Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 501 til 550 av 6,274
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 501 | Anno 1761 den 30 september......blev paa gaarden Espeland....efter de 2de gamle ægtefolck Gunder Olssen og hans hustru Eli Torstensdatter begiering og forlangende ... og det i mellom deres børn og arvinger......: 1. i mandens arvinger a)Axel Gunderssen boer paa Bringeland b)Johannes Gunderssen boer på Lund c)Ole Gundersson som boer paa Espeland d)Torsten Gundersen som boer paa Langeland e)Frantz Gunderssen 22 aar gl f)Johannes Gundersen 16 aar gl g)Anna Gundersdater død, efterladt sig 2de børn Johannes andersen og Marte Andersdatter. begge er umyndig h)Synneve Gundersdatter gift med Lars Berge i)Ingeborg Gundersdatter gift med Ole Halvorsen ???vig j)Marte Gundersdatter gift med Johannes Olsen Noss k)Mildfrid Gundersdatter gift med Lars Halvorsen l)Mari Gundersdatter f\gift med Ole Hansen Opsal m)Orlaug Gundersdatter ugift 18 aar gammel. 2. Qvindens arvinger a)Ole Gundersson som boer paa Espeland b)Torsten Gundersen som boer paa Langeland c)Frantz Gunderssen 22 aar gl d)Johannes Gundersen 16 aar gl e)Marte Gundersdatter gift med Johannes Olsen Noss f)Mildfrid Gundersdatter gift med Lars Halvorsen g)Mari Gundersdatter f\gift med Ole Hansen Opsal h)Orlaug Gundersdatter ugift 18 aar gammel. | Familie F766
|
| 502 | Anno 1763 den 11. april...blev skiftet holden paa den gaard Bringreland... efter afgang Axel gundersen og hans hustru Magnild rasmusdatter og det i mellom deres børn og arvinger som var; 1 mandens børn 1. Frantz Axelsen 18 aar gamel 2. marte Axelsdatter 23 aar | Espeland, Axel Gunderssen (I15369)
|
| 503 | Anno 1765 den 13 april....blev skifte holdt paa gaarden Furrenes....efter afgangen Johannes Johannessen ogdet i mellom hans efterladte ? arvinger navnl: | Espeland, Johannes Johannessen (I15365)
|
| 504 | Anno 1786 den 27. october....blev paa gaard Espeland...efter afdød mann Ole Gundersson Esoeland arvinger: * først enchen Siri Monsdatter *dernest deres felles børn 3 sønner og 3 døtre navnlig: 1. Rasmus Olsen myndig ogudi kongens tieneste som constabel i Bergen 2. Gunder Olsen 22 aar gl 3. Mads Olsen 18 aar gl 4. Eli Olsdatter gift med Mads Olsen Hiemland 5. Gertrud Olsdatter 14 aar gl 6. Guri Olsdatter 9 aar gl Til Laugverge for enchem Hans Knudsen Bringeland og ? for ? blev: ... for Gunder blev Torsten Gundersen Espeland. Ligesaa for sønnenMads blev Frantz Gundersen Espeland. Til formynder for datteren Gertrud blev Mads Olsen Bringeland og for den yngste datteren Guri blev Mads Olsen Hiemland. Boets formue 87-4-6. | Espeland, Ole Gunnarsson (I9331)
|
| 505 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Berge, P.O.M. (I9226)
|
| 506 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gjesdahl, B.R.M. (I3336)
|
| 507 | Anses som stamfar til Mohn-slekten i Bergen / Norge | Mohn, Christian Joachim (I9490)
|
| 508 | Antagelig tvilling med Ola #20945 | Øydven, Katla Persdatter (I20945)
|
| 509 | Antagelig tvilling til Katla #20945 | Øydvin, Ola Persson (I20949)
|
| 510 | Antagelser om Normann Trygve Iflg gravminner fir BORRE i Horten kommune ligger en Normann Nordeng født 31.12.1914 dødø 11.03.2002 i samme grav som Gustav Edvin Pederen, 1868 - 1951. Ut i fra at Gustav Pederen hjemmedøpte Normann Trygve, og at Trygve hadde etternavnet Pedersen under konfirmasjonen, er dette den Norman jeg er på jakt etter. | Nordeng, Normann Trygve Albertsson (I9945)
|
| 511 | Antar at de var gift ca 1666, da Børge ble født dette året. | Familie F525
|
| 512 | Antar at dette er rette foreldre | Pedersen, Jon (Jan) (I17963)
|
| 513 | Antar at disse er foreldre til Anders. dette fordi Anna kommer fra Kjøta - Lindhoel, hvor sønn til Anders, Andreas ble husmann på sluten av 1840-tallet | Familie F7866
|
| 514 | Antar at etternevnet er Rønold. Anders og Synne har gått på samme ungdomsskole, og skal fra høsten 2014 flytte sammen i Trondheim, hvor Anders skal starte på 2 studieår ved NTNU industriell design ??. og Synne skal starte på 1 studieåret ved sammen instututt. | Rønold, Anders (I15679)
|
| 515 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Røkesund, D.G. (I18720)
|
| 516 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Markusessen, M. (I15812)
|
| 517 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Rongved, J.L. (I14052)
|
| 518 | Antar at hun var ugift | Olsen, Eli (I16613)
|
| 519 | Antar at Nicoline er født Arnike, men tok navnet Nicoline med hensyn til sin ett år eldre søster. | Indrever, Nicoline (Arnike) Nilsdatter (I14650)
|
| 520 | Antar ca 1660. Hjelmtvedt angir i Alenfit 1 at Børeg var 6år i 1666, og at han må ha død før 1689 | Aase, Børge Larsson (I1472)
|
| 521 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F4588
|
| 522 | Antar dødsår på grunn av hans barn | Gjerstad, Simon Andersson (I3500)
|
| 523 | Antar fødselsaår utfra barnets alder, og at de må ha vært minimum 25 år ved barnets fødsel | Familie F7846
|
| 524 | Antar fødselsaåret | Milleshaugen, Synneva Nilsdatter (I2313)
|
| 525 | Antar fødselsåret 1295 med bakgrunn i antatt fødselsår på foreldrene, Jon i ca 1240, og mor, Ulvhild i ca 1255, (ihht ulik opplysninger). Dersom mor er født i 1255 kan hun ikke ha fått barn etter ca.1305. Hun var da rundt 50 år gammel. Alle opplysningene jeg har lest skal Ragnvald være eldst. | Smør, Ragnvald Jonsson (I6850)
|
| 526 | Antar fødselsåret 1298 med bakgrunn i antatt fødselsår på foreldrene, Jon i ca 1240, og mor, Ulvhild i ca 1255, (ihht ulik opplysninger). Dersom mor er født i 1255 kan hun ikke ha fått barn etter ca.1305. Hun var da rundt 50 år gammel. Alle opplysningene jeg har lest skal Ragnvald være eldst, og Torgaut var mellomste gutten | Smør, Torgaut Jonsson (I6848)
|
| 527 | Antar fødselsåret 1300 med bakgrunn i antatt fødselsår på foreldrene, Jon i ca 1240, og mor, Ulvhild i ca 1255, (ihht ulik opplysninger). Dersom mor er født i 1255 kan hun ikke ha fått barn etter ca.1305. Hun var da rundt 50 år gammel. Alle opplysningene jeg har lest skal Ragnvald være eldst, og at Torgaut var mellomste sønnen, slik at hallvard var yngstemann. Er noe usikker, men forholder meg til det som historikerne har skrevet | Smør, Hallvard Jonsson (I6291)
|
| 528 | Antar hun er en søstere av Birger. dette pga at Birger sine døtre Torill og Ragnhill er med i oppstillingen over etterkommere. | Refsdal, Aud Lovise (I15005)
|
| 529 | Antar pga eldste barn er født 1841 | Familie F2320
|
| 530 | Antar utfra angitte kirkebøker fra sogndal at Peter Johan reiste til USA den 27. mars 1862, ca 5 uker for hans datter Petrine ble født.. Hva som ble sagt mellom Peter og Nicoline er det ingen som vet, men vi vet at Petrine vokste opp sammen med sin mor Nicoline. | Stenhjem, Peter Johan (I6664)
|
| 531 | Antar utfra årtall til elsdste barn (1445) | Familie F2461
|
| 532 | Antar året | Torsnes, Birgit Johannesdatter Galte til (I7865)
|
| 533 | antar året pgv fødselsår til eldste barn | Familie F2463
|
| 534 | Antar årstallet fødsel ufra søsken og mors fødsel | Gaupås, Albrikt Persson (I3559)
|
| 535 | Antar årstallet fødsel ufra søsken og mors fødsel | Gaupås, Nils Perssen (I2047)
|
| 536 | Antar årstallet ifra fødselsår til eldste ban ( 1509) | Familie F2460
|
| 537 | Antn ble født på Fossebekk i Ski kommune, og bodde der nesten hele sitt første leveår. Deretter flyttet familien til Fetsund, hvor de bodde fram til Anton var ca 3 år (1893). Fra 1893 bodde familien flere steder i Oslo, med lengste opphold i Herman Foss gate på Ila. | Andresen, Forretningsfører Anton Andreas (I371)
|
| 538 | Anton Johan var da pleiebarn hos Joseph Josephsen Hammer fra Gloppen | Øvstebø, Anton Johan Tollefsen (I9127)
|
| 539 | Anton satt som fange på Grini fangeleir i perioden 10.09.1941 til 27.02.1942. I listen over norske fanger av Kristian Ottessen på side 94 står skrevet "Andresen, Anton, forretningsfører, Oslo, f. 21-11-90. Arrestert 10-09.1941, overført Grini ank. 10-09.41 (f.nr 589), løslatt 27-02.1942." | Andresen, Forretningsfører Anton Andreas (I371)
|
| 540 | Antonius var ved vielsen generalmajor xxxx sitt kompani | Hus, Antonius Sakkariassen (I14490)
|
| 541 | Ao 1717 d. 17 Feb. blef Ieg forlovet med min Kierrest Clamer Eberhardt Meltzer Efter Guds Raadsførrelsze og min Mormor og faders wilje. Ao 1717 d. 13 Maij blef vorresz brøllop holden j min Mormoders husz i goede Wenners Nerwerrelsze og af Provsten Ohlle Storm copolert. | Familie F4110
|
| 542 | AOg i 1900: Kristiania 4 293 Glyckstads Gade 4, Lovise Alver k b el e Forsørget af Børn 21 Bergen Ankenes 9b 41 2, 3 Oskarsborg: Marthin Alver m mt Øxnæs Vesteraalen el ug Boghandler 1852 Hammerø?? Nor Dobbeltoppført, her også med familien: Øksnes 1 14 1 Jerpbakken Martinus Alver m f Ofoten hf g Boghandler og gaardbr. S 1852 Hammer pgj. Marie Johnsen k b hm g Boghandlerkone 1859 Øksnes? Harry Alver m b s ug Gaarbr. og fisker 1882 Øksnes? Arne Alver m b s ug Søn 1889 Øksnes? Alfr. Alver m b s ug Søn 1894 Øksnes? Mathilde Alver k b d ug Datter 1891 Øksnes? Alvhild Alver k b d ug Datter 1896 Øksnes? Moren Lovise Alver flyttet etterhvert til sine sønner i Oslo. Bernhard som hun bodde hos i 1875, Johan Ludvig 20 og Wilhelm 18 var studenter i 1865 og bodde på Hegdehaugen i Vestre Aker. Alle Amalies søsken tror jeg var døde i 1900, og jeg mener ingen av søsknene hennes hadde etterkommere. Jeg tror også det er Mons Alver vi finner i Christiania 1875, og de flyttet aldri sammen mer etter at faren hadde kommet fra Amerika. | Hammersnes, Ingeborg Lovise Sjursdatter (I1406)
|
| 543 | Arbeidet ved Bergensbanen vest i periodenb 1898 - 1901 | Hovland, Petter Monssen (I27174)
|
| 544 | Arbeidssted: for Livsforsikringsselsakpet Frigg, Stavanger. Bosted 1920: samme sted. | Johnsen, Walter Scott (I5790)
|
| 545 | Arbeidssted: Thorvald Halvorsen, Skiber. Bosted 1920: Lyster Sanatorium. Flyttet siden 1.des 1920: 3/18/21. | Sivertsen, Olav Kristoffer (I29678)
|
| 546 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gaupås, K.G. (I3959)
|
| 547 | Arendator i Eke, Rovan och Tingsbräckan, Steneby. (fb,vb,db,bou.). Dog i lungtuberkulos. | Tingsbräckan, Erik Jonasson (I29109)
|
| 548 | Arkitekt. Foreldre: Kjøpmann Eilert Lund (1855?1922) og Helga Konow (1863?90). Gift 12.11.1926 med Edith Myhre (21.1.1899?23.7.1993), datter av direktør Jakob Fabricius Myhre (1862?1936) og Lilli Plesner (1868?1964). Sønnesønns dattersønn av Wollert Konow (1779?1839); søstersønn av Fredrik Ludvig Konow (1864?1953). Frederik Konow Lund var blant Norges fremste arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Husene hans viser inspirasjon fra eldre byggeskikk på Vestlandet, med vekt på uttrykksfull bruk av tradisjonelle materialer og følelse for bygningens samspill med terrenget, kombinert med dyp kunnskap om klassisk bygningskunst og høy kvalitet i materialer og håndverk. Konow Lund vokste opp i Bergen. Etter examen artium 1908 studerte han kunsthistorie ved universitetet i Kristiania og deretter arkitektur ved den tekniske høyskolen i Dresden 1910?14. Han fikk også undervisning i orgelspill både i Bergen og i Dresden, men valgte heldigvis arkitekturen som levevei. 1915?16 praktiserte han som arkitekt i Bergen i samarbeid med Leif Rustad, var deretter et år i USA og 1917?19 arkitektassistent hos Ole Landmark i Bergen. Fra 1919 drev han eget arkitektkontor i Bergen. Frederik Konow Lund arvet en stor eiendom på Kråkenes i Fana utenfor Bergen, og utparsellering av tomter på denne eiendommen gav ham økonomisk uavhengighet. Tomtene ble solgt med klausul om at han skulle tegne husene, og resultatet ble et område med villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Men Konow Lund bygde også villaer, sommerhus og andre typer bygg andre steder i bergensområdet og på Vestlandet for øvrig. Konow Lunds arkitektur kan plasseres innenfor den såkalte Bergensskolen, en arkitekturretning tidlig og midt på 1900-tallet som foretrakk forbilder i lokal arkitektur i Bergen og på Vestlandet foran internasjonal modernisme. Han knyttet seg særlig til tradisjonsrik vestnorsk byggeskikk utenfor Bergen: Han benyttet gjerne murer brutt av stein på byggetomten og liggende panel behandlet på tradisjonelt vis med tjære eller malt i tradisjonelle farger. Konow Lund mottok også betydelige impulser fra den amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright og briten Sir Edwin Lutyens. Rommene ble disponert på en fri og utradisjonell måte, og bl.a. hans stadige bruk av dominerende skorsteiner plassert på yttervegg er åpenbart inspirert av Lutyens. Et av Konow Lunds første arbeider var sommerhus for W. Giertsen ved Godøysund i Sunnhordland (1919). Som et rekketun på Vestlandet er huset delt opp i volumer på forskjellige nivåer med individuelle tak. Huset har et utall forskjellige vindus- og dørtyper som gir assosiasjoner til forskjellige deler av byggeskikkens historie, og det liggende panelet, behandlet med jernvitrol og blymønje, gir karakter av alder og tradisjon. Blant hans mange villaer er Villa Bruun på Storetveit i Bergen også komponert sammen av forskjellige bygningsvolumer som tilpasser seg og fremhever terrenget. Et dominerende karnapp på frontfasaden er inspirert av engelsk arkitektur, mens fasadene ellers spiller på lokale tradisjoner med vestlandspanel malt i rødt og oker satt opp mot natursteinsmurer og skifer på takene. Villa Konow på Kråkenes er hovedsakelig oppført av bruddstein fra tomten og ser ut til å vokse opp av fjellet. På partier er muren brutt av små vinduer, og i overetasjen er det panel- og vindusfelt som kontrasterer med kraftige farger i blått og rødt. I interiørene er det lagt stor vekt på harmoniske romvirkninger og scenografisk plassering av utsiktsvinduer. Konow Lund var også en aktiv kulturminneverner, blant annet som styreformann i Fortidsminneforeningens bergensavdeling 1935?48, som medlem av byggekomiteen for Håkonshallen og av tilsynskomiteen for Nidaros domkirkes restaurering. Han utførte også en rekke restaureringsarbeider, bl.a. Fana kirke, der han dels forsøkte å føre kirken tilbake til utseendet på 1200-tallet, dels diktet videre og føyde til en ny sidefløy med menighetshus på en forbilledlig måte. Hans konkurranseprosjekt for nytt rådhus i Bergen (1952) viste en hel rådhusby med trekk karakteristisk for byens bebyggelse gjennom tidene. Dessverre kom ikke prosjektet til utførelse. Frederik Konow Lund var en ekte bergenser med patriotisk sinnelag og slagferdig veltalenhet. Han var et kulturkonservativt menneske som ønsket å skape gode boliger for sine medmennesker og så med dyp skepsis på mange trekk ved utviklingen av det moderne samfunnet. Han var et bereist menneske med omfattende kunnskaper om mange lands kultur og arkitektur, men oppholdt seg også mye i Hardanger og Hallingdal. Ved flere anledninger uttalte han at han ønsket å stifte ?Foreningen til fremme av langsomhet og ro?. Verker Bygninger (et utvalg) Sommerhus for W. Giertsen, Godøysund, Tysnes, 1919 restaurering av Fana kirke, Bergen, 1926?28 og 1953 Villa Bruun for G. W. Bruun, Storetveitvegen 133, Bergen, 1933 Villa Konow for Francis Konow, Kråkenesvegen 43, Bergen, 1935?36 (fredet 1992) restaurering av Nykirken, Bergen (sm.m. H. W. Rohde), fullført 1956 Se også fortegnelse i NKL, bd. 2, 1983, s. 806 | Lund, Frederik Ludvig Konow (I32534)
|
| 549 | Arkivforum | Müller, Anne-Carine Stenersdatter (I7561)
|
| 550 | Arne hadde en tvilling som døde under fødselen, og ble begravd fra Høland kirke den 13. feb 1726. | Botner, Arne Jørgenssen (I2838)
|