Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 301 til 350 av 6,274
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 301 | 6 barn | Kvamme, Oskar Olesson (I4536)
|
| 302 | 6. Folkräkningar (Sveriges befolkning) Namn: Johansson, Adolf Gottfrid Födelseår: 1904 Län: Älvsborgs län Folkräkningsår: 1930 | Hindalsbyn, Adolf Gottfrid Johannessson (I20495)
|
| 303 | 69 Ole Erichsen 1764 Bergen Nyekirken Bergen u Liiden 1782 d. 29 Janu Ej fahret men lært Skomager Prof. 82 udg. med en skipper af Altona til Middelhavet | Holstad, Ole Erichsen (I18910)
|
| 304 | 7 barn | Bergendahl, Morten Ruus (I32678)
|
| 305 | 7. tippoldefar til Per Aase Se Alenfit 1 side 590. Etterlot i 1669 odel bestående av Søre Elsås, Nordre Borge i Gjerstad, Fjellanger, Fjellbø, Lauås i Lindås, Kolås i Manger, Midttun i Fana, Vea i Stamnes, Vike i Hosanger og Verland i Myking. | Seim, Jacob Åmundsson (I2948)
|
| 306 | 7. tippoldemor til Per Aase. Alenfit side 854, bnr 2, nr 2: Ola var på bruket mellom 1618 og 1655, første årene sammen med faren, Rasmus. Kona var Maritte ( 1645) Lauritsdatter, Datter av laurits på br nr 2, nr 1 på Espeland. - 1656 -1664 var bruket delt, Enka maritte og sønnen Askjel hadde hver sin halvdel. Ola eide odelsgodset i 1637 ( 1 laup smør), og fram til 1655 er han nemnd som eier av 1/2 l. 13 mrk, sm., 1t, 1 ml og 3 1/2 k. malt og 1/4 hud i Midtun i Fana. Dette var arv etter Laurits og Magdelone Espeland. I slutten av 1660-åra gjekk dette over til sønnen. | Nepstad, Ole Rasmusson (I1329)
|
| 307 | 74 år gammel i følge Joleik. Dette betyyr at hun må være født ca 1720 | Øvrebø, Brite Nilsdatter (I1685)
|
| 308 | 8 fadder Rudolphus Griep 7 fadder Otto Nevermann 6 fadder Henrich Farnau 5 fadder Sara Farnau,sr Dahm Laus, 4 fadder Matte Stradsburg,sr Hans H Stamers 3 mor Egte Farnov 2 far Henrich Helmers 1 barn Henrich 29.07.1752 | Helmers, Hendrich (I12807)
|
| 309 | 8. Lauritz Leganger Stang, f. 29 des 1775 på Fredrikshald, Østfold, døpt 5 jan 1776 på Fredrikshald, d. 14 jun 1836 på sin eiendom Ny-Krohnborg i Bergen. Jurist fra København Universitet 1801. Prokurator, byfogd og sorenskriver i Ryfylke, senere i Nordhordaland (1826). Både sønnen Fredrik Stang og sønnesønnen Emil Stang ble statsministere. Gift 13 des 1799 i Kjøbenhavn, Danmark, med Johanne Margaretha Conradi, f. 13 aug 1780 i Fredrikshald, Østfold (datter av Johan Christian Conradi og Christine Schmidt), døpt 6 sep 1780 på Fredrikshald,etter hjemmedåp, d. 7 des 1820 i Stavanger, Rogaland. Barn: 26. i. Caroline Stang f. 9 apr 1800. ii. Anna Stang, f. 1801 i Kjøbenhavn, Danmark, d. 22 mar 1809 på Nordre Rostad i Stokke, Vestfold. 27. iii. Thomas Stang f. 17 jul 1804. iv. Lauritz Stang, f. 23 mai 1806 i Stokke, Vestfold, d. 13 apr 1839 i Christiania for egen hånd. Juridisk embedseksamen 1834 etter å ha arbeidet bl.a. på sin fars sorenskriverkontor. Kopist i justisdepartementet. 28. v. Fredrik Stang f. 4 mar 1808. vi. Christian Stang, f. 12 okt 1810 på Nordre Rostad i Stokke, Vestfold, d. 14 jan 1832 i Christiania (på Rikshospitalet). 29. vii. Anna Stang f. 1 nov 1812. 30. viii. August Stang f. 17 okt 1815. 31. ix. Ulrich Stang f. 27 jun 1818. | Stang, Anna Lauritzdatter (I34049)
|
| 310 | 80. Aßmund Persson 60. Hustrun Kierstin 22. Sonen, drängen Lars ? i Hängesten gift 1750 16. Sonen Olof ? i Sö(r)säter ? i Starland(a) 12. Sonen Hans ? i Hängesten 4. Gossen Hans Olofsson 3. Flickan Kierstin Olofsdotter Lars, 26, med hustru Ingerig (Ingrid), 18, och gossen Hans, 12, i Hängesten: Ödskölt AI:1 (1749-1755) Bild 210 / sid 31 (AID: v4644.b210.s31) Drängen Olof Asmundsson, 16, i Södra Starlanda: Råggärd AI:1 (1751-1755) Bild 11 / sid 8 (AID: v4050.b11.s8) | Hogeryr, Asmund Person (I20313)
|
| 311 | 8724 1759 712 NK Rolle Førenamn Etternamn 70381 Barn Agnetha 70382 Far Johan Stoltz 70383 Mor Agnetha Grewe 70384 Fadder Madme Karen Grewe 70385 Fadder Jomfr Elsebe Stamer 70386 Fadder Jomfr Wennike Rolfsdat 70387 Fadder Sr Petter Haan 70388 Fadder Sr Hans Henrik Dideken | Stoltz, Agnetha Johansdatter (I16205)
|
| 312 | 91 aar og nogle maaneder | Teigland, Anders Olssen (I7846)
|
| 313 | : Drev gården Hellebust bruk 5 fra 1830 til 1866 | Bell, Endre Berntssen (I28041)
|
| 314 | : I kort tid kjøpmann og baker i Christiania. Senere bosatt på Ringerike hvor han eide betydelige gods: Storøen, Frøshoug, Helland, Rytterager, Ertelien samt Nikkelværket (tidl. Vitriolværket) | Arctander, Holger Kristian (I15986)
|
| 315 | | Næsheim, Guro Larsdatter (I8234)
| |
| 316 | ? Han bodde fra 1722 til 1724 i Bergen. Han er omtalt som skipper og borger i Bergen. ? Han bodde i husholdn. nr 37 fra 1724 til 1728 i Kopervik. Han og Bol flyttet til Kopervik fra Bergen rundt sankthans-tider 1724 for å drive gjestgiveri og handel. De måtte gjentatte ganger låne penger med pant i huset sitt i Kopervik. I 1731 ble huset solgt på auksjon, tingl. 31. desember 1731. ? Han bodde senere som strandsitter i Åkrehamn på Åkra i Åkra. Senhøstes 1726 eller i 1727 fikk han bevilling som gjestgiver i Åkrehamn, men flyttet ikke hit før i 1728. Han bodde trolig på gjestgiverstedet på Holmen (under Røysane, bnr 10 - senere utskilt som bnr 4). I sjeleregisteret 1758 bor kona her som strandsitter-enke. Hun fortsatte som gjestgiver etter mannen. | Åkra, Klaus Hansen (I20905)
|
| 317 | ? Skatt: Koppskatten for Bergen, 1689, Bergen. 5 1 rdr 2 o Rode 22 j barn | Lange, Margrethe (I12518)
|
| 318 | ? Utdanning / Education: Examinat. Med. 6 ? Yrke / Occupation: Konstituert kompanikirurg, den Trondhjemske Infanteribrigade: Trondheim. 7 ? Yrke / Occupation: Korpslege ved det Balderske nationale Musketeercoprs, 8 Nov 1830. 7 ? Bosted / Place of living: Kongelf Bnr 1, Gjefsen Gnr 147, 1835-1863, Gran, Oppland. Sten giftet seg med Karen Elisabeth Pettersen, datter av Georg Bertram Petersen og Johanne Stenersen, den 19 Mai 1840 i Gran, Oppland.1 (Karen Elisabeth Pettersen ble født den 29 Okt 1823 i Gran, Oppland 1 og døde den 6 Mai 1904 i Oslo 1.) | Wolff, Stein Medal (I11998)
|
| 319 | ?Blodsbånd : 0,39% | Familie F5155
|
| 320 | ?Eva Sars Nansen er vistnok Norges fremste Romansesangerinde. Hendes Sang er som hun selv, ? uden Spor af Sentimentalitet, naturlig, sand og stærk i Følelsens Dybde og Alvor.? Slik karakteriserte Revyen Eva Nansen da hun skulle holde konsert i Bergen i mai 1895. Som yngste datter av presten og zoologen Michael Sars og hans hustru Maren vokste Eva Helene Sars opp i frilynte omgivelser. Moren var en gudbenådet forteller, vertinne og organisator og en av de sterkest profilerte norske kvinnene under det moderne gjennombrudd. Hennes salong i Christiania samlet det meste av den kulturelle eliten og ble et viktig arnested for venstrebevegelsen. Faren tok et prestekall på Vestlandet mest for å få drive sine studier i zoologi, og 1855 ble han professor i Christiania. Som yngstebarn fikk Eva frie tøyler og vokste opp til en sterk og selvstendig ung kvinne. I fem år fikk hun sangundervisning av sin søster Mally og svogeren Thorvald Lammers, sin tids mest kjente norske baryton. 1881 debuterte hun i Musikforeningen. I årene som fulgte sang hun ofte på konserter, og 1886/87 studerte hun videre hos Madame Désirée Artôt i Berlin. Stemmen var ikke av de kraftigste, men den var ren og klangfull. Hun valgte derfor å spesialisere seg i romansesang og perfeksjonerte der tekstuttalen og det dramatiske uttrykk i tolkningen. Hun turnerte i Norge og Norden, bl.a. sammen med flygelvirtuosen Erika Lie Nissen, og overalt møtte de ovasjoner og begeistring. Da Eva Sars møtte Fridtjof Nansen i skisporet 1888, var hun således en etablert og feiret sangerinne. Hun var tre år eldre enn han, hadde en sterk familiebakgrunn og var en dyktig skiløper. Hun kom til å få stor betydning for kvinnenes muligheter til å delta i vintersporten på lik linje med menn, bl.a. gjennom et forsvar for kvinnens rett til friluftsliv og idrett i Verdens Gang 1893. Hun fremstilte et nytt kvinneideal: den sunne, sterke og selvstendige kvinnen. Da de giftet seg, skrev Nordisk Musiktidende: ?At hun ikke trækker sig tilbage fra kunstnerlivet vil saaledes vistnok glæde enhver Sang- og Musikven.? Samlivet ble problematisk. Eva var riktignok den eneste Fridtjof kunne betro seg til, og hun forble alltid en viktig person for ham. Men han var langt fra trofast. Mens Fridtjof som nygift polfarer hadde lengtet hjem til Eva i en slik grad at det gikk ut over hans beslutningsevne, kom han senere til å lengte mer bort. Hun forble hans trygge havn, men han var en jeger og kom stadig tilbake til uttrykket om at ?lykken er der hvor du ikke er?. Når han var hjemme, kunne han være en dominerende ektemann og tyrannisk far, som mente barna burde herdes heller enn vises ømhet. Med sin store kulturelle ballast og sterke og varme personlighet var Eva i stand til å skape et godt hjem både for sine barn og sin mann, og hun tok også opp sin mors tradisjon med å holde åpen søndagssalong, der hun flittig holdt huskonserter. I sin manns fraværsperioder sang hun på konserter; når han var hjemme, holdt hun selskaper for vennekretsen. Sin siste offentlige konsert holdt hun i november 1899. Hun sang de nye Haugtussasangene av Grieg og Garborg, og Garborg, som hørte på, syntes hun var Veslemøy. Hun fortsatte å ta imot elever og synge på private arrangementer, men viet seg ellers sin funksjon som ?salongvertinne? i villaen Godthaab, fra 1901 Polhøgda, på Lysaker. Maren Sars var død 1898, og Nansens hjem overtok som møtested for de gamle venstreintellektuelle. Eva var den perfekte vertinne, enten hun tok imot gjester eller holdt musikksoareer for kunsteliten. Høsten 1907 ble hun imidlertid syk og døde av lungebetennelse 9. desember, 49 år gammel. | Sars, Eva Helene (I7218)
|
| 321 | ?Gift den 19. november 1824, , Velleron, 84, Vaucluse, Provence-Alpes-Côte-d'Az,, med Marie BEAUCHAMP 1805-1871 (Note: mariage: lui cultivateur à Velleron, elle au Thor Tms: GILLIBERT Toussain, 42 ans JOUFFRET Pierre, 27 ans FAURE François, 60 ans FAURE Michel, 36 ans ), barn ¦Catherine Adèle GAY 1825-1896 | Gay, Henry (I11672)
|
| 322 | ?Gift den 27. september 1843, , Velleron, 84, Vaucluse, Provence-Alpes-Côte-d'Azur,, med Jean Joseph COURBET 1821-1901 (Note: mariage: lui 22ans, cultivateur, parents présents, elle 18 ans, cultivatrice Tms: BOUVET Henri, 55 ans, garde champêtre JEANNE Joseph, 34 ans, fourrier FAURE François Paul Félicien, 24 ans, perruquier FAURE Michel, 22 ans, cordonnier Tous non parents ), barn ¦Henri Achille COURBET 1846-1915 | Familie F468
|
| 323 | ?Noen slektsforskere pleier å kalle denne slekten Dahl (Dall), men det er bare en gren av slekten som benytter dette navnet. Det er mer korrekt å kalle den Slee (Slede). Det lever en Thorbjørn Slede i 1225, og han skal visst ha vært høvedsmann i Norge. I 1239 nevnes en Thorgils Slede. I 1293 nevnes en Ivar Oma eller Ivar Slede i en åstedssak på Bleie. På Bleie bodde samtidig en Ivar, som sannsynligvis er slektning. I 1320 og 1322 nevnes også en Ivar Oma. I 1322 utsteder han sammen med lagmannen i Bergen en dom. Kanskje dette er sønn av ovennevnte Ivar Oma . I 1351 kalles han ridder av paven, og han og konen får tillatelse til selv å velge seg skriftefar. Det er sannsynligvis han det går et sagn om, som går ut på at han gav en gård til prestegård i Strandebarm, som etter ham ble kalt "Iverhus". Det skulle være bot for at han slo en mann ihjel. På Indre Oma brente i 1848 en gammel røykstue, og gamle folk har fortalt at stuen hadde mullbenker rundt veggene, åre midt på gulvet og steingulv. På en bit stod det at huset var bygd i 1347 av Ivar Ivarsen Slæde. Den nedenfornevnte Ivar til Sandvik tilhører sannsynligvis denne slekten, men linjen nedover til ham kan ikke bevises. En etterkommer av Ivar Sandvik kaller ham "en sledje". Navnet Gaute kan tyde på et slektskap med de eldre Galter på Torsnes. Slekten var lavadelig. Den eldste som slekten med sikkerhet kan føres tilbake til er Ivar til Sandvik i Kvinnherad, død 1512. Han og hans brødre eide 2 gårder i Sogn. Det har vært påstått at Ivar til Sandvik kanskje skulle være en sønn av Gaute Jonsson Smør til Seim. En av grunnene til hypotesen er at den eldste sønnen til Ivar til Sandvik er Gaute Ivarson. Smør-ætta tilhørte høyadelen med riddere og baroner, og hadde et kjent våpen med et løvehode som pekte på et slektskapsbånd med det gamle kongehuse, så det er lite trolig at en Smør brått skulle skifte til et våpen som ble brukt av en annen ætt. Det kan være en logisk grunn til Gautenavnet i Dall-Slee ætta: Ivar til Sandvik er inngift i Smør-ætta, og da Gaute er den siste av sin agnatiske linje av Smør-ætta, så kaller Ivar opp den eldste sønnen sin Gaute. Da vil navnet hålde fram og dersom Ivar har arverett til Smør-gods, vil Gaute Ivarson føre både gods og navn videre. Men også det motsatte kan skje, selv om det i dette tilfellet kanskje er mindre sannsynlig. Det er at arvingen til Dall-Slee våpenet dør ut, og for å føre våpenet videre, overtar en av sønnene til Gaute Jonsson våpenet til moren, som er den siste av sin ætt, og fører det videre. ? Kilde: Sunnhordlandsslekter 1 og 2, Den Kløyvde Lilja av Kolbjørn E. Ekkje. ----- Skrevet til Malkenes i Tysnes og Sandvik i Kvinnherad, hadde også jordegods i Sogn. [Dal] Norsk adelsslekt som opptrer ved begynnelsen av det 16. århundre, og ennå lever på mannssiden i bondestand på Stord. Slekten hadde allerede lenge før 1660 tapt sin adel p.g.a. ufritt giftermål. Dall/Dal ætten tilhørte den gamle norske adel, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar. Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert. Noen mener at Ivar Dal var sønn av Gaute Jonson til Semb, nevnt 1439 og 1442. Det er i allefall rimelig at faren het Gaute, da Ivar Dals eldste sønn også het det. Ivar Dal skal være av Smørætta og trolig sønn til Gaute Jonson. Enkelte mener Ivar Arnesson var sønn til Gaute Jonson. Hadde Gaute Ivarson på Valen vært hans ætling, ville han utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430. Noen mener at Dal-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene. Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheimsætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid. Ivar Dal hadde to brødre, men en kjenner ikke navnene deres. Enkelte mener han var sønn til Gaute Jonson, hadde Gaute Ivarson på Valen vært hans ætling, ville han utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få overta dette godset. Det finnes en dom der det står at Ivars far het Arne. Denne Arne etter uten tvil fra Oma. Det er en del ukjente ledd og så har vi Ivar Ivarsson Oma som skal ha levd i 1347, men er ellers ukjent. Hans far Hr Ivar Andresson Slede på Oma g.m. Ingerid Torbjørnsdtr. Hr Ivar's far var Andres på Oma, n. 1303-1306. Ivar til Sandvik er den første kjente personen i slekten som av mange er kalt Dahl eller Dall. Dette er imidlertid bare en gren av slekten. En annen gren kaller seg Slee, noe som antagelig er korrekt. Slekten var lavadelig, men har nok røtter tilbake til den norske uradel. Ivar døde før 1504. Han og hans brødre eide 2 gårder i Sogn, som sønnen Gaute solgte i 1512. Ivar og hans hustru, Herborg Torbjørnsdtr. hadde foruten sønnene Lauritz og Gaute også datteren Anna. Man kan også stille spørsmål ved om Ivar til Sandvik's far virkelig het Arne. Dette navnet finner man ikke igjen i senere slektsledd, og på den tid var det viktig å oppkalle barn etter forfedre ved bruk av spesielle regler. Det er også fremsatt teorier om at Ivar Gautesson's far var Gaute Jonsson til Semb, en bror av Svale Jonsson Smør. Her kommer navnet Jon inn, som en finner igjen senere i slekten. Denne slektsrekken leder opp mot kong Harald Gille. | Dall, Ivar Gauteson (I6379)
|
| 324 | A.J.no 93 | Aamundssen, Oline Olsdatter (I6967)
|
| 325 | Aage Bierkholtet sin Quinde introdusert i kirken 09. juni 1720 | Familie F8679
|
| 326 | Aage var husmann på plassen Bierholtet under Botner, men bodde tilsist hos sin sønn Even Ovessen / Aagessen på Slorebak | Botner, Aage Ove Gulbrandssen (I21558)
|
| 327 | Aamund var konfirmert i 1839 og da hans søster Anne Serenne sin førstefødte sønn Karl var født i 1850 så var Aamund en av fadderne. Magnus finner jeg ikke konfirmert og etter at Aamund var fadder i 1850 er han borte for meg. Altså av de tre ungene til Knud og Berthe finner jeg bare min tippoldemor Anne Serenne. Det var gitt ut bøker om Laksevåg for en god stund siden. Jeg har kun den første, burde hatt de andre. Vet du om der i de andre bøkene finnes navn på folk som bodde forskjellige steder på Laksevåg på lik linje med gards og slektshistoriebøkene. Alternativt - vet du om der er noen som kan ha noe data på disse folkene? | Nygårdsvik, Amund Knudssen (I12071)
|
| 328 | Aase ble adoptert av Knut Skår | Skar, Aase (I1607)
|
| 329 | Abigel og Nils fikk 9 barn i prerioden 1848 til 1867. se naustdalboken https://www.nb.no/items/07ae7eeb6320817e48ccc401e9775d16?page=239&searchText=abigel | Berget, Abigel Olina Olsdatter (I29428)
|
| 330 | About Johanne Nilsdtr. Liljepaln GEDCOM Note Johanne Hansdatter giftet seg med studenten Mikkel Simonsen fra Jølster, og ble med ham til Jølster da han brøt av studiene og ble gardbruker på Sårheimsbakken i Jølster. Hun hadde med seg sin mor, som døde i Jølster i 1663 ifølge Jens Nielsen Nærrebø's dagbok: Anno 1663 ... den 29 Martj Død Mickill saarem vermoder Han forteller dette om Johanne: S. 243 700 Den 10 junius døde sallige Johanne Sarrim S: Mickel simensøn quinde - 6 oc 60 Aar gammel gud glæde Hindis siæl vaar fød I Kiøbenhaffin Det er i en attest i 1731 hun omtales som 'Johanne Nielsdatter Lillienpalm'. Attesten er gjengitt i Bergen magistrats attestbok, men er skrevet av sokneprest Rasmus Fischer i Jølster, og attesten er utstedt forå bevise slektskapet mellom den da avdøde Peder Mikkelsen i Amsterdam,og hans gjenlevende søsken og deres barn. Peder Mikkelsen var sønn av Johanne. | Familie F2650
|
| 331 | About Simon Crispinussen Nedrebø (Sandnes) "Daniel Sørensen giftet seg med Malene Simonsdatter Nedrebø, datter av Simon Crispinussen (fra Sandnes) og Susanne Jensdatter Nedrebø, og flyttet til hennes gardsbruk. Daniel Sørensen druknet på reise til Helgheim kirke, og skiftet etter ham ble holdt 27. september 1715. Enken Malene giftet seg 24. juni 1717 med Ole Sjursen Åsen, fra Førde. Flere av barna drog til Bergensområdet, sønnen Claus (født 1707) var først på Årstad, seinere eide han Møhlenpris. Sønnen Zacharias satt som forpakter av Haukeland gård." | Sandnes, Simon Crispinussen (I2778)
|
| 332 | Abraham kom til Fluge som tjener, og giftet seg med datteren på bnr 4, Pernille Larsdatter Fluge. | Sandal, Abraham Sørensen (I7310)
|
| 333 | Abraham og Elen Marie var søskenbarn | Hauge, Abraham Tørreson (I1217)
|
| 334 | Ada Skaatan Or Carlton, "New York, New York Passenger and Crew Lists, 1909, 1925-1957" Name: Ada Skaatan Or Carlton Er usikker på om det skal være Carlsson Event Type: Immigration Event Date: 1933 Event Place: New York, New York, United States Gender: Female Age: 13 Birthplace: U S A Ship Name: Stavangerfjord Birth Year (Estimated): 1920 Affiliate Publication Title: Passenger and Crew Lists of Vessels Arriving at New York, New York, 1897-1957. Affiliate Publication Number: T715 Affiliate Film Number: 5423 GS Film number: 1757161 Digital Folder Number: 004873916 Image Number: 00099 | Karlsen, Hild Ada Hansdatter (I15287)
|
| 335 | Adelaide ble enearving til hennes bror Fredrik Bøschen Nygård. Hun arvet da bl. annet Lyststedet Holen, eller "Aarvik" som Fredrik kalte stedet. | Nygård, Adelaide Marie (I12918)
|
| 336 | Adjacent grave to R.C.H. | Hopper, Robert Charles (I8469)
|
| 337 | adlet som Joachim Christian Gyldenkrantz | Geelmuyden, Joachim Christian (I2581)
|
| 338 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Frantzen, A. (I57)
|
| 339 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Frantzen, J.R.H. (I116)
|
| 340 | Adoptert av Reksten | Mowinckel, Johan Jenssen (I15221)
|
| 341 | Adotert av Reksten | Mowinckel, Christy Jensdatter (I15220)
|
| 342 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Riise, H. (I21857)
|
| 343 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Bratland, C. (I23252)
|
| 344 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haukås, A. (I24026)
|
| 345 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gjertsen, L. (I17863)
|
| 346 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Maroto-Andresen, A.M. (I4269)
|
| 347 | Agate og Lauritz fikk ingen barn. Lauritz er kan hende den Lauritz Jonsson Fonn ( fra Jølster) som er nevnt i Nordfjord tingbok i 1657 | Jonsson, Lauritz (I4104)
|
| 348 | Agate var enke ved giftermål i 1756 Agate og Axel var brukere av bruket Gåsemyr. | Paulen, Agate Jakobsdatter (I7597)
|
| 349 | Agate, datter av Jesper Flatjord og Berete Andersdatter, ble døpt i Jølster 2. februar 1712. Hun giftet seg i 1734 med Axel Befring. Agate Jespersdatter døde i 1752, og samme år (27. desember) giftet enkemannen Axel Befring seg med Randi Knutsdatter Veitebergsbakke.Det har nok vært flere ulike personer med navn Agate Jespersdatter Flatjord, og den som var gift med Axel Befring var nok bare gift den ene gangen. | Flatjord, Agate Jespersdatter (I3352)
|
| 350 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haaland, S.A.G. (I8939)
|