Johannessen, Georg

Andre hendelser:

• Yrke: forfatter og litteraturforsker

Notater:

Georg Johannesen (født 22. februar 1931 i Bergen, død 24. desember 2005 i Egypt) var en norsk forfatter og professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Etter å ha vært elev ved Bergen katedralskole tok han magistergraden med en avhandling om vårmotivet hos Olaf Bull. Johannesen er særlig kjent for boka Om den norske tenkemåten (1975), som Dagbladet i 2008 kåret til etterkrigstidens viktigste norske sakprosautgivelse.[1]
Innhold [skjul]
1 Høst i mars
2 Dikt
3 Kassandra
4 Samfunnssatire
5 Romanen om Mongstad
6 Den norske tenkemåten
7 Den norske skrivemåten
8 Rhetorica Norvegica
9 Forhold til kommunismen
10 Kunstmaleren Georg Johannesen
11 Død
12 Verker
12.1 Romaner
12.2 Lyrikk
12.3 Skuespill
12.4 Faglitteratur, essays m.m.
12.5 Om Georg Johannesens forfatterskap
13 Priser
14 Referanser
15 Eksterne lenker

Høst i mars[rediger | rediger kilde]

Johannesen debuterte som forfatter i 1957 med romanen Høst i mars om to unge elskende gymnasiaster som får kjærligheten ødelagt av samfunnets normer og moral, og som hver på sin måte ender opp i det ekstreme.
Dikt[rediger | rediger kilde]

Lyrikkdebuten i 1959 med Dikt 1959 innvarslet et brudd med den sensymbolistiske lyrikken fra 1950-tallet. Samlingen Ars moriendi eller de syv dødsmåter fra 1965 spiller på den kristne troslærens sju dødssynder, men uten noe religiøst aspekt. I 1999 kom Ars vivendi, som tilsvarende refererer til de sju dydene tro, håp, kjærlighet, mot, måtehold, rettferd og klokskap. Begge samlingene er fulle av referanser til en rekke tekster fra mytologien, Bibelen og andre tekster fra oldtiden. Inspirasjonen fra Bertolt Brecht er tydelig i hans egen diktning, og han gav i 1961 ut en samling med hundre gjendiktninger av Brechts lyrikk.
Kassandra[rediger | rediger kilde]

I 1967 oppførte Det norske teatret skuespillet Kassandra, tydelig Brecht-inspirert, men også prega av revy og kabaret. Kassandra er en moderne utgave av en komedie av Aristofanes. Stykket ble anmeldt for blasfemi, men saken ble henlagt.
Samfunnssatire[rediger | rediger kilde]

Etter en lengre periode uten skjønnlitterær produksjon kom Johannesen mot slutten av 1970-tallet med tre satiriske prosabøker, Tredje kongebok, Johannes bok og Simons bok. Bøkene er skrevet i et psevdo-bibelsk språk, og alle ord og navn er kamuflert. Norge blir «Norvai» eller «landet Enn» og nordmennene «ennitter». Johannesen betraktet Bibelen som en av verdenshistoriens mest betydningsfulle [skjønnlitterære] tekster, selv om han var ateist.
Romanen om Mongstad[rediger | rediger kilde]

I 1989 ga Georg Johannesen ut sin første roman på 30 år (under pseudonymet Guri Johns, med «Etterord ved Georg Johannesen»). Romanen om Mongstad er komponert omkring Mongstad-skandalen.
Den norske tenkemåten[rediger | rediger kilde]

Georg Johannesen var en essayist med forkjærlighet for paradokser, tankesprang og retoriske sammenstillinger.
Boka åpner med Georg Johannesens debut på den politiske scene. Det skjedde i form av et opprop mot tildelingen av Nobels fredspris til Albert Schweitzer i 1954. Oppropet erklærer at tildelingen har «ingen relevans» for krig og fred eller den kalde krigen. Å gi fredsprisen til Schweitzer er derfor som å gi den til «en sliten distriktslege eller en strevsom mor». Det hører med til historien at oppropet samlet sju ? 7 ? underskrifter på Universitetet i Oslo.
I Den norske tenkemåten lanserer Georg Johannesen slagordet Norsk boikott av Norge som et tilsvar på parolen «Boikott Sør-Afrika» før apartheid-regimet i Sør-Afrika var falt. Johannesen framhever bl.a. Ferner Jacobsen, Damms Antikvariat, Jarlsbergost, Møllers Tran, Freia, Nidar, Solo, NSB, Hydro, Marinens hovedverft og Statens Premieobligasjonslån som egnede boikottobjekter. Siden Norge tilhører den vestlige verden, mente Johannesen at Norge bør begynne med seg selv, for Norge er følgelig et av landene som holder Afrika nede med f.eks. tollsatser, lave råvarepriser osv. og i kraft av at Norge er en alliert av USA, hvis verdensorden både Norge og verdens fattige lever under.
I boka argumenterer han også for å legge ned u-hjelp og innsamlingsaksjoner til f.eks. sultrammede fordi han betrakter denslags bare som avlat.
Den norske skrivemåten[rediger | rediger kilde]

I tillegg til en rekke dikt, de fleste av dem lavpoetiske, inneholder Den norske skrivemåten (1981) betraktninger om litteratur i Norge og analyser av en rekke norske diktere, som Herman Wildenvey, Rolf Jacobsen, Claes Gill, Arnulf Øverland, Knut Hamsun som Herman Wildenvey, Axel Jensen, Sigurd Hoel og Henrik Ibsen. Georg Johannesen var klassisist, og hele hans virke bærer sterkt preg av opplysningstidens tro på fornuft paret med kunnskap.
Den norske skrivemåten inneholder også Johannesens oppgjør med AKP(m-l), Rød Ungdom og Rødt.
Rhetorica Norvegica[rediger | rediger kilde]

Rhetorica Norvegica er Georg Johannesens lærebok for universitetet i retorikk og en innføring i metoden bak hans tenkemåte.
Forhold til kommunismen[rediger | rediger kilde]

Johannesen var kommunist og representerte i en periode Sosialistisk Folkeparti i Oslo bystyre. Hans forfatterskap var politisk preget og kritisk til sosialdemokratiets rolle og virke etter krigen, USA som ny-kolonial makt og Norges påståtte avhengighet av USA.
Kunstmaleren Georg Johannesen[rediger | rediger kilde]

Georg Johannesen var en habil kunstmaler, og arbeidet med fargerike myldremalerier, særlig på 1970-tallet, da han også var representert med et bilde på Høstutstillingen, og senere på 1990-tallet.
Død[rediger | rediger kilde]

Georg Johannesen døde den 24. desember 2005 under en feriereise i Egypt.[2]
Verker[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]
1957 ? Høst i mars
1978 ? Tredje kongebok
1978 ? Johannes' bok
1980 ? Simons bok
1989 ? Romanen om Mongstad (under pseudonymet Guri Johns)
Lyrikk[rediger | rediger kilde]
1959 ? Dikt 59 (dikt)
1961 ? Nye dikt(dikt)
1965 ? Ars Moriendi (dikt)
1966 ? Tu fu (gjendiktning)
1971 ? 100 dikt. Berthold Brecht (gjendiktning)
1995 ? Dikt i samling
1999 ? Ars vivendi
Skuespill[rediger | rediger kilde]
1967 ? Kassandra
Faglitteratur, essays m.m.[rediger | rediger kilde]
1975 ? Om den norske tenkemåten
1975 ? Om varelyrikk og brukslyrikk
1975 ? Om «Norges litteraturhistorie»
1981 ? Om den norske skrivemåten
1987 ? Rhetorica Norvegica
1992 ? Retorikkens tre ansikter
1993 ? Draumkvedet
1994 ? Moralske tekster
1996 ? Den første sommerfugl: bidrag til Henrik Wergelands resepsjonshistorie
2000 ? Litteraturens norske nullpunkt
2003 ? Nytt om Ibsen og andre essays
2005 ? Eksil ? Om Klosterlasse og andre eksempler
2006 ? Sitater fra 50 års muntlig praksis (Red. Øyvind Rimbereid og Arnfinn Åslund)
Om Georg Johannesens forfatterskap[rediger | rediger kilde]
1996 ? Johannesens bok. Om og til Georg Johannesen (Red. Arnfinn Åslund)
2001 ? Bordsanger ? Til Georg Johannesen på 70-årsdagen (Red. Amund Børdahl, m.fl.)
2006 ? Dag og Tids forfatteravis: Georg Johannesen. (Red. Svein Gjerdåker, Sissel Høisæter, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen).
Priser[rediger | rediger kilde]

1966 ? Gyldendals legat
1999 ? Cappelenprisen
1999 ? Halldis Moren Vesaas-prisen
2000 ? Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl
Georg Johannesen ble utnevnt til statsstipendiat i 1986
Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Den viktigste boka. Dagbladet (2. august 2008). Besøkt 9. november 2008.
^ Bergens Tidende: Georg Johannessen døde julaften
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NRK: Lydfiler med Georg Johannesen
Georg Johannesens åpningsord i foredraget på Skjervheimseminaret 2000. Vær forberedt på en overraskelse!
NRK om Georg Johannesen som kunstmaler
Intervju med Georg Johannesen i Vagant
Er kunsten å leve en svømmeteknikk? Om Georg Johannesens siste diktsamling: Ars Vivendi i Samtiden 2/3-2000
Digitaliserte bøker av Johannesen og om Johannesen hos Nasjonalbiblioteket.

Georg — Aase, Laila. Laila (datter av Aase, Olav Peder Gjertsen og Bjørnestad, Signy Betzy) ble født 01 Apr 1943, Bergen; og døde 21 Sep 2022, Bergen røde kors sykehjem / Bergen; ble begravet 03 Okt 2022, Møllendal kapel. [Gruppeskjema]

1. Johannessen, J.J.

Andre hendelser:

• Yrke: Kjemiingeniør / sjåførlærer / Loddselger

Knut giftet seg med Skaalevik, Ingeborg Malene Olsdatter 06 Mar 1926, Domkirken. Ingeborg (datter av Skaalevik, Ole Andreassen og Skaalevik, Oline Bertine Thomasdatter) ble født 13 Jan 1902, Fjell; ble døpt 16 Mar 1902, Fjell kirke; og døde 1981, Bergen. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• Yrke: Vognmann

Ole — Skaalevik, Oline Bertine Thomasdatter. Oline ble født 1868, Fjell. [Gruppeskjema]