Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 5,601 til 5,650 av 6,274
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 5601 | Stina Kristina ARVIDSDOTTER. Född 1783 14/10 i Råggärd (P). Död 1824 2/5 i Järbo (P). Avled i Slättängen, 40,5 år gammal. Kom 1810 till Järbo samtididigt med sin syster Lisa. Både Lisa och Stina bor som gifta i Slättängen. ( Järbo AI:2 3/3 sid 111 - 112 ). Noteras att det också står att både Lisas son Anders och Stinas son Sven Larsson, är båda födda 1811 och i Slättängen. Enligt Järbo C:5 2/2 avled 1821-05-02 Lars Halvardssons hustru Stina Arvidsdotter. En tydlig felskrivning. (Barn 7, s 7, Far 33, s 27, Mor 34, s 28) Gift 1810 1/12 i Råggärd (P) med föregående ana. | Råggärd, Stina Kristina Arvidsdotter (I20198)
|
| 5602 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Strandenes, R. (I14030)
|
| 5603 | Stod også et barnebarn Bernt-Ole som jeg ikke vet hvor tilhører. | Sæthre, Alma Ellinor (I20399)
|
| 5604 | Stoltenberg var russepresident i Oslo i 1950 og formann i Norsk Studentunion i 1958. Stoltenberg tok utdanning i Østerrike, Sveits, USA og Finland og tok juristeksamen i 1957. Han begynte i Utenriksdepartementet i 1958. Stoltenberg tjenestegjorde som visekonsul i San Francisco fra 1959 til 1961 og som ambassadesekretær i Beograd fra 1961 til 1964. Han arbeidet i utenriksministerens sekretariat fra 1965 til 1970 og var ambassaderåd i Lagos i 1970. Han var internasjonal sekretær i LO fra 1970 til 1973 og fra 1981 til 1983. Han var statssekretær i flere Ap-regjeringer på 1970-tallet. Stoltenberg var forsvarsminister fra 1979 til 1981 og utenriksminister fra 1987 til 1989 og fra 1990 til 1993. Som utenriksminister tok Stoltenberg i 1992 initiativ til Barentssamarbeidet.[2][3] I 1990 var han kortvarig FNs høykommissær for flyktninger. Han var FNs fredsmegler på Balkan fra 1993 til 1996. Han var Norges ambassadør til Danmark fra 1996 til 1999, og han satt som president i Norges Røde Kors fra 1999 til 3. oktober 2008. Han er den eneste som har sittet i tre perioder. Thorvald Stoltenberg ledet i 2009 og 2010 Stoltenberg-utvalget, som var nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige i Norge. Blant tiltakene som ble vurdert, var heroinassistert behandling, et tiltak Stoltenberg støttet.[4] Stoltenberg ble i 2011 med i en internasjonal kommisjon, Global Commission on Drug Policy, som består blant annet av tidligere statsledere fra Latin-Amerika og Europa. Kommisjonen ønsker gjennom FN å fremme en ny narkotikapolitikk som i mindre grad er basert på straff, og at det som i dag er ulovlige rusmidler, skal tillates med en regulert tilgang.[5][6] Stoltenberg var representant i Oslo bystyre 1983?1987 og 2015?2017. I førstnevnte periode var han også varaordfører fra 1985 til 1987. Stoltenberg døde i sitt hjem 13. juli 2018, etter kort tids sykeleie.[7][8] Familie Thorvald Stoltenberg er sønn av Theodor Emil Stoltenberg og Ingeborg Antonie Andresen, som var søster til operasangeren Ivar F. Andresen og Thorvalds onkel. Thorvald Stoltenberg og hans kone Karin Stoltenberg (1931?2012) fikk tre barn: Camilla Stoltenberg (1958?), Jens Stoltenberg (1959?) og Nini Stoltenberg (1963?2014). Mot slutten av livet var Stoltenberg kjæreste med filmregissøren Anja Breien.[9] Han var svoger til sin etterfølger Johan Jørgen Holst, ettersom Karin Stoltenberg var søster av Holsts kone Marianne Heiberg. Utmerkelser Stoltenberg sammen med Oddvar Nordli i 2011. Foto: Arbeiderpartiet Stoltenberg ble i 1989 tildelt Snill Gutt-statuetten, og han ble årets Peer Gynt i 1990. I 2004 ble han utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn, sølv, av den sørafrikanske ordenen O. R. Tambos følgesvenner «for usedvanlig bidrag til idealene om et demokratisk, rettferdig ikke-rasistisk Sør-Afrika og for å ha fremmet internasjonal solidaritet mot undertrykkelse og kolonialisme».[10] Han har også mottatt den litauiske Medaljen for 13. januar.[11] Stoltenberg er tildelt Torstein Dales minnepris (1991) og er æresmedlem av Norges Røde Kors. | Stoltenberg, Thorvald (I24191)
|
| 5605 | Student fra Bergen 27.10.1800 cand teol 18071805 Lærer på Christi Krybbe og Chordegn ved korskirken 1808 | Arentz, Peter (I17151)
|
| 5606 | Student i 1898 can jur 1904 edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Vardø 1905 - 1908 Sekretær ved det norske generalkonsulat i Shanhai 1909 - 1912 Bosatt i USA LA fra 1912 | Sørensen, Christian Lorentz (I16501)
|
| 5607 | Student i Upsala i 1671 Prestevigd og caplan i 1680 Andreas Amundi Jernberg, Bondeson från Odensö i Eds Socken. Student i Upsala 1671. Prestvigd och här Caplan 1680. Dog 1709. Gift med Kyrkoherdens i Ed, Halfvardi Enanders, dotter. Efter hans död blefvo här tvenne ordinarie Comministrar. | Jernberg, Andreas Amundi (I22533)
|
| 5608 | Stueeier 1837 Stue-4, Finnegården, Bergen, Norway Find all individuals with events at this location Han arvet den etter sin far og overtok den av moren i 1837. Borgerskap 8 Jul 1838 Bergen, Norway Find all individuals with events at this location Folketelling 31 Des 1865 Bergen kjøpstad, Bergen, Norway Find all individuals with events at this location [2] Bosted: Rode 21-16. Stadsmægler 58 år med kone og 5 hjemmeboende døtre Folketelling 31 Des 1875 Bergen kjøpstad, Bergen, Norway Find all individuals with events at this location [3] Rullegardinfabrikken, Lars Hilles gate 16, Nygaard. Logerende husfader, megler, enkemann og 5 døtre. Folketelling 31 Des 1885 Bergen kjøpstad, Bergen, Norway Find all individuals with events at this location [4] Bosted: Krybbesmuget 4 - Rode 22-56. Megler, enkemann og 3 døtre. | Vedeler, Berendt Christian (I33675)
|
| 5609 | Stueeier i Solgården på Bryggen i Bergen Kjøpmann i Bremen og Bergensfahrer | de Werhagen, Johan (I29104)
|
| 5610 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Aase, I.B.H. (I4277)
|
| 5611 | Styremedlem i A/S Rederiet Odfjell | Eilertsen, Eilert (I8052)
|
| 5612 | Styremedlem i DIS- Hordaland i 2008 | Fuhrmeister, Beate Adelheid Fritzdatter (I7686)
|
| 5613 | Styrk: Merknad: Husmann på Kvamme 1858-1861, skomaker i Ytre Arna 1862, steinarb. 1865, fabr.arb. 1868-1871, maskinmester 1875. | Kvamme, Styrk Johannessen (I20822)
|
| 5614 | Styrmann ved Vielsen | Aase, Jacob Bernhard Kristiansssen (I5816)
|
| 5615 | Størk og Margrethe fikk 10 barn i periodene 1756 til 1776, hvor Hans var barn nr 4. | Familie F12831
|
| 5616 | Står at han var sinnsjuk | Gelin, Paul Valentin (I2251)
|
| 5617 | Står i Byfogd og Byskriver i Bergen, SAB/A-3401/06/06Na/L0004: Dødsfallsjournaler, 1878-1886, s. 5b-6a at "Arbeidsmands enke Anne Tollefsen døde 21.01.1879 46 år, og etterlot seg Manden Søren Tollefsen, og 5 umyndige børn" | Johannesdatter, Anne Ingeborg Nikoline (I33522)
|
| 5618 | Står i merkandsrubrikken "att 04.06.1959 fr 165 att 23.11.1959" | Sivertsen, Otto (I29658)
|
| 5619 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haugland, M.J.B. (I4776)
|
| 5620 | Sundet er også kjent som Lillebergen, pga av at det bodde en del Bergensere der ute rundt 1850 | Lillebergen, Andreas Olai Brynjulvssen (I24584)
|
| 5621 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Olofsson, L.M. (I25316)
|
| 5622 | Susanne skal ha vært søster til Fogden i Nordfjord, 1623 - 1633, Moritz Jenssøn. Videre sier soga at Susanne skal ha hatt en datter fra et tidligere ekteskap, og at hun skal ha bodd i Veffring i sogn i 1663. Se Joleik side 473 Må sjekke når hun giftet seg med Anders | Sandal, Susanne Jensdatter (I2757)
|
| 5623 | SV: Hvem var Hans som var gift med Karin Olofsdatter, og far til Per og Anders ? 1766 Oct. 26 wigdes Hans Asmundsson i Mabråten och pigan Karin Olofsdotter ibidem: Råggärd C:4 (1763-1807) Bild 76 / sid 143 (AID: v10646.b76.s143), längst ned på vänstersidan I husförhörslängder uppges Hans Asmundsson 1. vara född 1738 och 2. vara 44 år gammal 1778 och född i Hogeryr (i Råggärd). Han och hustrun Karin Olofsdotter, född 1750 / 29 år 1778 och född i Mabråten, hade då barnen Hans, Olof och Kierstin. Råggärd AI:4 (1772-1784) Bild 7 / sid 2 (AID: v4053.b7.s2) Råggärd AI:4 (1772-1784) Bild 62 / sid 55 (AID: v4053.b62.s55) | Hogeryr, Hans Asmundsson (I2240)
|
| 5624 | SV: Johannes Nordgren født i 1772 i Sverige, men hvor i Sverige, og hvem var hans foreldre? CiteraSkriv ut inlägg svar fra Kalle Birgersson Jag skulle tro att det stämmer för när den Johannes moder Ingrid Olofsdotter dör 1802 görs det en bouppteckning, och där kallas maken Lars Nordgren. Namnet förmodligen taget för att de bodde i Skänninges Nordanås-kvarter. Bouppteckningen kan läsas på Arkiv Digital men är ganska svårläst och jag kan inte se att det nämns var Johannes bor. Jag har inte lagt ner allt för mycket tid på den dock. https://app.arkivdigital.se/volume/v186807?image=67&page=63 Enligt husförhörsboken Skänninge AI:6 sidan 103 flyttar Johannes till Jönköping 1787, jag har inte hittat honom där men det finns en del tenngjutare i staden som han kan ha gått lärling hos. | Familie F13573
|
| 5625 | Svar fra Ivar S. Ertsgård Dersom Gunnar fekk skøyte frå kongen i 1728, utan å ta over garden sjølv, var nok brukarane både før og etter 1728 leilendingar (bygselmenn), ikkje paktarar. Før 1728 under kongen; etterpå under Gunnar og seinare eigarar - til brukaren evt. kjøpte garden sjølv (eller eigaren tok over drifta sjølv). Dei fleste bøndene på vestlandet var bygselmenn. Bygdeboka for Gaular inneheld lite om kven som eigde garden, bortsett frå denne setninga om kongeskøytet i 1728. Opplysningar om kjøp og bygsling finn ein i panteboka; og hjelp til å finne fram der, kan ein få i panteregisteret. Begge delar er skanna og ligg på Digitalarkivet. For ordens skuld "gnr.100, bnr.1" viser til ei nummerering av gardar og bruk som vart innført i 1886. Frå 1838 var det ei anna nummerering, og før 1838 hadde berre gardane (ikkje bruka) nummer. | Undeland, Jakob Andersson (I4432)
|
| 5626 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Drange, S.M. (I9236)
|
| 5627 | Sven Anders Fredrik KRONLID. Född 1919 15/2 i Bäcke (P). Död 1975 21/7 i Örnsköldsvik (Y). Sven var den enda av syskonen som var född på gården Bäcken i Bäcke (P). Sven hade under sin barndom tre efternamn. Först Kronstedt, sedan Andersson och slutligen Kronlid. Började som ung på torvströfabriken i Bäckefors. Som 15-åring flyttade han till Varberg som pedalsvarvare på Monark. I juli 1938 gick Sven och väntade på intyg för att begära Konungens tillstånd att få gifta sig. Sven var ej myndig medan Margit fyllt 21 år.1940 bar det av till Trollhättan som svarvare på Nohab. Var där en kort period innan han började på SAAB i Linköping. 1944 blev det SKF i Göteborg. Där läste han till ingenjör på kvällarna vid GTI. Sedan till Uddevallavarvet i Uddevalla. Var ett tag verkstadsägare i Grebbestad. Skiljde sig från Margit 17/4 1953 och gifte om sig med Siv den 23/5 1953. Flyttade sedan till Älvsbyn respektive Örnskölsvik. Blev sedan verkstadschef på Hägglunds & Söner i Mellansel. 1975 avled Sven på lasarettet i Örnsköldsvik (Y). | Kronlid, Sven Anders Fredrik (I20117)
|
| 5628 | Sven kom fra Ødegård i Time til Tjøtta i 1829, fikk skøyte på 18 sp den 12.1.1829. Dette er halve bruket etter Tolleiv Olsson Tjøtta, førd til 1837. | Tjøtta, Sven Ommundson (I1317)
|
| 5629 | Sven LARSSON. Född 1811 9/11 i Järbo (P). Död 1854 30/8 i Järbo (P). Dödsorsak: Förstoppning.. Sven och hans bror Anders i Slättängen, Järbo, var de enda av sex syskon som uppnådde vuxen ålder. Finns ej i dopboken. I husförhörsboken 1816 skriver prästen däremot att han är född 9/11 1811. År 1827 admitterades Sven. Efter det att deras far Lars avlidit 1840 övertar Sven gården. År 1843 delas gården på 5/24 mtl. mellan Sven och brodern Anders som nu blivit myndig. De får 5/48 mtl. vardera. Detta är nu troligen inte ett bärkraftigt jordbruk, för 1846 flyttar Sven med hustru och tre barn till torpet Kronön under Plogstarud, Järbo (P). Kronön är omgiven av en stor mosse, Öjemossen. Där föds ytterligare tre barn. När Sven tog ut lysning med sin blivande fru Anna hade hon varit trolovad (fäst) med drängen och kusinen Per Svensson i Rännelanda (P), där Anna var piga. I Högsäters vigselbok står det: " Vigsel 1836-03-18 mellan drängen Sven Larsson 25 år, Slättängen, Järbo och Anna Jansdotter 21 år, Stentorp, Rännelanda. Vittne var fästmöns äldre broder i Stentorp, Johannes Jansson ". (Högsäter (P) E:1 1/3). Lysningar 24/1, 31/1 och 7/2. Sven avled på torpet Kronön under Plogstarud, Järbo (P) 1854 av förstoppning i en ålder av 43 år. Förmyndare för barnen blev bonden Nils Nilsson i Plogstarud, Järbo (P). Torpet Kronön var i familjens ägo mellan 1846 och 1870. (Barn 3, s 3, Far 15, s 15, Mor 16, s 17) Gift 1836 18/3 i Högsäter (P) med efterföljande ana. | Slättängen, Sven Larsson (I20142)
|
| 5630 | Svend bodde på Skjeggenes i 1823 | Ilebekk, Svend Anderssen (I510)
|
| 5631 | Svend Hansen Også kjent som: "Svend Hansen ( Ostby)", "Svend Westby Skattum Hansen" Fødselsdato: cirka 1652 (42) Fødested: Løken, Aurskog-Høland, Akershus, Norway Død: 1694 (38-46) | Østby, Svend Hanssen (I23922)
|
| 5632 | Svend og Mathilde kjøpte Kaldaker østre bnr 7 i 1896 | Kolstad, Svend Hemmingssen (I6175)
|
| 5633 | Sverre - Valborg Hansen Finn - Birgit Andreassen Kristen - - Sigrid Eriksen | Jakobsen, Sigrid (I27299)
|
| 5634 | Sverre var alles "Kallemann og Amandus" i Bergen Radio. | Eriksen, Sverre Sigurd Edvardssen (I10556)
|
| 5635 | Synneva druknet i sjøen ved Fylkesnes. | Myhr, Synneva Andersdatter (I1425)
|
| 5636 | Synneva er nevnt i 1645 | (Elsås), Synneva (I3234)
|
| 5637 | Synneve giftet seg med Knud Nils. Førde, sønn av Nils Rasmus. Førde og Agate Jeremiasdtr. Myklebust. (Knud Nils. Førde ble født i 1659 i Førde, Breim og døde i 1741 i Førde, Breim.) | Sandnes, Synneve Crispinusdatter (I4061)
|
| 5638 | Synneve og Jon fikk bruket på Myklebust etter Jeremias Nilsson | Førde, Synneve Jeremiasdatter (I4095)
|
| 5639 | Synneve: I sjeleregisteret i 1775 på gården Steinestø er hun kalt Synneve Monsdatter. Finner henne ikke død verken i Hamre eller Bergen fattigstøtte i 1794 på Steinestø og 1792, enke i 1793 på Steinestø. | Bogetveit, Synneve Knudsdatter (I18144)
|
| 5640 | Synnøve Anker Aurdal ? utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Hjørdis Danbolt Synnøve Anker Aurdal, født 8. desember 1908, fødested Kristiania, død 2. april 2000, dødssted Oslo. Tekstilkunstner. Foreldre: Overingeniør Nils Botvid Anker (1878?1943) og musikkpedagog Gudrun Nilssen (1875?1958). Gift 1) 1944 med maleren Leon Aurdal (23.1.1890?25.1.1949), sønn av bokholder Bastian Aurdal og Severine Grebstad; 2) 1949 med billedkunstner Ludvig Eikaas (20.12.1920?). Sønnedatter av Herman Anker (1839?96). Synnøve Anker Aurdal var meget produktiv, og i mange år ble hennes arbeider benyttet som offisielle gaver til inn- og utland. Sammen med Ludvig Eikaas og Sigrun Berg stod hun for den tekstile utsmykningen av Håkonshallen i Bergen. Gjennom sine arbeider bidrog hun til å få tekstilkunst anerkjent som fullverdig fri kunst. Hun hadde sin utdannelse fra søstrene Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i Lillehammer og fra Statens Kvindelige Industriskole i Oslo 1932?34. 1941 hadde hun sin første utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo, en utstilling som markerte hennes begynnende virke som kunstner. Foruten tepper og løpere etter gamle mønstre viste hun flere brukstekstiler etter egen tegning. Men det var først da hun begynte med applikasjonsarbeider at hun trådte frem som selvstendig kunstner. Etter krigen hadde Synnøve Aurdal to utstillinger sammen med sin mor. De fleste teppene var også her applikasjoner, der hun brukte et mylder av restestoff og garn satt sammen til ornamentale tepper i stram komposisjon. Fordi hun så sterkt vektla de tekstile virkemidlene på bekostning av en forståelig figurasjon, kan man i disse applikasjonene betrakte henne som modernist, på linje med modernister i samtidens malerkunst. Men hennes tepper ble likevel ikke betraktet som billedkunst av samtidens kritikere, fordi materialet ikke var anerkjent som kunstnerisk utrykksmiddel. De abstraherte åklærne ble betraktet utelukkende som dekorasjon i forlengelse av den norske tekstiltradisjon. Dermed overså man hennes kunstneriske bidrag til det moderne: evnen til å komponere og til å bruke materialene estetisk. I applikasjonene som Skogbunn og Kronebrud (begge 1946) og Komposisjon (1947) forener hun et mylder av detaljer til en stram og fargesprakende helhet. Utover i 1950-årene arbeidet Synøve Anker Aurdal med mer abstraherte former. Høyseteteppet (1958?61) i Håkonshallen i Bergen er et eksempel på dette. Sammen med Sigrun Berg og Ludvig Eikaas vant hun konkurransen om den tekstile utsmykningen av Håkonshallen i 1958. Høyseteteppets hovedmotiv har abstraherte former ? figurer, maskelignende ansikter, hus og båtformer ? elementer som hentyder til kongesagaer og norrøn mytologi, vekstliv og kosmiske krefter. Det fargesterke teppet er også det første teppet hun vevde i håndspunnet spelsau-ull, farget med kjemiske farger etter Sigrun Bergs metode. Det som stadig inspirerte henne, var musikk, rytmer, farger og bevegelser. Det kan man se av tepper som Flammedans (1955) og Blå rytmer (1956). Utover i 1960-årene ble de tilspissende og noenlunde gjenkjennelige formene mer og mer borte fra hennes tepper, og hun arbeidet seg over mot mer monumentale, nonfigurative motiver. Sollys i vann, Magiske måne og Rød måne fra siste halvdel av 1960-årene er eksempler på dette. Parallelt med de nye, dristige formene begynte hun også å eksperimentere med materialer for å gi flaten en rikere og mer frodig tekstur. Det er særlig metalltråder av ulik art som veves inn i flatene for å understreke teppets motiv. I Telegram fra 1968 gir glinsende nylontråder og blinkende metall-lenker klare assosiasjoner til gråtonene i vestlandsk tåke og dryppende regn. I teppet Kobbertråd 3 er det selve den rødglødende kobbertråden som forsterkes av fargesterke innsalg av ull, teppets viktigste uttrykksmiddel. Dette teppet er også et eksempel på hvordan hun bryter opp en rektangulær flate og skaper tekstilarbeider som har mer karakter av relieff enn teppeflate. Poesien var en annen av Aurdals inspirasjonskilder. Da hun fikk i oppdrag fra Utenriksdepartementet å utarbeide et teppe som skulle være en gave til Island i forbindelse med landets 1100-årsjubileum, ble det nettopp diktningen som ble utgangspunktet for komposisjonen. Rommet og ordene (1977) viser et abstrahert landskap omkranset av innvevde sitater fra norske og islandske diktere. Teppets fargepalett er begrenset ? en rekke gråtoner fra mørkt grått over sølvfarger til hvitt, med islett av blått, gult og litt grønt. Bølgende buer og lange linjer gir en sterk følelse av rom og flater, luft og atmosfære. Selv sa hun: ?Hele tiden har jeg forestilt meg Norge til høyre, med poesiens blå farge over Vestlandet, og Island med sin varme, gyldne mystikk til venstre. Jeg har tenkt på havet og rommet mellom de to landene og på bevegelsen begge veier gjennom tusener av år ? ikke bare på kartet, men også i diktingen.? 1982 representerte Synnøve Anker Aurdal Norge på Biennalen i Venezia ? som første kvinne som fikk representere Norge alene. 13 tepper dannet et landskap der teppene spilte med og mot hverandre for å få frem kontrastene mellom det poetiske og det mer pop-aktige, det myke og det harde og metallisk-glinsende materialer og ull. Ett av arbeidene, tepperelieffet Ritmi azzurri (Blå rytmer, 1981), vitner med sine masker i sterke farger over felt i blå nyanser om figurasjonens gjeninntog. Synnøve Anker Aurdal var alltid opptatt av maskemotivet. Sammen med fugle- og havfruemotivet var masken et motiv som hun stadig tok opp, varierte og gav fornyet styrke ved å bruke farger og kontraster som hun neppe ville ha benyttet 20?30 år tidligere. Portrait bleu (1986) viser hvordan et lett abstrahert profilportrett får en vibrerende, op-art-lignende effekt ved at en blå nylontråd kontrasterer en sterk rød bakgrunn. Dette teppet var det første av tre som hun fikk vevd ved gobelinverkstedet Aubusson i Frankrike. Til hun var over 90 år, var hun stadig i arbeid med nye ideer, tegninger og kartonger. Hun satt selv i vevstolen, men hadde også assistenter til å hjelpe seg. Av hennes seneste arbeid fra 1990-årene står Byråkratene i Stortinget og Onda volante (Flygende bølge) på Maihaugen som eksponenter for to retninger i hennes produksjon: Mens Byråkratene med sine stive, firkantede figurer retter et spark mot sneversyn og A4-tenkning, gir de bølgende former i alle tenkelige blåtoner i Onda volante et bilde av Synnøve Anker Aurdals evne til å fastholde i stort format rytme og kontrastrike bevegelser i en sterkt optisk komposisjon. Gjennom sitt kunstneriske virke var Synnøve Anker Aurdal blant de fremste her i landet i arbeidet for å få tekstilkunsten anerkjent som kunstnerisk uttrykksmiddel på linje med andre kunstneriske medier. Selv om hun aldri deltok direkte i fagpolitisk arbeid, var hun alltid opptatt av kvinnelige kunstneres kår og fikk gjennom sitt forbilde stor betydning for kvinnelige kunstnere. 1998 åpnet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim en permanent utstilling med tittelen Tre kvinner ? Tre kunstnere. Her vises arbeider av Synnøve Anker Aurdal, Hannah Ryggen og Benny Motzfeldt. Synnøve Aurdal er representert med 20 billedtepper fra perioden 1966?1997, som gir et variert og representativt bilde av hennes store produksjon. 1980 ble Synnøve Anker Aurdal utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og fra 1983 mottok hun Statens æreslønn for kunstnere. 1990 fikk hun den svenske Medalj för framstående konstnärlig gärning, den såkalte Prins Eugen-medaljen, og 1991 Norsk Kulturråds ærespris. Hennes arbeider er innkjøpt av landets tre kunstindustrimuseer, av Nasjonalgalleriet, Bergen Kunstmuseum samt en rekke andre museer, gallerier og private samlinger i inn- og utland. Hun utførte også utsmykninger til et stort antall offentlige bygg, forretningsbygg, banker og hoteller. Verker Applikasjoner Haven, 1946, Komposisjon, 1947, begge Grand Hotel, Oslo Billedtepper Vår, 1957, Christiania Bank & Kreditkasse, Oslo Høyseteteppet, 1961, Håkonshallen, Bergen Komposisjon, 1965, Asker Rådhus, Asker Rådhus under stjerner, 1965, Natt, 1967, begge Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen Sollys i vann, 1966, Magisk måne, 1967, NG, Oslo Kinesisk visdom, 1967, Vintertre, 1971, Rustning, 1973, Rød ballett, 1974, alle Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim Rommet og ordene, 1977, Nasjonalbiblioteket, Reykjavik, Island Masker i mørke, 1985, Portrait Bleu, 1986, Byråkrater, 1993, Dynamikk 1 og 2, 1996, alle Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim Diverse Aurdal har også laget et grafisk blad, Kongelig kornaks, 1995, og fått gjengitt teppet Rød måne på et frimerke (verdi kr.7,50) i serien Norsk samtidskunst, utgitt 1998 Publikasjoner Idé, kartong og vev (sm.m. S. Berg og L. Eikaas), i Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok 1962, Bergen 1962 Kilder og litteratur H. Danbolt: Dikt selv. Synnøve Anker Aurdal, 1991 d.s.: artikkel i Ku&K nr. 4/1982, s. 229?239 artikler i Kunsten Idag nr. 29?30 (1954), s. 39 og 69, nr. 36 (1956), nr. 77 (1966), s. 4?25 og nr. 105?106 (1977), s. 40?59 H. Danbolt: biografi i NKL, bd.1, 1982 Portretter m.m. Kunstneriske portretter Maleri av Gunnar Reiss Andersen, ca. 1927 Maleri av Leon Aurdal, 1941 Malerier av Ludvig Eikaas, 1961, 1964, 1982 Tresnitt av Ludvig Eikaas, 1991. Alle arbeider i kunstnerens eie | Anker, Synnøve (I10312)
|
| 5641 | Synnøve hadde vært hushjelp hos Lars en periode før giftermål. Synnøve hadde et forhold i forkant av giftermålet, hvor sønnen Andreas ble født. | Lervik, Synnøve Markusdatter (I32776)
|
| 5642 | Synnøve har i live i 1754 da det var skifte etter mannen Erik, men hun er ikke å finne som død i kirkeboken for Jølster. Hun og Erik hadde mange barn som er spred vidt utover både i Jølster, Breim og i Fana ved Bergen. | Klakegg, Synnøve Knutsdatter Førde (I4066)
|
| 5643 | Sæbjørn, som er 11. tippoldefaren til Oddlaug, er nemnd i 1563, 1603/09/20/24/26/33/41, men iflg Ådna, usikkert hvor nr 38 slutter og 54 begynner. ( konf Haus III, side 420). | Borge, Sæbjørn (I3674)
|
| 5644 | Sønn av Kari | Jacobsen, Knud (I2455)
|
| 5645 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nord, S.D.E. (I1027)
|
| 5646 | Sønn av platearbeider Gustav Martin Ellingsen (1883-1954) og Kristofa Berntine Knudsen (1892-1969). | Ellingsen, Rolf Knut (I32981)
|
| 5647 | Sønnen Johan får i 1909 bevilgning til å skiftet etternavnet fra Fredriksen til Freder | Fredriksen, Oscar (I17265)
|
| 5648 | Søren fikk bygselbrev av Trechow den 04.04.1849. Ble selveier og fikk skjøte på Bakke gård bnr 1 den 18.06.1892. Allehelgenssøndag 1869 skar Søren av seg begge hendene på Sethresaga. Armene ble stroppa for og brent. Han ble båret i et laken til Bakkepollen og rodd til Larvik. Omtrent halvveis ba han om å bli dumpet i vannet, han orket ikke smertene lengre. Fra Farriseidet ble han båret til lege og fikk satt på krok og klype. Han klarte seg bra i ytterligere 40 år. Hendene til Søren ble lagt i en barnegrav på Larvik gamle kirkegård ( der gymnaset og Farrishallen ligger i dag). Søren eier og er bruker av Øvre Rauan bnr 1 og 7, fra 1873 - 1887. Husene var leid bort i 1875. Nye uthus ble bygd i 1872 og 1882. Nytt våningshus ble bygd i 1888. Huset som Ole bodde i på Rauan i perioden 1880 - 1890 er revet. Det lå på andre siden av veien ved siden av smia. | Bakke, Søren Jacobsen (I5244)
|
| 5649 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Martens, S. (I32041)
|
| 5650 | Søren Ludvigsen Hestad (Lundekvam) Også kjent som: "Myrmel" | Lundekvam, Søren Ludviksson (I17488)
|