Bergsjø, Arne Olsen

Notater:

Biografi - Biography
Født omkring 1631 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Død omkring 1676 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Olluff nevnes som eier av Bergsjø fra 1654, og hans etterslekt bor fremdeles på gården.

Hans bror Gulbrand døde før 1664, og Gulbrands kone, Kari Alfsdatter, ble gift 2. gang med Amund Taraldsen Store Vennemo. Da hun flyttet til Vennemo, overtok Olluff hele gården som han tidligere hadde drevet sammen med sin bror. Han kjøpte etter 1660 Søndre Evenby, og hadde antagelig tenkt å flytte dit.


Ved manntallet i 1664-66 hadde «No: 96 Bersøe« en skyld på 2 skipd. tunge og 1 ort i penge.
«Opsider» var «Olluff Hallesøn - 35 Aar».
Hans sønner var Arne Olsøn 6 år, Halle Olsøn 5 år og Gulbrand Olsøn 2 år.
De hadde tienstedrengen Christopher Jacobsøn, 16 år.
Husmenn under gården var Smed Haraldsøn 40 år, Niels Tostensøn 60 år og Knud Hansøn 22 år.

Landkommisjonens «Jordebog» fra 1665 viser:
«Fulde gaarder - Bersøe Olle Schylder 2 schippd. 1 fær. och 1 mark penge
Halle Saxegaard - 1 schippd. ½ fær.
Amund Huennemoe - 1 schippd. ½ fær.
Marj Prousti - 1 mark penge Uden bøxell.
Herunder ligger 2de Engepladser Nafnelig Lille Killesrud och Nygaard.
Under samme Landschyld, Den mark penge Reducerit till 1 Lpd. Tunge
= 2 Schippd. 6 Lpd.
Fyrmedelst Eigendommens Ringhed, och er brandlendt.
Hafuer noget Ringe Saugtømmer schoug, och ellers till gaards Nøtte.
Afftaget ½ schipd. Th: - Blifr Saa 7 fær. 1 lpd. Thunge.
Saaer
Bl.Korn - 1 tn. [tønne]
Hafre - 11 tn.
Hommelkorn 1 set. [setting]
Føder
Kiør - 11.
Ungfehe - 6.
Søffr - 8.
Gieder - 6.
Hæster - 3.
Satt for Aarlig T: [Tiende]
Bl.Korn - 1 tn.
Hafre - 4 tn. 5 sett.
Hommelkorn - 1 sett.
Liin Toug - 2 mark(?).
Oest - 22 mark(?).
Kongl: Ma: Aarlig wisse Rettighed
Foring - ½ dr.
Wisøer - 8 alb.
Leding - 1 1/3 alb.
Høns - 1.
Enge Arbeide - ½ dr.
Aff tiende Engeland
Wisøer - 8 alb.»

Vi har ikke mange skifter fra Romerike før 1700. Og de man har forteller at bøndene stort sett satt i spartansk utstyrte hjem. Bare i et fåtall skifter finnes det sølv hos den almindelige bonde og dette innskrenker seg da oftest til 3-4 sølvskjeer og et beger. Det siste er gjerne mannens festegave til hans hustru. En meget fornuftig ordning, da det selvfølgelig var mannen som brukte det, mens hustruen hadde fornøyelsen av å pusse og oppbevare det.
Finnes det kobber er det gjerne en brennevinsskjel, tinnfat og noen tinntallerkener finnes dog oftere enn kobber og sølv; men det finnes mange skifter hvor det ikke er noen av delene. Et skifte alene behøver imidlertid ikke være noen absolutt pålitelig målestokk for familiens økonomiske stilling. Var det mange gifte barn, hendte det på denne tid meget ofte at disse hadde fått så rikelige hjemmegaver at det utgjorde langt mer enn det foreldrene hadde igjen. Andre forhold kunne også spille inn.

Som en stor kontrast til de vanlige skifter hos bøndene på denne tid har vi et skifte på Bergsjø i Høland 26.02.1677.
Skiftet er ikke tilgjengelig i digital form via Riksarkivet, men er gjengitt i Johan Garders artikkel «Et velstandsbo i Høland i 1677» i Romerike Ættehistorielags bind I.
Det er gårdens eier, Olluff Hallesen, som er død, 46 år gammel. Enken, Siri Olsdadtter, sitter igjen med 8 barn: Arne 17 år, Hallef (eller Halle) 15 år, Gulbrand 13 år, Lars, Siri, Marte, Guri og Sidsel. De eldste barna er i gifteferdig alder og den eldste datteren, Siri, er forlovet med Svend Skattum.
I skiftet er oppgitt at boet eier dette sølv:
En forgylt sølvsabel «med drefuen arbeide på i en stor proporsion» verdsatt (ved registreringen) til 30 daler.
Et sølv forgylt belte med 11 «broser» på, verdsatt til 10 daler.
Et sølv «kiol belte», veiet til 14 daler.
En «brudekrage» med en hel hob runde sølvplater på, vurdert til 5 daler.
En sølv kogske (sleiv) med 2 sølv skjeer, 6 daler.
Det er en masse kobber i boet, verdsatt til 9 daler 3 mark og 12 skilling, tinn for 5¼ daler, messing for 3¼ daler.
Sengetøy og benkeklæder (hynder) m.m. for 52 daler 16 skilling. Lintøy, det vil vel si dekketøy for 12 daler, 2 mark og 14 skilling. Blandt dekketøyet er flere duker. Den dyreste er en gåsøyens duk 6 alen lang, taksert til 1 daler og 1 mark.
Diverse husinventar som avdøde hadde arvet etter sin far oppføres med 41 daler og 1 mark. Endel forskjellige redskaper 9 daler. Gårdens 4 hester takseres til 18 daler, 4½ daler pr. stykk. Den dyreste hesten, rød med hvit man, ble verdsatt til 6 daler.
13 voksne kuer, verd 37 daler. 8 kviger, 4 kalver og en okse, 16 daler og 12 skilling. 3 ungsvin, 1 purke, 2 galter, 6 ungbukker, 10 gjeter, 3 unggjeter, 15 voksne og 8 unge sauer, verdsettes til 23 daler og 1 mark.
9 tønner bygg, 3 td. havre, 2 td. rug og 1 td. erter har en verdi av 57 daler 3 mark.
I alt verdsettes kornavling, besetning og løsøre til 338 daler. En svimlende sum i forhold til verdien av løsøret på de aller fleste gårder på den tid.
De to eldste døtre, som enter er forlovet eller gift, har som hjemmegave fått løsøre for 25 daler hver. Det tas derfor «forlods» av boet til lignende hjemmegaver for de 6 andre barn. Etter denne avsetning - 150 daler - blir det netto til deling 187 daler 3 mark 18 skilling. Herav beholder enken halvparten.
Man får et begrep om innboets verdi når man sammenligner summen for dette med verdien av f.eks. besetningen: 4 hester verd 18 daler, en sabel 30 daler, sølv forøvrig 35 daler, hvorav et «kiolbelte» 14 daler, kobber ca. 10 daler, tinn og messing 8½ daler osv.
Foruten løsøret eide boet Bergsjø, Sloren, Søndre Evenby og Solberg «i øvre sogn» (Løken). Eiendommene hadde en samlet skyld av 4 skippund 7 lispund tunge. Herav var Bergsjø skyldsatt for 2 skippund 5 lispd. tunge. Denne skylden representerte i realiteten 4 gårdsbruk på noe over middels størrelse.

Ved fritt salg hadde disse eiendommer dengang en verdi av 435 daler (87 lispund à 5 daler). I alle fall var verdien ikke større enn 522 daler. Man får herav et begrep om pengenes verdi på den tid og kan danne seg et noenlunde riktig bilde av verdien av det registrerte løsøre. Man må imidlertid ta hensyn til at de oppgitte priser er registreringspriser ved søskenskifte, og at salgspriser ved en eventuell auksjon antagelig ville ligget betydelig høyere. Det må velstandsfolk til for å sitte med sølv, kobber, tinn og messing for 83 daler, når en almindelig god gård er verd ca. 100 daler.
I skiftet etter Olluff er det lagt særlig vekt på at den sabel han eide var av forgylt sølv og utstyrt med en hel del forsiringer i drevet arbeide. En slik verge fantes ikke i enhver velstående bondes besittelse. Det var kort tid tidligere adelen som hadde rett til å bære disse verger og de ble da betraktet som kjennetegnet for en adelsmann. Hans farfar ble gift med en Botnerdatter mens denne ætt enda satt med store eiendommer i Høland, på Hedmark og rundt om på Romerike. Sølvsabelen i sønnesønnens eie i 1677 taler meget sterkt for at han stammet fra gammel norsk adel, og at sølvsabelen er et gammelt arvestykke, likesom sølvbeltene og brudekronen.

Da Olluff døde tidlig, slapp han å oppleve at sønnen Arne ble beskyldt for å ha myrdet et «kvinnfolk» ved navnet Karen Jonsdatter. Ifølge anklagen skulle han ha «besovet» henne, og hun hadde bare 7 uker igjen av svangerskapet da mordet ble begått. Dette var i juni 1681, men da saken kom opp på tinget, hadde Arne rømt til Sverige. I en tilsendt attest fra sognepresten i Köllens prestegjeld i Sverige, innrømmet Arne forholdet. Han døde imidlertid litt etter, det er vel ikke usannsynlig at han tok livet sitt. Regimentskriver Søren Bastrum krevde i 1684 på statens vegne å konfiskere Arnes økonomiske midler, som fortsatt var i morens varetekt. Arnes eiendeler beløp seg til rundt 40 rdl. foruten omkring en fjerdepart jordeiendom i Søndre Evenby. Siden Arne verken var stevnet eller dømt for drapet, ville retten likevel ikke inndra hans skjerv. 2

Kirkebok Trøgstad nr. 3: «Sepulti», folio 147.
Manntallet i 1664-66, Fogdenes manntall: 2.3 Nedre Romerike, folio 222, Prestenes manntall: 3.2 Høland prestegjeld, folio 54 og 88. Landkommisjonens Jordebog fra 1665, Høland, folio 326a. Johan Garder: Et velstandsbo i Høland i 1677, Romerike Ættehistorielag, Bind I, side 68-71. Johan Garder: Bergsjø i Høland, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 113-120. Odd Ottensen: Slekten Botner i Høland, side 67-68. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 506-507, 528, 595. Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 4, side 139.

Ole giftet seg med Daltorp, Siri Olsdatter Før 1658. Siri (datter av Daltorp, Oluf Arnessen og Aslerud, Randi Lauritsdatter) ble født Ca 1632, Daltorp i Hemnes i Høland; og døde 1696, Bergsjø i Hemnes. [Gruppeskjema]

Notater:

Biografi - Biography

Født omkring 1582 i Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Levde 1653 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Død anslått 1660 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Halle var bruker på Strand Østre i tiden 1600-04.

Han er bruker av Bergsjø i 1609 og har antagelig overtatt bruken av gården så snart han ble myndig.

I 1610 eier han
det meste av Bergsjø (1¼ skippund, mens Amund By i Enebakk eier de resterende ¾ skippund).
Dessuten eier han Enger ødegård (½ skippund) og
endel av Yddersbotn (½ spann smør).
Noen helt pålitelig oppgave over hans eiendommer er dette neppe. Botnerslekten satt med store jordeiendommer og later til å ha vært sene til å foreta arveoppgjør. Det er i alle fall først senere at Halle sees oppført som eier av Hubred i Wang. I 1610 er denne eiendom oppført med hans morbror Gulbrand Hallesen Botner som eier, og i 1623 da Gulbrand er død, eies den av dennes bror Eivind Hallesen Jellebøl.

Halle må ha vært en meget driftig mann. Allerede i 1610 drev han selv sagen i Bergsjøfossen. Dette er få år etter at den første sag ble anlagt i distriktet, og han drev den selv mens de tre andre sagene i bygden som var i drift på denne tiden, alle ble drevet av trelasthandlere i Oslo. Ved siden av sagen drev han også mølle i Bergsjøfossen, den var da allerede drevet gjennom et lengre tidsrom.

Tross vanskelige tider med uår, i 1608 frøs alt kornet på Romerike, og stadig ufred med voldsomme ekstraskatter, merker man at Halle arbeider seg jevnt og sikkert fremover. Etter noen års forløp er han eier av hele fedrenegården Bergsjø sammen med Enger. Sin part av Yddersbotn makeskiftet han med Amund By i Enebakk og fikk i stedet en tilsvarende part av Bunes. Han ble ofte benyttet som lagrettesmann og var kirkeverge ved Hemnes kirke fra 1625 til 1630.

Halle må ha vært en velstående mann, noe som også kom til uttrykk i et stort tjenerskap. Noen av drengene kjenner vi navnet til; Gunder i 1610, Halvor 1610-14, Børger i 1618 og Ole Sørensen i 1632. Halvor måtte i 1614 betale vel 6½ rdl. for å ha «besovet» Live Bergsjø.


Odelsjordeboka i 1615 for Høland prestegjeld viser Halles odelsgods:
«Hølanndtzs prestegieldtt,
Effterschreffune Bønder haffuer giffuen Odels schatt,
Cronens:
Halle Bergisøe
½ dlr foring - 16 alb: Wisør - 4 alb: leding,
Bøndernis:
Bondens Odell och Jordgotzs
Wdj samme gaard - 1 pd 1 fring
Wdj Enger - ½ pund
Wdj Buhrnes - ½ pund,
Er 2 schipp 1 fring»

Når Halle dør er noe usikket. Odd Ottesen skriver at han døde sannsynligvis rundt 1653. begrunnelsen er at Halle da var oppført som eier av gården Bergsjø, men året etter i 1654 er hans sønn Ole Hallessen oppført som eier.
i annen literatur er 1664 nevnt som dødsår.

Halle giftet seg med Skullerud, Siri Hansdatter Før 1631. Siri (datter av Skullerud, Hans Olssen og Olsdatter, Gunnhild) ble født 1585, Skullerud i Høland; og døde 1653, Bergsjø nordre, Høland, Akershus. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: 1624; Eier av Bergsjø

Oluf giftet seg med Aslerud, Randi Lauritsdatter Før 1625. Randi ble født Ca 1595, Aslerud i Trøgstad; og døde Ca 1670, Daltorp, Aurskog-Høland, Akershus, Norway. [Gruppeskjema]

Notater:

Biografi - Biography
Levde 1550.
Død omkring 1589 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Gunder nedstammer fra en gammel Hølands-ætt, og en av hans forfedre kan være den Trygg i Bergsjø som i 1356 blant annet sammen med Eivind Astesson kunngjorde en gårdhandel.

I 1576 pantsatte Otter Olsen gården Rud, muligens i Askim, for 34 rdl. til Gunder Olsen. Dette synes å være den samme Gunder som var bosastt på Bergsjø.

Han omtales i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» i 1578:
«Thredie Søngne for winthernattenn: (13. oktober).
Thordt Boenes skall steffne Gunner Bergessø for enn skoug somm hanndt skall hemele [hanum att møde hieme for vj. mendt eller hiedt Stj. Paulj forst komendis (25. januar 1579)».
Strøker fra [.
På 1600-tallet var Halle Bergsjø eier av Bunes på Setskog, så trolig har leilendingen i 1578 vært i strid med sin landherre om bruken av skogen.

Skifte etter Gunder ble avholdt 03.11.1589. 1

H. J. Huitfeldt-Kaas: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, trykt 1895, side 184 (p. 18). Odd Ottensen: Slekten Botner i Høland, side 14, 67. Johan Garder: Bergsjø i Høland, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 111 og 209-220. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 533, 545, 597. Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, Bind 4, side 137-138.

Gunder giftet seg med Botner, Gyri Hallesdatter Ca 1582. Gyri (datter av Botner, Halle Torchildsen og O, Gjøa Mogensdatter) ble født Før 1545, Botner i Høland; og døde Ett E 1589, Bergsjø Nordre, Vålerkrokfjerdingen, Høland, Akershus. [Gruppeskjema]

Notater:

IX:266 mf ff fm ff m
Gyri Hallesdatter Botner. Levde 1545. Levde 1589 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK).
Gyri er født i 1545, eller tidligere.
Gyri kom fra en velstående familie og brakte blant annet med seg Enger Ødegård, senere Enger Østre, inn i
familien. Enger Østre hadde henne far, Halle Torchildsen Botner, krevd odelsrett til på sin kones vegne i 1564.
Gunder og Gyri hadde følgende barn (minst):
Ca. 1582: Halle, overtok gården, gift med Siri Hansdatter, død ca. 1653.
En datter gift i 1586 med Eivind Jonsen Løren, død før 1607.
Det er mulig de har hatt enda en sønn, Embret, omtalt i 1632 sammen med Halle som bruker av gården.
I 1632 ble det rettssak om deres dattersønns morsarv. Denne anla da sak mot sin onkel, Halle Gundersen, som
han mente skulle ha vært verge for ham. I denne forbindelse omtales Gyri Hallesdatter flere ganger som søster til
Gulbrand Hallesen Botner, lensmann i Høland i 1601, og hans bror Eivind Hallesen Jellebøl.
Halle er et helt nytt navn i Bergsjøslekten. Er det noen i familien som er oppkalt, må det ha vært morens slekt.
Det passer bra efter vanlig oppkallelsesskikk at hennes far er oppkalt, hvis hun er Halle Botners datter. Var hun
datter til Halle Botners enke i hans annet ekteskap ville det virke høyst eiendommelig at hun oppkalte sin mors
første mann uten først å oppkalle sin egen far. Gyri bringer desssuten med seg noe av Botnerættens odelsgods til
Bergsjø. Det kunne hun ikke gjøre etter den tids arvelov uten å være datter til en som selv hadde odelsrett til det.
Hennes sønn, Halle, eide i 1610 Østre Enger i Høland (Enger ødegård med ½ skippund skyld). I 1564 opptok
imidlertid Halle Torchildsen Botner ett vitneprov om sin hustrus slekt for å få brakt på det rene hennes odelsrett til
samme Enger ødegård. Hensikten hermed måtte være at han ønsket å få gården i sin besittelse ved hjelp av
hustruens odel. Det passer da utmerket at Gyri som hans datter arver den, og får sin fars opprinnelsesbevis på
eiendomen, hennes mors odelsjord, med seg til Bergsjø.
Da hennes datter ble gift i 1586, kan det fastslås at Gyri selv ikke kan være født etter at Halle Torchildsen døde.
Hennes sønn, Halle, ble også eier av en annen av Botnerslektens eiendommer, nemlig 1 skippund i Hubred på Vang
i Hedemarken. Den eneste gang det har lykkes å finne hennes farsnavn omtalt, er dette skrevet Halvor istedet for
Halle.
Det ble holdt skifte på Bergsjø mandag etter alle helgens søndag i 1589. Gyri skifter da med sine barn etter sin
mann Gunder Olsen Bergsjø. I skiftet oppgis at hun tok under sitt vergemål sin sønn Halles gods, da han ikke var
myndig.
Etter Gunder Olsen Bergsjøs død ble Gyri trolig gift med Nils Bergsjø som nevnes som bruker av Bergsjø frem
til 1604.813
(Barn VIII:133, Far X:531, Mor X:532)

Gyri Hallesdatter Botner. Levde 1545. Levde 1589 på Bergsjø, Hemnes, Høland (AK). (Se IX:266).

Hans giftet seg med Olsdatter, Gunnhild Før 1585. Gunnhild ble født Ca 1550; og døde , Skullerud i Høland. [Gruppeskjema]