Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 551 til 600 av 6,274
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 551 | Arne hadde et forhold med Bjørg Karina Berntsen, datter av fisker/gbr. Ole Johan Berntsen Snørteland og Hilda Matilde Eriksen. | Habbestad, Arne Bertin (I20932)
|
| 552 | Arne Johan bodde noen år (1859 - 1864) i Stavanger, hvor hans 3 første barn ble født. | Olsen, Arne Johan (I2269)
|
| 553 | Arne kjøpe bruket Flaktveit 1855. Ved giftermål hadde han adressen Sundsbakken og Kari Jordal | Åstveit, Arne Askildssen (I525)
|
| 554 | Arne kjøpte bruket Steinsland i 1870, og var selveigar her i 1890 | Tveitarås, Arne Olsson (I9686)
|
| 555 | Arne var skredder og husmann på plassen Frogner under Halebek i Høland | Botner, Arne Jørgenssen (I2838)
|
| 556 | Arnold de Fine Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Arnold de Fine (født 1614 i Helsingborg, død 6. november 1672 i Trondheim) var en dansk biskop i Trondheim og historiker. Han skrev en nå forsvunnet norsk historie på latin. Han var sønn Hans Arnoldisen de Fine (død 1637), sogneprest i Helsingborg. I 1634 ble han student fra Herlufsholms Skole. Da en av hans tanter var mor til biskop Ludvig Munthe i Bergen, ble han etter å ha studert noen år kalt opp til ham som korektor, i 1637. Etter å ha tatt magistergraden i København i 1639, ble han i 1647 rektor og i 1663 lektor i teologi i Bergen. Allerede som lektor lot han seg prestevie for selv å kunne bestyre Hammer sogn, som tilhørte rektoratet. Bestyrelsen i stiftet forlanget imidlertid at han skulle avstå fra dette og utnevne en visepastor. Som lektor var han også prest i Fana ved Bergen. Norges kansler, Ove Bjelke til Østråt, oppfordret de Fine til å skrive en norsk historie på latin, som antagelig skulle være noe tilsvarende til den danske historien som på samme tid ble forfattet av Vitus Bering. Da stattholder Gyldenløve også ga planen sitt bifall, søkte de Fine regjeringen i København om understøttelse eller om løfte på den første ledige bispestolen i Norge. Han fikk kongelig tilsagn om det siste i 1667, men med den betingelse at han skulle fortsette å skrive på sin norske krønike, og på egen bekostning gjøre reiser i Norge og holde assistenter. Fra da av kalte han seg «historiographus regius». De Fine skal ha levert Griffenfeld en prøve av det stort anlagte arbeidet, og denne skaffet ham 11. juli 1671 posten som visesuperintendent i Trondheim, med løfte om å overta bispestolen etter den svakelige biskop Erik Bredal. Betingelsen var at han fullførte sin norske krønike innen to år. I februar 1672 ble de Fine innviet av biskop Johannes Vandal i København. Da Bredal døde i mai samme år, overtok han straks bispesetet, men døde plutselig 6. november 1672 i Domkirkens sakristi, da han nettopp hadde gjennomført en presteordinasjon. Etter hans død ville man sende hans ufullendte historiske arbeider til København, men de er nå forsvunnet. Forgjenger: Erik Bredal Biskop i Trondhjem (1672?1672) Etterfølger: Erik Eriksen Pontoppidan d.e. | de Fine, Arnold Hansson (I6163)
|
| 557 | Arnoll kom til Bergen fra Sverige som militærpoliti etter krigen i 1945, og ble stasjonert på Espeland fangeleir. Etter endt tjeneste gjennopp tok han sitt yrke som typograf, og var i mange år i Morgenavisen, hos Kraus og Lien boktrykkeri, F. Beyer boktrykkeri, og sine siste 25 år som yrkesakiv på setteriet hos Bergens Arbeiderblad (senere Bergensavisen). | Andresen, Arnoll Walther (I370)
|
| 558 | Arnoll sine siste 25 årene i arbeidslivert var han ansatt i Bergens Arbeiderblad | Andresen, Arnoll Walther (I370)
|
| 559 | Arnoll var i noen år mellom 1960 og 1963 formann i Hordaland biblioteklag | Andresen, Arnoll Walther (I370)
|
| 560 | Artium, handelsgymnas, fagutdannet i fiskeribransjen. Sekretær ved fiskeriavdelingen på verdensutstillingen i New York 1939, attasjé ved legasjonen i Buenos Aires 1940?42. Fikk permisjon for å utdanne seg som jagerflyger i Lille Norge, og fikk flyvingen juli 1943. Døde 1. mai 1944 på Craiglockhart Hospital, Edinburgh. Omtalt i Bernt Lorentzen: «Handelshuset Herman von Tangens Sønner A/S». (Fra «Våre falne») | von Tangen, Johan Lyder (I32478)
|
| 561 | Arveoppgjør etter Marta i 1728 Hun ovewrtok gården etter sin far i i1749 | Gjesdal, Marte Nilsdatter (I1687)
|
| 562 | Arvid: 1910 er han adoptivsønn sammen med broren hos Fredrik martin Andersen og Thora Andersen. | Bergh, Arvid Hiis (I16793)
|
| 563 | Arvids tremenninger er Per og Alf Andersen, tok navnet Angelfoss, og deres fetre Svein Erik og Ole Gunnar Olsen, tok navnet Nagelsett. Per, Alf, Svein Erik og Ole Gunnars felles aner er deres morfar og mormor, Nils Olai Gaustad og Theodora Thallaug. Nils Olais foreldre er Elisabeth Gaustad og Anders Nilsen Aase (Isdal). Anders tok seg ikke av familien sin. De to eldste barna, Nils Olai og Bernt Andreas, vokste derfor opp på Gaustad hos besteforeldrene, siden hos tanten og onkelen, min manns oldeforeldre, Nils Gaustad og Monsian Sudmann. Bernt Andreas døde forøvrig som barn. | Aase, Anders Nilssen (I8680)
|
| 564 | AS sier at navnet Brakvatn er noe usikker. | Brakvatn, Johannes Eiriksson (I3519)
|
| 565 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Storehaug, A.H. (I3899)
|
| 566 | Asbjørn var enkemann med 3 barn før har ble sammen med Aslaug | Olsen, Asbjørn Semming (I8268)
|
| 567 | Askild overtok Hopdalsbruket etter far sin i 1706. I 1733/34 flytte familien til Reigstad. I mellomtiden bygsla han bort bruket på Hopsdal, til det gikk i arv til sonen Anders | Fyllingen, Askjel Rasmusson (I1512)
|
| 568 | Askild var forpakter og fikk kontrakt på husmannsplassen Sletten under Åstveit i 1821av jan Arentsen Greve, men flyttet ikke her til før i 1822. Askild var pakter i fana og husmann/pakter på Åstveit | Bolstad, Askild Anderssen (I1874)
|
| 569 | Askild var født på gården Grøtvedt i Hammers prestgjeld, nåværende Lindås kommune. Han kjøpe den nedre gården på Aase av sin bror Niels. Askild eide, ihht Matrikkelen for 1886, gnr 52, bnr 5 (Laxevaagneset), og gnr 53, bnr 79 (Lille Damsgaard). I tinglysningsprotokollen for Askøen sogn, II.A.b.95, for 311 Frydenbø står skrevet. " Autionsskjøte til | Grøttvedt, Askild Andersen (I379)
|
| 570 | Askjel eller Axel som han senere kalte seg, fikk 3 barn sammen em Engek Corneliusdatter Schultz, Gunella i 1726, Cornelia i 1729, og Karen i 1740. Men alle må ha død før 1748, fordi de ikke er nevnt i skiftet etter moren Engel som døde tidlig på 1748, og skiftet etter henne ble skrevet i mars 1748. | Familie F10597
|
| 571 | Askjel skiftet navn til Axel etter han rundt 1720 flyttet til Bergen. Det står følgende i en artikkel i "Fjon til Fusa" 1966. : I ei mititærrull av 1722 er det opplyst at Askjel, som etter han vart bymann brigda namnet sitt til AXEL, då siglde i utenriksfart....." les også i Alenfit 1 side 855 -860 om Askjel / Axel Nepstad; https://www.nb.no/items/4c3b598ec3d0ac5f3864d8d2d5315943?page=861&searchText=alenfit%201 | Nepstad, Askjel (Axel) Børgessen (I26130)
|
| 572 | Askjell var en periode i USA, hvor han jobbet som farmer | Halland, Askjell Andreas Askjellsson (I9420)
|
| 573 | Askøy MINI A12 ((1855-1877) løse vedlegg 1859 side 20 (konfirasjon) lpnr 11 Meget god kundskap, flid og oppførsel | Nygårdsvik, Ole Martinus Olssen (I8287)
|
| 574 | Askøy MINI A4 ( 1825-1845) Døbt 1827 side 10 lpnr 30 | Nygårdsviken, Zacharias Olsson (I8286)
|
| 575 | Askøy MINI A4 født kvinne 1833 side 80 | Nygårdsvik, Karine Olsdatter (I8291)
|
| 576 | Askøy MINI A8 73 73 1862 1210 Fadrane er på: http://www.arkivverket.no/URN:kb read?idx kildeid=8261&uid=ny&idx side=-76. Døbt i Hospitalkirken Rolle Stilling Førenamn Etternamn Kjønn Bustad Fødd dato Ekte/uekte 10909 Barn Magnus m 1409 e 10910 Far Rebslagersvend Amund Knudsen Laxevaag 10911 Mor Hustru Margrethe Olsdatter 10912 Fadder Fru Alida Reimers 10913 Fadder Frøken Mette Helmers 10914 Fadder Kjøbmand Christian Kahrs 9 Rode nr 11 Bergen 10915 Fadder Bogbinder Gjertsen 10916 Fadder Christian Helmers | Nygårdsvik, Magnus Amundsson (I13540)
|
| 577 | Askøy MINI A8 ektrevide 1860 side 185 lnr 1 | Familie F3939
|
| 578 | Asle og anne bodde ved vielsen på Kjønnen på grensen til Laksevåg | Hegg, Asle Nilsen (I13830)
|
| 579 | Astrid kjøpet bruket Tømmerås, Gnr 47, i 1931 (tgl 04.08.1931) for kr 56.000,-- av Alf Leonard Eng. Gården ble solgt til Askim Kommune i 1965 (tgl 05.06.1965) for kr 542.715,--. Asrid og Eugen hadde en klausus om at de skulle bo på gården og disponere den i 15 år inntil kjøpesummen var betalt i årlige terminer. | Familie F414
|
| 580 | Astrid og Hans hadde 4 barn, hvor 2 døde som spebarn | Landmark, Astrid Johansdatter (I16579)
|
| 581 | Astrid og Øivind var barnløs | Aase, Astrid Marcella (I924)
|
| 582 | Astrid sine foreldre kommer fra kabelvåg i nordhordland | Olsen, Astrid Astrupsdatter (I14089)
|
| 583 | Astrid var enkje etter Mikkal Persson Bu ved ekteskapsinngåelse med Lauritz | Bu, Astrid Sjursdatter (I8030)
|
| 584 | At Lauritz og Anna skal ha vært forldere til Birgitt er ihht min kilde meget usikkert | Galtung, Birgitte Lauritsdatter (I6093)
|
| 585 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sundsbak, M. (I87)
|
| 586 | Atle Johan er bror til #12370 Wenche Valding | Valding, Atle Johan (I1573)
|
| 587 | Attest 30.07.1885; med karakter Godt+ | Gaupås, Mons Olai Oleson (I1173)
|
| 588 | Attest 31.07.1873, karakter; meget godt ved konfirmasjonen | Kvamme, Karolina Johannesdatter (I1162)
|
| 589 | attest ved konfirmasjonen den 17.08.1892; med karakter "meget godt" | Kvamme, Alfred Martin Olsen (I1170)
|
| 590 | Attest vedr navneendring Attest gitt den 03.09.1971 sendt Stavanger bosk 291. Rettet i følge dåpsattest forneor kr Rosbach etternavn fra 24.01.1972 F.m. Rogal. | Rosbach, Margrethe (I23202)
|
| 591 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Søfteland, A.E. (I2661)
|
| 592 | August Konow var en av Bergens fremste kjøpmenn på 1800-tallet og en betydelig politiker i nasjonal sammenheng. Konow vokste opp i en søskenflokk på 13 og fikk sin handelsutdannelse sammen med broren Wollert og andre bergenske kjøpmannssønner ved Johan Köhns institutt i Hamburg 1792?94. Etter en reise til Russland vendte han hjem til Bergen og arbeidet i likhet med broren i farens eksportforretning. Ved farens død 1798 var forretningen konkurs, men godt hjulpet av familievennen agent Wollert D. Krohn fikk de forhandlet frem en akkord og fortsatte driften under navnet Konow & Co. Firmaet ble snart en suksess, og allerede 1802 kunne brødrene tilby kreditorene full betaling. 1802 reiste August til Storbritannia og ble der i to år. I London satte han seg i forbindelse med fremtredende bankierer og skaffet seg forretningskontakter i ulike handelshus. Deretter reiste han videre rundt i Europa for å oppsøke gamle handelspartnere og skaffe nye forbindelser. Det var nettopp Augusts personlige kontakt ute og Wollerts dyktige arbeid hjemme som gav Konow & Co. en særstilling i Bergen. Kort før Danmark-Norge trådte inn i storkrigen på Napoleons side 1807, vendte August Konow tilbake til Bergen. Krigs- og nødsårene 1807?14 ble en vanskelig tid, men det lyktes å holde handelshuset intakt i større grad enn de fleste andre kjøpmannshus i Bergen. Brødrene nøt fortsatt godt av kontaktnettet i utlandet og hadde dessuten evnen til å tyde tidens tegn og en helt fordomsfri oppfatning med hensyn til kapitalplassering. August Konow kjøpte bl.a. storgården Gravdal og sammen med broren Herdla gård, en av amtets største. Brødrene viste også sitt patriotiske sinnelag gjennom den farlige kornfarten, som brakte store tap av skip og last. Wollert døde 1839, og August drev firmaet videre, fra 1840 under navnet Aug. Konow & Sønner. 1860 flyttet han til København, hvor firmaet for en tid fikk sete. August Konow stod sentralt i politikken i 1814. Han traff Christian Frederik under det såkalte bankmøtet desember 1813, der prinsen overla med representanter for kjøpstedene om bank- og kredittvesenet i Norge, og ble en god venn av ham. På møtet ble Konow valgt inn i arbeidskomiteen. Våren 1814 sendte Christian Frederik ham til Holland for å skaffe korn, og han oppnådde at den hollandske regjering sendte en rekke kornlaster til Norge. Konow ble valgt til det overordentlige Storting høsten 1814, og mens de øvrige bergensrepresentantene forsøkte å bli løst fra sitt bundne mandat om å stemme mot foreningen med Sverige, forble han mandatet tro og lovte å gi 1000 tønner havre til den norske stat hvis det skulle bryte ut krig. Konow foreslo også at det skulle reises en bauta på Dovre til ære for Christian Frederik, og at han skulle overrekkes en takkeadresse, men forslagene ble lagt bort. Da foreningen med Sverige var et faktum, virket Konow for å hevde Norges plass i unionen. Han foreslo egne norske konsuler i utlandet, gikk imot at norske tropper skulle kunne brukes utenlands og pekte på faren ved at kongen stod fritt i sitt valg av statsråder. Konow var suppleant til Stortinget 1815?16, 1818 og 1821 og fast representant 1824. Han var dessuten deputert i borgerrepresentasjonen i Bergen 1827?34. I 1830-årene begynte Konow å investere i malerier. Av samlingen på rundt 600 bilder havnet noen senere i bergenske samlinger, men de fleste endte i København. Konow var en av de drivende krefter ved dannelsen av Bergens Kunstforening 1838, medlem av Det Nyttige Selskab fra 1811 og medlem av styret for Bergens Museum fra stiftelsen 1825 til 1857. August Konow var ridder av den svenske Vasaorden og fra 1805 prøyssisk konsul. Verker Skriftlige verker Brever til Kong Christian Frederik (se nedenfor, avsnittet Kilder) Ikke-utgitt materiale Konow-arkivet, i Manuskriptsamlingen, UBB Kilder og litteratur Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914 A. M. Wiesener: ?Konsul August Konow's Brever til Kong Christian Frederik i 1814?, i BHFS 42, Bergen 1936, s. 29?55 d.s.: biografi i NBL1, bd. 7, 1936 B. Lorentzen: ?August Konow?, i C. G. Bøgh (red.): Merkesmenn i Bergens næringsliv, Bergen 1848, s. 28?46 E. Ertresvaag: Et bysamfunn i utvikling. 1800?1920, bd. 3 av Bergen Bys Historie, Bergen 1982 Konow-arkivet, i Manuskriptsamlingen, UBB Portretter m.m. Fotografiske portretter Portrett av ukjent fotograf, u.å.; i Billedsamlingen, UBB; gjengitt i Merkesmenn i Bergens næringsliv, s. 27 (se ovenfor, avsnittet Kilder) Portrett av ukjent fotograf, u.å.; sst.; gjengitt i Bergen Bys Historie, bd. 3, s. 197 (se ovenfor) | Konow, August Friedrichssen (I11933)
|
| 593 | August og Dagmar kom til Haus i 1925 | Kronstad, August Martin Augustsson Larsen (I4387)
|
| 594 | August og hans mor bodde til 1871 på Åmåls stadsförsamling, Älvsborgs län -- PlatsÖstra Grund Tidsperiod1871 | Ölserud, August Gustavsson (I6020)
|
| 595 | Av Kenneth Bratland og Arvid Skogseth: "NIKOLAI WERGELANDS UKJENTE MORMOR Nikolai Wergeland ble født i 1780 på Mjøs på Osterøy, mens faren var klokker i Hosanger prestegjeld. Dåpsinnførselen er slik: . Det var uvanlig at barna var oppført med etternavn på den tida blant vanlige folk. Halvor selv kalte seg bare med farsnavnet Lasseson. Grunnen var at gutten var oppkalt etter en ugift farbror til Halvor, Nils Olson Wergeland (f. 1717 d. 1792). Han var den første som brukte slekts-navnet i denne skriveformen, etter et Danmarksopphold. Han var født på gården Verkland i Brekke i Gulen, og det er altså dette gårdsnavnet som er opphavet til slektsnavnet Wergeland. Nils forandret (forfinet) som kjent fornavnet til Nikolai, og ble siden far til bl.a. Henrik og Camilla. Halvor Lassesons farsslekt fra Verkland er blitt studert og kartlagt, det var jo her slektsnavnet stammet fra. De andre slektsgreinene har vært mindre i fokus. Halvors mor var Brita Halvors-dotter Fjellsenda fra Lindås sokn i Lindås prestegjeld, f. 1712 og d. 1811, hele 99 år gammel, en uvanlig høy alder både på den tida og i dag. Hun var datter av Brita Mikkelsdotter Fjells-enda d. 1736 og mannen Halvor Tollakson d. 1746 (80 år gammel), som kom fra Reikerås i Myking sokn i Lindås. De bodde først der, før de overtok Britas heimegård på Fjellsenda. Halvor Lasseson ble f. 1755 på Berås i Lygra sokn i Lindås, foreldrene var den nevnte Brita Halvorsdotter g. 1747 m. Lasse Olson f. 1725 Verkland d. 1761. Halvor ble g. 1777 m. Antonetta Augusta Jonsdotter Nedrevoll. Hun var datter av Jon Knutson Nedrevoll f. 1725 i Ørskog på Sunnmøre d. 1777. Han var klokker i Lindås prestegjeld fra 1765, og familien bosatte seg da i Spjeldneset i Lindås, som ligger rett over sundet fra Lindås prestegård. Han kjøpte samme året husbygningene der av den forrige beboeren Ola Josefson, og fikk bygsel-seddel av sognepresten Ludvig Daae i Lindås på grunnen (Spjeldneset hørte til Lindås prestebord). Jon Knutson Nedrevoll var altså Nikolai Wergelands morfar, og var fra Ørskog. Men hvem var mormora? Nikolais mor het Antonetta Augusta. Etter at mannen Halvor Lasseson ble borte på ei sjøreise til Spania rundt 1793 (familien var da flyttet til Bergen) måtte hun og barna få støtte av fattigkassen. Hun bodde i Bergen som enke i folketellingen 1801 og livnærte seg av håndarbeid, med oppgitt alder 43 år. Hun døde i 1810, 52 år gammel. Fødselsåret skulle dermed være ca 1758, og med et så sjeldent navn og en så kjent slekt (i ettertid) skulle en tro at noen har funnet dåpsinnførselen hennes i en eller annen kirkebok. Men det viser seg at en slik dåpsinnførsel ikke eksisterer! Grunnen er at den kirkeboka der dåpen i sin tid ble innført gikk med da prestegården brant i 1759. Slik begynner den første bevarte kirkeboka for dette prestegjeldet: "Ved Dag og Datum er innført alle Embeds-Forrætninger fra 6te Martii 1759, da alle de forrige Minesterialia ved den Prestegaarden overgagne ulykkelige Ildebrand blev lagt i Aske". La oss nøste opp trådene som førte fram til avsløringen av opphavet til Nikolai Wergelands mormor. Morfaren Jon Knutson Nedrevoll var som nevnt klokker i Lindås og bodde med familien i Spjeldneset fra 1765. Skiftet etter han i 1777 (et rikt bo med ikke minst mange åndelige bøker) nevner arvingene enka Ingeborg Kristensdotter og barna Knut 8½ år, eldste datter Antonetta gift med klokkeren til Hosanger, Halvor Lasseson, Siri 15½ år gl og Karen (Kari) 12 år gl. De to yngste barna ble født og døpt i Lindås, i 1765 og 1768. Men hvor ble de to eldste født? Og hvor ble foreldrene Jon og Ingeborg gift? Det ble lett forgjeves i kirkebøkene for bl.a. Ørskog og Lindås. Enka Ingeborg flyttet til datteren i Hosanger i 1778, og budde fra 1784 til hun døde i 1795 (68 år gammel) på plassen Revsneset i Mjøsvågen under gården Hoshovde på Osterøy. På skiftet etter henne i 1795 ble det opplyst at sønnen Knut var gullsmedsvenn i Kristiania, og at de tre døtrene bodde i Bergen, de to yngste som ugifte tjenestejenter. Det første sporet dukket opp i Spjeldneset. Her døde Kristen Nilson i 1766 (66 år gl) og Kari Josefsdotter 1774 (85 år gl). Begge døde altså i den perioden da Jon og Ingeborg bodde her. Kristen og Kari er ikke nevnt i andre kilder i Spjeldneset, verken som brukere av jord eller i andre kirkelige handlinger. Kunne de rett og slett være Ingeborgs foreldre, som hadde tatt dem til seg de siste leveårene? Ingeborg fikk jo en datter Kari, i tilfelle oppkalt etter mormora. Neste spor var en innførsel i et arveskifte på Lørvika på Radøy i 1766 etter Ola Botolvson. Han etterlot tre små barn, Botolv på 6 år, Kari på 5 år og Dordi på 2 år. Jon "Spieldnes", dvs Jon Knutson Nedrevoll, var formynder for ett av barna. Men hvorfor var han det? Det var vanlig å bruke slektninger ved slike anledninger, men umiddelbart var det vanskelig å få øye på noen sammenheng. Det neste skrittet var da å sjekke hvem som var mor til de tre barna fra skiftet. Dåpsprotokollen for Manger prestegjeld (som Radøy hører til) viser at mora var Brita Kristensdotter. Barna var født i 1759, 1761 og 1764, og ved dåpen til Botolv i 1759 var en av fadderne Jon Knutson Nedrevoll. Dermed falt den første brikken på plass, Brita og Ingeborg var søstere, døtre av Kristen og trolig Kari (begge hadde døtrer med det navnet). Jon var altså først fadder ved dåpen til sin svigerinnes barn, og siden formynder for ett av hennes barn. Kunne Jon med familie også ha bodd på Radøy/Manger før 1765? Dåpsinnførslene i kirke-boka for Manger ble studert, og her er i 1761 innført Siri, med foreldre Jon Knutson og Ingeborg Kristensdotter, de bodde på ved Manger kirke. Blant fadderne var Mette Karstine Frimann, andre ektefellen til sogneprest Vilhelm Frimann. Jon og Ingeborg bodde altså på Manger før de kom til Spjeldneset i 1765. Dermed blir det mening i en innførsel fra en bispevisitas i Lindås i 1769 med en beskrivelse av klokkeren: "en meget duelig, flittig og skikkelig klokker, som forhen har været skoleholder i Manger". Navnet på klokkeren blir ikke nevnt, men det er jo "vår mann" Jon Knutson Nedrevoll. Tilbake til Kristen Nilson og Kari Josefsdotter. Kristen Nilson var oppsitter i Lørvika på Radøy fra ca 1743 (bygselbrev er ikke funnet). I 1759 overlot han bygselen til svigersønnen Ola Botolvson mot kår, "som hans Vær-Fader Christen Nielsen forhen i brug haft haver, men nu godvilligen haver opsagt for bemeldte sin Svoger, imod at han som et ringe Vilkaar giver sine gl. Vær-Forældre ½ Tønde Korn Aarlig, saalænge nogen af Dem lever". Seinere forsvant Kristen fra Radøy, verken dødsfall eller skifte er i kildene der. Forklaringen er altså at han og kona Kari flyttet til datteren Ingeborg i Spjeldneset og døde der. Kanskje var det de fikk hos svigersønnen medvirkende til at de heller ville bo hos klokkerdatteren. Den kirkeboka der dåpsinnførselen til Nikolai Wergelands mor Antonetta Augusta f. ca 1758 skulle ha stått er altså kirkeboka for Manger, som brant i 1759. Hun må for øvrig være oppkalt etter første ektefellen til sogneprest Vilhelm Frimann, Antonetta Augusta f. From. Jon og Ingeborg må være viet i Manger, men denne innførselen er også tapt pga den nevnte brannen. Men Ingeborg var altså fra Lørvika på Radøy, det må være en interessant opplysning å ta med seg inn i Wergelandåret 2008, 200 år etter fødselen til oldebarnet Henrik Wergeland." I klokkarbokarboka for "Nykirken" i Bergen i Juni månad i 1810: "2den AfgE klokker Halver Larsens Enke Anthonette Augusta Jonsen Død dj 21 Mai gl 52 Aar frae 4 Rode Nr 15 i K: kgd kl 12." | Familie F9842
|
| 596 | Av Lauritz Meltzer (1861-1943) har Universitetet i Bergen fått mye god trekk-kraft. De fondsmidler Lauritz Meltzer han etterlot seg, har gjennom alle år vært en meget betydningsfull stimulans for universitetets virksomheter, både nasjonalt og internasjonalt. Lauritz Meltzer (1861-1943) hadde røtter i god Bergens-ætt. Hans farfar var Fredrik Meltzer, kjøpmann og politiker, Eidsvolls-mann og stortingsmann, Bergens første børskommissær, medlem av styret for Bergen Museum. Lauritz Meltzer ble født på Lillehammer 8. mars 1861 og vokste opp i Fredrikstad. Men han kom til å leve det meste av sitt voksne liv i Bergen, og det var i Bergen han samlet den formue som siden skulle berike Universitetet i Bergen. Han fikk utdannelse som militær og som ingeniør. Men interessen for pengers evne til å yngle opptok ham mest. Han involverte seg i en rekke forskjellige forretningsforetak. Han tok også initiativet til byggingen av Konsertpaléet, og han var i mange år hovedaksjonær i den bergenske Morgenavisen. Han levde ensomt og førte et nøysomt liv. Og det vokste i pengebingen. Han hadde stor interesse for vitenskap og forskning, og da han satte seg til for å lage sitt testamente i slutten av 1939, skrev han at det aller meste av hans formue skulle gå til et fond til beste for et bergensk universitetet, men på betingelse av at et universitet ble etablert før ti år var gått. Hvis hans betingelse ikke ble innfridd, skulle pengene gå til Fredrikstad! Det holdt! Vedtaket om å opprette Universitetet i Bergen ble gjort av Stortinget i 1946, og den offisielle åpningen skjedde i 1948. Om Lauritz Meltzer går det mange historier. Noen av dem er nedtegnet av Liv Kooter Lauhn, i boken "Tidige typer. Femten fargerike Bergensprofiler", redigert av Gunnar Hartvedt Hagen (Oslo: Cappelen,1969). I 1950 ble et maleri av Lauritz Meltzer avduket av universitetets daværende rektor, professor Bjørn Trumpy. Det er malt av Ansgar Larssen og henger i Vestibylen, De naturhistoriske samlinger, Bergen Museum. Hvert år, på Lauritz Meltzers fødselsdag, skjer utdelingen av studentstipend og bidrag til prosjekter og vitenskapelige reiser av L. Meltzers Høyskolefond. Det utdeles også en særlig Meltzer-pris for yngre forskere. Hvert femte år, ved universitetets årsfest i august, kan det utdeles en "Meltzers ærespris for fremragende forskning". En av universitetets store bygninger, samfunnsviternes tilholdssted i Fosswinckels gate 6, er oppkalt etter Lauritz Meltzer. Tekst: Ørjar Øyen | Meltzer, Lauritz Philip Oscarsson (I10236)
|
| 597 | Av sju barn født i Jølster var seks i live ved utreise: | Familie F2526
|
| 598 | avskrift etter Erik Bakkevig sin bok; Sunnhordlandslekter bind , 2 side 106 Hallvard var i 1368 fehirde (kongelig skattemester) i Oslo og ridder. Han hadde samtidig endel av Oslo syssel, nemmelig Røken og Hurum, som Gaute Eriksen (Galte) hadde hatt året før. Hallvard gav gods i "Refvolom" på Romerrike for sin sjel (Sjelemesse) til vår Frues kirke i Oslo, og det ble stadfestet av kong Haakon i 1372. Han levde vistnok fremdeles i 1391. Der kjennes kun en sønn; Jon Hallvardsen #6288. avskrift etter Kindem side 62; Hallvard var i 1375 nevnt som vitne, var i 1369 og 1371 fehirde i Oslo, og var ridder, gav gods i Refvolom på Romerrike for sin sjel til Vår Frues Kirke i Oslo, der 1372 ble stadfestet av Kong Haakon . | Smør, Hallvard Jonsson (I6291)
|
| 599 | Avskrift fra Dødsprotokollen i 1928 https://www.digitalarkivet.no/sk20090611350124 Etterkommere etter Simon Madsen død 19.02.1928 Enke ; Anna Madsen - Kirkegaten 13 Barn fra 1. ekteskap 1. myndig datter Sofie Witha?, fru , ????? i 1928 Sofie Henriksen , bosatt i USA i 1944 2. Myndig sønn Alfred Madsen, Jonas Reinsgate 3, Oslo Barn fra 2. ekteskap ( kone Anna Madsen) 1. Myndig datter Petra Hansen, fru, Standens 2. 2. Myndig sønn August Madsen, Gyldenpris barak nr 6 3. Myndig datter Anna Eklund, fru Nicolaikirkealm 1 i 1928 Anna Guldbrandsen i 1944 4. Myndig sønn Odin Madsen, Kirkegaten 13 5. Umyndig datter Agnes Madsen, Kirkegaten 13 Enken (Gjertrud )Anna Madsen døde 26. des 1944 Se BT fra 1944 http://www.e-pages.dk/bergenstidende/2121666233/4/?gatoken=dXNlcl9pZD0zMDkxNzYzJnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=%22anna+madsen%22 Da ser jeg at datteren Agnes ikke er oppført. Men Søsteren Alida gift Olsen er oppført I tillegg til Barnebarn, svigerbarn og barnebarns barn (oldebarn) | Madsen, Petra Olufine Simonsdatter (I31240)
|
| 600 | Avskrift fra gifte i Nykirken 1802; Anmeldte Ungkarl Peder Pedersen Sælen Sig at være forlovet med Qvinden Ench? Herbor SamuelsDatter som ved Underrettes Dom af 22de Januarj d. A. er skildt med sin forrige Mand Lars Larsen Hetletvedt og havde tilladelse at indtrede i Nytt Ægteskab, og derfor var begierende tillysning af Predikestolen til paafølgende Copulation og Ægtevielse. Han foreviste og vedkommende Sorenskrivers Attest af 28de Januarj sist afvigte angaaende Boes Skifte og deling mellom ovenmelte Lars Larsen Hetletvedt og forrige Hustrue, som og Hans egen Attest fra Sognepræst Prost Fritzels? til Fanøe, om ej der i menigheden at være Bunden til noget Ægteskabs Løfte. d. dato 23de Febr. d. A. At Intet i øvrigt er til Lovlig Hindring med dette Ægteskab, og for dets fuldbyrdelse i rette tid, ere vi underskrevne Cautionister efter Lov og forordninger. Hans P. Hansen - Fredr. Hansen. | Familie F594
|