiolinmaker Sjur Gjesdal | Gjesdal, Nikolina (Nikolaia) Olsdatter Hammer (I1631)
|
| 5653 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Stamnes, G.J.K. (I8325)
|
| 5654 | Søster til Ola Simonsson Bringeland | Bringeland, Orlaug Simonsdatter (I2200)
|
| 5655 | Søster til predikanten Hans Nielsen Hauge | Hauge, Karen Nilsdatter (I33502)
|
| 5656 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gudmundsen, K.M. (I14840)
|
| 5657 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Norge, I.A.H.a. (I7940)
|
| 5658 | såkalt uekte født | Aamot, Grethe Mathea Antonsdatter (I30120)
|
| 5659 | Takk for melding. Jeg sendte også ut et spørsmål på brukerforumet til Arkivverket ? og da fikk jeg faktisk noen innspill som jeg gjerne deler videre. Søgnilde er født 17.9. 1820, men sålangt har jeg ikke klart å oppspore dødsdato til tross for at jeg også har bladd i en del dødsfallsprotokoller. Derimot finner vi henne i folketelling i 1910 og da bor hun sammen med datteren Annemarie. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036730002660 Ektefellen Anders Anderssen dør tidligere slik du også har skrevet. Han dør 21. april 1889, og fødselsdatoen hans er 12. august 1823. https://media.digitalarkivet.no/view/5265/139 | Strand, Søgnild Bendixsdatter (I30492)
|
| 5660 | Tanks skole, Bergen/engelsklinje. - Cand.jur. 1945. - Dommerfullm. Orkdal 1946-47, herunder kst. sorenskriver 3 mnd., aut. sakførerfullm., senere egen sakførerpraksis i Bergen 1948-. - Sekretær Bergen Huseierforening en rekke år, foreningens formann 1961-, medl. styret Norges Huseierforbund, forskj. off. råd og utvalg innen boligsektoren, medl. rådet og varaordf. Bergen-Nordhordland Trafikklag. Stedilg repr. Hypotekforeningen for 2den prioritets pantelån, medl. representantskapet Den Vestenfjeldske Bykredittforening, styremedl., nå kretsform. Den Norske Advokatforening, Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane krets, samt medl. Den Norske Advokatforenings representantskap. | Kvamme, Alfred Georg (I3132)
|
| 5661 | Tanks skole/engelsklinje. - Kristiansand off. lærarskole 1942. - Kontordame 1942-44, vikariater som lærerinne ved Solheim og Fridalen skoler i Bergen 1944-46. | Sundbotten, Aase Mohr (I7236)
|
| 5662 | Teig Haukeland - Felt N00 - Rad 17 - Gravnr 25 | Harmens, Hjørdis (I18977)
|
| 5663 | Tekst fra fødselen til datteren "Moderen Pige Kirstine Lassesdatter Lærdalsøren, hjemmehørende i Bergen, der angav til Barnefader: Ole Larsen Bolstad af Stryn. Arb. ved mekanisk Verksted ved Bergen Begges 1 Lejermaal" Dette var begges 1. leiermål. | Familie F8162
|
| 5664 | Tekst hentet fra Roy Søftings slektssider Bottolf kom til Dramstad i 1639. I 1645 står han oppført i koppskatt-listen med sin «qvinde» og en pige, og han skal betale 8 skilling for hver. I 1647 står han som bruker av gården som har en skyld på 1 skippd 1 lispd Tunge. Eieren er sognepresten i Eidsberg, Hr. Hans Mule, som også er bøxelrådig. Hr. Hans har sans for økonomi, han var en betydelig jorddrott, og han lot nødig noen anledning gå fra seg til å øke sitt jordegods. Sannsynligvis har han kjøpt gården av eller etter Erland i 1639. Ved manntallet i 1664-66 var Dramstad en fullgård på 1 skippund 1 lispund «Miel». Botolph Gulbrandsøn var oppsitter og 58 år gammel. På gården hadde han en tjenestedreng som var soldat og 18 år gammel. Bottolf ble sittende som bygselmann på Dramstad det meste av sin levetid, dvs. i mer enn 40 år. Men han var godt situert, og han forsto å skaffe seg jordegods der det var å få. I 1682 flytter Bottolf fra Dramstad for godt. | Botner, Bottolf Gulbrandsen (I18939)
|
| 5665 | Tekst hentet fra Alenfit 1 side 606 - Hopland: " 1. Halstein betalte i 1590 landskyld av ½ l. smør og 5. sk. Og 1 album( ein litenmynt som det gjekk 3 av på eim skilling, flertal albis. Vart vanligvis kalla "kvitt"). Dette blir vistnok litt mindre enn ½ l. smør, ½ tønne mjøl som landskulda på Halsteinsbruk var 1620 og frametter. Vi veit ikkje kvar Halstein var frå eller kva farsnamnet var. På bumerket hans står H.M. Halstein var nemnd lensmann 1610 og 1611, men det er trulig at han har vore det frå om lag 1600. han møtte som målsmann for ålmugen i Nordhordland til hyllinga i 1610 (då prins Kristian, son av Kristian IV vart hylla som tronfyljar). Før halstein var Magne Berås (Bergås)(1570) og Matias Hopsdal (1590)lensmenn i Alenfit. Halstein kan ha vore som av ein av dei.. Vi veit ikkje kva kona heitte, begge er døde og borte før 1645. Halstein har trulig to døtre a. Sigrid (Siri) gift med Ola Åmundssen , nevnt son nr 2 her på bruket b. Ragnhild gift med lensmann Sjur Eilivssen , nr 1 på bruk 3 på midgarden. I 1617 åtte Halstein i N. Leivestad og N.Kvamme. Før 1646 var odelen på Kvamme gått over til Ola Åmundssen, og odelen i N. Leivestad til Sjur Midgarden:" | Hopland, Halstein (I3217)
|
| 5666 | Tekst hentet fra Fjeldtvedtfamilen. LarsTheodor | Fjeldtvedt, Lars Theodor (I20718)
|
| 5667 | teksten knyttet til Johann Jochim sin dåp i mai 1769. d 1 (?) May wurde von dem dem Dellmenhorstischen Regement, von der Leib Compagn. des Tambour Ernst Engelhardt Ehe Fr. Hendrica Elisabeth, entbunden mit einem Sohn, und wurde den 28 May in der Kirchen getaufft von hr Pastor Schönfeldt das Söhnlein empfing die Nahmen Johann Jochim Gevatterne Nahmen Tambour Friderich Bertemann, Bernhard Keller, Martin Friedmann, Julie Johanne Bertermannin, Caren Magrethe Lars Tochter. (1.(?) mai ble tambur Ernst Engelharts av det delmenhorstiske regiment, livkompaniet, hustru Hendrica Elisabeth, forløst med en sønn, og [han] ble døpt i kirken 28. mai av hr. pastor Schönfeldt. Guttebarnet fikk navnet Johann Jochim. Faddernes navn....osv. | Engelhart, Johan Jochim (I19407)
|
| 5668 | Telling 1865 001 Jens Johnsen 01 49 Bodø Præstgjæld - hf g Husmand m. Jord 002 Pernilla Danielsdatter 01 51 Bodø Præstgjæld - Hans Kone g - 003 Hans Jenssen 01 22 Bodø Præstgjæld - Deres Søn ug - 004 Johan Jenssen 01 17 Bodø Præstgjæld - Deres Søn ug - 005 Peder Jenssen 01 13 Bodø Præstgjæld - Deres Søn ug - 006 Caroline Jensdatter 01 15 Bodø Præstgjæld - Deres Datter ug - 007 Jensine Jensdatter 01 9 Bodø Præstgjæld - Deres Datter ug | Hopen, Jens Johan Jonsen (I15682)
|
| 5669 | Tellingsår: 1875 Kommune: Kristiansund Kommunenummer: 1503 Gatenavn: Gatenr: 208a, 280 Bydel: Godmadlandet Gårdeier: Enkemadame Magrethe Jensen Antall leiligheter: 7 Antall personer registrert på bostedet: 22 Ole Klokseth hf g Styrmand 1847 Kr.sund Trine Klokseth hm g Af Manden Ole Kloksæth 1849 Kr.sund Hanna Klokseth d ug 1875 Kr.sund | Klokseth, Ole Andreas (I12099)
|
| 5670 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Monstad, T. (I29820)
|
| 5671 | Terje foretok en kjønnsoperasjon i 2009, og ble en kvinne. Han endret derved sitt fornavn til Marianne Nytvedt | Nytveit, Terje (Marianne) (I5916)
|
| 5672 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Wermundsen, T. (I212)
|
| 5673 | testamente ihht arkivforum Per Aase Andresen, Solveien 5b, 5161 LAKSEVÅG, 29.3.2010 18:54 (1) Hei. Kan jeg få opplysninger om hva som står i skiftet etter Cornelia Nilsen f 1865 og død 17 februar 1935 ? mvh Per Aase Andresen -------------------------------------------------------------------------------- Yngve Nedrebø, SAB / DA, 30.3.2010 05:58 (2) Enkemannen Jakob Nilsen var arving etter gjensidig testament 12. april 1904. | Simonsen, Kornelia Agnete (I9751)
|
| 5674 | Testamentet som erdatert 30. august 1870 er pga datterens brå bortgang ikke signertmed begges underskrifter, men de hadde allerede snakket om innholdet idet og blitt enige om hvordan pengene skulle brukes til et legat som skalbære navnet « Divert og Adelheid Sudmanns Barnehjem ».Det fikk begges navn, fordi tanken om et sådant barnehjem egentligvar utgått fra datteren. Bestemmelsene vedkommende legatet lyder slik: «Legatet skal bære Navnet Madame Divert Sudmann og Datter Adelheids Legat med det Formaal at underholde et Opfostringshjem eller en Stiftelse for Opfostring og Opdragelse af fattige I Bergen fødte Pigebørn i Alderen mellem det fyldte 7de og det fyldte 16de eller17de Aar, som enten er fader, eller moderløse eller av deres Forældre vanrøgtes eller forsømmes.» Adelheid var en engelblant sine medmennesker. Hun ble aldri gift og fikk selv ingen barn, førhun så brått ble revet bort, bare 39 år gammel. Dennegrenen av Sudmannfamillien fikk dermed ikke flere etterkommere. I dag, 130 årsenere fortsetter den Sudmannske stiftelse sitt arbeid for vanskeligstilte,men nå som et foreldre-barn senter hvor småbarnsforeldre og gravide med rusproblemer kan bo og få støtte og hjelp. Adelheids ånd lever videre, og hennes innsats for ågi små barn en oppvekst i trygge omgivelser blir ivaretatt. | Sudmann, Adelheit Margrete Vedeler (I15409)
|
| 5675 | The 1940 United States Federal Census Name: Albert J Andresen Age: 33 Estimated Birth Year: abt 1907 Gender: Male Race: White Birthplace: Illinois Marital Status: Married Relation to Head of House: Head Home in 1940: Wichita, Clackamas, Oregon Map of Home in 1940: View Map Street: Jackson Farm: No Inferred Residence in 1935: Rural, Clackamas, Oregon Residence in 1935: Rural, Clackamas, Oregon Resident on farm in 1935: No Sheet Number: 5B Number of Household in Order of Visitation: 124 Occupation: Florist Industry: Flower Shop House Owned or Rented: Owned Value of Home or Monthly Rental if Rented: 1100 Attended School or College: No Highest Grade Completed: Elementary school, 8th grade Hours Worked Week Prior to Census: 44 Class of Worker: Working on own account Weeks Worked in 1939: 52 Income: 0 Income Other Sources: Yes Household Members: Albert J Andresen 33 Francis Andresen 39 Jo David Andresen 7 Carl J Andresen 4 | Andresen, Albert John Karlsson (I12825)
|
| 5676 | The California, Marriage Records from Select Counties, 1850-1941 Name: Marie C Miller Gender: Female Marriage Date: 29 Mar 1934 Marriage Place: Alameda, California, USA Spouse: Geo Keith Hurin Spouse Gender: Male Record Type: Index to Marriage Licenses and Certificates | Hurni, George Keith (I29993)
|
| 5677 | The California, Marriage Records from Select Counties, 1850-1941 Name: Marie Christine Foss Gender: Female Birth Year: abt 1906 Birth Place: California Race: White Marriage Age: 18 Residence Place: 1159 32nd St, Oakland Marriage Date: 3 Jul 1924 Marriage Place: Alameda, California, USA Father: Alexander Foss Mother: Valborg Marie Jacobson Spouse: Dean Leay Miller Spouse Gender: Male Spouse Race: White Spouse Marriage Age: 24 Spouse Birth Place: Pennsylvania Spouse Residence Place: 769-16th St, Oakland Spouse Father: Frank L Miller Spouse Mother: Lucina Rhinard Record Type: Marriage Licenses and Certificates Endret September 16, 2018 av Egil Johannessen | Foss, Marie Christine Axelsdatter (I12823)
|
| 5678 | The Family of James V Married (1) Madeleine of France ( (10 August 1520 - 7 July 1537) (2)Mary of Guise (22 November 1515 - 11 June 1560) Issue by (2):- (1) James, Duke of Rothesay -died young (2) Robert Stuart -died young Mary, Queen of Scots(3) MARY, QUEEN OF SCOTS Married (1) Francis II of France (2) Henry Stuart, Lord Darnley (3) James Hepburn, Earl of Bothwell Issue by (2)= (i) JAMES I AND VI James V had nine known illegitimate children :- (1) Adam Stewart (d. 20 June 1575), son of Lady Elizabeth Stewart (daughter of John Stewart, 3rd Earl of Lennox.) Prior of Charterhouse, Perth. (2) James Stewart, son of Christine Barclay. (3) Jean Stewart (d. 7 January 1588), daughter of Elizabeth Bethune. Married Archibald Campbell, 5th Earl of Argyll in 1553 (4) James Stewart (c. 1529-57), son of Elizabeth Shaw. Commendator of Kelso and Melrose. (5) Robert Stewart, 1st Earl of Orkney (b.1533), son of Euphame Elphinstone, Prior and Commendator of Holyrood Abbey. (6) John Stewart, Lord Darnley and Prior of Coldingham (c. 1531 - November 1563), son of Elizabeth Carmichael (1514-1550) married Jean Hepburn, sister and heiress of James Hepburn, 4th Earl of Bothwell, their son Francis Stewart became Earl of Bothwell. James, Earl of Moray (7) James Stewart, 1st Earl of Moray, son of Margaret Erskine, ( born c. 1531) Prior of St Andrews, Advisor and rival to his half-sister, Mary, Queen of Scots and regent for his nephew, James VI. Assassinated 23 January 1570. Married Agnes Keith Issue:- (i) Elizabeth Stewart, 2nd Countess of Moray (ii) Annabel Stewart (iii) Margaret Stewart (8) Robert Stewart (d. 1581), mother unknown, Prior of Whithorn. (9) Margaret Stewart, mother unknown. The Palace of Holyrood House The Scottish Crown Jewels | Scotland, James V Stuart of (I13470)
|
| 5679 | The U.S., Find A Grave Index, 1600s-Current - Lenke FAG: https://www.findagrave.com/memorial/105877162 Name: Warren L. Miller Birth Date: 7 Dec 1930 Birth Place: Oakland, Alameda County, California, United States of America Death Date: 8 Feb 2013 Death Place: Grass Valley, Nevada County, California, United States of America Has Bio?: Y Warren L. Miller passed away peacefully Feb. 8, 2013, at Golden Empire Convalescent Hospital in Grass Valley, Calif. He was 82. A celebration of life will take place at 1 p.m. Monday, March 11, 2013, at Calvary Bible Church, 11481 State Highway 174, Grass Valley. Pastor Andy Owens will officiate. All family and friends are welcome. Warren was born Dec. 7, 1930, to Dean L. Miller Sr. and Marie (Foss) Miller in Oakland, Calif. He met Doris Thomas on a blind date, and they were married six months later in 1948 in Hayward. They lived in Fremont, and then in 1971, the couple moved to Grass Valley. Warren loved to travel, gamble a little and play card games with the family. He was an artist when it came to building things, and he loved woodworking, camping, fishing, hunting and skiing, and he loved to joke around with his family and friends. He was involved in different local youth outreach programs. He was also a member of the 2030 club in Hayward. Warren is survived by his wife of 64 years, Doris Miller; daughter Stacy (Sam) Triano, foster son Jim Sheidler, sisters Barbara Miller and Betty (Renny) Petersen of New Jersey; grandchildren Thomas (Jessy) O'Brien of Grass Valley, Simon Olson of the Bay Area and Sarah Olson of the Bay Area and many nieces and nephews. He is preceded in death by his parents, mother Marie (Foss) Miller and Dean L. Miller Sr; stepmother Dela Miller; brother Dean L. Miller Jr., daughter Kim (Miller) Daniels. The family would like to thank all of the people who lovingly cared for Warren at Brunswick Village and Golden Empire Convalescent Hospital in Grass Valley. A special thank you to a man Warren called "Marv." In lieu of flowers, send contributions to help out with the arrangements to Stacy (Miller) Triano, P.O. Box 212, Rough and Ready, CA 95975 | Miller, Warren Leslie (I29994)
|
| 5680 | Theodor tok over skjøte på bruket i 1938, og drev jorden i lag med konen Ingeborg | Onarheim, Theodor Vermundssen (I24223)
|
| 5681 | This family is mentioned in the Høland bygdebok; Gårds og Slektshistorie for Høland og Setskog, volume 1 by Gunn Cathrine Varder Løwe and Ottesen, page 403. The tekst says that Sofie Johansdatter born ca. 1846 at Sjøli, Hareton married to Theodor Johnsen born 1842 at Lasserud. It continues that the family with the children Johan, Thorvald, Konrad, Ole, Hilmea and Sigvart emigrated in 1882 to the USA. Lasserud is a subfarm in Setskog under the main farm Fagermoen. Hareton would probably be the farm of that name in the neighboring parish of Urskog. Petter | Lasserud, Theodor Johnssen (I24079)
|
| 5682 | Thomas Carlyle ble født i 1299. Han var sønn av Sir William Carlyle . Han gikk bort i 1346 mens han forsvarte sin kong David 2 'ved Neville's Cross i eller i nærheten av Durham, England. [1] Slaget ved Nevilles kors fant sted under den andre krigen av den skotske uavhengighet den 17. oktober 1346, 800 kilometer vest for Durham, England, innenfor synet av Durham katedral. En invaderende skotsk hær på 12.000 ledet av kong David II ble beseiret med tungt tap av en engelsk hær på omtrent 6000?7.000 mann ledet av Lord Ralph Neville. Slaget ble oppkalt etter et angelsaksisk steinkors på bakken der skottene gjorde sitt standpunkt; etter seieren betalte Neville for å få reist et nytt kors for å minnes dagen. [2] | Carlyle, Thomas (I28209)
|
| 5683 | Thomas Cortsønn Wegner (født 23. april 1588, død 13. desember 1654) var biskop i Stavanger. Han var født i Lund i Skåne og ble utdannet i Danmark. Han ble utnevnt til biskop i 1627. Som biskop sørget for å få forandret Stavanger stifts grenser som hadde bestått i 500 år. Thomas var gift to ganger, først med Cecilie Jakobsdatter Brender (f.1600, d.1628) , så med Anna Christensdotter Thrane. (født 1611). Han fikk til sammen 15 barn med sine to koner og syv av dem ble prester eller prestekoner over hele stiftet. Thomas Cortsønn Wegner var biskop i Stavanger frem til sin død i 1654. I 1627 ble wegner beskikket til biskop over stavanger stift og var det til sin død i 1654. Biskop i Stavanger. 11 barn m. Anne Thrane. Kilder: -Ole Nielsens slektsbok fra 1975. -Ætt og heim, (H. Vetrhus), 1955, side 148. -Torvastad bygdebok, 1979, side 236. Tomas Cortsen Wegner, sønn av Cort Wegner og Elline Tomasdatter, ble født den 23 apr 1588 i Lund, Sverige og døde den 13 des 1654 i Stavanger 66 år gammel. Tomas Cortsen Wegner var biskop i Stavanger bispedømme fra 1627 til 1654. I februar 1611 ble han ordinert til kapellan ved Vor Frue Kirke, og i 1614 ble han øverste kapellan. I 1617 dro han til Kallundborg som sogneprest, men ett år ble han kalt til sogneprest ved Nicolai Kirke i København. I 1627 ble han beskikket til biskop over Stavanger stift. Han la stor vekt på å styrke katekismeundervisningen blant de unge, og han underviste personlig disiplene i katedralskolens øverste lektie i hebraisk. I 1648 gav han ut sin katekisme for Stavanger stift. Wegner tok sine visitasplikter alvorlig, og reiste mye i det vidstrakte stift. Han sørget da også for å få forandret Stavanger stifts grenser som hadde bestått i 500 år. Han hadde også interesser utenfor det geistlige, bl.a. for naturhistorie. Dette bekreftes også av at han brevvekslet med den lærde legen Ole Worm, og på hans oppfordring samlet Wegner 25 runeinnskrifter fra Stavanger stift, og fikk tolket dem, til bruk i Worms store runeverk. Han sørget også for vedlikehold av Stavanger Domkirke, som ikke var i særlig god forfatning. I 1645-46 fikk han satt inn fire nye vinduer på nordsiden av Domkirken. I 1648 reiste han til Christiania og deltok i hyllingen av kong Frederik II. På graven hans ble det lagt en stor gravstein, ca. 2 m lang og 2 m bred. Tre fjerdedeler av denne er bevart, og er nå på Stavanger Museum. Han var gift 2 ganger: med Cecilie Jakobsdtr. Bender og med Anna Christensdtr. Trane. Da Tomas og Anna giftet seg, var selveste kong Christian IV med i bryllupet. Han hadde 5 barn med sin første kone og 10 barn med andre. [Ætt og Heim 1948 og 1968] I 1633 brant Wegners residens, han mistet hus og gård og alt han eide (bybrannen 20. september?). Kongen befalte straks lensherren i Stavanger å la bispegården gjenoppbygge. [http://home.online.no/~kehenri/lokhist.htm] ? Han arbeidet som Biskop i Stavanger bispedømme fra 1627 til 1654. Tomas giftet seg med Cecilie Jakobsdtr Brender i 1612. Tomas giftet seg deretter med Anna Christensdatter Trane ca 1629. Barn i dette ekteskapet var: i. Tomas Tomassen Wegner ble født den 7 jan 1631 i Stavanger og døde i 1688 i Torvastad, Karmøy 57 år gammel. Tomas giftet seg med Anna Lauritsdatter. Tomas giftet seg deretter med Anna Villumsdatter Guldager. De var barnløse. ii. Cecilie Tomasdatter Wegner ble født den 7 jan 1632 i Stavanger og døde i 1692 60 år gammel. Cecilie giftet seg med Jonas Rasmussen Suldal. iii. Anna Tomasdatter Wegner d.e. Anna giftet seg med Bjørn Christensen Løw. iv. Anna Tomasdatter Wegner d.y. ble født i 1641 i Stavanger. Anna giftet seg med prest Daniel Nilsen Lister. Thomas Cortsen Wegner 1588-1654 var biskop ved Stavanger Domkirke i tida 1627-1654. Han var sønn av Cort Wegner, Lund i Sverige, se stamtavle i Stavanger Borgerbog. Han var gift med Anna Christendtr. Trane som va datter av Stavanger rikeste og mektigste "mann på den tiden, Christen C hristensen Trane, født i Viborg i Danmark i 1533. I "by i kamp", side 147 er bilde av Wegners gravsten. Denne oppbevares av Stavasnger Museum i fjellageret på Rennesøy. Biskop Wegner ble etterfulgt av Marcus Humble som ble gift med hans enke, Anna Christensdtr. Det henger et EPITAFIUM (minnetavle i en kirke over en avdød med vedkommendes portrett) i Stavanger Domkirke hvor også Anna er avbildet med sin familie i 2. ekteskap. Anna's søster, Elisabeth ble gift med lensherrefullmektig, reder, rådmann, borgermester og toller, Søfren Persen Godtzen. De har gitt 2 lysestaker og en lyskrone i messing til Domkirken (avbildet på side 110) Jeg har skrevet mer om *Christen Trane fra "En by i kamp" av Johannes Elgvin, 1956. I streiftog gamle Stavanger" av Arne Bang Andersen, fremgår det at Trane antagelig hadde sitt hus på Torvet hvor Hauge's hus står idag. Se forøvrig i mitt eksemplar av slektsboken min som er laget i 3 x. Jeg har eksemplar 3 Biskop i Stavanger. Kilde: nermo.org Ætt og heim, Rogaland historie- og ættesogelag 1948, side19, nr. 1 WEGNER 1. Tomas Cortsen Wegner, biskop i Stavanger stift 1627-1654, var f. 23. april 1588 i Lund i Skåne av foreldre Cort Wegner og Elline Tomasdtr., og døydde i Stavanger 12. desember 1654. På grava hans vart lagd ein svær gravstein, mest 2 m lang, og kring 1,2 m breid. Tri fjerdepartar av steinen er nå å sjå på framsida av Stavanger Museum. Innskrifta er slik: MORS DORMIT SUB HOCTVMVLO VIR AD MODUM REVERENDVS CLARISSIMVS ET DOCTISSIMUS DNS M: THOMAS CONRADI WEGNERVS EPISCOPVS OLIM DIOECESIS STADANGRIENSIS VIGI LANTISSIMVS QVI PIE DOMINO OB DORMIVIT XII DECEMBRIS ANNO MDCLIV I sanning ei strålande innskrift. Dei sparde ikkje på sterke adjektiv i dei dager. Wegner var gift 2 gonger: 1) Cecilie Jakobsdtr. Bender, truleg død i Danmark kring 1626-27. 2) Anna Christensdtr. Trane f. 1611, død 1694, grl. 28. november, dotter til borgar og handelsmann Christen Christensen Trane og Anna Jensdtr., som vart gifte 29. juli 1607, og sjølve kong Christian den IV var med i brudlaupet. Då Wegner vart gift 2. gong i 1629, har han nok spandert på brura si ei fin sylvkanne på 53 lodd sylv. Denne kanna kom seinare ut or slekta og hamna på Horve i Ims. I sk. 24. september 1735 etter Jon Jakobsen Horve, vert n. ei sylvkanne på 53 lodd merka: <> Wegner hadde 5 born med 1. kona. Tri av desse var med faren til Norge. Det var Elen, seinare prestekona i Lye på Jæren, Mette, g. m. 1) rådmann Povel Knudsen i Stavanger, 2) Bjørn Bjørnsen i Dirdal av Mæleætta, og Cort, seinare prest i Mandal. Med Anna Trane hadde han 10 born: a)Tomas f. 7. januar 1631, død 4. september 1688, prest i Torvastad 1670-88, g. m. 1) Anna Lauritsdtr. Galtung. 2) Anna Villumsdtr. Guldager. b) Cecilie f. 7. januar 1632, g. kring 1650 m. Jonas Rasmussen Suldal, prest i Strand og Høle. Ho vart grl. 26.september 1692. c) Susanne, f. 3. november 1636, grl. i Stavanger 16. mai 1699, 63 år. G. m. 1) Falk Jensen, fut på Jæren, 2) Hans Knudsen Bang, kapitelsfut. d) Jens, f. 3 juli 1634, død i Suldal 17. juni 1710, ugift. e) Anna, f. 20. juni 1639, grl. på Rennesøy 3. juni 1706, g. m. Bjørn Christensen Løv, prest i Rennesøy, død 1693, f. i Bergen av skreddar-borgar Christian Madsen og Elin Botolfsdtr. f) Christen, f. kring 1640? ukjend seinare. g) Anna Trane, f. 24. november 1641, g. m. Daniel Nilsen Lister, prest i Vanse. h) Christen, f. 14. mai 1643, g. i Rennesøy 6. oktober 1679 m. Marie Danielsdtr. Hofmann. i) Jakob, f. 13. juni 1645, sjå nedanføre. j) Bertel, f. 4. oktober 1649, grl. 4. november 1737, gjestgjevar i Jelsa, og g. m. Karen Knudsdtr. Friis. Anna Trane vart oppatt gift med neste biskopen, Marcus Christensen Humble, f. 1601, død 8. april 1661. Deretter fekk ho garden Ims i Høle til enkjesete. Garden høyrde den gong til Christiansand bispestol. Kongebrev av 17. juni 1662: <> Same dag fekk ho brev på 1 dlr. av kvar kyrkje i Stavanger len. 18. juni 1662 fekk ho konfirmasjon på garden Kvam i Årdal (Strand). Ho døydde i 1694 som før nemnd. | Wegner, Thomas Cortssen (I31546)
|
| 5684 | Thomas er innført som uægte barn, fordi foreldrene på dåpstidspunktet ikke var gift. Det er notert at foreldrene inngikk ekteskap senere samme år, dvs i 1851 | Sjo, Thomas Tønnessen (I18410)
|
| 5685 | Thomas Konow var en av de fremste pionerskikkelsene i norsk marinehistorie. Han var dessuten den yngste utsendingen til Riksforsamlingen på Eidsvoll, og han døde på sin 85-årsdag som den siste av eidsvollsmennene. Konow vokste opp i Bergen, men allerede 12 år gammel begynte han på sjøkadettakademiet i København, hvor han som en av de siste nordmenn ble uteksaminert 1813. Året etter ble han som 17-åring valgt som en av Sjødefensjonens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll, enda aldersgrensen var fastsatt til 25 år. Han markerte seg imidlertid ikke politisk på Eidsvoll. Som offiser i den dansk-norske fellesflåte gikk Konow over til den nyetablerte norske marine 17. mai 1814, selv om han først 1816 mottok avskjedspatent fra Danmark. Han ble utnevnt til premierløytnant 1821, kapteinløytnant 1826, kaptein 1840, kommandørkaptein 1857 og kontreadmiral 1860. Under svært vanskelige økonomiske betingelser deltok Konow i arbeidet med å etablere en marineorganisasjon nesten fra grunnen. I 1814 var flåtens viktigste ledd roflotiljens 49 kanonsjalupper og 51 kanonjoller. I tillegg hadde man 7 orlogsbrigger, 8 kanonskonnerter og to kuttere. Dette var fartøyer som bare var egnet til innaskjærs eller kystnære operasjoner. Marinen hadde kun fire stabelavløp de følgende 25 år. Det norske sjøoffiserskorpset bestod 1814 av 39 mann og 124 såkalte ?månedsløytnanter?, de sistnevnte ble sagt opp 1814/15. Flåten manglet også en tilstrekkelig baseorganisasjon med stasjoner, verksteder og skoler, men kunne uten videre beholde utskrivningsvesenet fra dansketiden. Konow tjenestegjorde på briggen Lolland 1813?14. 1816 ble han beordret som skipssjef på et tokt som skulle forsvare norsk suverenitet i Øst-Finnmark, hvor russiske fiskere og handelsmenn hadde begynt å bosette seg og drive ulovlig virksomhet. Dette var den norske marinens første krigsutrustede tokt etter etableringen 1814. 1817?41 var Konow kadettoffiser på Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern, og 1841 ble han ansatt som første matematiske lærer, samtidig som han var midlertidig sjef for Sjøkadettkorpset. Under det svensk-norske marinetoktet til Middelhavet 1844?45, da flåtens nærvær utvirket at herskeren i Marokko avstod fra å kreve tributt for å la svenske og norske handelsskip i fred, var Konow sjef på korvetten Nordstjernen. 1848 ble han utnevnt til sjef for marinens verft i Horten, 1851?60 var han også kommandant for Horten garnison. 1860 overtok han ledelsen for marinekommandoen. Da Konow gikk ut av tjeneste 1869, var han en av de siste representanter for den gamle marine før den teknologiske revolusjon for alvor brakte med seg dampdrevne fartøyer, moderne artilleri, miner og torpedoer. Thomas Konow var 1841 medlem av kommisjonen som utarbeidet nytt tjenestereglement for marinen. 1843 satt han i marinens undervisningskommisjon, og han var sekretær for komiteen som utredet navigasjonsloven. Videre var han stortingsrepresentant for Jarlsberg og Larvik amt 1839 og satt i komiteen for militærbudsjettet. 1861 var han medlem av interimsregjeringen mens kongen var på besøk i Storbritannia og Frankrike. Konow ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1849, og han fikk storkorset 1869. Han var også ridder av Dannebrogordenen og den svenske Svärdsorden. Som pensjonist flyttet han til Christiania, og det ble tradisjon at hovedstadens 17. mai-tog hyllet den siste gjenlevende eidsvollsmann. Konow døde 1881 og ble begravd på Vår Frelsers gravlund 17. oktober. Tusener av mennesker i gatene tok farvel med den siste av grunnlovsfedrene. | Konow, Thomas Friedrichsson (I11937)
|
| 5686 | Thor overtok bruket etter sin bror Johannes, da han døde i 1856 | Handal, Thor Endressen (I19173)
|
| 5687 | Thor var enkemann ved vielsen med Ingeborg https://www.digitalarkivet.no/kb20061030020420 | Lier, Tor Olssen (I28806)
|
| 5688 | Thorbjørn sin slekt er prøvd beskrevet i VFS kap 11, 13 og 19 | Torsnes, Christina Petersdatter (I25476)
|
| 5689 | Thorbjørn sin slekt er prøvd beskrevet i VFS kap 11, 13 og 19 | Sandven, Torbjørn Olavsson (I7862)
|
| 5690 | Thorbjørn var brukerav Mork i 1593. I 1618 ser det ut til at en deling har gått for seg, for da blir det 2 brukernavn å finne på den ene halvpart av gården, den delen som senere ble Mork Mellom. Torbjørn drev den andre halvpart alene. Mot slutten av samme århundre ble også denne parten delt. Torbjørn Mork hadde vært moblisert i felttoget mot Svenskene, men han rømte som så mange andre fra leiren ved Svinesund i 1611. På øvrighetens gode behag slapp han imidlertid med en bot på 6 daler. Det var ant. skifte på Torbjørns gård i 1628 og det ble nye eiere. Eiere ble Eigner Mork (1/3) og Kristen Melnes (2/3) . Eigner kunne være en svigersønn ? av Torbjørn Mork og Kristen Melnes kunne være en sønn ? av Torbjørn , fordi døtrene etter loven arvet halvdelen av sønnens part. Eigner Mork eide en tid Kamperud og en del av Ånnerud, og siden en Burås gård som man i dag ikke vet hvor lå. I 1654 fikk Eigner Mork løst tilbake de 2/3 Kristen Melnes eide i Mork, og ble da eier av hele Østre Mork. Samtidig solgte han det andre han eide, untatt en del i Kamperud. Det var nytt skifte i 1665, og arvingene og et par av pantehaverne fikk sine parter. Disse løste så Eigner Morks sønner Anders og Søren inn, og i 1682 ble det lest et odelsskiftebrev mellom de to slik at hver fikk sin halvdel i gården. Den tredje sønnen Peder Eigner fikk Kamperud. Eigner Mork var kirkeverge i Blaker 1651 - 1652. Sources Sorumhistorie.no/innovaeditor/assets/sorum_speilet/pdf_utgaver/1999-1-ACF2C6.pdf Eyvind Lillevold: Aurskog og Blaker Bind ll Mork Østre Gnr.56 - bnr.1 Adm: Kari Lillian. Undbekken | Mork, Totbjørn (I33910)
|
| 5691 | Thorbjørn var utskiftingsformann. Han og Marie bodde både i Vefsn og Fjaler før de bosatte seg på bnr 18, Strandbakken. | Thorsen, Thorbjørn Andreas (I5760)
|
| 5692 | Thrine Marie 1833 var født utenfor ekteskap | Familie F10309
|
| 5693 | Tidligere eier av Damsgård hovedgård Damsgård Hovedgård ble solgt i 1983 til Vestlanske kunstindustrimuseum | Janson, Constantin Brun Daae (I3828)
|
| 5694 | Tidligere norgesmester i kappgang | Hannisdal, Svein Gustav (I15481)
|
| 5695 | Tidligere samboer med # 1971 | Hauge, Sivert (I10361)
|
| 5696 | Tidspunkt for fødsel er ført i den rekonstruerte kirkeboken fra 1842. ? Hun ble konfirmert 16 år gammel i 1842. Ester giftet seg med Simon Johan Tomassen Ådland, sønn av Tomas Galtung Ånensen Eide og Kari Olsdatter, i 1850. (Simon Johan Tomassen Ådland ble født i 1823 på Eide indre, Stangaland.) | Ådland, Ester Johanne Omundsdatter (I20919)
|
| 5697 | Til arv 687-2-1 | Holst, Wenche Jochumsdatter (I16212)
|
| 5698 | Til Arv i hht til Sollidsavskifter 440 rdl 10 sch | Bødicher, Mette Johansdatter (I17103)
|
| 5699 | Til Hjelvik 1816 "for at tjene". Dei flytter fra Hjelvik til Havrå i 1825, og videre til Haugland samme år. | Kvamme, Baste Olsson (I4602)
|
| 5700 | Til Usa i 1948 | Kvamme, Gudrun Olsdatter (I4549)
|