Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Gyldenløve, Henrik Nielssøn
Ca 1498 - 1568 (~ 70 år)
Generasjon: 1
1. Gyldenløve, Henrik Nielssøn ble født Ca 1498 (sønn av Gyldenløve, Niels Henrichsen); og døde 12 Feb 1568, Trondheim. Andre hendelser:
- Yrke: Fra 1518 til 1568; Kannik, Kansler, Sogneprest og Godseier. (se noteter)
Notater:
Død;
I følge Absalon Pedersen Beyer døde Niels Henrichsøns sønn Henrich den 12. februar 1568 (S. T. Dahl har at han døde 12 Feb 1567).
Absalon har notert følgende under denne datoen: "Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" (Norske Magasin I, s. 337)
Beskrivelse Av presten og humanisten Absalon Pedersen Beyer får magister Henricus en smigrende personbeskrivelse etter sin død. Han beskrives som en "merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" På denne tiden betydde merkelig "bemerkelsesverdig"
Notat 25 Okt 1518 Universitetet i Rostock Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Henrik Nilssønn (Gyldenløve). Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518 og omtales som miles Nidrosiensis. Han kan derfor ha ankommet Rostock direkte fra Nidaros og skolen der. Det er ennå ingenting som tyder på at han har studert ved andre universitet før Rostock, hvilket han må ha gjort dersom han er født en del år før 1498.
http://matrikel.uni-rostock.de/id/100014181
Yrke 1523 Nidaros Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Nevnes som kannik til Nidaros i 1523.
Yrke 1532 Erkebispegården, Nidaros Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop Olav Engelbregtssønn svært nære, og var i 1532 erkebiskopens kansler.
Yrke 1540 Inderøy Finn alle personer med hendelser på dette stedet
Nevnes som sogneprest til Inderøy i 1540 (Inderøy var nok del av hans Kannikegjeld).
Eiendom ca 1542 Stavne gård, Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet [8, 9]
Første gang gården Stavne finnes nevnt er i 1573, idet kong Fredrich II ved kgl. brev gir tillatelse til at arvingene (representert ved svigersønnen magister Hans Sigvardssønn), efter magister Henrich Nilssøn fikk beholde den jord som Henrich Nilssøn hadde latt oprydde og innhegne og som var ?beliggende hos Stamen på Strinden udi Lade prestegjeld?. Stavne ble en betydelig gård som gikk fra Nidelvens buktende bredd og oppover byåsensiden til Sverresborg og Lian gård i bymarka, som også var en del av Stavne.
Henrik Gyldenløwe hadde fått tillatelse til å rydde og bortbyksle denne jord av lensherren Christopher Ottesen Huitfeldt til Berritsgård (død 18 Des 1559 på Visborg Slot, Gotland).
Eiendom 5 Jul 1547 Österaat, Gavebrev på gården Store-Borr i Skogn Finn alle personer med hendelser på dette stedet [10]
I Jul 1547 får han gården Store-Borr på 8 spann i gave av sin stemor fru Ingerd Ottesdatter Rømer, sine halvsøstre og deres menn. Dette er hans del av arven etter hans far norges rikshofmester.
Notat Formynder for nevøen Ove (Åge) Bielche - halvsøsteren Lucie Gyldenløwes sønn.
Notat 1563 Nidaros, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet
En av de mange menn fra Trondhjems len som støttet opp om svenskene i starten av syvårskrigen (1563?1570), der Trondhjems len for en periode våren 1564 var Svensk, ledet av hærføreren Claude Collart. Han var en erklært motstander av den danske kongemakten, og tok altså velvillig i mot svenskene. Han er omtalt i "kategorien" Civbus capitalis hostis regis Danorum (Norske Magasin I, s. 177).
Yrke Kannik, Kansler, Sogneprest og Godseier.
Utdannet magister ved blant annet ved universitetet i Rostock.
Kannik ved erkebispesetet i Nidaros.
Kansler hos Erkebiskop Olav Engelbregtssøn
Sogneprest til Inderøy som var del av hans Kannikegjeld. [11, 12]
Død 12 Feb 1568 Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet [12]
I følge Absalon Pedersen Beyer døde Niels Henrichsøns sønn Henrich den 12. februar 1568 (S. T. Dahl har at han døde 12 Feb 1567).
Absalon har notert følgende under denne datoen: "Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" (Norske Magasin I, s. 337)
Fødsel;
Det omtrentlige fødselsåret er fra Norsk Biografisk Leksikon.
Sønnen til en av Norges mektigste menn immatrikuleres ved universitetet i Rostock alt i Okt 1518. Det kan ikke utelukkes at han er født noe før 1500, men han er neppe eldre enn 20 år i Okt 1518. Fødselsår 1498 passer også i forhold til at han nevnes som kannik i Nidaros første gang i 1523, men det kan ikke utelukkes at han er født i 1500, da unntak fra myndighetskravet (25 år) forekom.
2. Gyldenløve, Niels Henrichsen ble født Ca 1458; og døde Ca 27 Des 1523, Bergen.; ble begravet , Bergen. Andre hendelser:
- Yrke: Rikshovmester
Notater:
Niels Henriksen (Gyldenløve) hadde også sønnen magister Henrik Nielsen (Gyldenløve), som fra 1518 studerer ved universitetet i Rostock og i 1523 nevnes som kannik i Trondheim. Mer informasjon om sønnen kannik Henrik Nielsen på hans egen side. [4]
Navn Niels Henrichsøn (Gyldenløve) [3]
"Niels Henrichsen Gyldenløve"
Tittel Rikshovmester
Prefiks Hr.
Født ca 1458
Nøyaktig fødselsår og fødested er ennå ikke kjent.
Kjønn Mann
Beskrivelse Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.
Yrke Rikshovmester, Ridder, Riksraad, Høvedsmann, Lensherre og Godseier:
Niels Henriksson Gyldenløve ble ridder i forbindelse med kroningen av kong Hans (1455 - 1513) i Trondheim i 1483. Niels er i tiden etter utnevnt til riksråd, hvor han fremtrer første gang 1485, under den nordafjelske riksrådsavdelingens årlige rettertingssesjon (høyesterettsfunksjon) i Bergen. Han fremtrer jevnlig frem til 1506. Niels satt med et av landets største adelsgods og var det fremste medlem av adelen i Norge under kong Hans sin sønn, kong Christian IIs regjeringstid fra 1514 til 1523.
Omkring år 1500 regner man med tre danske riksembeter: rikshovmesteren, kansleren og riksmarsken. Rikshovmesterembetet var det fornemste av disse embetene. Rikshovmesteren var en slags førsteminister og stedfortreder for kongen. Ved siden av sin framtredende konstitusjonelle stilling ble rikshovmesteren tillagt viktige administrative oppgaver. Niels Henrichson ble utnevnt til rikshovmester, trolig ved Christian IIs norske kroning 1514 eller rett etter, og var med å hente dronningen, Elisabeth av Habsburg, i Nederlandene sommeren 1515.
Niels Henrichsson er høvedsmann på Vardøhus med Finnmark samt mesteparten av Hålogaland i forlening, fra senest 1494 til omtrent 1515. I 1505 ble han befalingsmann på Vardøhus festning og var lensherre på Vardøhus ved sin død.
Forlenet med Storfosen gods fra slutten av 1400-tallet, hvor han og Ingerd skal ha bodd før de flyttet til Austrått.
Lensherre over Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Edøy og Fosen fra før 1513 til sin død.
Stjørdalen og Selbu som pantelen 1519.
Herjedalen som pantelen 1520.
I 1505 fikk Niels Henriksson utvirket en fredlysning av sine skoger i Austrått og Stjørna sogn og av eggværet Tarva. Året etter (1506) kunne han sammen med svigerfaren overta erkesetets, Hospitalets og klostrene Elgeseters og Reins eiendommer i Stjørna, og således (mot noen avståelser andre steder) styrke godsmengden i den nærmeste omegn av Austrått.
Bolig På slutten av 1400-tallet har Nils Henriksøn Gyldenløve Fosen len sammen med andre små len, og han har trolig bodd på Storfosen herregård før han flyttet til herregården Austrått. Vi kan også anta at han og Ingerd har eid gods og gård i Bergen da de har oppholdt seg mye her (Bergen var på denne tiden Nordens største by).
Død
Des 1523 Bergen
Han omtales som syk og sengeliggende 25 Nov og som død kort før 29 Des 1523.
Ved kong Christian IIs flukt i 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning.Barn:
- 1. Gyldenløve, Henrik Nielssøn ble født Ca 1498; og døde 12 Feb 1568, Trondheim.