Dishington, Elspeth

Elspeth giftet seg med Pringle, David Før 1443. David ble født Ca 1413, Smailholm i Scotland; og døde Ca 09 Mai 1480, Smailholm ved Pilmuir in Scotland. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Ardross Fifshire Scotland

William giftet seg med Burnard, Margaret Før 1379. Margaret ble født Ca 1350, Leyes, Fifeshire, Skottland; og døde Ett ER 1400, Scotland. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Lord of Ardross

William giftet seg med de Bruce, Elizabeth Før 1319. Elizabeth (datter av Bruce, Robert og Carrick, Marjorie av) ble født Ca 1286, Carrick, Argyllshire, Scotland; og døde Ett ER 1360, Scotland. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Earl of (jarl) av Carrick

Notater:

Robert de Brus, 6. Lord of Annandale og Margaret, grevinne av Carrick .

Robert Bruce, jarl av Carrick
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigeringHopp til søk
Robert Bruce, jarl av Carrick
Født juli 1243
Writtle
Død april 1304
Gravlagt Holmcultram Abbey
Ektefelle Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick (1271?)
Far Robert Bruce, 5. lord av Annandale
Mor Isabella av Gloucester og Hertford
Barn
11 oppføringer
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Kongeriket Skotland
Robert Bruce, også kalt Robert Bruce IV og Robert de Brus, (født juli 1243, død april 1304) var den 6. lord av Annandale og jarl av Carrick. Han var en føydal herre i Skottland og Nord-England av normanner-slekt i tiden foruten den skotske uavhengighetskrigen. Han nedstammer fra en kongelig linje som ga hans familie arverett til den skotske trone: Hans far, også kalt Robert Bruce, søkte tronen, men først hans sønn, også navngitt Robert Bruce, ble konge av Skottland under navnet Robert I av Skottland i 1306 etter hans død.


Innhold
1 Bakgrunn
2 En bestemt kvinne
3 Den skotske tronen
4 Alliert med England
5 Opprør mot England
Bakgrunn
Robert Bruce var sønn og arving til faren av samme navn, Robert Bruce, 5. lord av Annandale, som krevde retten til den skotske tronen i 1290. Han var den ene av to konkurrerende og bitre rivaler.

En bestemt kvinne
Legendene vil ha det at Robert Bruce, arving til Annandale, var en kjekk, ung mann som deltok i det åttende korstoget. En av hans våpenbrødre, Adam de Kilconcath, falt i kamp i 1270 i Det hellige land og Bruce var forpliktet til å reise og bibringe den tragiske nyheten til hans enke, Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick (1256?1292). Det fortelles videre at Marjorie ble så betatt av budbringeren at hun holdt ham fanget inntil han gikk med på å gifte seg med henne! Så skjedde i 1271.

Hans kone var på mange måter en formidable kvinne, Marjorie var datter av Neil, 2. jarl av Carrick, og hans jarldømme, Carrick, var et gælisk jarldømme i Sør-Skottland. Dets landområder tilsvarer dagens Ayrshire og Dumfriesshire. Ekteparet bosatte seg i Turnberry Castle og Lochmaben. Som vanlig på denne tiden gjorde ekteskapet med Marjorie Robert til jarl.

Deres barn var

Robert Bruce, den senere Robert I av Skottland
Edward Bruce, konge av Irland
Thomas Bruce, henrettet i 1307
Alexander Bruce, henrettet i 1307
Nigel Bruce (Neil), henrettet i 1306
Christina Bruce (Christian), gift med Gartnait, 7. jarl av Mar, mor til Donald, jarl av Mar
Mary Bruce, gift med (1) Neil Campbell; (2) Alexander Fraser
Isabella Bruce, gift med kong Eirik II Magnusson av Norge
Elizabeth Bruce, b. 1286, d. 1315, gift med Sir William Dishington av Orknøyene.
Matilda Bruce, gift med Hugh de Ross, 4. jarl av Ross
Grevinne Marjorie døde i 1292, og på den dagen som hans kone døde overførte Robert jarldømmet Carrick til sin eldste sønn.

Den skotske tronen
Det viktigste i Robert Bruces liv var Den store saken (The Great Cause) som ble avgjort i 1292 (til tross for at konen døde samme år). Det var det året som den skotske krone ble gitt til hans største rival, John Balliol, og ikke til hans far. Etter at Margaret av Skottland, også kalt for «Jomfruen fra Norge», døde på Orknøyene, var det ingen direkte arverekke til den skotske tronen. Av 13 ulike krav til tronen ble redusert til to gjenværende, sto det mellom Robert Bruce, 5. lord av Annandale (Roberts far) og John Balliol, lord av Galloway. Skottene klarte ikke å ta en avgjørelse og ba Edvard I av England til å opptre som upartisk dommer for å unngå borgerkrig.

Den engelske kongen hadde derimot lenge ønsket å legge det skotske kongedømmet under England på samme måte som han allerede hadde underlagt seg Wales. Etter en lengre prosess valgte Edvard I til slutt Balliol den 17. november 1292 og kroningen skjedde få dager senere, 30. november. Den engelske kongen krevde deretter at kong John skulle sverge troskap til England. Skottland var å betrakte som vasselstat under England. Bruce-familien derimot tapte det som de mente var deres rettmessige plass på den skotske tronen.

Alliert med England
Både Robert og hans sønn, den nye jarlen av Carrick tok parti med Edvard I mot Balliol. I april 1294 fikk Roberts sønn Edvards tillatelse til å besøke Irland som en gjentjeneste for Bruce-familiens støtte til den engelske kongen. I 1295 giftet sønnen seg med sin første kone, Isabella av Mar, men som døde et år senere etter å ha født deres eneste barn, Marjorie Bruce, Roberts barnebarn.

Kong John Balliol bygde en allianse med Englands fiende Frankrike. Som svar sendte Edvard I en større hærstyrke mot den skotske grensen. Balliol beordret alle skotske menn om bære våpen og møte opp ved Caddolee nær grensen den 11. mars. Flere av de skotske adelsmennene valgte å ignorere beordringen, blant dem Roberts sønn, jarlen av Carrick. Balliol ga da Roberts eiendommer ved Annandale til John ?Røde? Comyn.

Opprør mot England
I begynnelsen av den skotske uavhengighetskrig, i august 1296, måtte Robert og hans sønn begge sverge troskap til Edvard I ved Berwick, men den unge Robert brøt eden ved å delta i det skotske opprøret mot England det påfølgende året.

Kort tid etter slaget ved Stirling Bridge ble Bruce-familiens eiendommer ved Annandale herjet av engelskmennene som hevn for den unge Roberts deltagelse på skotsk side.

I juli angrep Edvard I igjen Skottland. Robert Bruce blitt både gammel og syk, og det finnes dokumenter som påviser at han ønsket at hans sønn, den unge Robert, skulle søke fred med den engelske kongen. Robert Bruce var blitt overbevist om at det ikke var mulig å komme seirende ut av en krig med England. Bruce-familien sto i fare for å tape alt i et fortsatt opprør mot England.

Som en gammel mann led Robert Bruce, 6. lord av Annandale, av en hudsykdom, muligens hva samtidige kommentarer mente kunne være spedalskhet. Tendensen til problematiske hudproblemer var øyensynlig arvelig ettersom det var tale om tilsvarende problemer i alderdommen også hos hans sønn, den framtidige kong Robert I av Skottland.

Han døde av sykdom ca. 1304. To år senere ble hans eldste sønn kronet til skottenes konge.


Forgjenger:
Robert Bruce, 5. lord av Annandale Lord av Annandale
(1293?1304)
Etterfølger:
Robert Bruce, 7. lord av Annandale

Robert giftet seg med Carrick, Marjorie av Før 1272. Marjorie ble født Ca 1253, Scotland; og døde Før 09 Nov 1292, Scotland. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Countess of Carrick

Notater:

Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigeringHopp til søk
Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick
Født 1256
Dumfries and Galloway
Død 1292
Ektefelle Robert Bruce, jarl av Carrick (1271?), Adam of Kilconquhar
Far Niall, Earl of Carrick
Barn
8 oppføringer
Beskjeftigelse Aristokrat
Marjorie av Carrick (født ca. 1253/1256, død kort tid før 9. november 1292) var 3. grevinne av Carrick i Skottland, en tittel hun arvet av sin far Niall av Carrick, jarl av Carrick, som døde uten mannlige arvinger i 1256. Hun ble mor til Robert Bruce, konge av Skottland 1306-1329, og til Isabella Bruce, dronning av Norge 1292-1358.[1]


Innhold
1 Liv og virke
2 Barn
2.1 Datter i første ekteskap?
3 Referanser
4 Litteratur
Liv og virke
Marjorie (også omtalt som Margaret) var datter og arving av Niall, jarl av Carrick, og hans hustru (og kusine) Margaret Stewart, datter av Walter Stewart, 3. High Steward av Skottland, og grevinne av Carrick i egen rett. Marjorie vokste antagelig opp i Carrick i hva som i dag er South Ayrshire. Hennes far døde i 1255 mens hun var barn, og gjorde henne til enearving av Carrick. Niall hadde derimot etterlot posisjonen som ceann cineil, klanhøvding, til sin nevø Lachlan (også omtalt som Roland).[2] Carrick ble beskrevet som «fattig», men fungerte som en maktbase i sørvestlige Skottland, og med gamle forbindelser til Irland.[3]

Hun ble gift med Adam av Kilconquhar, en adelsmann fra Kilconquhar i Fife, og som synes å ha hatt høy kurs hos kong Aleksander III.[4] Det er ikke klart når de ble gift, men ettersom de antagelig ikke fikk barn (se nedenunder) kan det ikke vært lenge før Adam en gang 1269 besluttet å dra på det åttende korstog under fanen til kong Ludvig IX av Frankrike som i 1270 angrep Tunis, i henhold til den skotske kronikøren John av Fordun,[5] og videre på det niende korstog i Midtøsten. Han døde av sykdom eller av sår han fikk i forvaret av Akko i 1271.[6]


Levningene av Turnberry Castle ved kysten av sognet Kirkoswald i nærheten av Maybole i Ayrshire.[7]
Det falt på hans venn og reisefølge, Robert de Brus, 6. lord av Annandale, å fortelle om Adams død til den unge enken. Marjorie var da uten ektemann, og trengte en ny, og besluttet at Robert var en god kandidat. Han skal ha takket høflig nei, noe enken ikke aksepterte og fikk ham enten forsinket eller bestemt innelåst i sin festning Turnberry Castle. Etter en tid skal Robert ha ombestemt seg og tatt imot tilbudet til Marjorie. De ble gift i 1271, uten at noen av deres familier ble informert og uten at kong Aleksander III hadde gitt sin tillatelse. Det gjorde kongen rasende, han fikk Turnberry beslaglagt sammen med hennes besittelser. Ved deres venner som meglere, aksepterte kongen en stor bot fra Marjorie, og deretter ble Robert de Brus, eller Bruce, akseptert som jarl av Carrick jure uxoris (i retten til sin hustru). Han ble også laird av Kilconquhar, en tittel som Marjorie arvet fra sin første ektemann.[8]

Om antallet barn skal legges til grunn synes ekteskapet å ha vært vellykket. Dette ekteskapet ble også en forening av hennes skotsk-gæliske adel med hans skotsk-normanniske, men i tillegg nedstammet den sjette Robert Bruce fra kong David I av Skottland. Deres hovedseter var Turnberry Castle og Lochmaben. Han hadde også besittelser på engelsk side av grensen. Begge deler fikk avgjørende betydning for deres barn.

Marjorie døde i 1292, rundt 37 år gammel, og hennes ektemann overførte hennes tittelen til deres eldste sønn, Robert. Han giftet seg deretter med en kvinne ved navn Eleanor som var langt yngre enn ham. Han døde i 1304, 60 år gammel, mens Eleanor døde først i 1331.

Barn
De fikk fem døtre og fem sønner:

Isabella Bruce (født ca. 1272); gift med kong Eirik II Magnusson i 1293; død 1358 in Bergen, Norge.
Christina Bruce (født ca. 1273, Seton, East Lothian); gift først med Christopher Seton, deretter med Andrew Murray den 20. september 1305, samme navn som sin far, hærføreren Andrew Murray, død 1356/7, i Skottland.
Robert I av Skottland (11. juli 1274 ? 7. juni 1329); gift først med Isabella av Mar, deretter med Elizabeth de Burgh.
Nigel Bruce (eller Niall; født ca. 1276); tatt til fange ved Kildrummie, henrettet ved hengning, trekking og kvartering ved Berwick-upon-Tweed i september 1306.[9]
Edward Bruce (født ca. 1279); kronet 2. mai 1316 som overkonge av Irland, drept i kamp den 5. oktober 1318.[9] Mulig ekteskap med Isabel, datter av John de Strathbogie, 9. jarl av Atholl ? foreldre av Alexander Bruce, jarl av Carrick; Edward fikk en dispensasjon for å ekte Isabella av Ross, datter av Uilleam II (William), jarl av Ross, den 1. juni 1317.
Mary Bruce (født ca. 1282); gift først med Niall mac Cailein, og deretter med Alexander Fraser av Touchfraser og Cowie.
Margaret Bruce (født ca. 1283); gift med William Carlyle.
Thomas Bruce (født ca. 1284); tatt til fange i Galloway, henrettet ved hengning, trekking og kvartering 9. februar 1307 i Carlisle, Cumberland.[9]
Alexander Bruce (født ca. 1285); henrettet ved hengning, trekking og kvartering den 9. februar 1307 ved Carlisle, Cumberland.
Elizabeth Bruce (født ca. 1286); gift med William Dishington av Ardross, Fife.
Matilda/Margery Bruce (født ca. 1287); gift med Aodh (Hugh), jarl av Ross, i 1308 på Orknøyene, døde etter september 1323.
Datter i første ekteskap?
En del forfattere henviser til en ukjent datter fra Marjories første ekteskap, men hun kan ikke bekreftes fra andre kilder. Det er en tradisjonell fortelling at Thomas Randolph, 1. jarl av Moray var sønn av Marjories datter fra første ekteskap med Adam. Dette er neppe riktig og antagelig fremmet som en forklaring på hvorfor Thomas Randolph ble beskrevet som «en nevø» av kong Robert Bruce. Enhver datter av Adam av Kilconquhar ville ha arvet hans gæliske tittel slik Marjorie som den eldste fire døtre, eller kanskje fem, gjorde ved sin fars død. Isteden er det teoretisert at Robert kanskje fikk en datter, Isabel, med sin andre hustru Eleanor som ble gift med den eldre Thomas Randolph.[10] Det er antydet at en «eldste datter», ellers ukjent i historien, ble giftet inn i familien til jarlene av Mar, men det kan være en forveksling med Christina Bruce og til et rykte om at hennes første ekteskap var med Gartnait, jarl av Mar, noe som heller ikke er riktig da hun aldri ble omtalt som «av Mar» eller i slekt med Gartnaits sønn.[11]

Referanser
^ Harvey, Jeanette (23. februar 2013): «Isabel Bruce, Queen of Norway», Sisters of The Bruce
^ MacQuarrie (1997), s. 58
^ Blakely, Ruth Margaret (2005): The Brus Family in England and Scotland, 1100-1295, Boydell Press, s. 84
^ Barrow (1988), s. 25
^ MacQuarrie (1997), s. 58
^ MacQuarrie (1997), s. 36, s. 125
^ Ordnance of Scotland, red. Francis H. Groome, 1892-6. bind 6, s. 454
^ Wood, Walter (1862): The east neuk of Fife: its history and antiquities, s. 27
^ a b c Dunbar (1899), s. 67
^ Weis, Fredk., Lewis, et al. (2002): The Magna Charta Sureties 1215, 5. utg., Baltimore, s. 50
^ Watson, Fiona (2004): «Bruce, Christian», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/60019
Litteratur
Barrow, G.W.S. (1988): Robert Bruce & The Community of the Realm of Scotland, 3. utg., Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-85224-539-4
Dunbar, Alexander H. (1899): Scottish Kings, a Revised Chronology of Scottish History 1005 ? 1625, Edinburgh
MacQuarrie, Alan (1997): Scotland and the Crusades, 1095?1560, Edinburgh: John Donald Publishers Ltd, ISBN 0-85976-445-1

3. grevinne av Carrick