Slektstre for Oddlaug Gaupås og Per Aase Andresen
Notater
Treff 4,851 til 4,900 av 6,351
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 4851 | På gravsteinen står at hun var født den 20 januar Hun døde i barsel med sin datter Susanne | Blom, Anniken Johanne (I9459)
|
| 4852 | På gravsteinen står Magnus O. Nordaas | Nordaas, Magnus O. Gjertin Olsen (I8956)
|
| 4853 | På gravstenen er anført slektsnavnet som Mikalsen på de begge | Familie F13120
|
| 4854 | På gravstøtten står: Gjerthine Ervik f.20.10.1875. | Hjortland, Gjertina Olsdatter (I14156)
|
| 4855 | på hennes 90år dag ble hun gratulert av Olaf, Gerd, Gerhand, katarina, Thorbjørn, cecile, Markhus, Sondre, Sofie, dennis og Christian. | Vikne, Ilida Konstanse Karlsdatter (I15088)
|
| 4856 | På sin 100 års dag fikk hun bilde i avisen med klem fra 3 barn og svigerbarn 5 barnebarn med feller 12 + 4 oldebarn | Aase, Betzy Magrete Steen (I5032)
|
| 4857 | På spørsmål til digitalarkivet Hei. Den 30.09.1922 dør Jenny født ca 1889 og var gift med Johannes Olsen Skogen, som ved dødstidspunktet var Sjåfør. De hadde 4 barn i alderen 5 til 9 år når Jenny dør, og bodde ved dødsfall antagelig på Gyldenpris. ¨er det noen der ute som kan opplyse meg om 1. Jenny sitt pikenavn 2. Når Jenny og Johannes giftet seg, og hvor. fikk jeg dette svaret Hun het Jenny Gurine Langenæs, var født 6. april 1888 i Bergen, og giftet seg 20. april 1912 med Johannes Olsen. Han forlot Bergen kort etter konens død, og reiste til Syd-Amerika. Han returnerte, og meldte flytting til Tønsberg 6. september 1930. Se vedlagte kopi av hovedregisterkort. | Familie F6270
|
| 4858 | Rachel er født på Nordås, flytta til Holen (Laksevåg) som tiåring. Først gift med Åmund Andersen Vinje (1741-1786) som bygsla på Kirkebirkeland, siden med Engel Jansen Tveitarås. | Nordås, Rachel Olsdatter (I6475)
|
| 4859 | Ragna fortsatte gårdsdriften da Mads døde i 1956. De var barnløse | Borstad, Ragna Gjermundsdatter (I6191)
|
| 4860 | Ragnele ( Ragnild) var ifg bygdebokforfatteren, oppvokst på Brundtland hos sin mors søster Ingebog hansdatter som var gift med Mons Josefson. | Kleiven, Ragnild Jakobsdatter (I14619)
|
| 4861 | Ragnhild fikk av sin bestemor Johanne Amundsen skjøte på eiendommen 153/87 den 01.09.1914 | Amundsen, Ragnhild Marie (I13627)
|
| 4862 | Ragnhild Lindormsdotter (sparre över blad) Kjønn: Kvinne Født: cirka 1321 Sverige Død: Sverige Nærmeste familie: Datter av Lindorm Jönsson (sparre över blad) og Estrid Pedersdotter Hustru av Abjörn Nockesson (sexuddig stjärn | Lindormsdotter, Ranghild (I22632)
|
| 4863 | Ragnhild overtok bruk nr 9 - Løhaugen, etter sin far Hans i 1813, og drev bruket sammen med Jonas fram til 1853. | Myrmel, Ragnhild Hansdatter (I2191)
|
| 4864 | Ragnhild var nest yngste barn til Anders og Kirsti. | Eri, Ragnhild Andersdatter Øvre (I32308)
|
| 4865 | Randi 1938 - 2013 Rune 1943 - 2012 Trond 1947 gift med Lilla Olaug | Sunde, Ellinor (I16300)
|
| 4866 | Randi og Sverre har to sønner født i perioden 1947 - 1953 | Familie F6711
|
| 4867 | Rasmus brukte i 1646 1/2 laup smør 2 faar i garden - det tilsvara 1 laup smør, eller 2/3 av garden. Rasmus Knutson var frå Bogstad i Breim. Han og brørne er nemnde i ei rettssak om pantsett jordegods som Rasmus hadde løyst inn, men som den eldste broren Erik Knutson Bogstad gjorde krav på. Dei to andre brørne som er nemnde i saka er Hans Knutson Fløtre og Anders Knutson Fløtre. Saka enda med forlik der Anders Knutson sa seg villig til å flytte frå Bogstad i 1653. (Kjelde: Nordfjord tingbok 4, fol. 59.) I tingbok 6. fol. 13 er Rasmus Førde nemnd på vegne av broren Berdon Knutson. Dei var søner av Knut Knutson (fødd kring 1560) frå Skryppa, bonde på Bogstad. | Bogstad, Rasmus Knutson (I7605)
|
| 4868 | Rasmus fik skjøte av moren den 27. oktober 1875 for 280 spd og kår. | Grøttveit, Rasmus Nilsson (I8566)
|
| 4869 | Rasmus fikk bygselt bruket etter at forrige bruker, Ole Knutsen, ble tvangsforvaret i Aardal. Se side 231 i Sellevolls bok | Leivestad, Rasmus Olssen (I1375)
|
| 4870 | Rasmus fikk skjøte på halve bruk nr 1 Holdhus i 1735, for 12 mrk sør. Men samme år makeskiftet han denne gården i fra seg til broderen Jan Hansson, som siden budde der, og selv fikk Strore -Linga der han budde til han døde. For dei 14 mrk sm. som Rasmus fikk fekk meir, betalte han broren vel 17 rd. Mori Elisabeth hadde odel og åsætesrett til stoe linga. Jan betalte til rasmus 48 rd for å flytta og buføra. Rasmus og Marta fikk 8 barn. Datteren Lisbeth Rasmusdatter budde etter at forelderne døde hos besteforeldrene på gjøn, Hans Engelsson Gjøn og kona Marta Jakobsdatter Valen | Holdhus, Rasmus Hansson (I4220)
|
| 4871 | Rasmus fikk skjøte på Søvik i Fana av moren i 1807 | Søevig, Rasmus Nielsen (I1110)
|
| 4872 | Rasmus Nielsen den yngre paa Søevig Stilling/stand:Afg. Gaardmand | Søevig, Rasmus Nielsen (I1110)
|
| 4873 | Rasmus var ordfører i Gaular i perioden 1946 - 51 | Espeland, Rasmus Andersson (I4481)
|
| 4874 | Rasmus var vegarbeider og omkom i Bolset-Kleiva den 17.02.1888, då nyvegen der helt fram frå Våtedalen og sydover. Han var iflg kilden gift og hadde en gutt, Ola Rasmussen, som var 4 år i 1891. | Befring, Rasmus Zakariassen (I2404)
|
| 4875 | Rebbeka flyttet til Bergen 1874 | Myrmel, Rebekka Olsdatter (I2219)
|
| 4876 | Rebekka vokste opp på Haugland,i Arna hos Olav Bastesen Haugland og Marta Olsdatter Kleppe. Marta var søster til Rebekkas far, Gundar. Hun vokste med andre ord opp hos sin tante. Rebekka døde sannsynligvis i barselseng etter å ha født en dødfødt jente. Konf Haus 3, side 557 | Kleppe, Rebekka Amalie Gundarsdatter (I457)
|
| 4877 | Ref Berg side 45 | Gjesdal, Sjur Nilsson (I2463)
|
| 4878 | Ref Hanseatene D143A Dåp 11 JAN 1785 Mariakirken, Bergen, Norway CITZNLTR 7 DEC 1815 Bergen, Norway Yrke 4 JAN 1816 Bergen, Norway kjøpman | Døscher, Joachim Christopher (I18394)
|
| 4879 | ref Haus 2, side 436 | Tunes, Olav Olavsson (I3631)
|
| 4880 | Ref Hosanger 1 side 236 | Grøttveit, Bjørge Olsseon (I2912)
|
| 4881 | ref Joleik side 678, og Marie Fossen. les også dagboken til Jens Nedrebø. Asbjørn Sørensen er noe usikker på hvem rettmessige forledre til Brithe er. Se han notat side 19 nr 841. | Løset, Brithe Larsdatter (I2761)
|
| 4882 | ref Klaregg side 24. Ola var fra nabogården til sin kone | Hammer, Ole Olsen (I1686)
|
| 4883 | ref nr 29521 og personnr 35 | Frøiseth, Erik Hanssen (I7023)
|
| 4884 | ref: K5 299 JO 704. Ihht kilden var kallet lite, og da han døde blev Eidsfjord sogn slått sammen med Granvin og Ulvik, og prsetn skulle bo i Ulvik. Anders arvet meget med sin kone, sjå Su1 74 | Riber, Anders Andersen (I6008)
|
| 4885 | Register til pantebok for Bergen 1680-1691 Jens Jensen Wrede Nyttig tips! Klikk på lenkene (de blå tallene) i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets. Skriv ut ? Merknad/korrektur (0) ? Nytt søk ? ID: pc00000000685692 Fornavn: Jens Etternavn: Jensen Wrede Stilling/stand: g. m. Ingeborg Madsdtr. Kjønn: m Rolle: person Personer ID Fornavn Etternavn Stilling/stand Rolle Kjønn pc00000000685692 Jens Jensen Wrede g. m. Ingeborg Madsdtr. person m Personer ID Fornavn Etternavn Stilling/stand Rolle Kjønn pc00000000685692 Jens Jensen Wrede g. m. Ingeborg Madsdtr. person m Overområde i kilden Id Protokollreferanse Year Sokn Dokumentdato Tinglysingsdato Lenke oc00000000387041 1a 1680-1684 | Wreede, Jens Jenssen (I16227)
|
| 4886 | Register: Statsborgerskapsbevillinger 1888-1921 Gå til full kildeinformasjon Fylke:Hele Norge Geografisk område:Hele Norge div Startår:1888 Sluttår:1921 Overområde i kilden: oc00000000007755 Id:oc00000000007755 Side:30 Protokollreferanse:Kommunalktr. K, serie M/1-4 Løpenr:- År:1914 | Bohlin, Anders Johansson (I31280)
|
| 4887 | Regnes som den eldste norske linjes stamfar. | Wiese, Ludwig Jørgen Johan (I15993)
|
| 4888 | Reinhard var i hht skipslisten /Ft1875 matros ombord i barkskipet "Bergliot" https://www.digitalarkivet.no/census/ship/sf01052295042977 | Zachariassen, Reinhard Nicolay (I4324)
|
| 4889 | Reinhardt er oppvokst i Hans Haugesgate 7 på Ladegården | Zachariassen, Reinhardt (I399)
|
| 4890 | reisemål. Besøke sin onkel derover . | Aase, Elisa Olufine Bastesdatter (I24786)
|
| 4891 | reiste til Bergen | Borge, Nils Johannesen (I2562)
|
| 4892 | Reiste til USA 04.04.1919 i forretningsøyemed | Aase, Magnus Olssen (I415)
|
| 4893 | Reiste til USA 22.02.1923 | Blindheim, Ivar Johannessen (I102)
|
| 4894 | Reiste til USA i 1903, senere ukjent | Grøttveit, Martha Malena Rasmusdatter (I8568)
|
| 4895 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Runnhovde, O.N. (I4552)
|
| 4896 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hagelin, R. (I27038)
|
| 4897 | Renèe var musikker, solo-fiolinist, ved Kringkastingsprkesteret i Montpellier i perioden 1934 - 1939 | Courbet, Renèe Marie Marthe (I1205)
|
| 4898 | rest. Foreldre: Sogneprest Niels Jensen Hertzberg (1693?1764) og Dorothea Cathrine Harboe (ca. 1695?1743). Gift 21.9.1758 med Christiane Winding (10.9.1737?22.6.1801), datter av sogneprest og prost Niels Jensen Winding (1697?1757) og Johanne Christine Sims (1708?1801). Far til Niels HERTZBERG (1759?1841); farfar til Nils HERTZBERG (1827?1911); farfars far til Halfdan Hertzberg (1857?90; se NBL1, bd. 6). Peder Hertzberg var sogneprest i Finnås i nesten 40 år og en fremtredende representant for 1700-tallets ?naturteologisk? tenkende prestestand. Hertzberg var født i Norge, men vokste opp i Danmark, der faren i noen år var prest i Viborg på Jylland, og han fulgte med faren tilbake til Norge da denne 1744 ble utnevnt til sogneprest i Finnås. Han begynte å studere ved universitetet i København 1746, men måtte av økonomiske årsaker reise hjem etter tre år og ble ansatt som klokker i farens prestegjeld. 1752 tok han teologisk embetseksamen og vendte deretter tilbake til klokkerstillingen. 1754 ble han personellkapellan hos faren; 1759 ble han ?adjungeret? og utpekt til å overta sogneprestembetet, noe han også gjorde da faren døde 1764. Hertzberg satt som sogneprest i Finnås til sin død, og fra 1785 var han også prost i Sunnhordland. Sogneprest Hertzberg var godt orientert om den teologiske utvikling i samtiden, og han hadde brede kunnskaper innenfor både klassiske og moderne språk. I tillegg hadde han naturvitenskapelige interesser. Allerede i barndomshjemmet ble han av faren innsatt i studiet av legekunst og botanikk, og i studietiden orienterte han seg videre innenfor naturvitenskap og medisin. Vitenskapelig kjent ble han særlig gjennom sin oppdagelse av det han tolket som en mineralholdig vannkilde på Finnås prestegård 1778. Dette funnet publiserte han en artikkel om ti år senere, og han reiste også en marmorstøtte ved kilden. På jordbrukets og det lokale næringslivets område formidlet han nye innsikter til bøndene, bl.a. gjennom driften av prestegården. 1758 begynte han forsøk med dyrking av poteter, og den kunnskap han ervervet, spredte han videre til sognets bønder. 1763 forfattet han også et skrift om potetdyrking. I begynnelsen av 1770-årene var han med på å etablere et marmorbrudd i prestegjeldet (se Werner CHRISTIE, 1746?1822), og han ivret for at allmuen skulle produsere og ta i bruk tresko. Hans ideal var at landets innbyggere skulle øke produksjonen og bli mest mulig selvhjulpne, samtidig som moderat forbruk og ?tarvelighet? skulle være den sosialetiske rettesnor. Hertzberg ble også kjent gjennom sin legepraksis. I likhet med faren ? og senere sønnen, prost Niels Hertzberg ? hadde Peder Hertzberg store praktiske og teoretiske kunnskaper i medisin, og folk kom langveisfra for å søke hjelp hos ham. I sine kurer var han bl.a. opptatt av urtemedisin, elektrisitet og vannet fra prestegårdskilden. Uten egentlig å kunne kalles opplysningsprest, forente Hertzberg i sin tenkning og praksis et bredt kulturelt og sosialt engasjement, der ortodoks forkynnelse og myndig administrasjon gikk hånd i hånd med klassisk dannelse og vidtgående naturvitenskapelig og medisinsk kunnskap. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1781. Som embetsmann forstod han seg selv som forbilde og foregangsmann i videste forstand. Han var sine menighetslemmers ?fader?, han brakte dem kunnskap og erfaring, han hadde vitenskapelig innsikt ? og mente i alle disse aktiviteter å formidle Guds tale gjennom naturen og i åpenbaringen. Som prest og embetsmann fikk Peder Hertzberg et meget godt omdømme blant sine overordnede, og 1796 gav kongen selv skriftlig uttrykk for sin anerkjennelse av hans mangeårige arbeid. Ved hans død utgav sønnen Niels en omfattende og meget sympatisk biografi over ham. Verker TRYKT MATERIALE Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge, Bergen 1763 (faksimileutg. Trondheim 1961) Forsøg til Beskrivelse af en mineralsk Kilde paa Findaas Præstegaard, funden 1778, I DKNVS Skr., Nye Samling, bd. 2, Trondheim 1788, s. 89?124 ETTERLATTE PAPIRER Forsøg til en Beskrivelse af en mineralsk Kilde paa Findaas Præstegaard, funden 1778, i Håndskriftsaml., NBO (MS 4° 3182) materiale om en kompetansestrid 1793 mellom Hertzberg og sorenskriver Schiøtz vedrørende en søknad fra en prest Leganger om å sitte i uskiftet bo, i Håndskriftsaml., NBO (MS 8° 2148) brev fra Hertzberg 1785 om fossile funn, i DKNVS, Trondheim Kilder og litteratur N. Hertzberg: Provst Peder Harboe Hertzbergs Biographie, København 1803 biografi i Lampe, bd. 1, 1895, s. 203?205 biografi i Ehrencron-Müller, bd. 4, 1927 N. Hertzberg: Familien Hertzberg, dens oprinnelse og slektshistorie, 1932 S. Steen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934 J. N. Brun: Visitats-Journal 1794?1812, Bibliotheca Norvegiæ Sacræ, bd. 19, 1951 R. Kvideland: ?Prestefolket som lækjarar?, i Maihaugen 1999, s. 67?79 Portretter m.m. KUNSTNERISKE PORTRETTER Maleri av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i N. Hertzberg: Familien Hertzberg (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 13 | Hertzberg, Peder Harboe (I12722)
|
| 4899 | Rettsak ca 1647 i Bergen ang utsulting av barna Jan og Anne. Ble frikjent. Jan Almås skal ha vært en svært avholden mann. | Flaktveit, Jan Fredriksen (I1830)
|
| 4900 | Rita H. RUTZ Age 61 of St. Paul Passed away peacefully at St. Joseph's Hospital on August 11, 2017 surrounded by her family. Preceded in death by her son, Joseph and parents Joe & Fleurene LeMire. Survived by her loving husband Robert; siblings, brother & sisters-in-law Bruce (Vicky) LeMire, Jolene (Richard) Collins, Jan (Jim) Bifulk, Julie (Ron) Reinhart, Beth (Ed) Price, Doug (Tammi) LeMire, Kathy (Jerry) Sorensen and Barb (Tim) Ramboldt and many nieces, nephews & countless loving friends. Rita enjoyed gatherings with family & friends. She will be remembered for her beautiful smile. A special heartfelt Thank You to the staff at St. Joseph's Hospital for their wonderful care, compassion and support. Rita will be paying it forward with her donation to The University of Minnesota Medical School Anatomy Request Program. Private arrange-ments will celebrate Rita's life. | LeMire, Rita Helen (I24700)
|